Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

“Intet er evig i menneskets verden” “Intet er evig i menneskets verden” Katalogisering og kataloger i forandring : Dublin Core og FRBR KORG-dagene, HiO,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "“Intet er evig i menneskets verden” “Intet er evig i menneskets verden” Katalogisering og kataloger i forandring : Dublin Core og FRBR KORG-dagene, HiO,"— Utskrift av presentasjonen:

1 “Intet er evig i menneskets verden” “Intet er evig i menneskets verden” Katalogisering og kataloger i forandring : Dublin Core og FRBR KORG-dagene, HiO, avd. JBI Carol van Nuys Østfold fylkesbibliotek

2 nettdokumenter var utgangspunktet for arbeidet med Dublin Core... n En økende mengde av “ikke-katalogiserte” nettdokumenter resulterte daglig i titusener av upresise “treff” allerede i n Stuart Weibel stilte seg spørsmålet om problemet kunne løses gjennom å bruke en katalogisering for nettdokumenter. n Stuart Weibel stilte seg spørsmålet om problemet kunne løses gjennom å bruke en enklere og mindre tidskrevende form av katalogisering for nettdokumenter. n Weibels svar,, ble et til tradisjonell katalogisering, ikke en. n Weibels svar, Dublin Core, ble et alternativ til tradisjonell katalogisering, ikke en konkurrent.

3 Her er min plan for de neste 45 minuttene... 3 minutter om metadata som bakgrunn for det jeg skal si om Dublin Core (DC) 20 minutter om DC-metadataelementsettet og annet relatert stoff 5 minutter om katalogisering med DC 12 minutter om Dublin Cores historikk, organisasjon og DC-vennlige søkemotorer 5 minutter til spørsmål

4 De 3 minuttene om metadata deler jeg opp i: 1. Definisjoner 2. Bruksområder 3. En konstatering at vi alle har brukt metadata før

5 Definisjoner Termen ”meta” er gresk og betyr ”ved siden av, med, etter”. I dag blir “meta” ofte definert som “noe høyere eller mer abstrakt” enn noe annet. Termen “data” betyr “formalisert representasjon av informasjon i en form som er egnet for overføring, tolking og behandling”. [ISO] (Norsk dataordbok, 6. utg.)

6 Definisjoner De mest vanlige definisjonene av metadata er: “Data om data” og “Strukturerte data om en elektronisk ressurs” har definert metadata slik: Tim Berners-Lee har definert metadata slik: “Metadata is about web resources or other things.” “Metadata is machine understandable information about web resources or other things.”

7 Metadata kan brukes for å: n n fortelle om egenskaper hos en nettressurs, for eksempel kvalitet, bestemmelser om opphavsrettigheter, brukergrupper, brukskostnader, bibliografiske opplysninger, osv. n n gi bedre gjenfinning blant elektroniske dokumenter i et nettverk n n gjøre det lettere å samle inn opplysninger til ulike formål via automatiske “søkeroboter”

8 Har vi brukt metadata før? n n Vi har brukt MARC-metadata i katalogiseringsarbeid, n n Microsoft Word metadata for generering av registre og gjenfinning av filer, n n og vi har kanskje skrevet enkelt metadata (keywords / description) i et HTML-dokuments -tagg for å forbedre gjenfinning i kommersielle søkemaskiner, f.eks. i AltaVista.

9 Stoffet om Dublin Core metadata, deler jeg opp i: 1. En definisjon 2. Prinsipper, bruksområder, brukere og eksempler på prosjekter 3. Introduksjon til DC-elementene 4. Katalogisering med DC 5. DC-syntaks 6. DC-historikk og -organisasjon 7. DC og kommersielle søkemotorer

10 Definisjon av Dublin Core n n Dublin Core (DC) er navnet på en enkel, men effektiv standard (RFC 2413) for ressursbeskrivelse med gjenfinning som mål. n n DC ”ble til” i 1995 i Dublin, Ohio, da ca 50 eksperter fra forskjellige fagområder ble enige om et kjernesett (core) av 15 forståelige metadata- elementer (tittel, forfatter, m.m.). Herav navnet Dublin Core!

11 Dublin Core skal være: n n Forståelige for alle - på tvers av fagområder og landegrenser (I dag er DC oversatt til ca 26 språk.) n n Lett å lage, bruke og vedlikeholde n n Lett å tilpasse, dvs. det skal være mulig å lage “lokale” tilleggselementer n n Fleksibelt - alle elementer er valgfrie / alle elementene kan gjentas n n Syntaks- og systemuavhengig

12 Hva kan vi beskrive med DC? n n DC ble laget for å beskrive elektroniske Dokument-Lignende Objekter i et nettverk. (DLO) n n Et DLO er tekstlig eller grafisk og dets innhold blir presentert for brukerne på én bestemt måte. n n Eksempler på DLOer er elektroniske artikler, ordbøker, filmer, osv. n n Dokumenter og andre ressurser som blir generert ”on the fly” fra databaser egner seg ikke til DC- beskrivelser.

13 Flere typer av ressurser n n I dag bruker vi Dublin Core for å beskrive mange typer av digitale ressurser, men også fysiske gjenstander. – –F.eks. elektroniske bilder og fysiske museumsgjenstander n n Dublin Core kan også vise relasjoner mellom forskjellige typer av ressurser. – –F.eks. relasjoner mellom et digitalt dokument om et bestemt kunstverk, et fotografi av det samme kunstverket og den fysiske kunstgjenstanden, f.eks. en skulptur.

14 Hvem bruker DC? n - bl.a. Metadata Project of State Library of Queensland, MALVINE (digitalisering av manuskripter og brev i europeiske bibliotek, arkiv og muséer), CIMI Metadata Testbed Project (15 org., 7 land, 4 kont.) n Bibliotek, muséer og arkiv - bl.a. Metadata Project of State Library of Queensland, MALVINE (digitalisering av manuskripter og brev i europeiske bibliotek, arkiv og muséer), CIMI Metadata Testbed Project (15 org., 7 land, 4 kont.) n - bl.a. Swedish EnviroNet, open.gov.uk, n Regjeringer og departementer - bl.a. Swedish EnviroNet, open.gov.uk, Australian Government Locator Service (AGLS) n Gateway to Educational Materials, EULER, n Universiteter og forskningsinstitusjoner - bl.a. Gateway to Educational Materials, EULER, Education Network Australia (EdNA) n n Almenheten

15 Hvordan brukes DC? n n Til tross for at “alle” kan bruke DC for å beskrive sine nettdokumenter, har DC hovedsakelig blitt brukt i prosjektsammenheng. n n Prosjektmedarbeidere følger prosjektets retningslinjer for bruken av de 15 deskriptive elementene når de katalogiserer. n n Nettdokumentene blir publisert til bestemte servere og metadataene blir høstet inn av prosjektets egen DC-vennlig robot. n n Nettdokumentene blir presentert for målgruppen via et nettsted som gir brukere muligheten til å søke på DC-elementene eller klikke seg frem i emnehierarkier.

