Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN
Grunnleggende om forholdet mellom forvaltningsloven og personopplysningsloven Forvaltningsloven: 1967, jf lovforarbeider i 1950-årene Gjelder ift offentlige myndigheter Gjelder (i stor grad) vedtak, særlig enkeltvedtak Delvis oppdatert ift skriftlighet, underskrift og elektronisk kommunikasjon Personopplysningsloven: 2000, jf lovforarbeider 1995 Personregisterloven: 1978, jf lovforarbeider i 1974 Gjelder uavhengig av sektor (også myndigheter) Gjelder uten hensyn til vedtak, men er likevel delvis “beslutningsorientert” For det meste rettet inn mot elektronisk behandling Kravet til forsvarlig saksutredning i fvl § 17, jf krav i pol § 11
Personopplysning - noens personlige forhold Fvl § 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller ... Pol § 2, a: Personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson Særlig rettslig grunnlag (§ 9) Konsesjons- plikt (§ 33) Sensitive opplysninger Andre taushets- pliktige opplys- ninger "Åpne" Noens personlige forhold (taushetsplikt) Innsyn
Rett til informasjon og kontradiksjon under saksforberedelsen Fvl § 17, 2: Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter § 18 jfr. § 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Pol § 20, 1: En behandlingsansvarlig som samler inn personopplysninger fra andre enn den registrerte selv, skal av eget tiltak informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn og gi informasjon som nevnt i § 19 første ledd så snart opplysningene er innhentet.