Erstatning i kontrakt Primære funksjon: Skape oppfyllelsespress Reparasjonshensyn Ikke prevensjon, jf. deliktsansvaret Forhåndsregulering av ansvaret gjennom avtale mulig Grunnvilkår for erstatning Kontraktsbrudd Ansvarsgrunnlag Erstatningsmessig tap Utmålingsregler Adekvat årsakssammenheng

Oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar - culpa Kontrollansvar Objektivt ansvar Ulike objektive ansvarsformer

Culparegelen Culparegelen den alminnelige erstatningsregel i kontraktsforhold Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp I kontrakt ofte et unnlatelsesansvar Unnlater å oppfylle en plikt Mangel Forsinkelse Vurderingstema: Kunne og burde skadevolder (misligholder) handlet annerledes Ses i forhold til kreditors berettigede forventninger

Utgangspunktet for fastsettelsen av handlenormen: Kontrakten Objektiv vurdering Hvilke forventninger kan med rimelighet stilles til en kontraktspart i skadevolders posisjon? Skjønnsmessig vurdering Utgangspunktet for fastsettelsen av handlenormen: Kontrakten Det såkalte strenge profesjonsansvaret Kontrakter oppfylles gjennomgående av realdebitor som ledd i ervervs-/næringsvirksomhet Rt 2000.679 Investa: ”norsk rett bygger på et strengt ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere” Rt. 1988.7, Rt 1989.1318, Rt. 1988.740, Rt. 2001.1702, Rt. 2003.400 Fearnly Fonds, Rt. 2003.1312 Tenk Bygg Gjelder også utenfor rådgivningskontraktene Vurderingen av om kontrakten er oppfylt på en aktsom måte må mao ta utgangspunkt for de krav som stilles til profesjonen Kan innskrenke i kontrakt omfanget av pliktene, for eksempel begrense innsatsen Men De faglige forventningene må fastsettes ut fra bransjestandarden

Men: Faktisk villfarelse Hvorfor et strengt profesjonsansvar? Høyesterett har avvist å ta hensyn til subjektive forhold hos den profesjonelle Rt. 1994.1430: Advokatens begrensede erfaring kan etter mitt syn ikke medføre at man stiller mindre krav til ham enn det man vil gjøre til en alminnelig erfaren advokat” (s 1437). Men: Faktisk villfarelse Rt. 2005.257 EpiLight Hvorfor et strengt profesjonsansvar? Realdebitor har frivillig påtatt seg en forpliktelse Normene for kontraktsoppfyllelsen må ta utgangspunkt i hva kontrakten går ut på Ikke allmenne normer Bransjestandard relevant for næringsvirksomhet Vederlag skal motsvares av profesjonell utførelse

Vurderingsmomenter Synbar risiko for skade Handlingsalternativer Rt. 2004.675 Agurkpinne Handlingsalternativer

Vurderingen på ulike stadier i kontraktoppfyllelsen - mangel Culpa før avtaletiden Særlig aktuelt ved salg av masseproduserte varer Feil eller forsømmelse i forbindelse med produksjonen Feil ved opplysninger rettet mot en ubestemt krets adressater Culpa ved avtaleslutningen Opplysningssvikt/uriktige opplysninger Selger er erstatningsansvarlig dersom han uaktsomt har gitt gale opplysninger om tingen, dens egenskaper eller bruk Særspørsmål: Er selger erstatningsansvarlig for opplysninger gitt av andre som etter §18(2) kan gjøres gjeldende mot selger som mangel? Kontraktshjelperansvar

Culpa under leveringsforberedelsene Opplysningsplikt Ved rettsstridig tilbakehold av opplysninger vil mangels- og erstatningsansvarsvurderingen være sammenfallende Rettsstridsvurderingen avgjørende for begge spørsmål Rettsstriden vil som hovedregel være (minst) uaktsom Grensen mot garanti/tilsikringsansvaret Rt. 2005.257 EpiLight Yrkesselgerens ansvar for at tingen tilfredsstiller offentligrettslige krav Culpa under leveringsforberedelsene Ansvar for ”egenfeil” som resulterer i mangel Manglende organisasjon, styring og kontroll Dårlig håndverk, feilvurderinger, mangelfull fagkunnskap Kontraktshjelpere

