Ad. oppsummering av FINF4001 Dag Wiese Schartum, AFIN

Overordnet og generelt juridisk I de følgende 6 bildene er hovedpensum gruppert Overordnet og generelt juridisk Schartum, D. W. (red.): Elektronisk forvaltning i Norden. Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer, 2007. Schartum og Jansen: Elektronisk forvaltning og jus (kap. 1). Schartum, D. W. (red.): Elektronisk forvaltning i Norden. Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer, 2007. Fredrik B. Finstad: Norsk lovgivning om elektronisk forvaltning (kap. 7). Schartum, Dag Wiese: Den elektroniske forvaltningen og loven, 2015. Kommuneforlaget, avsnittene 3.7 (krav til elektronisk kommunikasjon), 3.8 (informasjonssikkerhet), 5.5 (innsyn i datamaskinsystemer (jf bolk I og III), avsnittene 5.1 – 5.2 og 5.5, kapittel 6 (Myndigheter, myndighetsutøvelse og ombud).

Systemutvikling og informasjonsinfrastrukturer Dahlbom, B. and L. Mathiassen: Computers in Context. The philosophy and practice of systems design, 1993. Blackwell Cambridge. Kap. 1-3, 9-12. Avison D. og G. Fitzgerald: Information Systems Development. Methodologies, techniques and tools, 2006. MacGraw-Hill Publishing. Kap. 1-7, 10, 13,15, og 22-24. Bygstad , B. og G. Lanestedt (2010) Informasjonsinfrastrukturer utfordrer byråkratiet . Stat og Styring 02/2010, http://www.idunn.no/ts/stat/2010/02/art18. Hanseth og Lyytinen (2004) Theorizing about the Design of Information Infrastructures:Design Kernel Theories and Principles. Sprouts 2004. Tilgjengelig her. Hornnes, Jansen and Langeland (2010) How to Develop an Open and Flexible Information Infrastructure for the Public Sector? Wimmer et al. (Eds.): EGOV 2010,, (må leses fra UiO-nettverket)

Forvaltningens bruk av IKT Jansen, A. og D. W. Schartum: Elektronisk forvaltning på Norsk. Statlig og kommunal bruk av IKT , 2008. Fagbokforlaget. Kap. 3,5-7,9-10,12, 14-16. Hildonen, Benita Haftorn og Gulstuen, Siri: Kartlegging av automatiserte avgjørelser i offentlig forvaltning, 2012. Schartum, D. W. (red.): Elektronisk forvaltning i Norden. Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer, 2007. Mona Naomi Lintvedt: Altinn – en systembeskrivelse (kap. 3). Gevinstrealisering Flak (red): Gevinst-realisering og offentlige investeringar, 2012. Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 7 og 8.

Rettslige beslutningssystemer og automatisert rettsanvendelse mv Schartum, D. W: Fra lovtekst til programkode. Utvikling av rettslige beslutningssystemer i elektronisk forvaltning. 2012. 171 s. Schartum, Dag Wiese: Developing E-government Systems – Legal, Technological and Organizational Aspects, in Scandinavian Studies in Law, Volume 56 (2011), p. 125 – 147. Schartum, D. W. (red.): Elektronisk forvaltning i Norden. Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer, 2007. Herbjørn Andresen: Dokumentasjon av rettslig innhold i e-forvaltningens IT-systemer (kap. 16). Schartum, Dag Wiese: Den elektroniske forvaltningen og loven, 2015. Kommuneforlaget, avsnitt 5.5 (innsyn i datamaskinsystemer). Schartum, Dag Wiese: Making privacy by Design Operative, in International Journal of Law and Information Technology (Summer 2016) 24 (2): 151-175.

