Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har.

Presentasjon om: "Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har disse konvensjonene på statene som undertegner dem? Andreas Føllesdal, Universitetet i Oslo

2 Should States Ratify Human Rights Conventions? Forskningsprosjekt ved Senter for høyere studier 2009-10 18 forskere fra inn- og utland, 1 måned eller lenger.. Andreas Føllesdal – Political filosofi, Norsk senter for menneskerettigheter Geir Ulfstein – Folkerett, Institutt for offentlig rett og folkerett Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

3 Hvorfor spør vi dette spørsmålet? “Risikoen for å bli torturert ser ut til å være noe høyere dersom din stat har ratifisert konvensjonen mot tortur” - så: Hva er virkningene, og hvorfor undertegner til og med ‘slemme’ stater? - Mange vestlige stater har store diskusjoner om – og motstand mot – internasjonale domstoler og andre organer, som - - udemokratiske og - - uforsvarlig rettsliggjøring av politiske spørsmål - - så: hvorfor bør ’snille’ stater undertegne, dersom de allerede respekterer menneskerettigheter?

4 Disposisjon  Oversikt  Noen detaljer om forskningsspørsmålene

5 1. Motiver Hvorfor ønsker stater å forplikte seg til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner? 2. Effekter: Hvordan påvirker menneskerettighetskonvensjoner stater? 3. Vurdering: Er slike begrensninger på suverene demokratier legitime? 4. Bredere temaer

6 The European Convention on Human Rights (ECHR) Den europeiske menneskerettighetskonvensjon [Hege Skjeie, Mads Andenæs..] The International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) – om sivile og politiske rettigheter [Liu Huawen, Helen Keller…] The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW) Kvinnediskrimineringskonvensjonen [Henriette Aasen, Hege Skjeie…] ILO Convention No. 169 concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries – Om urfolk [Anne J Semb…] [Geir Ulfstein…] The European Court of Human Rights, Strasbourg Human Rights Committee – makes recommendations on basis of state reports, meets at UN in New York Committee makes recommendations. State parties meet at UN in New York -Other UN Treaty bodies meet in Geneva: Palais Wilson or Palais des Nations ILO’s supervisory system Fire konvensjoner og deres ’ traktatorganer ’

7 Startkonferense, Videnskaps-Akademiet, Oslo, 17.-19. august 2009 A. Spenninger mellom demokrati og internasjonal ‘prøvingsrett’ av menneskerettigheter: syn fra norske myndigheter og frivillige organisasjoner, fra Europarådet… B. Presentasjoner med sentrale forskningsutfordringer:  Bør Kina ratifisere konvensjonen om sivile og politiske rettigheter?  Sør-Afrikas erfaringer med sosiale og økonomiske rettigheter  Hvordan integrere Islam og menneskerettigheter, perspektiver fra Indonesia  - Hvordan bør Nepal ta inn menneskerettigheter i sin nye føderale grunnlov?  Hva skjer dersom EU skal ratifisere den Europeiske menneskerettighetskonvensjon?

8 Avslutningskonferanse juni 2010: Universitetet i Bergen: forskningsfunn??

9 Noen detaljer Staters motivasjon

10 Professor Liu Huawen: Bør Kina ratifisere ICCPR?

11 China ’ s National Human Rights Action Plan (13 April 2009) ‘China has signed the ICCPR, and will continue legislative, judicial and administrative reforms to make domestic laws better linked with this Covenant, and prepare the ground for approval of the ICCPR’.

12 1. Motiver: Hvorfor ønsker stater å begrense sitt selvstyre på denne måten?  For å låse fast reformer  For å kompensere for tap av nasjonal kontroll overført til overnasjonale organer  For å unngå internasjonal skam  For å unngå humanitær intervensjon  For å sikre et godt omdømme som en aktverdig stat innenfor egen referansegruppe..  Forpliktelse til ‘rettferdighet’, ‘legitimitet’, ‘menneskeverd’ eller andre ideer som uttrykker ‘nasjonal interesse’ i en viktig forstand  ‘Læring’ mellom stater med liknende problemer  ‘Sosialisering’ til det syn at respekt for menneskerettigheter er nødvendig for stater som skal fungere i det internasjonale samfunn…

13 2. Virkninger: hvordan påvirker menneskerettighetskonvensjoner stater? Er virkningene av ratifisering det statene forventet? Hva er mekanismene som gjør at menneskerettighetsidealer påvirker staters politikk? Hvordan endres nasjonal rett? Beth Simmons: Menneskerettighetskonvensjoner har virkning på politikk verken i de veldig snille, eller de veldig slemme statene, men i ’mellomstater’ med rettsvern etc. Der bidrar menneskerettigheter til å - Mobilisere sivilsamfunn – for eksempel kvinnegrupper når myndighetene har undertegnet CEDAW - Styrke rettsvernet, fordi advokater kan henvise til internasjonale konvensjoner for å verne og fremme klientenes interesser - Endrer politikernes dagsorden

14 3. Vurdering: Er slike begrensninger p å demokratiske staters selvstyre forsvarlig – normativt legitimt? A) Presiser! Hva slags inflytelse eller kontroll over demokratisk ansvarlige lovgivere og regjeringer, av hvilke internasjonale aktører, er forsvarlige for å beskytte hvilke menneskerettigheter? B) Særlig: Med hvilken rett kan demokratiske lovgivere, dommere og departementer bli satt til side på grunn av påståtte menneskerettighetsbrudd? – med grunnlag I omstridte menneskerettighetskonvensjonstekster? C) Hvorfor bør internasjonale traktatorganer, med utlendinger ofte uten demokratisk mandat, ha slik myndighet?

15 Det kan være avhengig av  Innhold: De konkrete menneskerettighetene som står på spill  Prosess: Hvordan konvensjonsorganene er sammensatt og arbeider, og hvordan de påvirker nasjonale lovgivere og regjeringer – hva er risiki, hva er styrker?  Hvordan skal vi forstå demokratiske staters internasjonale menneskerettighetsforpliktelser?  Hvilke grunner har vi for å verdsette nasjonale demokratier – gir de også grunn til å verdsette internasjonale traktatorganer som skal beskytte menneskerettigheter?

16 Større temaer:  Hva forteller dette oss om mulighetene for effektiv og bærekraftig global styring og regimebygging generelt – om klima, handel, … - hva kan vi stille av krav mht demokratisk, legitim styring med slike organer? - Hvor viktig er straff? Hvor viktig er overvåking? …  Hvordan skal vi forstå ‘legitimitet’, ‘selvstyre’, ‘suverenitet’ i en mer globalisert verden, der statene har mindre selvstyre enn før, men må spille sammen med andre stater for å fremme innbyggernes interesser?

17