Culpa i kontraktens ”etterstadier” Culpa under levering Skader på salgstingen Odrestridig forsendelse Uegnet transport Culpa i kontraktens ”etterstadier” Varetekts- og omsorgsansvar der tingen er levert tilbake for: Retting, garantiarbeider, undersøkelser mv Tingen skades ved oppfyllelsen av selgers tilleggsforpliktelser Grensen mot deliktsansvaret Skader tingen volder Egentlig et utmålingsspørsmål Men: Grensen mot produktansvaret

Forsinkelse og culpa Forelå det betydelige vanskeligheter eller hindringer for levering? Har forhold inntrådt etter kjøpet gjort det så vanskelig for selger å oppfylle at han ikke kan bebreides for manglende oppfyllelse? Hvordan har realdebitor forberedt sin oppfyllelse? Burde realdebitor ved kontraktsslutningen tatt i betraktning oppfyllelsesvanskene?

Kvalifisert skyld Konsekvensen av at det foreligger kvalifisert skyld Adekvansgrensen tøyes Ansvarsbegrensninger vil bortfalle Forsett Debitor har ansett det som sannsynlig at handlingen eller unnlatelsen innebærer kontraktsbrudd Bevisst sidestillelse av medkontrahentens interesser Ikke det strafferettslige forsettsbegrep Helhetsvurdering av kontraktsforholdet og de faktiske omstendigheter Forsett kreves mht til kontraktsbruddet Kreves om forsett også mht til følgene? Grov uaktsomhet tilstrekkelig

Grov uaktsomhet ”For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Dersom det faglige nivå hos vedkommende ikke holder mål, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre grov uaktsomhet” Rt. 1988.1318 s 1322 Konkret vurdering Krever ikke et forsettslignende tilfelle, Rt. 1995.486 Betydningsfull faglig svikt ofte grovt uaktsomt, Rt 1989.1318 Overtredelse av sentrale sikkerhetsregler eller rutiner vil ofte være grovt uaktsomt Betydningsfulle svikt i oppfyllelsen

Kontraktshjelperansvar Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp ”Etter alminnelige kontraktsrettsregler må det gjelde at den som bruker en medhjelper til å oppfylle en kontraktsmessig forpliktelse, som hovedregel hefter for kontraktsbrudd som følge av medhjelperens handlinger på samme måte som om disse var foretatt av ham selv. Dette kontraktshjelperansvaret gjelder også i utgangspunktet når medhjelperen er å anse som en selvstendig oppdragstaker” Rt. 1986.1386 Block Watne, på s 1393. Identifikasjon Handlingen vurderes som om den var oppfylt av kontraktsparten selv Vurderingstema. Hadde handlingen vært culpøs om den var foretatt av debitor? Ikke et aksessorisk ansvar som arbeidsgiveransvaret etter skl. § 2-1 Betinger ikke culpa hos arbeidstager Arbeidsgiveransvarets praktiske betydning reduseres innenfor kontraktsforhold pga kontraktshjelperansvaret

Hvem identifiseres debitor med? De debitor setter bort - men ikke overdrar – oppfyllelsen av deler av hovedforpliktelsen til Arbeidstagere Selvstendige oppdragstagere Rt. 1986.1386 Block Watne Vegfraktloven § 6 NS 8405 pkt 2.10

Kun identifikasjon for det som gjøres for å oppfylle debitors kontraktsforpliktelser Oppfyllese av bestemte kontraktsforpliktelser som iverksettes for å oppfylle den aktuelle kontrakt Ikke for kontraktshjelpers ansatte der disse ikke er dedikert til oppfyllelsen Postens funksjonærer, ansatte hos fraktførere som frakter også andres gods (NSB) mv Omfatter ikke utførelse av tiltak som gjelder en rekke kontrakter Underleverandører Tidligere salgsledd Hva med Rt. 1982.1357? Identifikasjon med entreprenør av lagerbygg Langt i ”retroaktivt hjelperansvar” Begrenset rekkevidde pga sakens konkrete omstendigheter

