Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi Astrid Granly 10.09.08 Morfologi:  Formlære.  Morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi Astrid Granly 10.09.08 Morfologi:  Formlære.  Morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp,"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Morfologi Astrid Granly

3 Morfologi:  Formlære.  Morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

4 Morfemer: Et morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk. Et ord kan bestå av ett morfem (hus) eller flere morfemer (hus- båt hus-båt-er, hus-lig, hus-et)

5 Morfemtyper Leksikalske morfemer Utgjør kjernen / roten i ordet og kalles derfor også rotmorfem bil, lykke, gå Bøyingsmorfemer Eks på bøyingsmorfemer: -en, -er, -ene, -te, -a Prefiks be-, u- Suffiks -het, -lig, -ing Avledningsmorfemer endrer det leksikalske morfemets betydning Grammatiske morfemer Morfemer

6 Rot og stamme Rotord: Et ord med ett leksikalsk morfem. Eksempel: Mat  To rotord: mat – fat (sammensetning) Stamme: Ord minus evt. bøyingsmorfem(er).  En stamme: matfat Et rotord kan fungere som en stamme alene.

7 Morfemtyper: Leksikalske morfemer Grammatiske morfemer: Mann-en, hus-et, hus-lig, fri-het-en. Deles videre inn i to undertyper:  Bøyningsmorfem: Morfemer som bøyer ordet, hører ikke til stammen.  Avledningsmorfem: Morfemer som hører til stammen. Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. Kan stå foran (prefiks) eller bak (suffiks). Eks: Hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het

8 Sammensetning: Et ord som består av flere ord: matfat Fuge: Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger:  mannevond  selskapsdans

9 Morfemtrær kjærlig e Ordform (avledning) stammebøyingsmorfem rotavledningsmorfem

10 Morfemtrær matfatet Ordform (sammensetning) stammebøyingsmorfem rot

11 Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene:  kjærligheten  valgdagen  meningsmålinger

12 Ordklasser - inndeling

13 De viktigste endringene Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

14 De viktigste endringene Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

15 Ordklassene Substantiv  Navn på ting, fenomener, steder, personer  Kan deles inn i:  Fellesnavn og egennavn  Konkreter og abstrakter  Morfologisk beskrivelse:  Kategoriseres i kjønn  Bøyes i tall og bestemthet

16 Ordklassene Verb  Betegner gjerninger eller handlinger  Tilstandsverb  Hendelsesverb  Handlingsverb  Morfologisk beskrivelse  Bøyes i tempus og modus

17 PresenssystemetPreteritumssystemet Enkle former Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum 1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum 2 skulle reise Presens futurum perfektum 3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum 4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

18 Ordklassene Adjektiv  Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv)  Morfologisk beskrivelse:  Gradbøyes  Samsvarsbøyes

19 Ordklassene Pronomen  I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…)  Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus, og person

20 Ordklassene Determinativer  Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til  Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes)  Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette)  Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler)  Morfologisk beskrivelse:  Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

21 Ordklassene Adverb  Uensartet klasse, kan:  si noe om omstendigheter rundt handlingen  beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen  beskrive/forsterke adjektiv  Morfologisk beskrivelse  Ubøyelig iht NRG

22 Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen  Additive  Adversative  Alternative  Kausale  Morfologisk beskrivelse:  ubøyelige

23 Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre  Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som  Morfologisk beskrivelse:  ubøyelige

24 Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre  sted  tid  Morfologisk beskrivelse  ubøyelige

25 Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk  uttrykk for følelser  varslingsord  lydhermende ord  svarord  banneord  Morfologisk beskrivelse ubøyelige

26 Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen Oppgave:


Laste ned ppt "Morfologi Astrid Granly 10.09.08 Morfologi:  Formlære.  Morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google