Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SOMMERKURS I NORSK SPRÅK OG KULTUR GRUPPE B Tirsdag 22. juli.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SOMMERKURS I NORSK SPRÅK OG KULTUR GRUPPE B Tirsdag 22. juli."— Utskrift av presentasjonen:

1 SOMMERKURS I NORSK SPRÅK OG KULTUR GRUPPE B Tirsdag 22. juli

2 GOD STRUKTUR I EN FAGTEKST En fagtekst, også deres stiler på eksamen, består av tre deler: 1) INNLEDNING – SKAL VEKKE INTERESSE: –Introduserer /aktualiserer emnet –Presenterer problemstillingen (enten direkte spørsmål eller indirekte) –Argumenterer for hvorfor problemstillingen er viktig –Forklarer innholdet i teksten, og hva den er avgrenset til å ta opp

3 2) HOVEDDEL – SYSTEMATISK BELYSNING AV PROB. : –Er selve presentasjonen og diskusjonen av emnet. –Inndeles i avsnitt, etter tema/påstander, og må ha god struktur 3) AVSLUTNING – TREKKER TRÅDER: –Gir en konklusjon/oppsummering (svar på problemstillingen) –Man kan også vurdere svaret(-ene) –Ikke ta opp nye tema/påstander her

4 SENTRALE PUNKTER I ARGUMENTASJON –Presisjon Pass på at du presiserer det du mener. –Definisjon Definer begrepene slik at du ikke blir misforstått. –Relevans Argumentene må være relevante, ha noe med saken å gjøre. –Holdbarhet Argumentene må være holdbare – verifiserbare. Er argumentene sanne, sannsynlige og/eller troverdige?

5 MUNTLIG ØVELSE A: Nordmenn er veldig opptatt av karriere. B: Aldershjemmene i Norge er fine og moderne. C: De eldre blir sett på som en belastning for samfunnet. D: Nordmenn er individualister. E: De eldre bor ofte langt unna familien sin. F: Familiebåndene i Norge har aldri vært tette. G: I Norge er det et tegn på forfall at man ikke har råd til å la de eldre bo på aldershjem. H: Det handler mest om tradisjon.

6 JOBBSØKNAD (Fra A) Skriv en kort innledning Her skriver du hvor du har funnet den ledige jobben. B) Fortell hvorfor du har lyst på akkurat denne jobben Hvorfor bakgrunnen din har stor verdi og betydning for arbeidsgiver. Hvordan kvalifikasjonene og erfaringen din oppfyller kravene arbeidsgiver stiller. Hva du har utrettet så langt, og hvilken relevans dette har for jobben. Hvilke spesielle erfaringer og egenskaper du har. C) Skriv en kort avslutning Husk å opplyse om at du kan gi mer informasjon på telefon eller på et intervju.

7 TIPS TIL SØKNADSSKRIVING I jobbsøknaden skal du fortelle arbeidsgiver om deg selv og hvorfor du er rett person for jobben. Søknaden skal være kort og poengtert Legg mest vekt på hvorfor du søker jobben, hvorfor du bør ansettes og hva du kan tilføre virksomheten. Få frem dine sterke sider. Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på.

8 Søknaden må være ryddig i form og innhold og bør maksimalt være på en side. Skriv enkelt og naturlig og unngå selvfølgeligheter og for mye detaljert informasjon. Fokuser på hva du kan og ikke hva du mangler av kvalifikasjoner. Les nøye korrektur. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. OBS: Søknaden du skriver må være et direkte svar på utlysningsteksten, les denne nøye.

9 NORSKE TALEMÅL

10 DIALEKT, GEOLEKT, SOSIOLEKT OG (MULTI)ETNOLEKT DIALEKT: En talemålsvariant av et språk. Dialekter kan deles inn i ulike typer: –GEOLEKT: En geografisk avgrenset språkvariant –SOSIOLEKT: En sosialt avgrenset talemålsvariant –ETNOLEKT: En etniskbasert avgrenset talemålsvariant –MULTIETNOLEKT: Felles språkvariant for personer med ulik etnisk bakgrunn (I Norge ofte kalt kebabnorsk).

11 KEBABNORSK

12 HVORDAN BESKRIVE ULIKE DIALEKTER? Dialekter av ett og samme språk kan skille seg på mange forskjellige måter: –Fonologisk (lydverk og trykk) –Morfologisk (bøyingsendelser) –Vokabular (ordforråd) –Syntaktisk (setningsoppbygning ) –Supra-segmentale trekk (tonem og tonefall) Kjenner dere til noen norske dialekttrekk?

13 MÅLMERKER Målmerker er språklige trekk som hjelper oss å plassere en dialekt geografisk eller sosialt. –Eksempel – nektingsadverbet ikke. Noen sentrale målmerker: –Infinitivsending, personlig pronomen, nektingsadverbet ikke, tjukk l, skarre-r, palatalisering, uttale av konsonantene p t k (til b d g), retroflekser (r + t, d, n, s) OBS: Husk at ikke alle på samme plass snakker likt.