Kravet til saklig tilknytning Ikke begrensning for ”abnorme skritt” som i skl §2-1 Skl § 2-1: Omfatter ikke handlinger foretatt ”under utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren” som ”går utenfor det som det er rimelig å regne med” Yttergrensen trekkes på grunnlag av risikobetraktninger Hvem er nærmest til å bære risikoen for det oppståtte? Har realdebitor tingen i sin forvaring har han risikoen også for kontrakthjelpers illojale disponeringer Urettmessig bruk Underslag mv Forutsatt at kontraktshjelper gjennom sine fullmakter har tilgang til tingen Handlingen må være en konsekvens av de oppgaver han er tildelt

Kontrollansvaret - generelt Kontrollansvar/hindringsansvar - terminologi Ikke ansvar for det å kontrollere, men for det man i prinsipp kan kontrollere Ansvar for en relasjon Ansvar for hindringer som har sin årsak innenfor kontrollsfæren Ansvarsgrunnlaget i lovgivningen Regulerer vilkårene for ansvarsfritak Kjl §27(1) og §40(1), hvtjl § 28, jf § 29, fkjl. § 24, avhl § 4-5 jf § 4-14, husl § 2-13, bustadl § 18 Er kontrollansvar etablert som det alminnelige kontraktsansvar? For genusytelser Erstattet objektivt ansvar med unntak for force majeure For spesieytelser Fortsatt et culpaansvar som er utgangspunktet Men under utvikling? Culpa for innsatsforpliktelser og kontrollansvar for resultatforpliktelser?

Kontrollansvaret – vilkår for ansvarsfritak Det må foreligge en hindring for å oppfylle kontraktsmessig Som ikke kan unngås eller overvinnes med rimelige midler Som ikke med rimelighet kunne ha vært forutsett på avtaletiden Hindringen må ligge utenfor realdebitors kontroll

Hindring Forhold som har innvirkning på selgers evne til å levere kontraktsmessig Nær sammenheng mellom hindringsbegrepet og vurderingen av ”unngå/overvinne” Kan ses på bakgrunn av det tidligere objektive ansvaret for genusytelser med unntak for force majeure Kjl 1907 § 24 Ikke krav om absolutt hindring Avgjørende om det etter en objektiv vurdering fremstår som ekstraordinært tyngende Det skal mer til for å konstatere hindring enn etter kjl § 23 om naturaloppfyllelse At oppfyllelse ikke kan skje som planlagt ikke nok til at det foreligger hindring

Særlig om økonomiske hindring Hindring om oppfyllese gir tap Betydelig dyrere å oppfylle Er kostnadsøkningen ”så omfattende at oppfyllelse av avtalen påfører selgeren en belastning som objektivt sett ligger utenfor forutsetningene ved kjøp av den aktuelle art” Ot prp nr 80 (1986-87) s 72 Momenter Engangsforpliktelse eller langvarig avtale? Er typen vare normalt utsatt for prisfluktuasjoner? Eller er den normalt lite konjunkturavhengig? Er prisstigningen situasjonsbetinget og plutselig? Har selger mer en formidlerrolle? Videresalg på marginen Er det en spekulativ avtale? Hvor stort er selgers tap objektivt sett?

Hindringen må ikke kunne unngås eller overvinnes Alternative oppfyllelsesmåter vil overvinne hindringen Selgeren må ta nødvendige forholdsregler Selger må på forhånd vurdere eventuelle vanskeligheter for kontraktsoppfyllelse Rimelige forholdsregler knyttet til selgers egen virksomhet Rimelige forholdsregler knyttet til hendinger utenifra Naturhendinger Samfunnsendringer Ansvar for kontraktshjelpere og leverandører

Tålegrensevurdering Mangler Grensen der den ressursinnsats selger må legge ned for kontraktsmessig oppfyllelse overstiger det som med rimelighet kan ventes av ham Mangler Størst praktisk betydning ved: spesiekjøp For spesiegjenstander vil avhjelpskostnader stå sentralt tilvirkningskjøp varer fra selgers egen produksjon Mangler ved genusgjenstander vil som regel kunne unngås eller overvinnes Flere varer på lager, erstatningskjøp osv

Hindringen må ikke kunne forutses Hva kunne selger med rimelighet ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden? Objektiv vurdering av hva selger kunne gjort for å kartlegge eventuell risiko for mangelfull kontraktsoppfyllelse Ikke et krav at sannsynligheten for hindring var så stor at den burde ha vært forutsett Stor usikkerhet på avtaletiden krever mer mht kartlegging av risiko Atypiske hindringer: Det må foreligge konkrete forhold som tilsier fare for at skal tas i betraktning Momenter Hindringstypens hyppighet Konkrete risikoindikasjoner Profesjonalitet

