Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 4 - Jordbruk Stort vendepunkt i verdenshistorien: – 10 000 – 12 000 år siden – Overgang sanker- og jegersamfunn - jordbrukssamfunn Driftsformer:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 4 - Jordbruk Stort vendepunkt i verdenshistorien: – 10 000 – 12 000 år siden – Overgang sanker- og jegersamfunn - jordbrukssamfunn Driftsformer:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 4 - Jordbruk Stort vendepunkt i verdenshistorien: – – år siden – Overgang sanker- og jegersamfunn - jordbrukssamfunn Driftsformer: – svibrukere – Husdyrnomader – plogbønder 1

2 Konsekvenser for menneskene Hvorfor fikk Europa, Asia og Nord-Afrika forsprang på andre kontinent under jordbruksrev. Jordbruk til Norge: f. Kr. Se oversikt s. 26 – utvikling av jordbruk Dyrking av planger og temming av dyr Viktigst i historien?

3 Oppfinnelsen av maskiner, trykkekunsten, vaksiner, kvinnefrigjøring, månelandingen Kanskje det aller største: – Overgangen fra sanker- og jegersamfunnet til jordbrukssamfunnet Hva er jordbruk? - Overgang sanking/jakting – dyrke/temme Foredling ved seleksjon – dyr/planter målrettet krysning og avl – Kulturplanter og husdyr – Som den naturlige evolusjon, men de nyttigste fikk forplante seg, ikke de sterkeste (hva er forskjellen?)

4 Noen fortsatte som sankere, fordi: – Bedre liv (?), mindre arbeidskrevende? – Mål: minst arbeid (tidløst perpsektiv!) – Jordbruk – arbeidsmengde økte dramatisk Rydde land, spre såkorn, høste, lage leirkrukker, passe på husdyr Hvorfor velge jordbruk da? TVANG! HVORFOR JORDBRUK? 10 – år siden: – Store klimaendringer – det ble varmere Iskappen over den nordlige halvkule smeltet – Nye landskap av stepper og tundra, eldorado for jegere

5 – Vekst av skog og busker Store dyr mistet næringsgrunnlaget sitt – Tapere: mammut, ullneshorn, huleløve Storvilt utryddet eller redusert pga. mennesker – Befolkningsøkning Tall på dyr gikk ned – Jakt ble intensivert – Nye måter å livnære seg på Sanking, men det ble ikke nok Løsning: jordbruk, men det krevde mer arbeid Jordruk først i Den fruktbare halvmåne – Fra Middelhavet i vest til Persiabukta i øst. (se kart på side 27)

6 Kinesere og folk i Mellom-Amerika – Dyrket senere, uten å ha fått ide fra andre – Hypotese: selvstendige jordbruksrevolusjoner i Sørøst-Asia, Afrika og Nord-Amerika – Europa – jordbruk sprer seg nord for Alpene for ca år siden – Australia: jakter og sanker til engelskmennene kommer i 1770 Tilpasning over lang tid – Begynte å temme dyr og planter for mer enn år siden

7 Først svibruk, så hudyrnomaer år siden – jordbruk gradvis spesialisert – De første plogbøndene etablerer seg Grunnlag for store stater og sivilisasjoner Svibrukere Jordbruk uten trekkdyr, ploger eller vanningssystemer – Jordflekker ryddes Svi av skog og buskas, blande aske med jorda – Aske blir gjødsel – frø blir sådd i asken Konsekvens – utpining av jorda etter noen år – Gruppa ryddet ny grunn i nærheten og gjentok prosess

8 Første jordflekk blir liggende brakk (udyrket) i noen år Jorda ble fruktbar på nytt (rotasjonssystem) Temperatur, nedbør og jordsmønn avgjørende for frekvens på rotasjon – Svibruk i østre Finland og av finner i Norge fram til 1800-tallet Gav gode avlinger i områder med mye skog – I dag: svibruk i deler av Afrika, i Amazonas- området og i Sørøst-Asia Husdyrnomader På det eurasiatiske kontinentet – Ville kveg, hester, geit og sau lette å temme

9 – I Norge: samene temmet vilreinen Tamdyr – folk klarer seg i området uegnet for plantedyrking – For bratt terreng, for skrint jordsmonn, klima for tørt eller kaldet – Tilgang på vann og gode beitemarker varierte fra årstid til årstid De som levde av dyrene stadig på flyttefot Ku og hest må ha vann hver dag Sau, geit og kamel kunne leve i tørre områder Husdyrnomader – for som lever av å utnytte tamme dyr – Ull, skinn, melk, kjøtt, blod, ost Til eget konsum eller som handelsvare Arbeidet trolig mindre enn bønder som kultiverte jorda

10 Plogbønder Vanlig skille – ekstensivt og intensivt jordbruk – Svibruk – ekstensiv driftsform Lite arbeisinnsats, gjødsel, teknologi – år siden – befolkningsøkning Mer intensiv driftsform nødvendig – Dyr og gødsel – større avlinger – Kveg, okser og hester kunne trekke plogen – Møkk brukes som gjødsel, avkastningene øker – Hardere arbeid – rydde land, høste, så + vedlikeholde utstyr og stelle trekkdyr. Bearbeiding og ettersyn av jord tidkrende – Kontrollere vanntilførsel, grave grøfter og diker, beskytte avlinger mot dyr og mennesker