14 PERSONLIGE PRONOMEN – 1. PERSON ENTALL

15 PERSONLIGE PRONOMEN – 1. PERSON FLERTALL

16 INFINITIVSENDELSER

17 TJUKK L

18 PALATALISERING

19 R-UTTALE

20 NEKTINGSADVERBET IKKE

21 DIALEKTPRØVER – NORDAVINDEN OG SOLA Databasen Nordavinden og sola består av opptak og transkripsjoner av historien lest på ulike norske dialekter. Vi lytter på fem opptak: 16 Fyllingsdalen – Bergen 22 Hundvåg – Stavanger 33 Nordstrand – Oslo 50 Tromsø – Tromsø 51 Trondheim – Trondheim

22 LEKSE TIL TORSDAG Løs lukeoppgaven på det utleverte arket. Les om nynorsk på det utleverte arket, og løs oppgave 1. Les «Prinsessa» av Burundi (side 91 – 96). Oversett de tre første avsnittene til bokmål (fram til «dei åt seg til døde»)

23

24 FAKTA OM NYNORSK Ca. 15 % av elevane i den norske grunnskulen brukar nynorsk Talet på elevar som brukar nynorsk i grunnskulen var høgast i 1944: 33, 1% Frå 1970: krav om 25 % nynorsk i NRK Dag og tid er ei vekesavis på nynorsk. Døme på ressursar frå Nynorsksenteret (Høgskulen i Volda):

25 OPPGAVER OM NYNORSK Gå sammen i grupper på to - tre, gå gjennom leksen: A) Kontroller svarene på oppgave 1. B) Les oversettelsene deres høyt for hverandre, og sammenlign hvordan dere har formulert dere på bokmål. C) Hvilke forskjeller finner dere mellom bokmål og nynorsk?

26 KORT INNFØRING I GRAMMATIKK Pronomen og possessiv eg meg min/mi/mitt/mine du deg din/di/ditt/dine han han hans ho ho/henne hennar vi/me oss vår/vårt/våre de dykk dykkar dei dei deira

27 Substantiv (obligatorisk med tre kjønn) ein gut guten gutar gutane ei jente jenta jenter jentene eit eple eplet eple epla eit hus huset hus husa

28 Verb å kaste/a kastar kasta har kasta å tenkje/a tenkjer tenkte har tenkt å bu bur budde har budd å leige/a leiger leigde har leigd Mange sterke verb ser annleis ut enn i bokmål: å gå går gjekk har gått å kome kjem kom har kome å sjå ser såg har sett

29 Adjektiv - leg: vanskeleg, særleg, farleg Komparasjon: sint sintare sintast snill snillare snillast bortkasta meir bortkasta mest bortkasta

30 Spørjeord Kva – hva Kvar/kor – hvor (OBS! Hvor stor? = Kor stor?) Kven – hvem Kvifor – hvorfor Korleis – hvordan Kva for ein/ei/eit/nokre – hvilken/hvilket/hvilke

31 Vokabular ikkje (bokmål: ikke) sjølvsagt (bokmål: selvfølgelig) Nynorsk har fleire diftongar enn i bokmål. Låneord vert oftast erstatta av gamle ord. ei røynd (bokmål: en virkelighet), ei røynsle (bokmål: en/ei erfaring) ei fråsegn (bokmål: en uttalelse), eit løyve (bokmål: en tillatelse)

32 SVAR PÅ OPPGAVE 1 Ho har løyve til å leige/a deira hus/huset deira. Eg kjøpte ikkje nokre bøker. Kor gam(m)al er du? Kvar/kor bur du? Kvar/kor er boka? Ho ligg på senga. Ho er gift, men i røynda tenkjer ho på min bror.

33 Vegane på Vestlandet blir/vert berre meir og meir farlege. Kva for nokre gutar tenkjer ho på? Når kjem de? Kan eg gjere/a noko for dykk? Vi/me er dei lykkelegaste i heile verda.

34 SAMMENSATTE ORD Les artikkelen ”Tunfisk biter i vann” (side 89 – 90) i grupper på to til tre studenter. DISKUTER: I hvilken grad er det problematisk at folk flest har mange skrivefeil? Kan den nye tendensen til feil særskriving være et tegn på språklig forfall? Er det viktig for et land at alle kan utrykke seg korrekt og velformulert?

35 1112/sesong-1/episode-1#t=7m25shttp://tv.nrk.no/serie/dialektriket/DVFJ /sesong-1/episode-1#t=7m25s 1212/sesong-1/episode-2#t=5m10shttp://tv.nrk.no/serie/dialektriket/DVFJ /sesong-1/episode-2#t=5m10s

36 Østnorsk, trøndersk, nordnorsk eller vestnorsk? Quiz om norske dialekter - Gå sammen i grupper på 3-4 personer og gjett hvor personene kommer fra.

37 FOTBALLGUTTA Klipp1: Uj4 Uj4 Person 1: (fotballtrener) Person 2: (fotballtrener)

38 KRANGLEFANTEN Klipp 2 : p4http://www.youtube.com/watch?v=5nPlkRfX0 p4 Person 1: (intervjuer) Person 2: (programleder)

39 HOPPTRENEREN Klipp 3: n8 n8 Person 1: (intervjuer) Person 2: (intervjuobjekt)

40 DEN ROYALE Klipp 4: 74A 74A Person 1: (intervjuobjekt/taler)

41 SAMMENDRAG Klipp 1: Person 1 - ett poeng Person 2 - ett poeng Klipp 2: Person 1 – ett poeng Person 2 – ett poeng + ETT bonuspoeng for by Klipp 3 Person 1 – ett poeng Person 2 – ett poeng Klipp 4 Person 1 – ett poeng + ETT bonuspoeng for by/landsdel

42 FASIT Klipp 1: Person 1 - trøndersk Person 2 - østnorsk Klipp 2: Person 1 – østnorsk Person 2 – vestnorsk + bergensk! Klipp 3 Person 1 – nordnorsk Person 2 – nordnorsk Klipp 4 Person 1 – vestnorsk+ kristiansand (sørlandsk) = MAX 9 poeng


Laste ned ppt "SOMMERKURS I NORSK SPRÅK OG KULTUR GRUPPE B Tirsdag 22. juli."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google