Utenfor selgers kontroll Mangelen må ha sin årsak utenfor selgers kontrollsfære for at selger skal være ansvarsfri Force majeure begivenheter vil være utenfor kontroll Jf objektivt ansvar med unntak for force majeure etter kjl 10907 § 24 To modeller for å fastlegge kontroll Årsaksperspektiv Kontroll dersom parten har satt en utvikling i gang Kontrollperspektiv Kontroll dersom parten har kunnet kontrollere utviklingen Men ikke kontroll om den er forsvarlig igangsatt om utviklingen ikke kan kontrolleres Lovtekst og forarbeider peker i retning av kontrollperspektiv

Derimot ikke årsaker som virker ”utenfra” på selgerens bedrift Selger alltid ansvarlig for hindringer som har sin årsak i selgers virksomhet Derimot ikke årsaker som virker ”utenfra” på selgerens bedrift ukontrollert, omfattende brann, ukontrollerbar eksplosjon, ukontrollerbar streik Identifikasjon med ansatte og kontraktshjelpere Selger identifiseres med kontraktshjelpere som han kan organisere, lede og kontrollere

Ansvar for tredjemann Realdebitor identifiseres med tredjemann Vilkårene for ansvarsfritak må foreligge hos realdebitor og hos leverandør Krav om ”dobbelt force majeure”” Realdebitor må mao godtgjøre at mangelen også utgjorde en hindring utenfor leverandørs kontroll Hvem identifiseres realdebitor med Jf §27(2) 1 pkt gjelder underleverandører 2 pkt gjelder ”alminnelige” leverandører Tilsvarende finnes ikke i andre bestemmelser om dobbelt force majeure, for eksempel hvtjl § 28(2) I andre tilfelle utstrekkes kun dobbelt force majeure til kontraktshjelpere i egentlig mening

Særlig om fritaksvurderingen ved mangler – kjøp som eksempel Ansvarsfritak i praksis kun mulig for skjulte mangler på varer selger får fra andre Skjult mangel passerer selgers kontrollsfære Grensetilfelle: Varen skades på vei til leveringsstedet umiddelbart før leveringstid

Fritaksvurderingen ved mangler Artsbestemt vare: Mangelsansvar Men mulig ansvarsfritak for forsinkelse pga avhjelp Halvgeneriske varer: I utgangspunktet som for artsbestemte varer Men: Mulig fritak der tingen er forutsatt tatt fra selgers varelager Forutsatt at selger har tatt de nødvendige forhåndsregler

Fritaksvurderingen ved mangler Synbar mangel ved artsbestemte ting Ansvar Opplysningsplikt Skjult mangel på artsbestemte ting Ansvar dersom mangelen oppsto mens tingen var hos selgeren Mulig fritak dersom mangelen oppsto tidligere Men: Kravene for ansvarsfritak i §27(2) må foreligge, jfr §40(1)

Fritaksvurderingen ved mangler Tilvirkningskjøp Selgeren har i utgangspunktet ansvar Unntak for skjulte feil ved materialer, tegninger mv kjøper har skaffet Offentlige handelshindringer Ytre hindring Synbar? Risikovurdering

Rent objektivt misligholdsansvar Ansvar for pengemangel Rettsvillfarelse Mangelansvar etter fkjl § 33 Rettsmangel (vanhjemmel) Garantiansvar/tilsikring

Tilsikringsansvar Objektivt erstatningsansvar for egenskaper og spesifikasjoner som er ”garantert” eller ”tilsikret” Jf §40(3)b Et skille mellom Uttrykkelig eller stilltiende dispositiv tilsikring Objektivt ansvar Beskrivende tilsagn av betydning for mangelsvurderingen Kan eventuelt føre til erstatning ved culpa Tre vilkår for tilsikringsansvar: Opplysningene må være uriktige De må dreie seg om vesentlige egenskaper Ikke fremstå som usikre Referansetidspunkt: Tingens tilstand ”på avtaletiden”