16 Ett eksempel: Bibsys emneportal n n BIBSYS emneportal er en felles emneportal for universitets- og høgskolesektoren i Norge. Målgruppen er studenter og ansatte. n n Emneportalen bruker ROADS datasystemet for å organisere emneportalen, og registrerings- skjemaene er basert på Dublin Core metadata. n n BIBSYS emneportal har egne regler for utvalg og registrering av nettdokumenter. n n Det finnes en ansvarlig fagredaksjon og en redaksjonsgruppe i tillegg til de faglige ansatte på høgskoler/universiteter som registrerer nettdokumentene. Nettdokumentene blir gjort tilgjengelig via et brukervennlig grensesnitt.

17 Et annet eksempel: SAFARI n n Högskoleverket fikk et oppdrag fra den svenske regjeringen om å utvikle og vedlikeholde et system for spredning av svensk forskningsinformasjon via Internett. SAFARI ble klart i n n SAFARI består av en database med tilhørende søkerobot (administrert av Högskoleverket), samt en mengde forskningsinformasjon som ligger på serverne til 56 forskningsinsitusjoner. n n Avansert søk gir muligheter for å søke på de DC- baserte feltene: forfatter, tittel, utgiver, abstrakt, nøkkelord, domene/URL, emneklassifikasjon, geografisk område, type av dokument og språk, samt 4 forskjellige målgrupper. n n (http://safari.hsv.se/)

18 Et tredje eksempel: Länkskafferiet n n Prosjektet Länkskafferiet begynte som et oppdrag fra det svenske Skolverket innenfor rammen av det svenske Skoldatanätet. n n Länkskafferiet presenterer kvalitetssikrede nettdokumenter som er interessante for svenske skolebarn og -ungdom mellom 10 og 15 år. n n 8 fagredaktører registrerer nettdokumenter innenfor forskjellige fagområder med hjelp av Dublin Core metadata. n n Tjenesten gir tilgang til dokumentene via et søkefelt eller via klikk i emnehierarkiet. n n

19 Andre kjente prosjekter Norge: “Linking Publishers and National Bibliographic Services” … å videreutvikle og forbedre nasjonale bibliografiske tjenester ved å knytte forbindelser mellom kommersielle forlag og nasjonalbibliografiske institusjoner. Nordisk metadata prosjektene I/II … å skape en nordisk metadataproduksjon og danne et miljø for katalogisering, indeksering og gjenfinning av digitale dokumenter med hjelp av Dublin Core metadata.

20 DC-metadataelementene en huskelapp... n n Intellektuelle egenskaper – –Forfatter, Utgiver, Bidragsytere, Rettigheter n n Innhold – –Tittel, Emne, Beskrivelse, Kilde, Språk, Relasjon, Dekningsområde n n Opplysninger om instansen – –Dato, Type, Format, Identifikator

21 De 15 DC-metadataelementene De 15 DC-metadataelementene 1. Tittel (Title) Det navnet som en opphavsmann eller utgiver gir en ressurs. 2. Emne (Subject) Det ressursen handler om. Emnet kan enten angis med enkeltord eller med fraser som beskriver ressursens emne eller innhold. Det oppfordres til å bruke kontrollerte vokabularer og formelle klassifikasjonsskjema.

22 De 15 DC-metadataelementene 3. Beskrivelse (Description) En tekstlig beskrivelse av ressursens innhold, som f.eks. sammendrag av dokument-lignende objekter, eller innholdsbeskrivelser av visuelle ressurser. 4. Kilde (Source) Identifikator (tekststreng eller nummer) som entydig identifiserer det verket som denne ressursen stammer fra.

23 De 15 DC-metadataelementene 3. Beskrivelse (Description) En tekstlig beskrivelse av ressursens innhold, som f.eks. sammendrag av dokument-lignende objekter, eller innholdsbeskrivelser av visuelle ressurser. 4. Kilde (Source) Identifikator (tekststreng eller nummer) som entydig identifiserer det verket som denne ressursen stammer fra.

24 De 15 DC-metadataelementene 5. Språk (Language) Det (eller de) språk som er brukt i ressursens innhold. Om mulig bør betegnelsene i dette feltet hentes fra RFC 1766, dvs. ”Tags for the Identification of Languages”. 6. Relasjon (Relation) Relasjonen denne ressursen har til andre ressurser.

25 De 15 DC-metadataelementene 7. Dekningsområde (Coverage) Angivelser av geografiske eller tidsmessige aspekter ved ressursen. 8. Forfatter (Creator) Den person eller institusjon som er hovedansvarlig for ressursens intellektuelle innhold.

26 De 15 DC-metadataelementene 9.Utgiver (Publisher) Den instans som er ansvarlig for å gjøre ressursen tilgjengelig i den aktuelle formen, som f.eks. et forlag, et universitetsinstitutt eller annen institusjon. 10. Bidragsytere (Contributor) Person eller institusjon som har gitt betydelig intellektuelt bidrag til ressursen, men som ikke er oppgitt som opphavsmann og som er sekundær i forhold til denne (f.eks. redaktør, oversetter, illustratør).

27 De 15 DC-metadataelementene 11. Rettigheter (Rights) Referanse (lenke) til en opphavsrettsformulering, eller til en tjeneste som kan formidle informasjon om betingelsene for å få tilgang til ressursen. 12. Dato (Date) Dato som angir når ressursen ble gjort tilgjengelig i dette formatet. Det anbefales å bruke dato på formen ÅÅÅÅ-MM-DD, som angitt i en "profil" for ISO Datoelementet angir her 5. november 1994.

28 De 15 DC-metadataelementene 13. Type (Type) Ressursens form eller sjanger, som f.eks. hjemmeside, roman, dikt, arbeidsdokument, teknisk rapport, essay, ordbok. (Termer fra DCMI Type Vocabulary anbefales her.) 14. Identifikator (Identifier) Tekststreng eller nummer som entydig identifiserer ressursen. For nettressurser kan dette være en URL eller en URN. Andre globalt entydige identifikatorer, som f.eks. ISBN.

