Astrofysikk Fysikk 1

Astrofysikk

Astrofysikk Behandler himmellegemenes og den interstellare materiens fysiske og kjemiske natur og de enkelte himmellegemenes opprinnelse, utvikling og slektskap. Studier av stjernenes atmosfære tar sikte på å kartlegge deres struktur, dynamikk og transport av energi. Den totale utstråling, overflatetemperatur og radius kombineres med viten om kjernefysiske prosesser for beregning av stjernenes indre struktur og utvikling.

Astrofysikk Hva er en stjerne? Hvor kommer den fra? Hvor lenge kan den lyse? Hvordan er sola og jorda blitt til? Hvor stort er universet?

Astrofysikk Den eneste informasjonskanalen til de fleste himmellegemene er strålingen de sender oss. Ved å observere og analysere denne strålingen ved hjelp av kjente fysikklover, kan vi svare på spørsmålene. Dette danner grunnlaget for kosmologier (teorier om universet som helhet.)

Astrofysikk Det har vært en stor utvikling fra midten av 1960-åra: Man observerer stråling fra hele EM-feltet Plasserer teleskop utenfor jordas atmosfære, HUBBLE Kraftige datamaskiner som kan regne på kompliserte teoretiske modeller. Digitale bildebrikker. 35-40 ganger mer følsomme enn film Forskning i kjerne- og partikkelfysikk har betydd svært mye.

HUBBLE

Melkeveisystemet Hvorfor heter det melkeveien? Vi ser ca 2500 stjerner fra vår halvkule. Til sammen er det 5-6000 stjerner som er synlig uten kikkert. Disse stjernene er kjempestore glødende gasskuler som vår egen sol. Disse stjernene er våre naboer i vår egen galakse, melkeveisystemet. I Melkeveisystemet er det milliarder av stjerner og stjernehoper.

Melkeveisystemet Har en diskosliknende fasong. Armer i spiral utover. Spiralgalakse.

Melkeveien observert fra romteleskop

Mer om melkeveien Inneholder 200 – 400 milliarder stjerner Diameter ca 100 000 lysår Avstand til nærmeste sol er 4.2 lysår Rotasjon ca 240 km/s i forhold til senter En runde tar ca 240 millioner år 90-95 av galaksens masse er i stjernene Resten er gasser (helium og hydrogen) og støv (is, silisiumsforbindelser og karbon)

Enda mer om melkeveien Sterk infrarød stråling fra sentrum. Sentrum har en utstrekning på 1/3 lysår. Masse 10 000 ganger solas. 300 000 ganger så lyssterk som sola. Hva finnes helt i sentrum?? Er det et sort hull????

Andre galakser Andromedagalaksen er nærmeste nabo. 2,5 millioner lysår borte. Diameter 180 000 lysår. 300 milliarder stjerner.

Galaksen M51

Galaksehoper Vår lokale gruppe Neste galaksehop Galakser opptrer i grupper. (galaksehoper) Vår lokale gruppe Melkeveien Andromeda 28 andre galakser Neste galaksehop 10 millioner lysår borte Flere tusen galakser her.

Galaksehop

Mer om galaksehoper Finnes flere tusen galaksehoper Antall galakser er flere milliarder De som ligger lengst vekk er 10 -15 milliarder lysår borte.

Gruppering i nivåer Stjerne med eventuelle planeter. Stjerner som grupper i galakser. Galakser gruppert i galaksehoper. Galaksehoper samlet i superhoper

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/453723