Reform, kolonisering og motstand 1800 - 1920

Midtøsten år 1800 Kulturelt og økonomisk fellesmarked Ulik grad av sentralstyre Befolkningen: 85 prosent på landsbygda Jordeiendom, tre former: - mulk (privateid: marginal) - miri (statseid: 80-90 %) - waqf (religiøs stiftelse: 10-20 %) Analfabetisme: mer enn 90 % Langvarig økonomisk tilbakegang ifht. Europa Fallende befolkning Liten byfrihet Ingen moderne industri Lederskap: a’yan (“notables”): de som kontrollerte mye penger eller mange folk

Bonaparte og Muhammad Ali 1798 -1801 Napoleon invaderer Egypt Déscription de l’Égypte Muhammed Ali, guvernør og de facto hersker 1805-48 Knekker mamlukenes makt Målsetting: sterk, moderne hær og uavhengighet fra osmanene

Muhammed Ali (r.1805 – 1848) skaperen av det moderne Egypt Gammel og ny tid i én person

Muhammad Alis reformer Militærvesen Administrasjon Utdanning Landbruk Industri Handel

Suksess og nederlag Bygde største militærmakt i regionen Kontrollerte Syria, Hijaz og Sudan Truet ved to anledninger sultanens makt Knekket av britene 1840: Tilbaketrekking, nedrusting og påtvungen frihandelsavtale: Balta Liman (1838)

Muhammad Ali i historiens lys Myten om et Midtøstens Japan som ble knust av britisk imperialisme MAs fall var langsiktig nederlag for uavhengig økonomisk utvikling: befestet regionen som råvareleverandør senere modernisering basert på lån, ledet til gjeldskrise 1870-årene Satte et mønster for autoritær reform fra toppen

Reformer i Istanbul: Tanzimat Hærordning 1826 Janitsjarene oppløst 1831 Slutt på timarsystemet ca. 1840 Utskriving av soldater Utdanning 1833 Oversettelsebyrå/skole for byråkrater 1847 Utdanningsdepartement 1869 Plan for obligatorisk grunnskole Lovverk 1850 Handelslov 1858 Straffelov og Lov om jordeiendom 1876 Mecelle lovsamling basert på Sharia og europeisk lov

Reformer i Istanbul: Tanzimat Rettsvesen 1850 ”Blanda” domstoler 1858 Statlige sekulære domstoler Prinsipperklæringer Gülhane 1839, Hatt-e Humayun 1856 likerett og sikkerhet for alle innbyggere Forskjell fra Muhammad Alis reformer i Egypt - Mindre intensitet og omfang - Mindre fokusert på økonomisk endring - Til dels drevet gjennom av vestlig press

Reformenes følger Sentralisering, modernisering og de facto sekularisering (begynnende) Skapte en intervensjonsstat men under påtvungne frihandelsbetingelser Skapte to nye samfunnsklasser som kom til å prege 1900-tallet: - privat jordeierklasse (knyttet til råvareøkonomien) - ny sekulær utdanningselite

Osmanrikets oppløsning

Kolonisering Koloni, protektorat, mandat Tre faser: I Frihandelsimperialismen til ca. 1875 II Gjeldskrise og kappløpet om Afrika 1875-1912 III 1. verdenskrig

Koloniseringen av Midtøsten Fase I Algerie 1830 (Frankrike) Aden 1839 (Storbritannia) Fase II Tunisia 1881 (Frankrike) Egypt 1882 (Storbritannia) Libya 1911 (Italia) Marokko 1912 (Frankrike og Spania) I samme periode: britiske protektorater i Gulfen Fase III Mandater etter 1918: Libanon, Syria (Frankrike) Irak, Transjordan, Palestina (Storbritannia)

Røttene til arabisk bitterhet Hussein – McMahon korrespondansen 1915-1916 Sykes-Picot avtalen 1916 Balfour-erklæringen 1917

Hussein – McMahon korrespondansen 1915-1916 Emiren av Mekka lovet å gjøre opprør mot osmanene Britene lover å støtte: Uavhengig arabisk stat i Gulfen og Den fruktbare halvmåne: unntatt ”område vest for Damaskus” Arabisk tolkning: Libanon At Palestina britisk mandatområde sett på som lovnadsbrudd

Hussein – McMahon korrespondansen 1915-1916

Sykes-Picot avtalen 1916 Hemmelig avtale mellom Frankrike, Storbritannia og Russland 1916 Palestina under internasjonal kontroll (Russlands ønske) Bare ørkenen igjen til det arabiske storriket

Balfour-erklæringen 1917 Foreign Office, November 2nd, 1917. Dear Lord Rothschild, I have much pleasure in conveying to you, on behalf of His Majesty's Government, the following declaration of sympathy with Jewish Zionist aspirations which has been submitted to, and approved by, the Cabinet: "His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country". I should be grateful if you would bring this declaration to the knowledge of the Zionist Federation. Yours sincerely Arthur James Balfour

Mandatene etter 1. verdenskrig