Asyl og migrasjon i et europeisk perspektiv avdelingsdirektør Siw Skjold Lexau UiO, 24. mars 2014

EUs justis- og innenrikssamarbeid Fra Amsterdam til Lisboa Langtidsprogrammenes rolle Status per mars 2014: Enighet om et felles europeisk asylsystem Styrket Schengen-samarbeid Ekstern migrasjons- og asylpolitikk

Norges tilknytning Schengen-samarbeidet Dublin-samarbeidet Norge velger selv å godta en rettsakt, men «Guillotine-klausulen» Fellesorganet En aktiv europapolitikk

Schengen-samarbeidet Kompenserende tiltak for opphevelsen av kontrollen på indre grenser Schengen-evalueringsmekanisme «Schengen Governance» – behov for økt tillit mellom medlemslandene

Grensekontroll Hvert land har ansvar for sin del av yttergrensen. Praktisk samarbeid og bistand gjennom Frontex. Økt bruk av teknologiske løsninger for å bedre kontrollen.

Visumpolitikk Felles visumpolitikk. «Schengen-visa» – gir innreise til hele Schengen-området. VIS – (Visa Information System) med biometri.

Retur Returdirektivet – felles standarder og prosedyremessige sikkerhetsgarantier. Praktisk samarbeid om retur – joint return operations. Tilbaketakelsesavtaler. Omstridt «push-back» politikk.

Det felles europeiske asylsystem Harmonisering på grunnlag av felles minimumsstandarder. Preget av kompromisser og kritisert for «a race to the bottom». Stor variasjon i gjennomføring og kapasitet. Direktiver i andre fase av CEAS nå vedtatt.

Dublin-samarbeidet Regler for hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Skal motvirke «asyl-shopping». Systemer og frister for overtakelse av saken og tilbaketakelse av søker. Eurodac: fingeravtrykksystem

Statusdirektivet Sikre en ensartet status for flyktninger – én kategori for internasjonal beskyttelse. Harmoniserer oppfatningen av hvilke aktører som kan betraktes som forfølgere, internfluktbegrepet og kjønnsperspektivet. Mot gjensidig anerkjennelse av asylvedtak?

Prosedyredirektivet Rettssikkerhetsgarantier og prosedyreregler. Tilgang til å søke asyl, personlig intervju, informasjon, rettshjelp og klage. Krav om maks 6 mnd saksbehandlingstid.

Mottaksdirektivet Større likhet i mottaksforhold og rettigheter. Tilgang til arbeidsmarkedet etter 9 mnd. Prosedyregarantier mot internering – ikke utelukkende fordi man søker asyl. Særlige rettigheter for sårbare grupper.

EASO Det europeiske støttekontoret for asyl. Tre formål: Praktisk samarbeid. Støtte til medlemsland under press. Følge med på gjennomføringen av regelverk. Norge inngikk avtale om tilknytning 2014.

Solidaritet og byrdefordeling Stort press på yttergrensen i Middelhavet. Konfliktlinje mellom Nord- og Sør-Europa. Foreløpig økonomiske virkemidler. Pilotprosjekt for relokalisering. Mot felles asylsaksbehandling og pooling av mottaksplasser?

Partnerskap med tredjeland «The root causes of migration». Migrasjonspartnerskap - kapasitetsbygging Flyktninger Migrasjon og utvikling Retur Lovlige kanaler for migrasjon

Fremtidige perspektiver EU som viktigste drivkraft for høyere standarder – påvirker også Norge. Er landene villige til å gi fra seg handlefrihet i asylpolitikken? Finanskrisens effekt på asylsystemene? Domstolenes rolle?