Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Talemål i Norden og i Norge Grip.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Talemål i Norden og i Norge Grip."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Talemål i Norden og i Norge Grip teksten VG3 kapittel 5 og 6 (side 232 – 275)

2 Det eg skal snakke om 5. Norden – einskap og språkleg mangfald – Språk i Norden og nordiske språk – Korleis nordiske språk ikkje bør inndelast – Korleis nordiske språk bør inndelast – Skandinaviske språk i tale og skrift – Kvifor nordmennene alltid er best i grannespråksforståing 6. Norsk talemål i dag – Kvifor det norske dialektlandskapet ser ut som det gjer – Kvifor dialektlandskapet forandrar seg – Heimfesting av ei målprøve med skjemaet på side 261 i Grip teksten 2

3 3 Jf. GT side 232

4 4 Tradisjonelle språk i Norden i dag – språkfamiliar og undergrupper indoeuropeiskuralskeskimoisk- aleutisk germanskfinsk-ugrisk nordisk (= nord-germ.)samiskøstersjøfinsk da. sv. no. fær. isl.(nordsamisk, finskgrønlandsk lulesamisk, sørsamisk…) Jf. GT side 233

5 Wikitravels kart over «Scandinavia» 5

6 Store Norske Leksikon om Skandinavia Skandinavia, region som omfatter landene Danmark, Norge og Sverige. Betegnelsen Skandinavia brukes også i noen grad synonymt med den skandinaviske halvøy. Upresist brukes Skandinavia også om Norden. I Skandinavia snakkes skandinavisk. 6

7 7 Nordisk språksituasjon på 1200-talet ifølgje ein kyndig og lærd islending: Á bók þessi lét ek ríta fornar frásagnir um h Q fðingja þá er ríki hafa haft á Norðrl Q ndum ok á danska tungu hafa mælt. I denne boka let eg skrive ned gamle fråsegner om dei høvdingane som har hatt rike i Nordlanda og tala dansk tunge. Snorri Sturluson ( ) i prologen til Heimskringla (Noregs konunga s Q gur)

8 8 Utbreiing av germanske språk på 1000-talet 8

9 9 urnordisk vestnordisk østnordisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen Denne inndelinga passa bra på Snorres tid

10 Ein professor i nordiske språk om nordisk språkforståing i 1940 Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann? […] En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. Hjalmar Lindroth: De nordiska systerspråken 1942 s

11 «Bevis» for at Lindroth hadde rett 1. jag vet att han kommer hem 2. jeg ved at han kommer hjem 3. jeg vet at han kommer hjem 4. eg veit at han kjem heim 5. eg veit at hann kemur heim 6. ég veit að hann kemur heim svensk dansk norsk (BM) norsk (NN) færøysk islandsk 11

12 Men tusen års geografisk isolasjon set sine spor: Nynorska är ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna. Nynorsk er et nyt skriftsprog der blev etableret ca på grundlag af de norske bygdedialekter. Nynorsk er et nytt skriftspråk som ble etablert ca på grunnlag av de norske bygdedialektene. Nynorsk er eit nytt skriftspråk som blei etablert ca på grunnlag av dei norske bygdemåla. Nýnorskt er eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað umlag 1850 við støði í norskum bygdarmálum. Nýnorska er nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna. 12

13 13 nordisk øynordiskskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likskap nordskandinavisk sørskandinavisk GT side 235

14 14 Dansk vurdering av talemålet hos den norske overklassa på slutten av 1700-talet Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art falder ved Christiania, og i Christiania tales det smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae provincielle Ord iblandt. [t.d. Gut – Dreng; Fos - Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig meest til Hovedsproget som bruges i Skrift. – J.N. Wilse ( ); danskfødd prest i Spydebergs Beskrivelse 1779

15 15 Og kva med norsk og dansk i dag? (GT side 239) Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: ”en bærer å en baker skulle bære et beger.” Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydelig uttale: ”en b ε å å en b æj å skulle b ε å et b εj å. ” Med normal uttale: ”en b ε å å en b ε å skulle b ε å et b ε å. ”

16 16 Konklusjon: Hvis dansk skriftspråk skal være målestokken for hva som er ”det smukkeste dansk”, snakker fremdeles mange nordmenn bedre dansk enn danskene!

17 17 Den norsk-amerikanske lingvisten Einar Haugen om forholdet mellom muntlig dansk, norsk og svensk: When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär – affære]. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means [meget – meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish. Haugen: ”Danish, Norwegian and Swedish” (1990)

18 Skandinavisk ordforråd sett frå norsk synsvinkel: Svensk har mange uforståelege ord: Hembiträdet dåsade i fåtöljen på vinden. Men danske ord er veldig lette å forstå: Hushjælpen døsede i lænestolen på loftet. 18

19 Forståingsproblem mellom norsk og svensk: Ord, ord, ord Frå norsk standpunkt: «sære» svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Frå svensk standpunkt: «sære» norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Kvar ny glose eller tyding eit nytt problem! 19

20 Forståingsproblem mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (og nokre få ord) og slik har det kanskje vore heilt sidan den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-talet 20