29 De 15 DC-metadataelementene 15. Format (Format) Ressursens "data-format", som kan brukes til å identifisere hvilken programvare (og muligens maskinvare) som trengs for å frambringe eller bruke ressursen. Av hensyn til interoperabilitet bør format velges fra en spesifisert liste over verdier.

30 To måter å se ting på... n Brukerne av Dublin Core kan deles inn i to hovedtyper, : n Brukerne av Dublin Core kan deles inn i to hovedtyper, minimalistene og strukturalistene: – mener at DC skal kun bestå av de 15 metadataelementene. DC blir dermed lett å lære og forstå for alle typer av brukere i mange land, og det blir enkelt med hensyn til verktøy, klienter, m.m. –“Minimalistene” mener at DC skal kun bestå av de 15 metadataelementene. DC blir dermed lett å lære og forstå for alle typer av brukere i mange land, og det blir enkelt med hensyn til verktøy, klienter, m.m. – mener at de 15 metadataelementene bør få en nærmere presisering (refinement) ved å bruke kvalifikatorer (qualifiers) som er mer fagspesifikke. –“Strukturalistene” mener at de 15 metadataelementene bør få en nærmere presisering (refinement) ved å bruke kvalifikatorer (qualifiers) som er mer fagspesifikke.

31 Simple Dublin Core “Minimalistenes” valg n n Termen “simple” blir brukt for å beskrive de 15 opprinnelige Dublin Core metadataelementene. Bruk av “kvalifikatorer” for å forfine betydningen av DC-elementene er ikke anbefalt, med unntak av noen få felt. n n Et eksempel på simple DC er : Tittel n n Elementet Tittel kan ikke få et tillegg som sier “hvilken type” av tittel det er snakk om, f.eks. en alternativ tittel.

32 Qualified Dublin Core (qDC) “Strukturalistenes” valg n n Det finnes to hovedtyper av kvalifikatorer i “qDC”: “element refinements” og ”value encoding schemes”. n n “Element refinements” blir brukt for å forfine betydningen av et element, f.eks. DC.Title.Alternative. n n “Value encoding schemes” blir brukt for å identifisere autoriserte skjemaer som hjelper oss til å forstå et elements “verdi”. F.eks. at et emneord kommer fra skjemaet “Library of Congress Subject Headings” (LCSH).

33 “Dumb-Down” prinsippet for valg av kvalifikatorer n n “Dumb-Down” prinsippet sier at de 15 DC- elementene skal være brukbare og forståelige med eller uten kvalifikatorer. n n Betydningen av elementet skal ikke forsvinne om en nettleser ikke “forstår” kvalifikatoren.

34 Eksempler på “element refinements” n n Tile – –Alternative n n Description – –TableOfContents, Abstract n n Date – –Created, Valid, Available, Issued, Modified n n Relation – –IsVersionOf, HasVersion, IsPartOf, HasPart, IsFormatOf, HasFormat, IsReplacedBy, Replaces, IsReferencedBy, References, IsRequiredBy, Requires

35 Litt om katalogisering med DC... n n Analyse av nettstedet som skal beskrives n n Katalogiseringsregler n n Syntaks n n Verktøy for generering av DC-metadata

36 En analyse av nettressursen n n FØR vi setter i gang med DC- katalogiseringsarbeidet, er det viktig å analysere nettressursen som skal beskrives. n n En analyse kan avklare om man skal katalogisere enkelte deler av et nettsted eller ta hele nettstedet under ett. Det kan også hjelpe oss til å bestemme hvilke emneord som er nyttige for bestemte målgrupper.

37 Hva skal vi kartlegge? n n Vi kan gjerne kartlegge: – –ressursens målsetting / målgrupper – –ressursens arkitektur / navigeringsmuligheter – –ressursens egenskaper (statisk, dynamisk, osv.) – –målgruppenes forskjellige bruksområder – –søkespørsmål som målgruppene kan tenkes å bruke i en gitt søkesituasjon

38 DC-regler n n DC definerer metadataelementer - det består ikke av regler. På DCMIs hjemmesider finner vi en “Usage Guide”. n n Katalogiseringsregler /-anbefalinger blir laget i forbindelse med de enkelte DC-prosjektene. –Nordisk metadataprosjektet har laget til bruk med “DC Metadata Template”. –Nordisk metadataprosjektet har laget “User Guidelines for Dublin Core Creation” til bruk med “DC Metadata Template”. – (CIMI) har laget for beskrivelse av museumssamlinger, -gjenstander og - bygninger. –Consortium for the Computer Interchange of Museum Information (CIMI) har laget “Guide to Best Practice : Dublin Core” for beskrivelse av museumssamlinger, -gjenstander og - bygninger.

39 Hvilke syntaks skal vi bruke? n n DC sier ingenting om hvilken syntaks eller hvilket språk som skal brukes når vi registrerer et nettdokument. n n DC sier heller ikke om elementene skal ligge atskilt fra dokumentet (f.eks. i en database) eller om det skal være innlemmet i selve nettdokumentet som beskrives. n n SGML, HTML, XML, XHTML, RDF/XML eller andre språk/rammeverk kan brukes for å registrere DC. n n W3Cs Resource Description Framework (RDF) gjør det mulig å presentere DC-metadata for et nettdokument sammen med andre typer av metadata i én stor ”metadata-beholder”.

40 Dublin Core i HTML n n DC-elementene skal plasseres i et HTML dokuments element. Her passer vi på å legge opplysningene innenfor -taggen. n n Vi bruker -taggens attributter: NAME og CONTENT. n n NAME angir navnet på DC-elementet (DC.Title) og CONTENT angir dets verdi (“Electronic publishing and libraries”). n n “Element refinements” blir plassert etter -taggens attributt, NAME. Vi bruker det såkalte “Dot-konvensjonen” og skriver, f.eks. DC.Title.Alternative.

41 Dublin Core i HTML n n Attributene SCHEME og LANG blir brukt for å angi “value encoding schemes”. SCHEME blir brukt for å vise til autoriserte skjemaer, f.eks. “LCSH”. LANG blir brukt for å vise til en språkkode, f.eks. “en” som forteller at elementenes verdi er skrevet på engelsk. n n I tillegg bruker vi HTMLs -element med attributene REL og REF for å fortelle at vi har brukt DC-definisjoner fra et skjema (Schema.DC). Dette ligger på OCLCs URL:

42 Eksempel lang=“en”

43 DatePublisher

44 … …nettdokumentets tekst...

