Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi Astrid Granly

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi Astrid Granly"— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi Astrid Granly 10.09.08

2 Morfologi: Formlære. Morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk. Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

3 Morfemer: Et morfem: Den minste betydningsbærende enheten i et språk.
Et ord kan bestå av ett morfem (hus) eller flere morfemer (hus-båt hus-båt-er, hus-lig, hus-et)

4 Morfemtyper Leksikalske morfemer Utgjør kjernen / roten i ordet
og kalles derfor også rotmorfem bil, lykke, gå Bøyingsmorfemer Eks på bøyingsmorfemer: -en, -er, -ene, -te, -a Prefiks be-, u- Suffiks -het, -lig, -ing Avledningsmorfemer endrer det leksikalske morfemets betydning Grammatiske morfemer Morfemer

5 Rot og stamme Rotord: Et ord med ett leksikalsk morfem. Eksempel: Mat
To rotord: mat – fat (sammensetning) Stamme: Ord minus evt. bøyingsmorfem(er). En stamme: matfat Et rotord kan fungere som en stamme alene.

6 Morfemtyper: Leksikalske morfemer
Grammatiske morfemer: Mann-en, hus-et, hus-lig, fri-het-en. Deles videre inn i to undertyper: Bøyningsmorfem: Morfemer som bøyer ordet, hører ikke til stammen. Avledningsmorfem: Morfemer som hører til stammen. Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. Kan stå foran (prefiks) eller bak (suffiks). Eks: Hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het

7 Sammensetning: Et ord som består av flere ord: matfat
Fuge: Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger: mannevond selskapsdans

8 Morfemtrær Ordform (avledning) stamme bøyingsmorfem rot
avledningsmorfem kjær lig e

9 Morfemtrær Ordform (sammensetning) stamme bøyingsmorfem rot rot
mat fat et

10 Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene: kjærligheten valgdagen meningsmålinger

11 Ordklasser - inndeling

12 De viktigste endringene
Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

13 De viktigste endringene
Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

14 Ordklassene Substantiv Navn på ting, fenomener, steder, personer
Kan deles inn i: Fellesnavn og egennavn Konkreter og abstrakter Morfologisk beskrivelse: Kategoriseres i kjønn Bøyes i tall og bestemthet

15 Ordklassene Verb Betegner gjerninger eller handlinger
Tilstandsverb Hendelsesverb Handlingsverb Morfologisk beskrivelse Bøyes i tempus og modus

16 Presenssystemet Preteritumssystemet Enkle former Samansette former
Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum2 skulle reise Presens futurum perfektum3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

17 Ordklassene Adjektiv Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv) Morfologisk beskrivelse: Gradbøyes Samsvarsbøyes

18 Ordklassene Pronomen I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…) Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus, og person

19 Ordklassene Determinativer
Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes) Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette) Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler) Morfologisk beskrivelse: Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

20 Ordklassene Adverb Uensartet klasse, kan: Morfologisk beskrivelse
si noe om omstendigheter rundt handlingen beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen beskrive/forsterke adjektiv Morfologisk beskrivelse Ubøyelig iht NRG

21 Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen Additive Adversative
Alternative Kausale Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

22 Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

23 Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre sted tid Morfologisk beskrivelse ubøyelige

24 Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk
uttrykk for følelser varslingsord lydhermende ord svarord banneord Morfologisk beskrivelse ubøyelige

25 Oppgave: Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen


Laste ned ppt "Morfologi Astrid Granly"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google