Foreldregodkjenning av fosterhjem

Presentasjon om: "Foreldregodkjenning av fosterhjem"— Utskrift av presentasjonen:

1 Foreldregodkjenning av fosterhjem
Tommel opp – tommel ned Foreldregodkjenning av fosterhjem København, Irene Wormdahl

2 Foreldregodkjenning av fosterhjem
Praksis ved Linnea Kompetansesenter, Tønsberg, hvor det er foreldrene som foretar den endelige godkjenningen av fosterhjem for sitt barn - Med bakgrunn i praksiserfaringer, litteratur, forskning - Målet var å skape best mulig utviklingsvilkår for barna Gjennomføring av godkjenningsmøtet: - Innledning - Presentasjon av fosterhjemmet - Fosterforeldrene forlater møtet - Godkjent eller ikke godkjent - Fosterforeldrene Avslutning inn igjen - Veien videre - Avslutning

3 Aktualitet og retningslinjer
barn og unge i fosterhjem pr ( 2014) Lov om barneverntjenester og forskrift om fosterhjem: Godkjenning av fosterhjem – barneverntjenesten som skal foreta godkjenning av fosterhjem. Ikke et absolutt krav at foreldre involveres Nasjonale føringer de senere årene – økt prioritering av oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelser : Hjelp til foreldrene gagner barnet (BLD, 2009) Foreldre involveres ikke i særlig grad i plasseringsforløpet (Backe-Hansen, Egelund og Havik, 2010) Lite forskning inkluderer biologiske foreldre (Barnevernets Utviklingssenter Vestlandet, 2008; Schofield, 2009; Alpert, 2005)

4 Problemstilling Opplever biologiske foreldre at foreldregodkjenning av fosterhjem har betydning ved fosterhjemsplasseringer, og kan det virke positivt for det videre samarbeidet i saken? Foto:

5 Metode, utvalg og datainnsamling
Kvalitativ undersøkelse Strategisk utvalg, tilgjengelighet for forskeren Tre informanter Samtaleintervju Intervjuguide Lydbåndopptak – transkribering ”Koding” av data ved gruppering i fht. tema Foto:

6 Fire områder Mødrenes opplevelse av selve godkjenningsmøtet
Mødrenes opplevelse av betydningen for dem selv Mødrenes opplevelse av betydningen for barna Betydning for videre samarbeid

7 Mødrenes opplevelse av selve godkjenningsmøtet
”Så det satte jeg veldig pris på i alle fall, at det gikk an å gjøre det på en sånn måte. For det betyr jo litt for deg da hvor ungen din havner hen, selv om du ikke klarer å ta vare på han selv… ” Foto:

8 Mødrenes opplevelse av betydning for dem selv
Mor om opplevelsen med foreldregodkjenning: ”Istedenfor å føle deg overkjørt og ubetydelig, sånn som når NN var i fosterhjemmet, følte jeg at jeg betydde noe som mor, at jeg var viktig for sønnen min. Jeg følte en anerkjennelse som mamma, det var viktig for meg etter alt vi hadde vært igjennom før. Det gjør noe med selvfølelsen når du blir regnet som viktig, når du føler at de endelig hører på det du har å si.” Mor om tenkt opplevelse uten foreldregodkjenning: ”Jeg hadde nok følt meg litt mer sånn tilsidesatt, oversett, mindreverdig. Altså at jeg betydde litt mindre i forbindelse med min sønn da, ja, og det er noe som en sliter nok med fra før, mindreverdighetskomplekser, og du blir ikke noe større hvis det bare kommer noen og kjører over deg helt sånn…. For at det var første gangen jeg hørte noe positivt om meg selv som forelder, det var når jeg kom borti Linnea.”

9 Ord som mødrene bruker om plassering
med foreldregodkjenning uten foreldregodkjenning Trygghet Inkludering Egenverd / selvfølelse Deltakelse Samarbeid Betydningsfull / å bety noe Å bli regnet med Anerkjennelse Positiv omtale Betryggende Privilegert Å bli tatt på alvor Takknemlighet Tilsidesatt Oversett Mindreverdig Overkjørt Ikke tatt på alvor Usikker Utrygg Ubetydelig Tilsidesatt / skjøvet til side Ekskludering Frustrerende Maktesløs

10 Mødrenes opplevelse av betydningen for barna
”… og så tenker jeg også i forhold til ungene, det med å se forelderen sin faktisk bli anerkjent for den de er, bli regnet med, bli regnet som betydningsfull. Jeg vil tro at det gjør noe med barnet også i forhold til utvikling av identitet og selvtillitt…” ”Når det er jeg som har godkjent fosterhjemmet så slipper han å tenke sånn at; Jeg kan ikke si det til fosterfar, for han liker nok ikke mamma, eller jeg kan ikke si det til mamma, for da blir hun sint på fosterfaren min, eller jeg kan ikke like fostermor og fosterfar, for da blir mamma lei seg.”

11 Betydningen for videre samarbeid
”Det var helt klart lettere å ha en positiv holdning til fosterhjemmet når jeg selv hadde fått være med å godkjenne det.” Foto:

12 Begrensninger Relevans
Foto: Relevans Foto:

13 Takk til mødrene som så generøst delte sine erfaringer og opplevelser!
Kontaktinformasjon: Irene Wormdahl Faglig rådgiver Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NTNU Samfunnsforskning AS Mail: Mobil: