Journalistikkforskning, teori og metode Sigurd Allern, UiO, 2009.

Presentasjon om: "Journalistikkforskning, teori og metode Sigurd Allern, UiO, 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Journalistikkforskning, teori og metode Sigurd Allern, UiO, 2009

2 Hovedformål  Gi innsikt om sentrale teoretiske og empiriske arbeider innen internasjonal og norsk journalistikkforskning  Gi innsikt om vitenskapelig metodologi og praktiske forskningsmetoder  Gi litt trening i akademisk skriving og forberede arbeidet med egen masteroppgave

3 Undervisningen  14 ordinære dobbeltforelesninger om teoretiske og metodologiske emner knyttet til pensum (men ingen tradisjonell pensumgjennomgang)  Seminarer (fredag 14.15-16.00) fem ganger (4.9, 18.9, 2.10, 16.10, 30.10) i rom 208 med pensumgjennomgang/drøfting av prosjektskisser og semesteroppgaveopplegg

4 Faglig-sosial samling  Dato: onsdag 2. september, 14.15-16.00  Sted: Rom 207  Faglig tema: Presentasjoner av hoved-/ masteroppgaver fra 2008-09. Spørsmål og diskusjon.  Fra 16.30 og utover: Felles middag for gamle og nye masterstudenter. Café Mistral, Majorstuveien 41. Påmelding nødvendig.

5 Todelt eksamen  1) Semesteroppgave innen journalistikkforskning på inntil 10 sider. Tema skal sendes kursansvarlig på epost (sigurd.allern@media.uio.no) innen 15.10 for godkjenning. Frist for innlevering: 16. desember Karakterskala: A-F.  2) Prosjektskisse for egen mastergradsavhandling. Innleveringsfrist 16.12. Karakterskala: Godkjent/ikke godkjent

6 Masteroppgaven, to alternativer  En vitenskapelig avhandling på 80-90 sider. De fleste studentene velger her å skrive en teoretisk forankret, empirisk studie innen journalistikkfeltet.  Et større journalistisk arbeid (for eksempel en omfattende reportasje/reportasjeserie) eller en fjernsyns/radiodokumentar kombinert med en kritisk/teoretisk refleksjon om eget arbeid.  Begge avhandlingstyper kan kvalifisere for videre studier innen phd.programmet.

7 Eksempler på masteroppgavetemaer  Kulturens plass i nyhetsbildet. En analyse av kulturdekningen i Dagsrevyen og TV2-nyhetene. Cathrine Jacobsen (masteroppgave 2007)  Medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk i presseetikk og praksis. Liv Iren Hognestad (masteroppgave 2007)  Etiske husregler i norske nyhetsmedier. Hilde Kristin Dahlstrøm (masteroppgave 2007)

8 Eksempler (2)  Journalistrolle i endring. En analyse av konvergens og flermedial praksis i mediehusene Bergens Tidende og NRK Hordaland. Turid Borgen (Masteroppgave 2007)  Ideal og realitet. En analyse av nyhetsreportasjen i norske aviser. Elsebeth Frey (hovedoppgave 2007)  Lokalsamfunnets lim og lupe? Lokaljournalistikken analysert i et sentrum-periferi perspektiv. Birgit Røe Mathiesen (Masteroppgave 2007)

9 Eksempler (3)  Videojournalister. Ensomme ulver eller fleksible superreportere? Camilla Harbo Bielecki (masteroppgave 2007)  Reportere fra bakgården. Norsk pressedekning av Latin-Amerika 1902-2002. Anne Karin Sæther (hovedoppgave 2007)  Et gudsforlatt land? Utenriksjournalistikkens uforanderlighet i medieskapte bilder av Sudan i det 20. århundre. Bibiana Dahle Piene (Masteroppgave 2006)

10 Eksempler (4)  Den norske militære godteposen. En analyse av Aftenpostens dekning av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Irene Elisabeth Rossland (hovedoppgave 2006)  Lokalavis innenfor eller utenfor konsern. En sammenligning av vilkårene for kritisk journalistikk. Sonia Anita Jensen (masteroppgave 2006)  Journalistikk, næringsliv og samfunnsansvar. Fritz Leo Breivik (hovedoppgave 2006)

11 Eksempler (5)  ”Krise, hvilken krise?” Tor Anders Hovik. (Praktisk masteroppgave 2006).  Med virkeligheten som co-regissør. Maria Konow Lund (praktisk hovedoppgave 2003)  Vikarkarusellen. Om hvordan vikarers arbeidsforhold utfordrer den klassiske journalistrollen. Gunnhild Ring Olsen (hovedoppgave 2004)  Hele lista: www.duo.uio.no (Medier og kommunikasjon (IMK)/journalistikk) www.duo.uio.no

12 Semesteroppgaven  Introduser tema, avgrens problemstillingen. Presenter forskningsspørsmål eller hypotese.  Kort om datagrunnlag og metode  Presenter og drøft empiriske funn  Konklusjon: siste sjanse for å overbevise leseren om validiteten av dine funn.