”Underforståtte” eller stilltiende garantier: Ansvarets kjerneområde: Realdebitor har fremlagt dokumentasjon eller bekreftelser vedrørende tingens egenskaper og bruk ”Underforståtte” eller stilltiende garantier: Tolkning av realdebitors utsagn avgjørende Har realkreditor ut fra de foreliggende opplysninger fra selgeren hatt en særlig grunn til å forutsette at tingen ikke skulle avvike fra det opplyste? Tilsikringsansvar for ”kjerneegenskaper”? Egenskaper som er så vanlige at det normalt tas for gitt at de foreligger Usikkert Rt 1960.1055 og Rt 1967.1059 kan trekke i den retning Behov for tilsikringsansvar for kjerneegenskaper der kontrollansvaret er innført? Realkreditor har normalt dekning for direkte tap

Ansvar for rettsmangel Objektivt ansvar for total rettsmangel Partiell rettsmangel i kjøp, jf §41(2) Men ansvar også for tilfelle som ligner total vanhjemmel også utenfor kjøp Rt 1992.620

Kravet til årsakssammenheng Kompensasjonen må stå i faktisk årsakssammenheng med kontraktsbruddet Uttrykt som sondringen mellom negativ og positiv kontraktsinteresse Positiv kontraktsinteresse: Skadelidte stilles som om oppfyllelsen var kontraktsmessig Oppfyllelsesinteressen Negativ kontraktsinteresse: Skadelidte stilles som om kontrakt ikke var inngått

To ulike årsaksperspektiver: Tapspostene som inngår i den positive kontraktsinteresse referer seg til følgene av at kontrakten er mislighold Tapspostene som inngår i den negative kontraktsinteresse referer seg til følgene av å stole på kontrakten Ved mislighold avskjæres tapsposter som inngår i den negative kontraktsinteresse Ingen årsakssammenheng med misligholdet

Kravet til adekvat årsakssammenheng Adekvanskravet Kjl § 67(1) Rt. 2004.675 Agurkpinne Kravet må være Påregnelig Ikke for fjernt eller avledet Skjønnsmessig helhetsvurdering Momenter Utgangspunktet: Det konkrete kontraktsbrudd Tapets art - (u)vanlige følger? Objektivisering Er kreditor spesielt sårbar for tap?

Erstatningsberegningen Prinsippet om full erstatning Jf. skl § 4-1, kjl § 67(1), avhl § 7-1 etc Berikelsesgrunnsetningen: Skadelidte skal ha full erstatning, men ikke tjene på skaden Erstatningen skal utgjøre differansen mellom det faktiske og et hypotetisk hendelsesforløp Sammenligner skadelidtes økonomiske stilling med misligholdet med stillingen der det tenkes borte Erstatningen skal dekke faktisk netto tap Kreditor har bevisbyrden for tapet og dets omfang

Tapspostene - direkte tap §67(1) Utlegg Ekstraordinære omkostninger som oppstår direkte ved misligholdet Utgifter for å konstatere mislighold Nødvendige utgifter som følge av misligholdet F eks utgifter for å forgjeves kjøre å hente tingen Utgifter som påløper for å begrense omfanget og konsekvensene av misligholdet Jfr her §67(3)

Direkte tap §67(1) Prisforskjell Prisforskjell ved dekningstransaksjon den prinsipale metode for erstatningsberegningen ved hevning Substitutt for den annen parts hovedforpliktelse Beregningen av prisforskjell beskrevet i §68 og §69 Beregningsmåten brukes både der dekningstransaksjon er foretatt og der det ikke er foretatt noen faktisk dekningstransaksjon

Direkte tap §67(1) Prisforskjell ved foretatte dekningskjøp §68 Erstatningen skal utgjøre forskjellen mellom kjøpesummen og prisen etter dekningstransaksjonen Prisen må i praksis overstige kjøpesummen for at det skal bli erstatning Krav til dekningstransaksjonen: Skal være foretatt på ”forsvarlig måte” og Kvalitativt bedre varer kan kjøpes men berikelses-grunnsetningen tilsier at fulle omkostninger ikke dekkes ”innen rimelig tid”

