Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
«3 muffins i døgnet» - Hva inneholder maten?
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Haukeland universitetssykehus
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Påbudt merking av matvarer (1)
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Stasjon 1 GRØNNSAKER Smak på dip-alternativene!! 1-4 Svar på følgende spørsmål: Hvilken dip foretrekker du? Hvor mye må du spise for å oppnå en grønnsaksporsjon?
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kurstreff 4 Kurstreff 4 med matlaging.
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Protein og fett Uke 9. Protein Protein stammer fra det greske ordet ”PROTOS” og betyr det første/den viktigste Bygget opp av aminosyrer Esensielle aminosyrer-
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Sild og makrell forfolkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag.
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Kompetanseheving sukker
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Protein og fett Uke 9.
Oppgaver Næringsstoffer
Nøkkelhullet Enkelt å velge sunnere
SUKKERSKOLEN Til bruk i frisklivssentraler, tannhelsetjeneste og andre helsetjenester «Sukkerskolen» er et undervisning- og veilendingsverktøy til bruk.
Kompetanseheving sukker
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Etter denne timen skal du kunne:
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Kompetanseheving sukker
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato

Disposisjon Hva er Nøkkelhullet? Målsetting Hvilke matvarer kan merkes? Kriterier i matvaregruppene Riktig bruk av merket Forbrukerundersøkelser Mer informasjon Oppsummering

Hva er Nøkkelhullet? Nordiske myndigheters frivillige merkeordning for sunnere matvarer Mindre fett, salt, sukker og mer fiber Sammenligner matvarer innenfor samme gruppe Finnes på ferdigpakkede matvarer og fersk fisk og skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter Utløser krav til næringsdeklarasjon Forskrift med hjemmel i Matloven Har eksistert i Sverige siden 1989

Målsettingen med Nøkkelhullet Bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Rask hjelp for forbrukere til å velge sunnere matvarer uavhengig av språk- og ernæringskunnskap Stimulere til produktutvikling Mulighet for økt samhandling og synergi mellom myndigheter, matvarebransje og forbrukerorganisasjoner

Hvilke matvarer kan merkes? Matvarer som er viktige i et sunt kosthold Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper Kriteriene baseres på felles nordiske ernæringsanbefalinger I noen produktgrupper er det også krav til minimumsmengde fullkorn og/eller frukt og grønnsaker Kriteriene varierer ut fra relevans for matvaregruppene Ferdigpakkede matvarer og ubearbeidet fisk, skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter

Råd for et sunnere kosthold Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. –Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt. –Se etter Nøkkelhullet når du handler. Det gjør det enklere å sette sammen et sunt, variert og godt kosthold. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

Kostholdsråd Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags særlig i form av brus og godteri og vær varsom med salt. Velg vann som tørstedrikk. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Hvilke matvaregrupper inngår? Meieriprodukter Margariner og oljer Kjøtt, fisk og produkter av disse Ferdigretter Frukt, bær, poteter, grønnsaker Brød- og andre kornvarer Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøttprodukter

NæringsmiddelgruppeVilkår 1. Melk og yoghurt uten tilsatt smak- fett høyst 0,7 g/100 g 2. Yoghurt og syrnet melk med tilsatt smak - fett høyst 0,7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 9 g/100 g 4. Produkter bestående av en blanding av melk og fløte (lettere produkter enn fløte, crème fraiche og rømme) - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g /100 g 6. Ferskost og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som kesam eller kremost - fett høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,35 g/100 g 8. Øvrige oster og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som gulost eller blåskimmelost - fett høyst 17 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g Meieriprodukter

Vegetabilske produkter NæringsmiddelgruppeVilkår 3. Havre-, soya- eller risdrikker- fett høyst 1,5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,04 g/100 g 5. Syrnede og ikke syrnede vegetabilske produkter, vegetabilsk crème fraiche eller cuisine - fett høyst 5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g/100 g 7. Ystet og modnet vegetabilsk pålegg hvor melkefettet er erstattet med vegetabilske oljer - fett høyst 17 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 20 % av total fettinnhold - natrium høyst 0,5 g /100 g

Margariner og oljer NæringsmiddelgruppeVilkår 9. Mattfett og matfettblandinger og tilsvarende produkter med tilsatt smak, som lettmargariner - fett høyst 41 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g 10. Matoljer og flytende margariner og matfettblandinger, som olivenolje og solsikkeolje - mettede fettsyrer høyst 20 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g

NæringsmiddelgruppeVilkår 11. Kjøtt (muskelvev) og lever som ikke er bearbeidet som rå filet eller karbonadedeig. - fett høyst 10 g/100 g 13 A. Produkter fremstilt av minst 50 % kjøtt (muskelvev) eller lever/blod som kjøttkaker, pølser, skinke eller leverpostei - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g Kjøtt og kjøttprodukter