45 Dublin Core i XML/RDF

46 DC-verktøy n n Det er lettere å lage DC-metadata i praksis enn man ville tro! n n Det finnes flere DC- verktøy som hjelper oss til å katalogisere med Dublin Core. n n Verktøyene genererer DC i bl.a. HTML og RDF/XML, man kopierer beskrivelsen, limer den inn og publiserer!

47 DC-verktøy... n n NetLab har laget DC Metadata Template – – n har laget verktøyet n UKOLN har laget verktøyet DC.Dot – –http://www.ukoln.ac.uk/metadata/dcdot/ n har laget konverteringsverktøy innenfor Nordisk metadata prosjektet: n BIBSYS har laget konverteringsverktøy innenfor Nordisk metadata prosjektet: – –et verktøy for å konvertere Dublin Core til MARC – –og et program som konverterer MARC til Dublin Core

48 Historikk n n Dublin Core er kun 6 år gammelt... n n Helt siden Weibels idé om DC ble til over en kopp kaffe på en konferanse i Chicago, har utviklingsarbeidet pågått i form av arbeids- og interessegruppenes e-post-diskusjoner og møter. n n I dag finnes mange arbeidsgrupper, bl.a. for utdanning og bibliotek. n n Dublin Core Metadata Workshop Series ( ) har gitt arbeidsgruppenes medlemmer (som kommer fra hele verden) en anledning til å treffe hverandre rent fysisk.

49 Dublin Core Metadata Workshop Series n n DC-1: OCLC/NCSA Metadata Workshop, mars 1995, Dublin, Ohio. De 13 opprinnelige Dublin Core elementene ble til. n n DC-2: OCLC/UKOLN Metadata Workshop, april, Warwick, UK. Forslag til DC-syntaks (HTML, SGML) og til en overordnet metadata arkitektur: Warwick Framework (i dag RDF). n n DC-3: CNI/OCLC Workshop on Metadata for Networked Images, september 1996, Dublin, Ohio. DC-beskrivelser av digitale stillbilder. 2 nye metadataelementer - i alt 15.

50 Dublin Core Metadata Workshop Series n n DC-4: NLA/DSTC/OCLC Dublin Core Down Under, mars, 1997, Canberra, Australia. “Canberra qualifiers”, 2 hovedleir: minimalister og strukturalister. n n DC-5: The 5th Dublin Core Metadata Workshop, oktober, 1997, Helsinki, Finland. “DC Metadata for Simple Resource Discovery” = “Internet Draft- RFC 2314” = “The Finnish Finish”.

51 Dublin Core Metadata Workshop Series n n DC-6: The 6th Dublin Core Metadata Workshop, november 1998, Washington, DC. Uferdige oppgaver ble fordelt blant forskjellige arbeidsgrupper for videreføring. n n DC-7: The 7th Dublin Core Metadata Workshop, oktober 1999, Frankfurt am Main, Tyskland. “Qualifiers, qualifiers, qualifiers!” n n DC-8: The 8th Dublin Core Metadata Workshop, oktober, 2000, Ottawa, Canada.”Agent” som erstatning for 3 elementer?

52 Endringer i år... n n Dublin Core Workshop Series endrer form i år: – Tre parallelle “tracks”: møter med arbeidsgruppene, DC- Tutorials, samt en konferanse. –DC-2001: International Conference on Dublin Core and Metadata Applications, oktober, 2001, Tokyo, Japan. Tre parallelle “tracks”: møter med arbeidsgruppene, DC- Tutorials, samt en konferanse. n Fra og med 2001 blir det også endringer i DCMI- organisasjonen.

53 En ny organsiasjon n n The DCMI Directorate - ansvarlig for den daglige driften og den administrative forvaltningen av DCMI. n n The DCMI Board of Trustees - gir råd om policy og holder oppsyn med direktoratet. n n The DCMI Advisory Board - består av arbeidsgruppenes ledere og spesielt inviterte og bidrar med fagekspertise om DCMIs forskjellige aktiviteter. n n DCMI Usage Board - er en liten komité med ansvar for å ta seg av forslag til DCMI standarder. n n DCMI Membership Council - består av personer med stemmerett som representanter medlemmene.

54 Et nytt formål... Å gjøre det enklere å finne internett ressurser ved å: 1. Utvikle metadata standarder for gjenfinning på tvers av domener 2. Definere rammer som tillater samspill mellom forskjellige metadatasett 3. Å fremme utviklingen av generelle eller fagspesifikke metadatasett som følger punkt 1 og 2.

55 Til slutt, kan DC brukes med kommersielle søkemotorer? – –De fleste kommersielle søkemotorer (AltaVista, HotBot, osv.), bruker ikke Dublin Core metadata. – –Noen kommersielle søkemotorer bruker DC- lignende metadata (Northern Light). – –Søkemotorverter liker ikke tanken på å høste metadata fra ukjente kilder - de vil helst høste inn data fra ”trusted” servers for å unngå “søppel”.

56 DC og kommersielle søkemotorer DC og kommersielle søkemotorer Se n n Flere kommersielle søkemotorer kan indeksere metadata om de blir konfigurert til å gjøre dette: – –Ultraseek, Swish-E, Microsoft’s Index Server, osv. (En større liste finnes på DCMIs nettsted.) n n Ikke-kommersielle søkemotorer som NetLabs Combine, blir ofte brukt for å indeksere DC- metadata.

57 “Why don’t search engines use metadata?” “En kombinasjon av brukernes krav, teknologiens kapasitet, modeller innenfor næringsliv og institusjonell politikk styrer verdens søketjenster. Modellen som dominerer markedet i dag, dvs. indeksering av innhøstede webressurser, kommer kun til å bli en liten del av bildet etterhvert som WWW blir mer modent.” (Løst oversatt fra en e-postmelding skrevet av Stuart Weibel på DC- generell)

58 Besøk DCMIs nettsted! n DCMIs nettsted presenterer bl.a. aktiviteter, prosjekter og arbeidsgrupper. I tillegg finnes mye informasjon om Dublin Core og dets bruk på disse sidene. n Se

59 Dublin Core i Norge? n n Nasjonalbiblioteket er i gang med å etablere et nettsted med informasjon om bruk av DC-metadata. n n Den norsk e-postlisten DC-Norge er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmesider (se Inn - /utmeldinger til e-postlister) n n Den norske katalogkomitéen har planer om å oversette DC og kvalifikatorene i løpet av året.

