Prof. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk ”Fra rettsstat til rettsautomat” (I) ”Den kontrollerende forvaltning” (II) Prof. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk

Oversikt over en typisk saksgang nye vedtak?   Saken blir initiert data     private  private  beslutning vedtak   annen forvaltning  annen forvaltning

Fra beslutningsstøtte- til beslutningssystemer rettslige  Fra beslutningsstøtte- til beslutningssystemer Saksbehandlings-/kontorstøttesystemer Rettslige tekstsystemer manuelt Rettslige beslut- ningssystemer manuelt Autentiske rettskilder Rettskilder transformert til programkode Rettslige beslut- ningssystemer manuelt Rettslige beslutnings-støttesystemer 100% Automatiseringsgrad 0%

Oversikt over hovedelementene i en automatisert rettslig beslutningsprosess faste opplysninger variable opplysninger Relevant beslutnings- grunnlag; dvs opplysn. om den aktuelle personen Enkeltvedtak Operasjoner  aritmetiske  logiske +, -, /, * etc AND, OR, NOT, , <, >,  etc

Rettssikkerhet og personvern i den “selvbetjente” forvaltning Kontroll Hvor intensivt? (personvern) Personopplysninger som beslutnings-grunnlag Behandling Enkeltvedtak Personopplysninger Regler om vedtaket ? Rettslig informasjonssystem Særlov Personopplys.lov Forvaltningslov Offentlighetslov mv Rettssikkerhet: Rettsriktighet Forutberegnelighet Personvern: Rett til å behandle Taushetsplikt Korrekthet Fullstendighet Oppdaterthet mv

“Den diffuse forvaltning” Hvor slutter og hvor begynner forvaltningen? Også private som integrerte deler av forvaltningen? Må privates informasjonssystemer tilpasses det offentlige? Opplysninger Hva vil det innebære å klage på vedtak? 0§1001§110§1 Enkeltvedtak Regler §§ 0§1001§110§1 Hvem treffer reellt sett enkeltvedtaket? Summen av mange små avgjørelser = vedtak? Ingen helhetsvurdering! 0§1001§110§1 §§

Et personvernperspektiv på kontroll ”kunnskap er makt” Personvernteori tar delvis utgangspunkt i at ”Kunnskap om en person er makt over personen” Utgangspunkt i tradisjonelle konfliktlinjer i samfunnslivet: Offentlig myndighet – borgerne (grenser for effektiviteten av offentlig styring?) Arbeidsgiver – arbeidstaker (grenser for arbeidsgivers styringsrett?) Næringsdrivende - forbruker (grenser for markedsføring?) Den generelle tilnærmingen er å identifisere grupper som kan sies å være mindre mektig enn en fast ”opponent”: Skole/universitet – elev/student Helsepersonell – pasient Fengselsmyndighet – soningsfange mv! Primært et rettspolitisk perspektiv, dvs et perspektiv som legger til rette for å diskutere hvorledes samfunnet bør være/utvikle seg

Kontroll Kontroll Vurdere om normer blir etterlevet Ofte legitimt og nødvendig Normene kan være rettslige, sosiale, private mv Konsekvenser Rettslige sanksjoner Sosiale sanksjoner Læring, bevisst-gjøring mv

Grenser for kontroll-/overvåkingssamfunnet? Hver kontroll akseptabel, men i sum for mye? Kontroll og demokrati Demokrati forutsetter kontroll og etterlevelse av demokratisk fattede vedtak Kan høy kontrolleffektivitet kombineres med demokrati? (Kan demokrati realiseres med disiplinerte og lydige mennesker?) “Skråplan” eller “terskel”? Forholdsmessig kontroll

Forholdsmessig kontroll “Forholdsmessighet” handler om å vurdere handlingsarlternativer opp mot hverandre - ikke å skape “balanse” Kontroll ved gjennomføring Veiledning versus kontroll Forhåndskontroll versus etterkontroll Kontroll til fordel versus kontroll til ulempe Kontroll av mennesker versus kontroll av informasjons-systemer Kontroll internt versus kontroll eksternt Vil krav til vurdering av forholdsmessighet dempe det totale kontrollpresset?