Skole hele livet - lærer i 40 år Yrkesforedrag v/ Tore Gjelsås 9. mars 2011

Hvorfor skole/lærer? Tidlig påvirkning? Tjuvlånte storebrors bøker? Positivt forhold til skole? Har lykkes i skolesituasjonen? Viktig valg høsten 1970!

1950

Hva snakkes det mest om i Norge? Språket Været Skole Dette skal handle mest om skole, spesielt om den skolen som en gang het Den høiere skole Gymnaset Nå: Den videregående skole

Faglig bakgrunn Linnestad skole 1958 Reallinjen ved THA 1963 Cand. real fra UiO (mat-nat) juni 1970 Pedagogisk seminar høsten 1970, praksis ved Persbråten gymnas

Praksis Tønsberg gymnas/Greveskogen vgs januar 1971-dd

Reformer underveis 1971: Som i 1963 med real-, engelsk- og naturfaglinje, men også musikk-, latin- og dramalinje. Elevene gikk i samlet klasse i 3 år med felles timeplan. 6-dagers skoleuke Nytt karaktersystem fra ”0 til 6” erstatter ”Ikke til S” fra 1969. Reformer var underveis (realskolen var borte, 9-åring grunnskole innført, 6 år på barnetrinnet og 3 år på ungdomstrinnet). Gjelsvikkomiteen og Steenkomiteen la grunnlaget for reformene.

Viktigste endringene Ny struktur fra 1976: En felles skole for alle (16-18 år) med ti studieretninger erstatter de tidligere gymnas, yrkesskoler og fagskoler. Svært stor strid om dette både politisk og faglig. Hva skal skoletypen hete? Gymnas, mellomskole, fylkesskole eller videregående skole? Innføring av 5-dagers uke og redusert timetall per uke. Nivåsenkning og mer stress.

Studieretning for allmenne fag, AF: Linjene opprettholdes, men velges først etter å ha gått et felles grunnkurs = GK første året. Naturfaglig, fremmedspråklig og samfunnsfaglig linje), men muligheter for å velge fagkombinasjoner fra flere linjer. Fellesfag, linjefag (minst 15 t over to år) og valgfag

Skolene skulle også skifte navn, men i Vestfold ble dette utsatt så lenge som mulig. Tønsberg gymnas ble til Greveskogen videregående skole først i 1995, 20 år etter at den nye skolen i Eikveien var tatt i bruk! Tønsberg gymnas hadde kun en studieretning, Allmenne fag =AF Yrkesfaglige studieretninger var bl.a. handels- og kontorfag, husholdningsfag, husflids- og estetiske fag, håndverks- og industrifag, sosial og helsefag, landbruksfag og idrettsfag.

Neste reform rundt 1990 Veierødutvalget foreslo omlegginger på allmennfaglig studieretning. Linjedelingen ble opphevet. Fagkombinasjoner som engelsk, drama og matematikk ble mulig. Skulle styrke fremmedspråkene. Gi økt kravet til faglige fordypning (nå minst 20 t studieretningsfag over to år). Studieretningene for handels- og kontorfag og allmennfag ble integrert. AF/ØA. Likheten med Bjørn Farmann videregående skole (tidligere Tønsberg Handelsgymnasium /skole) ble tydeligere.

Reform 94 Denne gangen var det de yrkesfaglige studieretning som hadde behov for omlegging. 100 GK ble redusert til 13! Tanken var at etter GK og VKI på yrkesfag kunne en ved allmennfaglig påbygning få generell studiekompetanse. Også betydning for AF/ØA ved at det ble utarbeidet nye veiledende læreplaner (tidligere fagplaner) i alle fag, noen ganger forfattet av Gudmund Hernes selv. Nå var likheten med BF så stor at i 1998 var sammenslåingen et faktum. Renovering og påbygning av Greveskogen ble satt i gang med et svært vellykket resultat.

Kunnskapsløftet fra høsten 2006 Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viste at norsk ungdom gjør det svært dårlig på internasjonale undersøkelser. Noe må gjøres! Realfag styrkes og matematikk gjøres obligatorisk i to år (som i 1971!). Læreplanene mer konkrete med klare kompetansemål. Elevene skal kunne… Ikke elevene skal kjenne til (hørt nyss om)

Struktur i kunnskapsløftet Studieforberedende utdanningsprogram (3) Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Yrkesfaglige utdanningsprogram (9) Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

Utvikling gjennom 40 år Større krav til variert undervisning. Tilpasset opplæring og nivådifferensiering. Stadig påvirkning av ulike «pedagogiske moteretninger» som dels virker og dels ikke virker. Gruppearbeid, prosjektarbeid og læringsstiler. Vurdering er mer enn å sette karakterer. Underveisvurdering, elevsamtaler Økt elevmedvirkning. Økt bruk av digitale hjelpemidler (Its learning) Utfordringer: Manglende motivasjon og PC som tidstjuv.

Personlige betraktninger I mine undervisningsfag (matematikk, biologi og naturfag) er ikke måten å undervise på dramatisk endret Innholdet (pensum) i biologifaget er dramatisk endret fra stor vekt på systematikk, anatomi og fysiologi + noe klassisk arvelære til. Nå økologi, miljø og bioteknologi. I matematikk løser vi fortsatt 2.gradslikningen på samme måte, men med økt bruk av digitale hjelpemidler. Startet med kalkulatoren! Nå: GeoGebra. Lett tilgang til audiovisuelle hjelpemidler. Fra baloptikon via filmslynge til filmer direkte fra nett-TV Konger og keisere. Granmeisen. Viten God klasseledelse er grunnlaget for et godt læringsmiljø.

Hjelpemidler i matematikk Kalkulator, grafisk kalkulator Kalkulator på PC Matematiske programmer på PC TI-interaktive og GeoGebra Mattehjelpen (www.mattehjelpen.no) LOKUS (http://www.lokus.no/) Eksamen i realfagene: 2t uten hjelpemidler og 3 timer med hjelpemidler.

Flere betraktninger Arbeidssituasjonen er dramatisk endret: Unnagjorde undervisningen, satte karakterer, deltok på lærerråd og tok sommerferie. Ingen spurte om hvor mange timer som gikk med til for- og etterarbeid. «Lærer om sommeren og bjørn om vinteren». Krav om økt lønn til gjorde at lærernes arbeidstiden måtte kvantifiseres. Arbeidstidsavtaler: 1687,5 timer er et arbeidsår. 1150 t disponeres av arbeidsgiver og 537,5 t av arbeidstaker. 1150 t brukes til undervisning (ca. halvparten), samarbeid med kolleger, foresatte, instanser utenfor skolen, for- og etterarbeid (på skolen) og andre planlagte aktiviteter.