60 I 2. timen skal jeg si litt om: IFLAs modell: “Functional requirements for bibliographic records” som på norsk heter “Funksjonskrav til bibliografiske poster” Med andre ord, “FRBR”!

61 Jeg kommer til å berøre bl.a. : n Bakgrunnen for FRBR n Målet med FRBR n FRBRs metodikk n FRBR-modellens forskjellige komponenter –Entiteter, attributter og relasjoner n Konsekvenser som FRBR kan få med hensyn til ISBDene, katalogiseringsregler og fremtidig automatiserte biblioteksystemer

62 Et behov for nye katalogiseringsprinsipper/metoder n n Mye har skjedd innenfor datateknologi og - kommunikasjon siden Paris-prinsippene ble vedtatt i n n I motsetning til 60-tallet, bruker de aller fleste bibliotek automatiserte biblioteksystemer i dag når de oppretter og søker blant maskinleselige poster. Disse systemer aper som oftest etter de gamle kortkatalogene…det mangler en del nytenkning. n n Det ble viktig å se nærmere på katalogiseringsprinsipper, og for å utvikle en ny bibliografisk modell som kan fullt utnytte datateknologiens mange muligheter.

63 FRBR - en ny modell n n IFLAs FRBR-modell strukturerer de bibliografiske elementene på en formell og ryddig måte. n n Om FRBR-modellen blir brukt, kommer katalogiseringsarbeidet til å bli rasjonalisert med tiden og utveksling av bibliografiske poster vil bli lettere.

64 Arbeidet med FRBR... n n begynte som et resultat av “Seminar on Bibliographic Records” som ble holdt i Stockholm i august n n To hovedinteresser ble representert på seminaret: – –1) Å få ned de høye kostnadene forbundet med bibliografisk- og autoritetskontroll. – –2) Å øke kvaliteten av bibliografiske poster.

65 Deltagerne i Stockholm tok opp viktige emner: n De økende katalogiseringskostnader og et ønske om å forenkle katalogiseringsprosessen. n Ønsket om gjenbruk av bibliografiske poster - både nasjonalt og internasjonalt. n Behovet for en enklere standard (en kjerne standard) som nasjonalbibliografiske institusjoner i alle land kunne bruke.

66 Viktige emner n n Behovet for bedre bibliografisk kontroll - antall publikasjoner er stadig økende, ikke minst de store mengder av elektroniske publikasjoner. n n Betydningen av å tilpasse katalogiseringsregler og -praksis til nye og mer effektive automatiserte systemer.

67 Studiens begynnelse og slutt... n n Studien om funksjonskrav til bibliografiske poster ble bestilt av IFLAs Section on Cataloguing i 1991, og det første utkastet av rapporten ble ferdig i (Året DC ble til…) n n I 1996 ble rapportutkastet sendt ut på en 6 måneders verdensomspennende høringsrunde. n n FRBR ble godkjent på IFLA-konferansen i København i Det ble utgitt på engelsk i 1998 og kom ut på norsk i 2001.

68 Studiegruppens mandat “Formålet med denne studien er å beskrive, i klart definerte termer, de funksjoner som utføres med de bibliografiske postene med hensyn til forskjellige media, forskjellige oppgaver og forskjellige brukerbehov.” Mandatet satte ennå et krav til studiegruppen: –Å anbefale –Å anbefale et minimumsnivå for funksjonalitet og opplysninger for poster som lages av nasjonalbibliografiske institusjoner. (“A core standard” av denne typen har som mål å redusere katalogiseringskostnader ved nasjonalbibliografiske institusjoner.) (“A core standard” av denne typen har som mål å redusere katalogiseringskostnader ved nasjonalbibliografiske institusjoner.)

69 Arbeidet var i gang! Med dette mandatet i bakhodet, og mye bibliografisk erfaring i bagasjen, satt studiegruppen i gang med å analysere bibliografiske beskrivelser med hjelp av en analysemetode som blir brukt i databasemodellering: entity-relationship-analyse (ER-analyse). Studiegruppen tok hensyn til forskjellige typer av brukere, bruksområder og kilder...

70 Brukere og bruksområder n n Studiegruppen mente at brukerne av bibliografiske poster omfatter ikke bare bibliotekbrukere og bibliotekpersonale, men også forleggere, distributører, bokhandlere og informasjonsleverandører. n n Studiegruppen anså at det finnes et mangfold av bruksområder som baserer seg på bibliografiske poster: kjøp eller akkvisisjon, katalogisering, samlingsutvikling, utlån, fjernlån og konservering, såvel som for referansearbeide og informasjonsgjenfinning.

71 Kilder n n Studiegruppen så på et stort og variert antall kilder for å finne frem til opplysninger som angikk tekstlig, kartografisk, audio-visuelt, grafisk og tredimensjonalt materiale. n n Det samme gjaldt for opplysninger som angikk medier som papir, film, magnetbånd, og optiske media, og opplysninger som angår akustiske, elektriske, digitale og optiske opptaksmetoder.

72 Målet med FRBR... n n Hensikten med studien var å lage et rammeverk som skulle gi en klar, presist beskrevet og alment akseptert forståelse av – –hva det er en bibliografisk post forsøker å gi informasjon om, og – –hva det er vi forventer en bruker å finne i en bibliografisk post og – –hvordan han bruker disse opplysningene.

73 Metode Studiegruppen brukte ER-analyse for å: n n se på viktige brukerfunksjoner n n identifiserte entiteter n n fastslå hvilke attributter entitetene hadde n n se hvilke relasjoner som finnes mellom de forskjellige entitetene I tillegg vektet studiegruppen verdiene for hver brukerfunksjon - finne, identifisere, velge, anskaffe - for hver gruppe av entiteter. Dette for å finne frem til et minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster.

74 Hva er viktig for brukeren? Studiegruppen mente at det var hensiktsmessig å definerte de funksjonskrav til bibliografiske poster i henhold til følgende generelle oppgaver som utføres av brukere da de søker i kataloger. Å finne entiteter som svarer til brukerens uttrykte søkekriterier n n Å identifisere en entitet n n Å velge en entitet som passer til brukerens behov n n Å erverve eller skaffe tilgang til entiteten som er beskrevet (Men hvorfor snakker vi ikke om dokumenter?)

