Joseph Haydn: The Last Years ( )

Presentasjon om: "Joseph Haydn: The Last Years ( )"— Utskrift av presentasjonen:

1 Joseph Haydn: The Last Years (1796-1809)
Blyanttegning av George Dance ( ) utført under Haydns andre opphold i London Haydns eget favorittportrett.

2 Joseph Haydn: Messe i krigstid (1796)
Østerrike kriget mot det revolusjonære Frankrike både i Italia og Sør-Tyskland Franskmennene var på det nærmeste 120 km unna Wiens bymurer Napoleon Bonaparte ( )

3 Joseph Haydn: ”Gott erhalte Franz den Kaiser!” (1797)
Fremført for første gang 12. februar 1797 (keiserens fødselsdag) på samme klokkeslett ved offentlige teatre og operahus over hele Habsburg-monarkiet Brukte hymnen som tema for som klavervariasjoner, samt i ”Keiserkvartetten” (C-dur, Op.76 nr. 3) Franz II ( )

4 Lord Claremont holdt nylig en stor supé, og da det ble skålt for kongen beordret han et blåseorkester til å stå ute på gata i et voldsomt snøvær og spille den kjente sangen ”God Save the King”. Dette skjedde den 19. februar Så vanvittig drikker man i England. Joseph Haydn, dagboksnotat fra oppholdet i London

5 [Musikk bør anvendes i forbindelse med] politiske feiringer hvor en betraktelig del av innvånerne i en by er samlet. Eksempler er hyllester, begravelser av sanne landsfedre, markeringer av større statsbegivenheter og andre nasjonale høytider, som til dels har kommet ut av bruk, men som fortjener å innføres på ny. I slike situasjoner kan musikken være av svært stor virkning, såfremt feiringene innrettes av kjennere av menneskesinnet. Det viktigste er at det forekommer sanger som enten istemmes av hele folket, eller av sangere som ikke er innleid, men derimot oppnevnt fra de ulike stender og utvalgt blant beærede borgere. Hvis man forestiller seg romernes sekulære feiringer, med høytidelige opptog bestående av hele det romerske folk, herrer av halve verden, anført av senatet og adelen og etterfulgt av to vekselvis syngende kor bestående av de edleste ynglinger og jomfruer, så vil man erkjenne at ingenting er i stand til å antenne den sanne patriotiske ånd i sterkere flammer enn musikk og dertil hørende poesi. […] [I våre dager] har vi overlatt slike politiske feiringer til mer primitive folkeslag, som nettopp derfor er i besittelse av en sterkere nasjonalånd. Johann Georg Sulzer: Allgemeine Theorie der Schönen Künste ( )

6 Baron Gottfried van Swieten (1733-1803)
Oversatte og bearbeidet librettoen til Skapelsen Mesén for både Haydn, Mozart og Beethoven Sentral i gjenopp-dagelsen av Bach og Händel i Wien mot slutten av 1700-tallet Radikal opplysningsmann

7 Når det gjelder musikk, har jeg i det store og hele trukket meg tilbake til de tider hvor man fremdeles betraktet det som nødvendig å lære kunstens regler grundig og ordentlig før man begynte å praktisere den. Der finner jeg næring for ånden og hjertet, og der henter jeg styrke hver gang jeg nedtynges av nye bevis på kunstens forfall. Mine største trøstere er da fremfor alt Händel og Bach-slekten, foruten de få av våre dagers mestere som resolutt følger den kurs som disse sannhetens og storhetens forbilder har staket ut, og som enten har lovet å nå målet, eller har allerede nådd frem. Mozart, som så alt for tidlig ble revet fra oss, nådde uten tvil helt frem; Joseph Haydn står imidlertid virkelig ved målet, og gjennom sitt siste mesterverk, Skapelsen, har han etter mitt skjønn satt en enda høyere standard. (Baron van Swieten, åpent brev til Allgemeine musikalische Zeitung, 1799)

