© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen hovedpunkter Privatlivets fred Personvern Ansattes ytringsfrihet Innsynsregler.

Presentasjon om: "© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen hovedpunkter Privatlivets fred Personvern Ansattes ytringsfrihet Innsynsregler."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen hovedpunkter Privatlivets fred Personvern Ansattes ytringsfrihet Innsynsregler

2 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Privatlivets fred Carew og PFU –Carew klager på Se og Hør og TV 2Carew klager på Se og Hør og TV 2 –Carew vant i PFUCarew vant i PFU –Carew glad for full seierCarew glad for full seier –- Vil gi barnet en skjermet oppvekst- Vil gi barnet en skjermet oppvekst Vil forby kamera på stranden Pornokjendis tok sitt eget liv Snikfotografer må holde seg unna Kidman Fengselsliv direkte på nett Kjendiser skal beskyttes mot paparazzier Bokhandlerstevningen klar i januar

3 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Saksøker NRK etter Plata-video NRK gir oppreisning til femåring Kan bli bøtelagt for Plata-video

4 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Straffeloven § 390 Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold. §§ 250 og 254 får tilsvarende anvendelse. Er forseelsen forøvet i trykt skrift, kan inndragning besluttes i samsvar med § 38. Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.

5 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 45c Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når –a)avbildningen har aktuell og allmenn interesse, –b)avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, –c)bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, –d)eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e)bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd. § 23 første ledd§ 27 andre ledd Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

6 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Personvern Tragisk dødsfall blir teater Derfor bommer pressen Yrke: Anonymt Kritiske til hemmelighold av yrkestittel

7 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ansatte Demonstrerte mot A-møbler Nektes å bære davidsstjerne på skole Stavrum risikerer bot og karantene etter dommerkritikkStavrum risikerer bot og karantene etter dommerkritikk Rektorer føler seg kneblet av kommunen Slavekontrakter for realitydeltagere De som ikke fikk sparken Snøhvit mistet jobben

8 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO - Fiskedumping er hysj-hysj Dagbladet 18-02- 2004- Fiskedumping er hysj-hysj Klubbleder i Aftenposten: Ubehagelig telefon fra styreleder Aftenposten 19-02-2004Klubbleder i Aftenposten: Ubehagelig telefon fra styreleder Truet med å anmelde NRK Dagens Næringsliv 27-01-2004Truet med å anmelde NRK

9 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ansatte Det enkelte mennesket fortsetter å være et fritt tenkende individ, med demokratiske rettigheter, ønske om sannhetssøking og personlig utvikling også etter at det går inn i en rolle som ansatt. Ytringsfriheten er en av de grunnleggende menneskerettighetene, mens arbeidsgiverens krav på lojalitet ikke har samme grunnleggende status. Det er derfor inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, og ikke omvendt. Begrunnelsen må være både relevant og tilstrekkelig i den enkelte sak, og begrensningene må være forholdsmessige.

10 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Spørsmålet om hvilke lojalitetskrav som kan stilles til den ansatte uten å krenke grunnlovsvernet kan ikke bare løses ved en vurdering av hensynet til to parter - den ansatte og arbeidsgiveren. Både for privatansatte og offentlig ansatte kan det være situasjoner der bidrag fra særskilt kompetente ansatte vil være av stor verdi for den offentlige debatt og allmennhetens mulighet til å få allsidig og bred informasjon om et emne av offentlig interesse. Hensynet til arbeidsgiverens interesser kan derfor måtte vike av hensyn til den åpne informasjon og debatt i et demokratisk samfunn.

11 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlig ansatte, utenom ansatte som arbeider for et sekretariat underlagt politiske organer, bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte. Også ytringer fra privatansatte bør ha særlig vern etter den samme betraktning som i bokstav c når den ansattes kunnskap er knyttet til arbeid i sektorer av større samfunnsmessig betydning, som for eksempel ressursforvaltning, bioteknologi og legemiddelindustri, eller den ansatte arbeider i en privat sektor som finansieres ellers drives på vegne av det offentlige. Ved vurderingen av om en sanksjon kan la seg forsvare holdt opp mot den skade som inngrepet påfører de prosesser som skal sikres gjennom ytringsfriheten, bør man også legge vekt på den styringsinformasjon som den ansattes ytring kan representere for arbeidsgiver selv. Dette bør være et relevant moment også i sammenhenger der arbeidsgiver - kanskje ut fra kortsiktige betraktninger - ikke ønsker denne informasjonen.

12 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Generelt bør arbeidsgivere sørge for et klima på arbeidsplassen som sikrer at relevant informasjon - herunder kritiske ytringer - når frem til relevant internt nivå og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i det offentlig ordskifte innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep. Grunnloven § 100 må forstås slik at ingen arbeidsgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte.

13 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Som et utgangspunkt bør bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte anses som illojale. Utgangspunktet bør også være at det er arbeidsgiver som må bevise at virksomheten er påført eller kan påføres skade.

14 © Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetskommisjonen har anbefalt lovgivningsinitiativ på tre områder: En nærmere avklaring/definisjon i lov av begrepet «illojalitet», lovregulering av fenomenet «whistle blowing», og en presisering i lov av at offentlig ansatte ikke kan pålegges taushetsplikt i strid med det offentlighetsprinsippet som foreslås grunnlovsfestet.