75 Hva er en entitet? n n Entitet - Hvilken som helst konkret eller abstrakt ting som eksisterer, eksisterte eller som kunne eksistere, inklusive forbindelser mellom disse tingene. Eks.: person, objekt, begivenhet, id, prosess osv [ISO] (Norsk dataordbok, 6. utg.) n n I FRBR er entiteter objekter i bibliografiske opplysninger som er viktige for brukere. Disse er fordelt i 3 grupper: produktene, ansvaret og emne. n n Eksempler av entiteter er: verk, uttrykk, manifestasjoner, eksempler, personer, korporasjoner, sted, hendelser, begrep og objekter.

76 Hva er et attributt? n n Attributt - Navngitt egenskap til en entitet. (Norsk dataordbok, 6. utg.) n n I FRBR er et attributt midlet som brukeren har til å formulere og tolke søkespørsmål/svar når han søker etter opplysninger om en entitet. n Attributter kan være entiteten (verkfortegnelse for et musikkverk, m.m.) n Attributter kan være en integrert del av entiteten (fysiske karakteristika og opplysninger som opptrer på tittelsiden, osv.) eller noe som legges til entiteten (verkfortegnelse for et musikkverk, m.m.) n n Eksempler på attributter er: tittel, ansvarsangivelse, utgave-/heftebetegnelse, utgivelsessted/distribusjonssted, osv.

77 Hva er en relasjon? n n Relasjon - En logisk eller naturlig relasjon mellom two eller flere ting. En relasjon kan bli representert med en tabell med rader som svarer til entiteter og kolonner som svarer til attributter. [ISO] (Norsk dataordbok, 6. utg.) n n I FRBR fungerer relasjoner som bærere av lenker mellom to entiteter. En relasjon er derfor et middel som hjelper brukeren til å navigere i det universet som en katalog, bibliografi eller bibliografisk database representerer. n n Eksempler på grunnleggende relasjoner er: “er realisert ved”, “er konkretisert ved”, er eksemplifisert ved”, osv. n n Sammen med entiteter og attributter, bærer de grunnleggende relasjonene hele FRBR-modellen.

78 Gruppe 1 entiteter : produktene n n Entitetstypene i gruppe 1 er resultatet av en intellektuell eller kunstnerisk innsats. Disse omfatter både abstrakte og konkrete størrelser: n n Verk (work)Heart of darkness – –Uttrykk (expression) Det inderste mørke (norsk uttrykk) – –Manifestasjon (manifestation) manifestasjon – –Eksemplar (item) Et signert eksemplar (Eksempler er tatt fra Knut Hegnas artikkel “FRBR i teorien”)

79 Verk Uttrykk Manifestasjon Eksemplar Er realisert ved / er en realisering av Er konkretisert ved / er en konkretisering av Er eksemplisert ved / er en... Verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar og deres grunnleggende relasjoner … eksemplifisering av Gruppe 1 : produktene

80 Verk n n Et verk er definert i FRBR som et selvstendig intellektuelt eller kunstnerisk arbeid. n n Så, når vi snakker om Homers Illiaden som et verk, er vårt referansepunkt ikke en spesiell resitasjon eller trykt tekst av verket, men det intellektuelle arbeidet som ligger til grunn for de forskjellige uttrykkene av verket. n n Et verk er en abstrakt enhet og ikke noe fysisk objekt som vi kan peke på.

81 Verk En betydelig grad av uavhengig intellektuelt eller kunstnerisk arbeid resulterer i nye verk: n n verk 1: William Shakespeares Romeo and Juliet n n verk 2: Franco Zeffirellis film Romeo and Juliet n n verk 3: Baz Luhrmanns film William Shakespeare’s Romeo and Juliet

82 Uttrykk n n Et uttrykk defineres som den intellektuelle eller kunstneriske realiseringen av et verk i form av alfa-numerisk, musikalsk eller koreografisk notasjon, lyd, bilde, gjenstand, bevegelse etc., eller enhver kombinasjon av slike former. n n Ved å definere uttrykk som en entitetstype, kan vi etablere forskjellige relasjoner mellom spesifikke uttrykk av et verk. På denne måten kan vi f.eks. vise at en spesiell tekst er grunnlaget for en bestemt oversettelse. n n Aspektene som vedrører fysisk form som f.eks. skrifttype og layout er ikke en del av uttrykket.

83 Uttrykk n n Enhver endring i form, f.eks. fra alfa-numerisk til tale, vil resultere i et nytt uttrykk. Enhver endring i det intellektuelle eller kunstneriske innholdet vil også resultere i et nytt uttrykk. n n verk 1: Franz Schuberts Forellen-Quintett – –uttrykk 1: komponistens noter – –uttrykk 2: en fremførelse av Amadeus Quartet og Hephzibah Menuhin på klaver – –uttrykk 3: en fremførelse av Cleveland Quartet og Yo Yo Ma på cello

84 Manifestasjon n n Den tredje entitetstype som er definert i gruppe 1 er manifestasjon. Som entitet representerer manifestasjon alle fysiske gjenstander som har de samme karakterisktika når det gjelder både intellektuelt innhold og fysisk form. n n Når et verk blir realisert, kan uttrykket av verket bli gitt konkret form i, eller på, et medium som f.eks. papir, lydbånd, lerret, gips m.m. n n Endringer i fysisk form gir en ny manifestasjon. n n Endringene kan gjelde fremvisningsaspekter (skrifttype og størrelse), fysisk materiale (papir til mikrofilm), og informasjonsbærende medium (kassett til kompaktplate).

85 Manifestasjon n n verk 1: The Wall Street Journal – –utrykk 1: Eastern edition » »manifestasjon 1: den tryke utg. av Eastern edition » »manifestasjon 2: mikrofilm av Eastern edition – –uttrykk 2: Western edition » »manifestasjon 1: den trykte utg. av Western edition » »manifestasjon 2: mikrofilm av Western edition

86 Eksemplar n n Et eksemplar (item) defineres som et enkelt eksemplar av en manifestasjon. Det er et konkret entitet. I mange tilfeller er det en enkelt, fysisk gjenstand (en monografi i et bind, en enkelt lydkassett), men et eksemplar kan bestå av flere fysiske enheter, f.eks. et lydopptak som er utgitt på tre kompaktplater. n n verk 1: Ronald Haymans Playback – –uttrykk 1: forfatterens tekst redigert for publisering » » manifestajon 1: boken utgitt i 1973 av Davis-Poynter n n eksemplar 1: eksemplar som er signert av forfatteren

