Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Språket som budskap, 21.11.07. Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Språket som budskap, 21.11.07. Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språket som budskap,

2

3 Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige ytringer – skriftlige eller muntlige – som er vevet sammen til en helhet, og som har en indre sammenheng, en tekstur. Når vi ser på et vevteppe, ser vi ikke tråder og renning, men et helhetlig bilde. Når vi leser en tekst, opplever vi ikke ord og setninger, men mening”

4 Men akkurat slik et vevteppe er bundet sammen av tråder og renning, er tekster bundet sammen av forbindelser mellom ord og setninger. Språket i en tekst er formet slik at kommunikasjonsdeltakerne skal kunne oppfatte sammenhengene, overgangene og bruddene i teksten. Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet, kalles koherens.” (Svennevig 2001)

5 I denne forelesningen: Om teksten som budskap / Den tekstuelle metafunksjonen –Om tema og temaprogresjon (temabinding) –Om kohesjonsressurser / sammenbinding i tekst

6 NY DUK Ny gul duk på bordet. Og nye kvite ark! Her må då ordi koma, Her som er so fin duk Og so fint papir! Isen la seg på fjorden, So kom fuglane og sette seg. (Olav H.Hauge i Svennevig 2001:198)

7 A: Hva heter du? B: Vel, la oss si at du kunne ha trodd du hadde noe fra før, men du har det ikke lenger. A: Jeg kommer til å kalle deg Dean. (Labov i Svennevig 2001:199)

8 Da trollet kokte graut Det var en gang et troll som ville koke graut. I grauten var det: ris, korn, mose og vann. Men en hare luktet grøten. Han sa det til hele familien sin. Men Bosse den minste ungen sa det til bjørnen og de sa de til alle de andre i skogen og så kom hele skogen til trollet og grauten og fikk smake på grøten. En elg var også der og siden han var skogens konge ga han trollet en grautmedalje og så ble trollet et skogtroll. Og senere fikk trollet en trollskog dronning og 10 små skogtrollprinser og 5 små trollskogprinsesser. Og alle dyrene ble venner med alle de små trollprinsene og prinsessene. Her var det mange fine små troll (Senje 1998 i Svennevig 2001)

9 Språket som budskap – Tekstuell mening Den tekstuelle meningen realiseres gjennom temamønstrene i teksten og gjennom sammenbindingselementene (kohesjonen) Her: betrakte hver ytring som et budskap, som igjen er en del av tekstens budskap. (Setningen: representasjon, utveksling og budskap på samme tid)

10 Tema Handlingen i en tekst må følge et tema. Et overordnet tema. Realiseres ofte som nominalfraser (evt. adverbialgruppe, preposisjonsfraser) Tema og rema: –Tema: leddet som står foran det finitte verbalet i setningen –Rema: resten av setningen Kjent informasjon kommer i temadelen, ukjent i remadelen –Eks: Jeg kjenner en mann. Han heter Per. Per er snekker. Tematisering: når noe fra remadelen gjøres til tema videre

11 To former for temaprogresjon Kjartan Fløgstad er forfatter, født 1944 i Sauda. Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole og litteratur og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var industriarbeider i hjembyen i en periode og [han] ble så ”greaser” på et norsk lasteskip i internasjonal skipsfart. Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete. På veien var det en bro over en foss og under broa bodde et stort, fælt troll som hadde øyne så store som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

12 To former for temaprogresjon (evt. informasjonsutvikling) Temagjentakelse A – B A – C A – D A – E Temautvikling A – B B – C C – D D – E

13 Analyse av tema Analysepraksis: –tema strekker seg fra begynnelsen av setningen og fram til og med det første elementet som har en funksjon i transitivitetssystemet i den ideasjonelle beskrivelsen. Deltaker, prosess eller omstendighet må altså være endel av temaet. Emnetema Tema og rema Ideasjonelt, mellompersonlig og tekstuelt tema

14 Realiseringer av tema Ideasjonelt tema (emnetema) –Realiseres av prosess, deltaker eller omstendighet (nominalgrupper, adverbialgrupper eller preposisjonsfraser) Mellompersonlig tema –Realiseres av vokativer, modusadjunkter (eks: kanskje), kommentaradjunkter (eks: ærlig talt), polariserte adjunkter (eks: nei, ja), det finitte elementet, det modale finitte elementet (eks: i spørresetninger), finitt og predikat fusjonert Tekstuelt tema –Realiseres av fortsettelsesmarkører (eks: ok), diskursadjunkter (eks: for det første), konjunksjoner (eks: og), subjunksjoner (eks: fordi)

15 Realiseringer av tema TemaRema Hjemme På gården Grønnsakene Du, Jan, jeg Lene, i går var kona sjefen dyrket de poteter og grønnsaker solgte de som oftest til naboene sine liker egentlig ikke denne musikken så godt. forsøkte jeg å ringe deg

16 Typer kohesjons- ressurser 1) Referanse 2) Leksikalsk kohesjon 3) Relasjons- kopling UndertyperHomofori Eksofori Endofori ( Anafori og katafori) Repetisjon Synonymi Antonymi Hyponymi Meronymi Ekvivalens Navngiving Likhet Temporal Kausal Adversativ Additiv Alternativ

17 1) Referanse som kohesjonsressurs Ressurser som introduserer og følger identiteten til deltakerne i teksten (om hvordan vi refererer til en aktuell person) –Vi har hørt mye om verkene til Snorre Sturlason. Hvem var egentlig Snorre? […] Han ble født i 1178 […] –Kongen seiler i helga. –Han der borte er kjæresten til Helga. –Han kom dit hver helg. Han stod der alltid en lang stund, alltid alene. Mannen var fremmed i bygda.

18 Referent Kulturkontekst (Homofori) Situasjonskontekst Verbal Forutsettende (Anafori) Etterfølgende (Katafori ) Ikke-verbal (Eksofori) Ulike måter å gjenfinne identiteter (eks: Gjenfinning ved hjelp av kulturkonteksten)

19 2) Leksikalsk kohesjon -Eks: et teater- teateret – teatre (Repetisjon) -Eks: medvirkende – rollene (Synonymi) -Eks: rik – fattig (antonymi) -Eks: pålegg: ost og leverpostei (Hyponymi) -Eks: Kropp, hode, hender (Meronymi) -Eks: Kvinnen er bonden (Ekvivalens) -Eks: Læreren heter Arne (Navngiving) -Eks: Hestene så ut som fabeldyr (Likhet)

20 Relasjonskopling Gi eksempel på temporal, kausal, adversativ, additiv og alternativ kopling!

21 Den tekstuelle metafunksjonen uttrykker forholdet mellom språket og konteksten, dvs. hvordan teksten knyttes sammen ved koherens og kohesjonsmekanismer, hvordan teksten er bygd opp. Tekstuell mening går på formen til teksten.

22

23

24 Kilder Hellspong, Lennart og Per Ledin Vägar genom texten. Handbok i brukstextanalys. Lund: Studentlitteratur. Maagerø, Eva Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget Svennevig, Jan Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: (LNU) Cappelen Akademisk forlag.


Laste ned ppt "Språket som budskap, 21.11.07. Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det latinske textus, som betyr ”sammenføyning, vev”. En tekst er altså språklige."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google