11 Brakkperodiene til svibrukerne ble forkortet eller fjernet To avlinger mulig ved rikt jordsmonn, høye temperaturer, rikelig tilgang på vann – 11% av jordoverflaten egnet seg til intensivt jordbruk I områder med gode økologiske betingelser – år siden opprettholde befolkningstetthet ganger høyere enn ved svikbruk – Allerede for år siden hadde menneskene valg ut artene som er mest populære i dag – 4 gressorter: hvete, ris, mais, sukker – 6 belgplanter: linse, ert, vikke, bønne, soyabønne, peanøtt – Fem stivelsesvekster: potet, søtpotet, yamsrot, maniok, banan

12 Jordbrukets revolusjonerende konsekvenser 6 konsekvenser 1.Flere mennesker – Befolkningsvekst er både årsak og konsekvens – år siden: 5-10 millioner mennesker på jorden – 200 år siden: 1000 millioner Epidemier, kulde – vekst gikk opp og ned i perioden Likevel – dramatisk økning – hvorfor? – Økt produktivitet – liten åkerlapp og noen dyr – effektivt – Fastboende – lettere med store barneflokker Sankere – kvinne et barn hver år. Jordbrukere – kvinne et barn hvert år. Underernæring og sykdom ga dødelighet, men likevel økt befolking

13 2. Yrkesdeling Smeder og pottemakere – Redskaper, keramikk, pyntegjenstander Håndverkere trengte råvarer – Hentet langveis fra, på kamel,esel, båt Vi får de første handelsfolkene 3. Eiendom Overskudd kunne spares – Viktig å eie noe, dyr eller korn. – Hypotese: privat eiendomsrett oppstod i jordbrukssamfunnet

14 4. Fruktbarhetskultus Under – frø blir til frodig plante Jorda oppfattet som hellig – Livsviktig med harmonisk forhold til kreftene i naturen – Dyrking av guder skulle garantere gode avlinger – Årsrytme er syklisk Menneske og natur inngikk i en evig sirkel Annerledes forståelse enn religioner som jødedom, kristendom og islam – Historien er en linje med begynnelse og slutt, en skapelse og en dommedag

15 5. Sykdom om immunitet Sykdommer nå overført mer fra dyr til mennesker – Vannbøffel smittet oss med spedalskhet – Kveg smittet med meslinger, tuberkulose og difteri – Vanligst likevel: smitte fra menneske til menneske – Opptil 90% i lokalsamfunn kunne dø når en epidemi rammet – De som overlevde – sterkest helse og best immunitet Neste epidemi – kanske 70%, 50%,30% så 10% døde Til slutt: sykdom endemisk – den eksisterte permanent i et område uten at mange døde.

16 – Flertallet av folk bodde i Europa og Asia – Immunitet utviklet seg mer her enn f.eks. i Amerika – Europeere erobret Amerika på og 1600-tallet » Den største befolkningskatastrofen vi kjenner til i verdenshistorien. Millioner av indianere bukket under for europeiske sykdommer som meslinger og kopper 6. Artene endres og utryddes – jordsmonnet forringes Maiskolbe er i dag 7 ganger større enn forgjenger En rød paprika er 500 ganger større Tamdyr mindre enn de ville dyrene – Mennesker ønsket dyr som ikek var for sterke og ikke for ville, letter å håndtere. Viktig unntak: tamhester større enn villhester

17 Ursau og urokse ble utryddet De mest produktive og velsmakende arter ble valgt Skog og enkelte plantesorter forsvant Naturlandskap blir kulturlandskap Eurasias fordeler Første jordbrukere var i Europa, Nord-Afrika og Asia – Ble liggende etter: Australia, Afrika sør for Sahara og Amerika. 2 grunner til at jordbruk rykket fram på det eurasisatiske kontinentet:

18 1.Mange planter og dyr lot seg temme Større biologisk mangfold og flere ressurser enn resten av verden 14 av 148 dyrearter ble temmet – 13 av 14 holder til på det eurasiatiske kontinentet -6 viktige kriterier for husdyr: se boka s dyr er spesielt viktige til nå i verdenshistorien: -Geit, sau, gris, ku og hest. Rein, lama, kamel og vannbøffel forble lokale. Geit, sau, gris og ku fantes i Midøsten. Ga området store fordeler sammenlignet med Mellom-Amerikan, som hadde hund og kalkun

19 2. Øst-vest-aksen Eurasia fordel: stort og sammenhengende kontinent Vendte øst-vest, ikke nord-sør. Mennesker, dyr og planter kunne lett spre seg. Bare en liten prosent av planter og dyr var avlsdyktige. De viktigste av dem var på det eurasiatiske kontinentet % av befolkning levde her og slik er det i dag også. Bedre sted for læring og utvikling – Geværer, skrivekunst, havgående skip, skriftspråk, mynter, verdensreligioner – i de første sivilisasjoner, som omtales i neste kapittel.

20

21


Laste ned ppt "Kapittel 4 - Jordbruk Stort vendepunkt i verdenshistorien: – 10 000 – 12 000 år siden – Overgang sanker- og jegersamfunn - jordbrukssamfunn Driftsformer:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google