N-forsyning til økologisk korn – gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? Anne-Kristin Løes - Bioforsk Økologisk Trond M. Henriksen - Høgskolen i Hedmark Helge Sjursen - Bioforsk Plantehelse Ragnar Eltun - Bioforsk Øst Forsøksfelt på Kise, august 2002. Rødkløver og havre.

Jeg skal snakke om… Bakgrunnen for prosjektet Forsøksopplegg i felt, Kise og Apelsvoll Resultater, kornavlinger Resultater, N-balanse Resultater, ugras Praktiske anbefalinger og behov for videre forskning

Bakgrunn Prosjekt støttet av NFR, 2002-2006 Økologisk korndyrking, flaskehalser Hovedmål: Er gjentatt dyrking av kløver underkultur en lønnsom strategi for kornproduksjon på økologiske gårder uten husdyr? To hypoteser: Over tid kan gjentatt underkultur av kløver binde like mye N som kornavlinga fjerner Underkultur hemmer veksten av ugras

Feltforsøk på Kise og Apelsvoll, 2002-06 6 behandlinger (pluss kontrolledd med ugrasharving), 4 gjentak Gjentatt underkultur i 4 år sammenliknet med ettårig kløvereng til grønngjødsel i år 2 (2003). Kløver med og uten innblanding av grasfrø. Ettervirkningsår 2006, tidlig bygg.

Rødkløver og timotei-eng Behandlinger Ledd 2002 Havre 2003 Vårhvete 2004 2005 2006 Tidlig bygg 0 Kontroll med harving 1 Kontroll 2 Undersådd raigras Raigras 3 Undersådd kløver Rødkløver Hvitkløver 4 Undersådd miks Rødkløver og raigras Hvitkløver og raigras 5 Grønngjødsel miks Rødkløver og timotei Rødkløver og timotei-eng 6 Grønngjødsel rødkløver Rødkløver-eng

Registreringer Kornavling Biomasse ugras Biomasse undervekst Biomasse korn tidlig vår – midtsommer – tresking - sein høst NPK i biomasse Nmin i jord tidlig vår og sein høst

Feltet på Apelsvoll juni 2004. Foto Trond M. Henriksen. 1 2 6 5 2 5 6 1 2 5 6 1 6 5 2 1 Ledd 5 og 6: Ettårig kløvereng i 2003. Ledd 0: Ugrasharva. Ledd 1: Ingen underkultur. Ledd 2: Raigras underkultur.

Resultater, korn Kornavling (15% vann; snitt for begge forsøksfelt). Ledd Start-år, 2002 Gjennomsnitt 2003-05 Ettervirkning, 2006 Kg / daa Relativt % 1 298 a 100 296 a 151 a 2 283 a 95 306 ab 103 171 a 113 3 253 a 85 386 b 129 199 a 132 4 269 a 90 376 ab 127 5 268 a 317 ab 107 173 a 114 6 265 a 89 323 ab 109 162 a Innen hvert år eller periode er avlinger med ulike bokstaver (a, b) statistisk forskjellige (p<0.05).

Resultater, økonomi Frøpris (økologisk): 80 kr/kg (rødkløver 2006) Kornpris (økologisk): 2 kr/kg (2006) Meravling = 350 – 298 = ca 50 kg/daa = 100 kr/daa Frømengde 0,5 kg/daa = 40 kr/daa Netto inntekt 100-40 = 60 kr/daa Snitt ledd 1 og 2, 2002-05 = 298 kg/daa Snitt ledd 3 og 4, 2002-05 = 350 kg/daa Andre forhold: Tilskudd til grønngjødsling 363 kr/daa, tilskudd til økologisk korn 250 kr/daa, tilskudd til fangvekst – varierer med fylke.

Resultater, ugras Overjordisk biomasse ved begynnende skyting av korn

Resultater, akkumulert N balanse Kg N / daa 2002 2003 2004 2005 -25 -20 -15 -10 -5 5 Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd 4 Ledd 5 Ledd 6 N-mengde i grønngjødsel biomasse i oktober (overjordisk x 1.25) minus N-mengde i korn som ble fjernet i september

Konklusjoner og anbefalinger Belgvekster lønner seg: Betydelig avlingsøkning ved gjentatt bruk av kløver underkultur, ca 30% i ettervirkningsårene Avlingseffekten kommer året etter Betydelig ettervirkning av kløvereng, men ikke stor nok til å oppveie inntektstap pga ett år uten avling Kombinere ettårig grønngjødsling og underkultur? Obs fare for oppformering av skadelige organismer spesialisert på belgvekster (nematoder, sopp, snutebiller) Underkultur av kløver økte ugrasmengden (motsatt av forventet) Negativ akkumulert N-balanse: Kornavlinga fjernet mer N enn underkulturen skaffet til veie (motsatt av hva vi håpet)

Behov for videre forskning Hvor mye har næringsinnholdet i jorda å si for N-fiksering og akkumulert N- balanse? (lavt til middels innhold av P og K på forsøksfeltene) Hvordan kan ugrasharving kombineres med underkultur? Hvordan kan vi skaffe til veie en akseptabel N-kilde i tillegg til belgvekster på økologiske korngårder uten husdyr?

Takk for meg!