Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mindfulness - sentrering, desentrering eller selvsentrering? Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mindfulness - sentrering, desentrering eller selvsentrering? Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mindfulness - sentrering, desentrering eller selvsentrering? Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

2 «Tuning in» eller «tuning out»? Oppvåkning?Sløving?

3 «Det offisielle synet»  Hvorfor er mindfulness blitt så populært? Hvorfor er vi samlet her i Tromsø? Svar: Jo, fordi dere i likhet med stadig fler oppdager hvordan mindfulness kan hjelpe oss håndtere stress, helseplager og sykdom eller bedre oppmerksomhet og prestasjon i alt fra skoleværelset til styrerommet. Og det kommer stadig ny forskning som understøtter dette som man alltid har visst i Østen.

4 «Det kritiske synet»  Hvorfor er mindfulness blitt så populært? Svar: Fordi mindfulness er den perfekte hverdagsideologien for å drapere senkapitalismens siste kolonisering av menneskelivet i en grå, myk kosebukse, og dere er dens nyttige idioter! Mindfulness er det perfekte løsningsmiddel (les: glidemiddel) i skolen, arbeidslivet, tidsklemma og klimasaken, da man har gitt opp ideen om handlingsalternativer og konsentrerer seg om å modifisere reaksjonene sine isteden.

5 Reservasjoner  Jeg snakker om mindfulness primært som en kulturell tendens i tiden eller verdensanskuelse  Jeg er ikke ukjent med at det finnes et vell av forskning som har dokumentert at mindfulness har noe for seg  Jeg har primært tilnærmet meg mindfulness ut fra tekstlige kilder, det er antageligvis kroppslige, emosjonelle eller erfaringsnære dimensjoner jeg dermed ikke fanger opp  Mindfulness er selvfølgelig ikke bare en ting

6 Ekstern kritikk  «The "Western Buddhist" meditative stance is arguably the most efficient way for us to fully participate in capitalist dynamics while retaining the appearance of mental sanity. If Max Weber were alive today, he would definitely write a second, supplementary, volume to his Protestant Ethic, entitled The Taoist Ethic and the Spirit of Global Capitalism.» - Slavoj Žižek (2001)

7 Intern kritikk  Særlig i USA har flere aktører de siste par årene begynt å stille spørsmål ved anvendelsen av mindfulness i organisasjon- og arbeidslivet: «it is usually being refashioned into a banal, therapeutic, self- help technique that can actually reinforce those roots [greed, ill will and delusion].» (Ron Purser & David Loy, 2013) «McMindfulness»

8 Mitt eget bidrag  1 – Kritisk potensial eller tilpasningsideologi?  2 – Individ vs. samfunn – vektlegging av hvilke kanaler som betyr noe?  3 – Kan mindfulness vekke oss fra klimaapatien?

9 Hvis mindfulness er svaret, hva er spørsmålet?  «Up to now, the mindfulness movement has avoided any serious consideration of why stress is so pervasive in modern business institutions. Instead, corporations have jumped on the mindfulness bandwagon because it conveniently shifts the burden onto the individual employee: stress is framed as a personal problem, and mindfulness is offered as just the right medicine to help employees work more efficiently and calmly within toxic environments.» (Purser & Loy, 2013)

10 Teknostresset  ”Vi springer fra det ene til det andre, men en distrahert oppmerksomhet som hopper fra iPoden på øret, til tekstmeldingene, telefonsamtalene, e-posten, Internett og oppdateringer av ”facebook”-profilen. Vi er ”alltid på nett” mens vi haster videre fra jobb til barnehage for å rekke å hente barna før de skal kjøres videre til fotballtrening.” (Lund, 2011, s. 19)  Med noen få unntak fremstilles stresset fra ny teknologi som uunngåelig, det er hvordan du reagerer på det som vektlegges: ”You can’t stop the waves…”  Mindfulness får dermed en tvetydig rolle

11 Ansvarliggjøring via mindfulness

12 Mindfulness i arbeidslivet  “Qualitative interviews indicated that subjects had attained more awareness of work-related problems contributing to stress and had grown more critical toward their work environment”  ”One obvious remedy would be to alter the underlying mechanisms that lead to stress in the first place. However, this would involve large macroeconomic and political decisions not at the disposal of single individuals.” (Walach et. al., 2007, s. 188; 189)

13 Mindfulness i arbeidslivet

14 Danning vs. tilpasning  Et dannet menneske: selvinnsikt, refleksjonsevne og kritisk tenkning, aktørene påvirker omgivelsene i en politisk virkelighet  Et tilpasset menneske: lærer seg spillets regler, men uten å se at «spillet» både kan diskuteres og forandres (Hellesnes, 1975) ”A non-judging orientation certainly does not mean that you cease knowing how to act or behave responsibly in society, or that anything anybody does is okay” (Kabat-Zinn, 2009, s. 57)

15 Fra «alt er lidelse» til «alt er stress»  ”I want to make a connection between the words stress in English and our general concept of it in this society, and the Buddhist concept of dukkha [lidelse]” (Kabat-Zinn som sitert i Gordon, 2009, s. 40)

16 Stressbegrepet trekker utsiden inn  ”The stress concept draws the outside in – and in such a way that we end up believing that we need to change ourselves so that we can adjust to societal conditions, rather than changing the conditions themselves” – Dana Becker (2013, s. 3)

