8. Legalismen Pensum: Graham 267-292 Ching 80-82.

Presentasjon om: "8. Legalismen Pensum: Graham 267-292 Ching 80-82."— Utskrift av presentasjonen:

1 8. Legalismen Pensum: Graham 267-292 Ching 80-82

2 Kart over Kina på 200-tallet fvt

3 Legalistiske tekster: To typer tekster: Tilskrevet tidligere ministre: Guangzi tilskrevet Guan Zhong ( 管仲 ) (døde 645 fvt) Shangzi/Shangjunshu 商君书 tilskrevet Shang Yang ( 商鞅 ) (døde 338 fvt) Shen Buhai (fragmenter) tilskrevet Shen Buhai ( 申不害 ) (døde 337 fvt) Skrevet av historiske personer: Hanfeizi forfattet av Hanfei ( 韩非 ) (døde 233 fvt) Shenzi (fragmenter) forfattet av Shen Dao ( 慎到 ) (ca. 395-315)

4 De seks filosofiske skoler klassifisert under Han dynastiet: Ru ( 儒 ) Konfusianisme Mo ( 墨 ) Mohisme Ming ( 名 ) Sofisme Fa ( 法 ) Legalisme Dao ( 道 ) Daoisme (Taoisme) Yinyang ( 阴阳 ) Yinyang-skolen

5 Ulik fokus Shen Buhai legger vekt på metode shu 术 Shen Dao legger vekt på maktbase shi 势 Shang Yang legger vekt på loven fa 法 Hanfei bygger en syntese av disse

6 Hanfei (døde 233 fvt) Boka kalles Hanfeizi 韩非子 Personen kalles Hanfei 韩非

7 Hanfei

8 Legalisme og statsmannskunst Legalismen tok form ved inngangen til Qin dynastiet på 200-tallet, mens statsmannskunst hadde lange røtter i kinesiske politikk.

9 Shang Yang mot konfusianere Du hevder det samme som den vulgære folkemening. Vanlige folk er fornøyd med det familiære og lærde er tilfreds med det som er overtatt fra andre. Dette er det man bruker til å fylle embetsmannspostene og vedlikeholde standardene (fa 法 ) og ikke det man retter seg etter når man skal gå utenfor standardene. De tre dynastier regjerte etter ulike konvensjoner (li 礼 ) og De fem hegemoner hersket etter ulike standarder (fa). Derfor er det slik at den vise lager standarder (fa) som de enfoldige blir styrt av, og de dyktige endrer konvensjonene (li) som de utilstrekkelige blir begrenset av. Det er meningsløst å snakke om affærer med den som er begrenset av konvensjoner (li), eller å diskutere endringer med den som er styrt av standarder (fa).

10 Uenighet om standarder og konvensjoner Shang Yang mente at man ikke lenger kunne basere seg på fastlagte standarder og konvensjoner. Selv mohister og konfusianere var uengige seg imellom. (Det var 3 mohistiske og 8 konfusianske “sekter”.) Hovedpoenget var at man måtte se fremover og ikke bakover i historien.

11 Legalismen og menneskets natur Hanfei diskuterer ikke menneskets natur eksplisitt, men man kan ane en forståelse på linje med Xunzi. Legalistene ser først og fremst på mennesket i et sosiologisk perspektiv og ikke så mye i et generisk.

12 Standard/modell til lov fa 法 Mennesket (og ikke Himmelen) oppretter fa. Legalistene mente at loven ville virke på folket “av seg selv”. Herskeren skulle sammenligne handlinger med standarden (fa) og således dele ut de rette porsjoner av belønning og straff. Standarden bestod av par av gode og onde handlinger, hvorav de onde ble kodifisert til straffelov.

13 Alle like for loven Legalismen ble senere sterkt kritisert (av konfusianere) for ikke å skille mellom hersker og folket. Omtanke og Medmenneskelighet er et svakt motiv for handling.

14 Hanfei mot Medmenneskelighet De familier hvor medlemmene er ufølsomme med hverandre og presser hverandre til å arbeide hardt, vil, selv om de blir utsatt for militær okkupasjon eller hungersnød, være de som har varme klær og mat å spise. De familier hvor medlemmene kler og forer hverandre i medlidenhet og lar noen i familien gå uten arbeid basert på vennlighet, vil, når de utsettes for en hungerkatastrofe, være de som gifter bort sine koner og selger bort sine barn. Derfor er lovens rette Vei brutal i begynnelsen, men fordelaktig i det lange løp. Medmenneskelighetens Vei er behagelig i begynnelsen, men vil gjøre at man slipper opp for ressurser i det lange løp. Den vise veier det tunge mot det lette og kommer frem til det mest fordelaktige. Derfor vil han sette i verk de brutale lover og avvise medynket fra den medmenneskelige.

15 Menneskets essens qing 情 Det man liker eller ikke-liker Straff og belønning tilpasses disse

16 Maktbase shi 势 Basert på belønning og straff

17 Hanfei om maktbase - Shen Dao legger vekt på en ren maktbase - Konfusianere (Xunzi?) legger vekt på moralen og frykter maktbasen. Hanfei vil skape en (kosmologisk) orden i maktbasen.

18 Moral kontra maktbase Historien om selvmotsigelsen - spyd mot skjold 矛盾 Konfusianernes argumenter om makt og moral lar seg ikke realisere

19 Hanfei syntetiserer maktbase med loven og metoden

20 Hanfei om metode og lov Shen Buhai taler om metode (shu 术 ) mens Shangzi tar for seg loven (fa 法 ). Metode er å ansette i poster slik at oppgavene er tilpasset kvalifikasjonene, å gjøre ansvarlig for et objekt slik beskrevet i navnet, å holde fast i hendlene som regulerer liv og død, og å teste evnen til alle ministrene. Disse er i hendene på herskeren. Loven er å ha forordninger offentlig tilgjengelig i regjeringskontorene og straffer som befolkningen med sikkerhet vet vil bli tatt i bruk. Det er belønninger som blir brukt systematisk når noen overholder loven, og straffer som brukes systematisk når noen forbryter seg mot loven. Dette er det som borgerne tar som sine forbilder. Uten metoder for herskerne vil det være overtredelser der oppe. Uten lover for borgerne vil det være overtredelser der nede. Ingen av disse kan man klare seg foruten. Begge er de verktøy for keisere og konger.

21 Hanfei og metafysikk kan knyttes til Huang-Lao?

22 Hanfei og Laozi Veien (dao 道 ) er det som gjør at alle ting er som de er, og der hvor alle mønstre (li 理 ) faller sammen. Mønstre er stoffligheten i en ting som en helhet. Veien er det som gjør at alle ting blir til helheter. Derfor sies det at Veien er det som skaper mønstre i dem. Ting som har mønstre kan ikke overlappe med andre ting. Derfor er det at når ting har mønstre, betyr det at de er delt fra hverandre. Hver eneste ting har et eget mønster, og når alle ting har sitt eget mønster, har Veien nådd sin ende. Den samler sammen mønstrene til alle ting. Derfor er det at den omvandler og har heller ikke noe særskilt ansvar for den ene eller den andre. Derfor er det at kraften (qi 气 ) i levende og døde er mottatt fra denne, at all visdom er hentet fra denne, og alle saker stiger og synker med denne.

23 Lov og orden for hvem?