21 Vegen til å forstå dansk: Å knekke uttalekoden Det er tross alt eit visst samsvar mellom skrift og tale også på dansk: Når bokmål løk = dansk løg uttales /låi/, så er det kanskje ikkje så urimeleg at røg, spøg, nøgen blir /råi/, spåi/, /nåien/ Men kva med en bøg (= norsk bøk)? /bø:j/! tilsvarande: norsk leik/lek = dansk leg uttala /lai/, så er det rimeleg at bleg, streg og meget blir /blai/, strai/ og /maeð/ Men kva med et neg (= norsk nek)? /ne:j/! Dansk nej er derimot /nai/… 21

22 22 INS Internordisk språkforståing i ei tid med auka internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligg på nettet

23 23 Köpenhamn Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Torshamn Akureyri Nuuk Undersøkingsstadene m. tal på testpersonar (raude søyler: tal på testpersonar i skandinaviske språk; blå søyler: tal på testpersonar i engelsk)

24 24 Samla resultat for forståing av skandinaviske språk 3,87 4,38 6,14 4,20 Danmark Sverige Norge Svenskfinland 2,14 7,01 4,00 4,19 Finland Færøyane Island Grønland

25 25 Forståing av dei enkelte språka Sverige Norge Svenskfinland Finland Færøyane Island Grønland 3,80 6,07 3,64 1,54 8,28 5,36 6,61 Dansk Danmark Norge Finland Færøyane Island Grønland 3,53 6,21 3,24 5,75 3,34 2,23 Svensk Danmark Sverige Svenskfinland Finland Færøyane Island Grønland 4,15 4,97 4,76 1,63 7,00 3,40 Norsk 3,73

26 26 Forståing av skandinaviske språk og engelsk raude og blå søyler: engelsk grå søyler: skandinaviske språk 3,87 4,38 6,14 4,20 Danmark Sverige Norge Svenskfinland 2,14 7,01 4,00 Finland Færøyene Island 5,70 7,08 7,09 7,66 6,02 7,60 7,17 GT side 244

27 27 Synest du at dansk/svensk/norsk er lett?

28 28 Synest du at dansk/svensk/norsk er pent?

29 29 Medelsvenssons syn på norsk språk? (jf. Svensk ord bajs chips grodyngel lingon banan hjärta läppstift ekorre tandsköterska Antatt/påstått norsk ord bæsj potetgull rumpetroll tyttebær gulebøj blopump trynemaling tallefjant protestant

30 30 Kvifor er nordmennene alltid best i skandinavisk grannespråksforståing? Norsken ligg midt mellom svensk og dansk. Me har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd. Nordmennene er vane til språklig variasjon. Me har to skriftlege målformer, og dialektane er mykje meir brukte enn i grannelanda. KVIFOR ER DET SLIK? Begge delar kjem av firehundreårsnatta – dansketida.

31 31 Eit dansk vitnemål om grannespråkskompetansen hos nordmennene Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmærksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget – og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103

32 Hovudinndeling av dei norske dialektane (GT side 257 ) 32

33 Tonegang: Lågtone og høgtone GT side

34 Norsk geografi og demografi 34

35 Fleire målmerke som stør opp under hovudinndelinga GT side

36 D ei same målmerka i skandinavisk samanheng GT side

37 Inndeling av norske dialektar basert på infinitivsendinga GT side

38 Regionalt talemålshierarki (GT side 268) 38 HallingdalOppdal

39 Døme på dramatiske endringar i tradisjonelle austnorske og trønderske bygdemål GT s. 269: hallingmål: eg vait ikkji ko me sko jera «bymål»: jæ væit ikke va vi skal jøre oppdalsk: e vet itj helt ka åss ska jørrå trondheimsmål: æ veit ikke heilt ka vi ska jør 39

40 Multietnolekt, «kebabnorsk» eller ungdomsspråk? Det også var lættis episode på skolen i dag fordi vi har om norske partiene, og ingen visste det finnes så jævla mange mongo partier. Vi hadde oppgave å gå til byen og intervjue alle bodene, så Ibra gikk bort til et hvitingparti på Karl Johan og spørret noen spørsmål og de bare: alle utlendinger må ut, alle utlendinger er terrorister i Afghanistan, og først Ibra prøvde å si tilbake, men til slutt han bæda helt og nesten spytta på skoa til schtøgge poteten, men han ikke gjorde det likevel fordi Solveig kom og stoppa han og Solveig også klikka på poteten, og kallet han rasist, men hun også beherska seg litt. Maria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner Forlaget Oktober

41 Multietnolekt, «kebabnorsk» eller ungdomsspråk? Det også var lættis episode på skolen i dag fordi vi har om norske partiene, og ingen visste det finnes så jævla mange mongo partier. Vi hadde oppgave å gå til byen og intervjue alle bodene, så Ibra gikk bort til et hvitingparti på Karl Johan og spørret noen spørsmål og de bare: alle utlendinger må ut, alle utlendinger er terrorister i Afghanistan, og først Ibra prøvde å si tilbake, men til slutt han bæda helt og nesten spytta på skoa til schtøgge poteten, men han ikke gjorde det likevel fordi Solveig kom og stoppa han og Solveig også klikka på poteten, og kallet han rasist, men hun også beherska seg litt. Maria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner Forlaget Oktober

42 Skjema for hovudmålmerke (jf. GT s. 261)

43 Målføreområde (GT s. 265) 43


Laste ned ppt "1 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Talemål i Norden og i Norge Grip."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google