Fisk og fiskeprodukter NæringsmiddelgruppeVilkår 12. Fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, som ikke er bearbeidet. 13 B. Produkter fremstilt av minst 50 % fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, som makrell i tomat, fiskeboller eller tunfisk i olje - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g

Ferdigretter NæringsmiddelgruppeVilkår 14. Ferdigretter (hovedmåltid) 400 – 750 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g Basert på tallerkenmodell - høyst 30 E % fra fett. Dersom produktet inneholder fisk med mer enn 10 % fett, kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %, dog kan produktet høyst inneholde 10 g annet fett enn fiskefett per porsjon - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,4 g/100 g 15. Piroger, pizzaer og andre paier enn dessertpaier Basert på cerealier (15 % fullkorn) Minst 250 kcal per porsjon minst 25 g frukt/grønt per 100 g - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g 16. Smørbrød, bagetter, wraps Basert på cerealier (25 % fullkorn) Minst 250 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,4 g/100 g 17. Supper Minst 150 kcal per porsjon Minst 25 g frukt/grønt per 100 g - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,4 g/100 g

Frukt, bær, grønnsaker, poteter NæringsmiddelgruppeVilkår 18. Frukt og bær som ikke er bearbeidet; de kan være renset, skivet, kjølt, dypfryst eller tint. 19. Poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker, som ikke er bearbeidet; de kan være tilsatt krydder, blansjert, tørket, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann. Produktene kan være smaksatt med krydder. - renfremstilte sukkerarter høyst 1 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g

Brød og andre kornvarer NæringsmiddelgruppeVilkår 20. Brød og brødmikser som inneholder minst 25 % fullkorn - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 5 g/100 g 21. Knekkebrød og skonrok som inneholder minst 50 % fullkorn - fett høyst 6 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g 22. Pasta (ikke fylt) som inneholder minst 50 % fullkorn - natrium høyst 0,04 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g 23. Kornblandinger og frokostkorn som inneholder minst 50 % fullkorn - fett høyst 7 g/100 g - renfremstilte sukkerarter høyst 10 g/100 g - sukker totalt høyst 13 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g 24. Mel og gryn av cerealier 100 % fullkorn - kostfiber minst 6 g/100 g 25. Grøt og grøtpulver som inneholder minst 50 % fullkorn - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter total høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g

Matvarer som ikke kan merkes Barnemat for barn opp til 3 år Alkoholholdig drikke, syltetøy, juice, sauser, salatdressinger, majones, tørrmelk, nøtter, egg, brunost og prim Godteri, sjokolade, is, pannekaker, kaker, snacks som potetgull og peanøtter Matvarer med kunstige søtstoffer Matvarer med for høyt innhold av industrielt fremstilte transfettsyrer

Bruk av merket Bruk av Nøkkelhullet er frivillig, men når Nøkkelhullet brukes, skal kravene i forskriften* følges Veileder som utdyper bestemmelser i forskriften Mattilsynet fører tilsyn Symbolet består av et hvitt nøkkelhull på enten grønn eller sort bunn. Symbolet skal etterfølges av et R-merke Et eget profilprogram om den grafiske utformingen av symbolet er utarbeidet * Forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Bruk i markedsføring* Hyllekantmerking kan brukes dersom matvaren er merket I reklameaviser ol. sammen med merkede matvarer Plakater og skilt i butikk - sammen med merkede matvarer - i fiskedisken og i frukt- og grønnsaksavdelingen Feil bruk av Nøkkelhullet kan skje på forskjellige måter, som for eksempel merking av matvarer som ikke tilfredsstiller kriteriene, feil grafisk utforming av merket eller feil plassering av merket * Vurderes også ifht villedningsaspektet i Merkeforskriften § 5

Forbrukere ønsker Nøkkelhullet 98 % har hørt om eller kjenner til Nøkkelhullet på matvarer. 8 av 10 vet at Nøkkelhullet står for et sunnere alternativ. 5 av 10 mener at Nøkkelhullet gjøre det lettere å velge sunn mat. 5 av 10 mener at myndighetene står bak merkeordningen. Kilde: Norstat, januar 2012 på oppdrag fra Helsedirektoratet

Mer informasjon Forbrukerinformasjon Forskrift og veileder Profilprogram Spørsmål og svar Materiell –Brosjyre, plakater –Undervisningsopplegg for grunnskolen –PowerPoint-presentasjon

Oppsummering Rask og enkel hjelp for forbrukere til å velge sunnere matvarer Uavhengig av språk- og ernæringskunnskap Omfatter matvarer som er viktige i et sunt kosthold Forbrukere ønsker å bruke Nøkkelhullet