13 Kilder  Deler av det du skriver vil baser seg på andre forfatteres ideer, teorier, argumenter og data.  Vis hvor du har fått din inspirasjon fra gjennom nøyaktige referanser (litteratur/artikkelhenvisninger), både når du siterer direkte og parafraserer.  Referanser sikrer at leseren kan identifisere dine kilder – og hva som er ditt selvstendige bidrag.  Mangel på referanser kan føre til mistanke om plagiat

14 Referansesystemet  Havardsystemet: Oppgi Forfatterens navn, bokas utgivelsesår og evt. sidetall i teksten og all informasjon (inkludert forlag, utgivelsessted) i separat litteraturliste.  Eksempel:  Ottosen, Rune (2004): I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer. Kristiansand: IJ-forlaget.  Vancouversystemet: Gi løpende notehenvisninger (tall) i teksten, med full informasjon i litteraturlista i samme rekkefølge.

15 Spesielle referanseregler  Hvis det er mer enn en to forfattere, bare nevn første navn og så & al. i teksten, men oppgi alle forfatternavn i litteraturlista.  Flere publikasjoner fra en forfatter samme år skilles med a, b, c etc.  Hvis du bruker sekundærkilder, oppgi hvor du har hentet informasjonen fra. For eksempel Gandy 1982 i Allern 1997.

16 Litteraturliste (eksempel)  Bjørklund, Tor (1991). Election Campaigns in Post-war Norway (1945-1989): From Party-Controlled to Media_driven Campaigns. Scandinavian Political Studies, Vol 14 – no.3.  Bjørklund, Tor (1991). Election Campaigns in Post-war Norway (1945-1989): From Party-Controlled to Media_driven Campaigns. Scandinavian Political Studies, Vol 14 – no.3.  Boorstin, Daniel (1992/1961). The image. A guide to pseudo-events in America. New York: Vintage Books   Ericson, Richard V. & al (1989). Negotiating Control: A Study of News Sources. Milton Keynes: Open University Press.  Blumler, Jay & al. (1989). The earnest vs. the determined: election newsmaking at the BBC, 1987. In I. Crewe & M. Harrop (Eds.). Political communication: The general election campaign of 1987. Cambridge: Cambridge University Press.  Blumler, Jay & al. (1989). The earnest vs. the determined: election newsmaking at the BBC, 1987. In I. Crewe & M. Harrop (Eds.). Political communication: The general election campaign of 1987. Cambridge: Cambridge University Press.

17 Andre referanser  Artikkel i en avis:  Nilsen, Kjell Arild (2006, February 9 th ). Slik ble protestene iscenesatt. Aftenposten, Kultur s. 4.  Webpage:  Forfatternavn (År). Tittel i kursiv. Lastet ned dag, måned, år fra http://….

18 Eksamen 2: Prosjektbeskrivelse, mastergradsoppgave journalistikk  Beskrivelsen skal være på inntil 5 sider og inneholde:  Arbeidsstittel  Tema og analyseobjekt. Hva skal oppgaven handle om, hva vil være gjenstand for analysen (evt. det journalistiske prosjektet)? Kort skisse av teorigrunnlag og empirisk materiale  Problemstilling: Hvilke spørsmål skal belyses. Vær så konkret som mulig. Avgrensning og fokusering er viktige stikkord.  Metodisk tilnærming. Begrunn hvorfor de metodene du velger er rimelige og fornuftige ut fra oppgavens problemstilling. Krever oppgaven spesielle ressurser/adgang til spesielle arkiver?  Tildeling av veileder skjer på grunnlag av prosjektbeskrivelsen.

19 Planlegging  Del semestrene i faser i forhold til litteraturlesning og eksamensfrister.  Utnytt seminarene, diskuter med medstudenter  Rydd plass for arbeidet med masteroppgaven i tide (i forhold til jobb/familie o.a. forpliktelser)  Vurder å søke om et deltidsløp hvis du ikke kan studere på heltid.