17 Individ - samfunn  «For å forandre noe vi ikke liker i verden, må vi starte på enkeltmenneskets nivå – ikke i politiske programerklæringer. Derfor ville det være hensiktsmessig å starte med meditasjon i barnehager og skoler.» (Kroese, 2012, s. 163)

18 Individ - samfunn  «Jorden er en stor stresskule. Verden koker, mens millionbyer vokser og fattigdommen øker. Hvor skal vi gå, hvis vi ikke ønsker å rømme og heller ikke vil bli dradd inn i heksegryten? Det eneste vi kan gjøre, er å gå innover» (Kroese, 2012, s. 163)

19 Vår tids største problem

20 Økopsykologer ser til mindfulness  “Buddhist practice is not confirmed to the meditation hall. The idea is to take what one learns there out into the world, where the task of life becomes to meditatively work toward the happiness of all beings. Historically, this has not always converted into an active pursuit of reciprocal relations with the natural world, which is why an eco-Buddhism is now emerging along with ecopsychology.” (Fisher, 2013, s. 113)

21 Engasjerte buddhister  “The 86-year-old Vietnamese monk, who has hundreds of thousands of followers around the world, believes the reason most people are not responding to the threat of global warming, despite overwhelming scientific evidence, is that they are unable to save themselves from their own personal suffering, never mind worry about the plight of Mother Earth” (Confino, 2013, s. i.s.)

22 Filosofien bak mindfulness

23 Narsissisme?  “Plagued by anxiety, depression, vague discontents, a sense of inner emptiness, the “psychological man” of the twentieth century seeks neither individual self-aggrandizement nor spiritual transcendence but peace of mind, under conditions that increasingly militate against it.”  “Therapy constitutes an antireligion […] because modern society “has no future” and therefore gives no thought to anything beyond its immediate needs.”  “Having displaced religion as the organizing framework of American culture, the therapeutic outlook threatens to displace politics as well, the last refuge of ideology” (Lasch, 1979, s. 13)

24 Avrunding  Hvis mindfulness bare forankres i en terapeutisk logikk har vi i klimasaken bare håpet igjen om at de harmoniske sjeler en dag vil våkne og føle et ansvar utover seg selv  Hvis stressmestring erstatter et begrep som frigjøring mister vi også undertrykkelsedimensjonen av synet – jfr. Purser og Loy  Appell - “One waits in vain for the psychologists to state the limits of their knowledge” – Noam Chomsky

25 Framtiden vil vise  If mindfulness is to make true cultural change, it must look beyond personal needs for serenity, good health or success, he says. “People say that, as people do mindfulness, they will become involved in something deeper, or look for more, or even turn to Buddhism. Or maybe they will find becoming more compassionate is changing them. These are possibilities. But it could also be the other way around. I’m not always sure which is Troy and which are the Greeks.” - David Loy (2013) (Kingston, 2013)

26  Becker, D. (2013). One nation under stress: the trouble with stress as an idea. New York: Oxford University Press.  Confino, J. (2013). Zen master Thich Nhat Hanh: only love can save us from climatechange. Hentet (24. juni 2013) fra guardian.co.uk:  Fisher, A. (2013). Radical ecopsychology (2. utg). Albany, NY: State University of New York Press.  Gordon, D.J. (2009). A critical history of mindfulness-based psychology. Honorsthesis, Wesleyan University. Hentet (20. april 2013) fra:  Hellesnes, J. (1975). Sosialisering og teknologi. Ein sosialfilosofisk studie med særlegvekt på pedagogikkens problem. Oslo: Gyldendal.  Kabat-Zinn, J. (2009). Wherever you go, there you are: mindfulness meditation foreveryday life. London: Piatkus.  Kingston, A. (2013). Mindfulness goes corporate – and purists aren’t pleased. Hentet fra: battle-for-buddha/http://www.macleans.ca/society/life/the- battle-for-buddha/  Kroese, A.J. (2012). Stress. Oslo: Aschehoug.  Lasch, C. (1991). The culture of narcissism. American life in an age of diminishing expectations. New York Norton.  Lund, O.C.F. (2011). Senk stresset i familielivet: mindfulness i foreldrerollen. Oslo:Gyldendal Akademisk.  Madsen, O. J. (2014). “Det er innover vi må gå” – en kulturpsykologisk studie av selvhjelp. Oslo: Universitetsforlaget.  Purser, R., & Loy, D. (2013). Beyond McMindfulness. Hentet fra: mcmindfulness_b_ htmlhttp://www.huffingtonpost.com/ron-purser/beyond- mcmindfulness_b_ html  Thomassen, O.J. (2013). Integritet som arbeidslivsfenomen. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo.  Thoreau, H.D. (1983). Walden and civil disobedience. London: Penguin Books.  Walach, H., Nord, E., Zier, C.Z., Dietz-Waschowski, B., Kersig, S. & Schüpbach,H. (2007). Mindfulness-Based Stress Reduction as a method for personnel development: A pilot evaluation. International Journal of Stress Management, 14(2), 188–198.  Zizek, S. (2001). On belief. London: Routledge. Referanser


Laste ned ppt "Mindfulness - sentrering, desentrering eller selvsentrering? Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google