Direkte tap §67(1) ”Abstrakt” prisforskjell §69 Prisforskjell kan beregnes selv om dekningstransaksjon ikke er gjennomført Erstatningen skal muliggjøre dekningstransaksjon skadelidte har krav på å gjøre Med regelen unngår man at skadelidtes stilling beror på om oppgjør tilfeldigvis er foretatt Prisforskjellen er lik differansen mellom ”kjøpesummen og den gjengse pris på hevingstiden” Gjengs pris for tilbudsvarer er den normale markedspris Rt 2002 s 173

Direkte tap §67(1) Tapt fortjeneste Vil i stor grad bestemmes av muligheten for dekningstransaksjon Tapsbegrensningsplikten kan tilsi at skadelidte foretar dekningskjøp relativt raskt Videresalgstilfellene Differansen mellom salgssummen ved et tenkt videresalg og avtalt kjøpesum Salgsomkostninger må fratrekkes Tilvirkningstilfellene

Tapspostene - indirekte tap §67(2) Avledet følge av kontraktsbruddet Avhenger i større grad enn de direkte tapene av forhold på kreditors side Driftsavbrudd litra a Tap av muilgheter i fremtidige avtaler Bortfalt omsetning Redusert produksjon Dårligere kvalitet på produserte produkter Tap av fortjeneste ved videresalg Som ikke erstattes som prisforskjell ved hevning etter §68 og §69

Indirekte tap §67(2) Avsavnstap litra b Tap som følge av at ytelsen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt Tap p g a misligholdskrav fra tredjemann litra c Mangelen fører til tap for kjøper pga kontraktsbrudd i neste omsetningsledd Bare tapt fortjeneste som dekkes av litra c Bare indirekte tap etter litra c dersom kjøper lar være å foreta dekningstransaksjon eller å iverksette andre rimelige tiltak Andre tap enn tapt fortjeneste direkte tap etter §67(1) F eks erstatning for direkte tap til neste omsetningsledd

Indirekte tap §67(2) Tap pga tingens skadevoldende egenskaper litra d I grenselandet mellom kontraktsrettslige regler og produktansvarsloven Skader på salgstingen selv eller gjenstander med nær eller direkte sammenheng med tingens forutsatte bruk er direkte tap Følger motsetningsvis av litra d Enkelte fjernere skader kan etter forholdene være indirekte tap

Indirekte tap §67(2) Eksempel på skader som er indirekte tap En maskin i et fabrikklokale volder skade på andre, atskilte maskiner der Syk lakseyngel sprer smitte i et oppdrettsanlegg Brannskader i maskinrom der motor har tatt fyr pga mangel

Direkte tap etter §67(3) Om kostnadene nevnt i §67(3) får virkning for forhold som ville vært direkte eller indirekte tap er irrelevant Kostnader forbundet med avhjelp og surrogatløsninger er direkte tap litra a Ikke vilkår at det er et økonomisk tap som skal avhjelpes Også avhjelp av rene ulemper omfattet Forholdet til ”utlegg” i §67(1)

Direkte tap etter §67(3) Begrensningstiltak §67(3) Kostnader ved tiltak som begrenser direkte tap er alltid direkte tap At også indirekte tap begrenses uten betydning for utmålingen Ingen forholdsmessig fordeling av kostnadene avhengig av om de refererer seg til begrensningen av direkte eller indirekte tap Forholdet til tapsbegrensningsplikten i §70(1)

Tapsbegrensningsplikt Den misligholdet rammer har plikt til å begrense sitt tap ved ”rimelige tiltak” Jf kjl §70(1) Fradrag i erstatningen ikke bare for besparelser som er oppnådd, men også for besparelser som burde ha vært oppnådd Det som er rimelig og passende tiltak på tidspunktet for kontraktsbruddet avgjørende Plikten omfatter tiltak som med en viss sannsynlighet reduserer tapet

Lemping Erstatningen kan settes ned dersom den virker urimelig Kjl §70(2) Det kreves klar urimelighet Normaltapsbetraktninger står sentralt Lemping kan kanskje særlig være aktuelt ved uforutsigbare følger av kontraktsbruddet Indirekte tap som beror på særlige forhold hos kreditor

Momenter i lempingsvurderingen: Kjøpets art Hvem er parter Årsaken til kontraktsbruddet Graden av forsømmelse Typen kontraktsbrudd Skadelidtes opptreden Tapets størrelse Forsikringsmuligheter (pulveriseing av ansvaret)