Demokrati Held, David: Models of Democracy, 1987. Cambridge Polity Press. Ch .8 og 9 (47 sider) Van Dijk, Jan: Ch.3 Models of democracy and concepts of Communication, in Dijk et al (ed) Digital democracy . Issues of Theory and Practice 2000. Østerud , Ø:Kap. 14 Demokratiets problemer, Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, s. 138-147 (2002) gjøres tilgjengelig Segaard, Signe Bock, Guro Ødegård. Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati Schartum, Dag Wiese: Law and algorithms in the public domain, i Etikk i praksis. Nordic Journal of Applies Ethics, nr 1 2016, s 15–26. Schartum, Dag Wiese: Den elektroniske forvaltningen og loven, 2015. Kommuneforlaget, avsnittene 5.1 – 5.2 (krav til åpenhet, innsyn mv).

Metode Boe, E.: Grunnleggende juridisk metode, 3. utgave. Universitetsforlaget. Del III Regelanvendelse og skjønnsutøvelse s. 57-78. Grønmo, S.: Samfunnsvitenskapelige metoder, 2004. Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-7674-224-4, 82-7674-224-6. Kap. 1-4, 7 og 10.

Den forvaltningsinformatiske spørsmålsgeneratoren Personvern Rettssikkerhet Demokrati Idealer Databaser WWW osv. Beslutnings- systemer Teknologier

“RIO” Utvikling av informasjonssystem Organisasjons- Rettsutvikling IKT begrunner rettslig endring Automatiseringsvennlig lovgivning Analyse av rettskilder Innspill til regelverksendring Organisatorisk endring begrunner IKT-bruk IKT begrunner organisatorisk endring Selvbetjent forvaltning Diffus forvaltning Jus som systeminnhold Autentiske rettskilder Transformerte rettskilder Automatiseringsgrad Skjønn/faste regler Jus som ramme for IS E-forvaltnings- prosjekter Organisasjonsutvikling begrunner rettslig endring Jus som skranke for organisasjonsutvikling Jus som virkemiddel for organisasjonsutvikling Organisasjons- utvikling Rettsutvikling

Kunnskapsmål som «RIO» kan knyttes til god forståelse av hvordan IKT, rettslig styring og organisering gjensidig påvirker hverandre. god forståelse av hvilke muligheter IKT skaper for å fornye offentlige sektor, med særlig vekt på å drøfte utfordringer knyttet til styring og organisering, og samtidig ivaretakelse av verdier som rettsikkerhet, personvern, åpenhet og demokrati. tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta aktivt i system- og organisasjonsutviklingsprosjekter i offentlige virksomheter

Hjelpemidler til eksamen Det er tillatt å ha med seg de lover og forskrifter som er angitt i pensumlisten: Forvaltningsloven eForvaltningsforskriften Forskrift om IT-standarder i forvaltningen Offentleglova Forskrift til offentleglova Personopplysningsloven Personopplysningsforskriften kap. 2 og 3. Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven Forskrift om universell utforming Hjelpemidlene bør være i form av særtrykk (helst ikke fotokopier) Dersom oppgaveteksten forutsetter tilgang til lovtekst e.l., deles dette ut som del av oppgaven

Noen ord om eksamen 9. desember kl. 10.00, 6 timer skriftlig eksamen Tidligere oppgaver er tilgjengelige fra emnesiden. Bruk dem! Oppgaven har gjerne flere deler som alle må besvares Det gis ikke oppgaver som kun er basert på forelesningspresentasjoner, men slike presentasjoner er klart relevante Husk at alle deler av pensum er relevant for eksamen, også deler som ikke er tillagt stor vekt i undervisningen Husk å les oppgaveteksten godt og bruk tid på å disponere før du skriver besvarelsen Er oppgaveteksten uklar: Prøv alltid å forstå den slik at den gjelder sentrale spørsmål i pensum; forklar og begrunn din fortolkning Dag kommer på trøsterunde ca kl 10.15 Eksempler (reelle eller konstruerte) og figurerer (i kombinasjon med tekst) er alltid populært blant sensorene! Håndtegnede figurer kan også leveres (blir skannet) Selvstendighet gir alltid uttelling. Når du har redegjort for innholdet av pensum, vil en kritisk analyse, supplerende framstilling mv. alltid kunne gi gevinst! Send med disposisjonen dersom du ikke rekker å skrive ferdig