Sunn Livsstil Sunne matvaner!.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Leptin.
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Uten mat og drikke.
Hverdagsrehabilitering
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
«3 muffins i døgnet» - Hva inneholder maten?
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Vitaminene Fett- og vannløselige
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Barn, sukker og mat.
Vitaminer.
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Prestasjonsmat for idrettsungdom
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Oppgaver Næringsstoffer
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Sunn Livsstil Sunne matvaner!

Du blir hva du spiser: Den energien som kroppen bruker kommer fra maten vi spiser, vi er mat. Vanligvis spiser vi en blanding av Karbohydrater, protein, fett. Derfor er det viktig at vi setter sammen kosten slik at kroppen får det den trenger for å fungere.

Måltider: 5 måltider pr.dag, uansett alder, kjønn og aktivitet Frokost – 25% Lunsj – 25% Mellommåltid – 10% Middag – 30%

Hva bør vi spise? ”Det finnes ikke en matvare som er så dårlig at den aldri kan spises, men det finnes heller ikke en matvare som er så bra at vi bare kan spise den” Litt av alt og mest av:

Kostsirkelen

Frukt og grønnsaker Mye vitaminer, mineraler, fiber - lite fett og sukker Barn – 500g Voksne 750 g Hvordan få i oss nok? Tilgjenglighet- skole, hjemme, butikk Kunnskap - Skole, hjemme

Kornprodukter Grovt brød, sunne frokostblandinger, grove knekkebrød Se etter merking God metthetsfølelse, holder blodsukker stabilt, kroppens feiekost

Melk og melkeprodukter Innholder metta fett som vi bør redusere Vi trenger 3 gl melk pr. dag Viktige næringsstoff – Kalsium

Fett -30% av kcal pr. dag Metta – usunne fettet, men er i viktige matvarer, velg magert og reduser mengder Fleiumetta- smart fett. Finnes i fisk, oljer og nøtter Må ha fett p.g.a hjernecellene,nerve celler, hormonbalanse, løse opp lagret fett.

Vann 2 liter pr. dag Frakte næringsstoffer Fjerne avfallstoffer Gjenoppbygge celler Opprettholde blodets volum Regulere kroppstemperatur Vaske oss innvendig

Vann inntak/ forbruk Drikke: 950 – 1500 ml Mat: 600 – 1000 ml Vann prod. i kroppen: 200 – 400 ml = 1750 – 2900 ml Hud: 450 – 900 ml Lunger: 300 – 400 ml Urin: 900 – 1400 ml Avføring: 50 - 200 ml = 1700 – 2900 ml

Sukker For mye sukker, selv om vi har redusert mye. Største kilder til sukker: *Frokostblandinger *Brus *Godteri *Kaker, skolebrød

Oppsummering Spis 5 måltider jevnt fordelt utover dagen 3 – 4 timers mellomrom Spis mer frukt og grønnsaker Drikk nok vann Velg grove kornprodukter Spis mer fisk