Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
E-forvaltning og offentlighet Dag Wiese Schartum.
Krav til samtykke og informasjon.
Rettslig regulering av identitet og identifisering i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
E-forvaltning og offentlighet Dag Wiese Schartum.
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom rettssikkerhet og personvern i elektronisk forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN.
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Personopplysningsloven
Instruktørkurs for kommuner Ansvar og avtaler (45 min)
Svekkes personvernet i skolen?
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Regler om offentlighet og åpenhet
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
OMS Mar-15OMS 2007 Løsning DVD-sjappa (Oppgave 10 og 13) prøveeksamen 2008 Arne Maus.
Begrepsbruk og definisjoner i lover Dag Wiese Schartum.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern for barn og ungdom Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen Dag Wiese Schartum, AFIN.
Retting og sletting mv av personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Legaldefinisjoner, grunnopplysninger mv
Juridisk interoperabilitet, spesielt om begrepsbruk og definisjoner i lover Dag Wiese Schartum.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens virkeområde og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i person-opplysningsloven og lovens virkeområde
Dag Wiese Schartum, AFIN
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Systemavgrensing og aktøranalyse
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Registrerte personers rettigheter
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner) Dag Wiese Schartum, AFIN

Generelt om legaldefinisjonene i personopplysningsloven Legaldefinisjon av ord og fraser forekommer i mange lover, og innebærer at det i loven selv fastsettes hva meningsinnholdet av ordet/frasen skal være I personopplysningsloven er det ni legaldefinisjoner; i § 2 (generelle definisjoner) og § 36 (én definisjon vedr. kameraovervåking) Det er ikke mulig å forstå loven uten å kjenne legaldefinisjonene Dessverre står ikke alle definisjonselementene i loven, men blir supplert av lovforarbeider I pensum er alle definisjonselementer samlet. Likevel kan det være lurt å ta en titt på forarbeidene. Dette gjør dere best ved å gå inn på Lovdata online

Nærmere om legaldefinisjoner i personopplysningsloven Eksempel på hvordan legaldefinisjoner brukes i lovteksten: ”§ 11. Grunnkrav til behandling av personopplysninger Den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles bare behandles når dette er tillatt etter § 8 og § 9, bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, […]” For hver forekomst av et definert ord/frase må vi lese inn hele definisjonen Viktig at dere er klar over hva som er legaldefinert De fleste definisjonene er preget av at loven er formulert på en teknologi- uavhengig måte. Definisjonene beskriver ulike sider ved teknologibruk, men uten å bruke et eneste ”teknologisk” ord. Kan derfor virke fremmed. Flere av definisjonene i personopplysningsloven er felles med definisjoner i andre lover (helseregisterlov, helseforskningslov, politiregisterlov), men mindre forskjeller kan forekomme!

“Personopplysning” Person- opplysning Opplysning - humant materiale Dette er eksempel på legaldefinisjon. Jeg gjennomgår de viktigste her. Lær alle! (se §§ 2 og 36) Opplysning - humant materiale Fysisk person - jf juridiske personer - jf enkeltmannsbedrifter -unntak for visse kredittopplysninger Fakta - opplysninger Person- opplysning Identifikasjon - en bestemt person må kunne identifiseres Alle “rimelige” hjelpemidler Nok med mulig tilknytning Sikker tilknytning til person Loven skiller ikke mellom opplysningstype og -verdi, men dette skillet kan være nyttig Sensitive personopplysninger: Slike som er listet opp i § 2 nr 8.

Opplysninger om

“Personopplysning” - noens personlige forhold, jf taushetsplikt Fvl § 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller ... Pol § 2, a: Personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson Særlig rettslig grunnlag (§ 9) Konsesjons- plikt (§ 33) Sensitive opplysninger Andre taushets- pliktige opplys- ninger "Åpne" Noens personlige forhold (taushetsplikt) Innsyn

“Behandling” “Behandling av personopplysninger” Alle operasjoner som kan utføres på personopplysninger (innsamling, bearbeiding, lagring, videresending osv) En serie av slike operasjoner = “behandlinger” Ofte naturlig å sette likhetstegn mellom “en behandling” og “ et system” “Behandling av personopplysninger” Helt eller delvis elektronisk behandling Manuell behandling i “personregister” Det spiller ingen rolle hvilket uttrykk person- opplysningene har / hva slags medium som anvendes (skrift, lyd, bilde mv) Manuell behandling av opplysninger som skal inn i et “personregister”

Definisjoner av de viktigste aktørene i loven “Registrert: den som en personopplysning kan knyttes til” Er den som skal vernes og som har rettigheter etter loven Er alltid en fysisk person “Behandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes” Kan være en fysisk person eller en virksomhet Er den de fleste plikter i loven er knyttet til Er i praksis den med øverst instruksjonsmyndighet Er i praksis den som må sakssøkes ved rettstvist “Databehandler: den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige” (jf oppdragsgiver – oppdragstaker) er alltid en ekstern person eller virksomhet er i praksis en som ikke kan instrueres men som må styres gjennom avtale, jf pol § 15