8 Skapelsen Komponert mellom 1796 og -98
Etablerte Haydn som nasjonal helt Undervurdert musikkhistorisk betydning

9 Skapelsen ”Handler om” da Gud skapte verden på seks dager
Fremstiller naturens storhet og skjønnhet Samtidig en fremstilling av selve skaperakten Verket iscenesetter komponisten som ”skaper”

10 I disse dager har det blitt fremført en ny kantate [sic], Skapelsen, av Haydn som uten tvil er denne store mannens mest fullendte verk. […]. Musikken har en fremstillingskraft som overgår enhver forestilling, man blir fullstendig overveldet, ser elementene storme, ser at det blir lys, ser at de falne engler synker dypt ned i avgrunnen, skjelver av tordenens drønn, og stemmer med i de himmelske beboeres feiringssang. Solen stiger til fuglens lystige lovsang, de grønne planter spirer frem fra marken, den sølvskimrende bekken risler kjølende, fra havets dyp velter Leviathan seg fram på frådende bølger. Men helt ubeskrivelig er fremstillingen av menneskenes skapelse. […]. Med de skapte føler man takknemlighet, man ber og elsker, fryder seg over morgenstjernen og aftenens kjølighet, smaker på fruktene og lukter på blomstene. Med lovsangen til Gud ender dette udødelige verk. Allerede har tre dager løpt forbi siden denne lykkelige aften, og fremdeles klinger det i mine ører, i mitt hjerte. (Rapport i Neue Teutsche Merkur, 3. mai 1798)

11 Ingen, ikke engang Baron van Swieten, hadde sett siden i partituret hvor Haydn skildrer skapelsen av lyset. Dette var den eneste passasjen i verket som Haydn hadde holdt skjult. Jeg kan den dag i dag se for meg komponistens ansikt da dette avsnittet lød i orkesteret. Haydn så ut som en person som tenkte på å bite munnen sammen, enten for å skjule sin forlegenhet, eller for å holde på en hemmelighet. Og i det øyeblikket hvor lyset brøt frem for første gang, kunne man ha sagt at stråler skjøt ut fra komponistens brennende øyne. De elektrifiserte Wienernes henrykkelse var så allmen at orkesteret måtte stoppe fremførelsen i flere minutter. (fra Fredrik Samuel Silverstolpes memoarer)

12 Joseph Haydn: ”Sudò il guerrico”, fra oratoriet Il ritorno di Tobia (1775)
Komponert for den årlige veldedighets-konserten til Wiener Tonkünstler-Societät Ann Hallenberg (mezzo), Capella Augustina, Andreas Spering (dir.)

13 Joseph Haydn: Arie (Gabriel): ”Auf starkem Fittiche”
Rollen som Gabriel/Eva ble ved de første offentlige fremførelsene av Skapelsen våren 1799 sunget av 17-årige Therese Saal Rollen som Raphael/Adam ble sunget av hennes far(!), Ignaz Saal Therese Saal ( )

14 Auf starkem Fittiche Schwinget sich der Adler stolz Und teilet die Luft Im schnellesten Fluge Zur Sonne hin. Den Morgen grüßt Der Lerche frohes Lied, Und Liebe girrt Das zarte Taubenpaar. Aus jedem Busch und Hain erschallt Der Nachtigallen süße Kehle. Noch drückte Gram nicht ihre Brust, Noch war zur Klage nicht gestimmt Ihr reizender Gesang.  On mighty pens uplifted soars  The eagle aloft, and cleaves the air,  In swiftest flight, to the blazing sun.  His welcome bids to morn the merry lark,  And cooing calls the tender dove his mate.  From ev'ry bush and grove resound  The nightingale's delightful notes;  No grief affected yet her breast,  Nor to a mournful tale were tun'd  Her soft enchanting lays.

15 Fremførelsen av Skapelsen i Wien 27
Fremførelsen av Skapelsen i Wien 27.mars 1808 i universitetets festsal (Haydns siste offentlige opptreden)