87 Verk “Heart of darkness” Uttrykk “Det inderste mørke (norsk uttrykk)” Manifestasjon “1929-manifestasjon” Eksemplar “Et signert eksemplar” Er realisert ved / er en realisering av Er konkretisert ved / er en konkretisering av Er eksemplisert ved / Verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar og deres grunnleggende relasjoner er en eksemplifisering av Gruppe 1 : produktene

88 Gruppe 2 entiteter : ansvaret Denne gruppen omfatter de entitetstypene som er ansvarlige for produktene. n n Person - et individ (enten nålevende eller avdød). Personer kan skape eller fremføre et verk (f.eks. forfattere, komponister, kunstnere, redaktører, oversetter m.m.) eller være emnet for et verk. n - en organisasjon eller en gruppe av individer og/eller organisasjoner som opptrer som en enhet. En korporasjon kan også være emnet for et verk. n Korporasjon - en organisasjon eller en gruppe av individer og/eller organisasjoner som opptrer som en enhet. En korporasjon kan også være emnet for et verk.

89 Person Korporasjon Verk Uttrykk Manifestasjon Eksemplar Gruppe 2 Ansvaret er skapt av / skaper er realisert av / realiserer er produsert av / produserer er eiet av /eier Gruppe 1 Produktene

90 Gruppe 3 entiteter : emne n n Denne gruppen av entitetstyper omfatter de komponentene som brukes for å beskrive emnet for det intellektuelle eller kunstneriske produkt. – - abstraksjoner som kan være et emne for et verk. –Begrep - abstraksjoner som kan være et emne for et verk. – –Objekt - en fysisk gjenstand som kan være et emne for et verk.

91 Gruppe 3 entiteter : emne – –Hendelse - et uttrykk for historiske hendelser, epoker og tidsperioder som kan være et emne for et verk. – –Sted - stedsnavn, både på og utenfor jorda, nåværende eller historiske, geografiske posisjoner eller geo-politiske jurisdiksjoner som kan være et emne for et verk. – –Et verk kan også omhandle entitetstyper fra gruppe 1 og 2: et annet verk, et uttrykk, en manifestasjon, et eksemplar, en person eller en korporasjon.

92 Verk Uttrykk Eksemplar Manifestasjon Begrep Objekt Hendelse Sted Person Korporasjon Gruppe 1 Produktene Gruppe 2 Ansvaret Gruppe 3 Emne har som emne/ er emne for

93 Foreløpig oppsummering Vi har sett at studiegruppen brukte ER-analyse for å: n n se på viktige brukerfunksjoner - finne, identifisere, velge, anskaffe n n identifiserte entiteter - produktene, ansvaret, emne n n fastslå hvilke attributter entitetene hadde - tittel, osv. n n se hvilke relasjoner finnes mellom de forskjellige entitetene - er realisert ved, er konkretisert ved, osv. Så var det bare for studiegruppen å finne frem til et minimumsnivå for bibliografiske poster...

94 Minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster n n Et praktisk resultat av FRBR-studien var et minimumsnivå for nasjonalbibiografiske poster som blir produsert ved nasjonalbibliografiske institusjoner. (engelsk: The Basic Level National Bibliographic Record (BLNBR)) n n Studiegruppen så også på de deskriptive og ordnende dataelementene som de mente tilhørte et mimiumskrav til opplysninger, samt på et minimumsnivå for funksjonalitet.

95 Miniumumskrav til opplysninger n n Deskriptive elementer består av de ISBD- områdene 1-8, men disse har fått færre ISBD- elementer enn vanlig. n n Ordnende elementer besår av innførsler for navn, tittel, serier, emne/klassifikasjonskoder.

96 Minimumsnivå for funksjonalitet n n finne alle manifestasjoner som inneholder: – –verkene som en bestemt person eller korporasjon er ansvarlig for – –de forskjellige uttrykkene av et bestemt verk – –verk om et bestemt emne – –verk i en bestemt serie

97 Minimumsnivå for funksjonalitet n n finne en bestemt manifestasjon: – –når navnet/navnene til personen(e) og/eller korporasjonen(e) som er ansvarlige for verket/verkene i manifestasjonen er kjent – –når manifestasjonens tittel er kjent – –når manifestasjonsidentifikatoren er kjent

98 Minimumsnivå for funksjonalitet n n identifisere – –et verk – –et uttrykk av et verk – –en manifestasjon n n velge – –et verk – –et uttrykk – –en manifestasjon n n anskaffe –en manifestasjon

99 FRBR blir anbefalt... n n FRBR anbefaler et minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster med unntak av “listed” material. Et høyere nivå kan selvfølgelig benyttes om ønskelig. n n I København, 1998, anbefalte The International Conference on National Bibliographic Services (ICNBS) at alle nasjonalbibliografiske institusjoner skulle ta i bruk FRBRs minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster.

100 FRBRs innflytelse på ISBDene n n Like etter deres godkjenning av FRBR, satt The Standing Committee of IFLAs Section on Cataloguing i gang et arbeid for å revidere alle ISBDene. n n Dataelementer som er “obligatoriske” i minimumsnivået for nasjonalbibliografiske poster er samtidig “obligatoriske” ISBD-elementer. n n Dataelementer som er “valgfrie” i minimumsnivået for nasjonalbibliografiske poster er samtidig “valgfrie” som ISBD-elementer.

101 FRBRs innflytelse på katalogiseringsreglene n n Tom Delsey, en av de største bidragsytere til FRBRs ER-analyse, har også analysert AACR2 med hjelp av denne metoden. n n Delsey konkluderer at Del 1 av AACR2 bør få en ny struktur som er modellert etter ISBD-område, ikke materialtype. n n Både Del 1 og Del 2 må revideres med hensyn til kravene som digitale materialer stiller til dagens katalogisatorer.

102 Fordeler med FRBR n n Det blir mulig å plassere opplysninger om et dokument på det riktige abstraksjonsnivået med hjelp av FRBRs 4-nivåer. Dette vil resultere i høyere søkepresisjon i gjenfinningssituasjonen. n n FRBR-modellen er basert på OOP. Entitetene arver sine overordnedes egenskapene. Et uttrykk arver egenskapene til et relatert verk, en manifestasjon arver egenskapene til et relatert uttrykk, osv.

103 Fordeler med FRBR n n Katalogisering av verk (Homers Illiaden) og uttrykk (f.eks. en bestemt øversettelse av denne) kan gjøres av nasjonalbibliografiske institusjoner. Gjenbruk av poster vil bli lettere. Postene bør være tilgjengelige for alle som katalogiserer. n n Etter hvert som den nye bibliografiske strukturen blir bygget opp på det nasjonale nivået, kommer katalogiseringsarbeidet til å minske for det enkelte biblioteket. Kun manifestasjoner og eksemplarer bør katalogiseres på lokalt nivå.

104 Fordeler med FRBR n n Bibliotekene blir ikke nødt til å ta stilling til hele MARC-poster, bare til enkelte nivåkomponenter. n n Fordi hvert nivå (verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar) er atskilt og har egne attributter, blir utvekslingen av mindre bibliografiske enheter og utnyttelsen av samkataloger lettere enn det er i dag.

105 Konsekvenser n n I dag ligger MARC-poster til grunn for databasemodelleringen i de aller fleste biblioteksystemer, til tross for at de fleste biblioteksystemer bygger på “database management” systemer som tillater komplisert datamodellering. For å realisere fordelene av FRBR-modellen, blir det nødvendig å utnytte mulighetene til de eksisterende “database management systems” bedre.

106 Konsekvenser n n Om FRBR-lignende studier av autoritetsposter blir foretatt, kan endringer av autoriteter på verk- nivået foretas sentralt. Endringene vil kunne føres videre nedover i katalogiseringskjeden. Dette er en stor fordel i arbeidet for Universell bibliografisk kontroll (UBC). n n Opplysninger om copyright kan med tiden tilføyes på verk- og uttrykk nivåene. Det blir teknisk mulig å innlemme rettigheter og tilltatelser til materialene i bibliotekkatalogen.

107 Konsekvenser n n Modellen egner seg fint til beskrivelse av digitale ressurser. Det blir lett å innlemme beskrivelser av digitale ressurser i en katalog som inneholder mange andre typer av materialer. n n FRBR poster (én for hvert av de 4-nivåene) og de dynamiske relasjonene mellom disse postene kommer nok til å tvinge frem bedre metoder for forvaltning av postene. Postenes historikk kan bli interessant.

108 Konsekvenser n n Katalogiseringsregler og tradisjoneller formater (MARC) må tilpasses modellen. UNIMARC- formatet legger stor vekt på lenker og egner seg kanskje best til koding av FRBR. n n Nye formater bør være skrevet i XML for å fremme utveksling av data - også utenfor bibliotekmiljøet. n n Søke- og katalogiseringsmodulene på dagens biblioteksystemer må endres slik at de kan bruke FRBRs 4-nivåer og de mange nye typer av relasjonslenker.

109 FRBR og OPACen n n Presentasjonen av opplysninger fra et system som bygger på FRBR skiller seg ut fra det vi er vant til å se i OPACene i dag. n n IFLAs Guidelines for OPAC displays som anbefaler “good practice” for visning bør benyttes, samtidig som OPACene blir tilpasset FRBR- modellen.

110 FRBR og OPACen n n I artikkelen “FRBR i praksis”, tar Knut Hegna utgangspunkt i kortkatalogens måte å vise/ordne ting på, men i tillegg legger han til noen utvidelser. – –OPACen kan endre horisontal- og vertikalaksen for å vise hva slags søk er foretatt. F.eks. kan forfatter være på horisontalaksen og verk kan være på vertikalaksen. Aktive tekster gir tilgang til nye aksepar, f. eks. for verk og uttrykk. n n Målet er å vise de mange dimensjoner i FRBRs bibliografisk struktur.

111 FRBR og OPACen n n FRBR tillater enklere visningsbilder enn vi er vant til å finne i en OPAC. Søkeresultatene kan bli avgrenset f.eks. til verk og uttrykk. Deretter kan man følge lenker til manifestasjoner og eksemplarer. n n FRBR tillater visning av flere differensierte registre eller indekser enn de tradisjonelle automatiserte bibliotekkatalogene gjør. Disse indeksene hører til de forskjellige abstraksjonsnivåene i modellen. n n Det er også mulig for OPACen å vise indekser over oversettelser, flere skriftspråk, m.m.

112 FRBR og OPACen n n Enkelte objekter, f.eks. trykte dokumenter eller video, kan samles under ett bestemt verk med hjelp av FRBR. n n OPACen kan vise “intuitive” relasjoner som f.eks. “en film til boken” eller “videoer om sangen”. n n FRBR gjør det mulig å søke på autoritetsposter (f.eks. forfattere eller emner) på forskjellige nivåer, og navigering mellom disse blir enklere.

113 FRBR og OPACen n n Modellen tillater en naturlig integrering av medier som igjen kan vises i OPACen. n n Dette betyr at en OPAC som bygger på FRBR- modellen kan, om ønskelig, bli en integrert katalog over bibliotek-, museum- og arkivobjekter.

114 FRBR og OPACen n n FRBR-modellen gjør det mulig å lage bibliografiske poster uavhengig av språk, kulturområde og katalogiseringsland. n n Ved å skille og tagge katalogens elementer med identifikatorer om språk/kulturområde/region, kan OPACen vise sluttbrukeren en kulturelt korrekt versjon av objektet helt automatisk.

115 En liten oppsummering til slutt n n FRBR har fått positive reaksjoner fra det internasjonale bibliotekmiljøet helt siden n n FRBRs metodikk og spesifikasjoner for et minimumsnivå for bibliografiske poster har hatt en stor innflytelse på et bredt spektrum av standariseringsaktiviteter innenfor katalogiseringsomådet. n n FRBR kommer nok til å prege bibliotekstudiene, biblioteksystemene og bibliotekarenes hverdag i lang tid fremover.

116 Litteratur n Funkjonskrav til bibliografiske poster (norsk utg.) – –http://www.nb.no/katkom/frbr/4nbmkap1.htm n n User benefits from a New Bibliographic Model – –http://www.ifla.org/IV/ifla64/ e.htm n n Reflections on the Goals, Concepts and Recommendations of the IFLA Study on Functional Requirements of Bibliographic Records – –http://www.aib.it/aib/sezioni/toscana/conf/frbr/ byrmadis.htm n n IFLAs Guidelines for OPAC displays – –http://www.ifla.org/IV/ifla65/papers/ e.htm


Laste ned ppt "“Intet er evig i menneskets verden” “Intet er evig i menneskets verden” Katalogisering og kataloger i forandring : Dublin Core og FRBR KORG-dagene, HiO,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google