Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen

2 Vanskelighetsnivå: Vanskelighetsgrad: Antall spillere: Antall kort: Meningen med spillet: Ekstrautstyr: 10 år og oppover. To varianter. Den ene er middels vanskelig, mens den andre er litt vanskeligere og innebærer muligheten for kombinasjon av to kort Hele kortstokken brukes, bortsett fra jokerne. Hver spiller starter med sju kort og man trekker om hvem som skal begynne. Å bli kvitt kortene sine før de andre spillerne. 2 stk. timeglass (1 min.) kan benyttes for å begrense tiden man bruker per runde. Timeglass kan bestilles på

3 Hele kortstokken brukes bortsett fra jokerne. Hver spiller starter med sju kort. I tillegg legges ett kort (med forsiden opp) ved siden av bunken midt på bordet. Dette kortet er begynnelsen på samlehaugen. Dine kort befinner seg nederst på bildet. Motstanderen sitter på den andre siden av bordet. Ved flere enn to spillere setter man seg ved siden av hverandre slik at det for eksempel ved fire spillere sitter to på hver side av bordet. De første gangene man spiller Vri Åtter, er det hensiktsmessig å spille med åpne kort. Dette er fordi de andre spillerne kan hjelpe deg dersom du er usikker på om du kan legge på kort eller ikke. Av pedagogiske hensyn har vi i denne presentasjonen valgt å ha kortene i samlehaugen stående. Når man spiller er det bedre at disse kortene er liggende (da kan verdiene sees fra begge sider).

4 Øverst i samlehaugen ligger det et sparkort med bilde av et rett prisme der 60 % av 1 hg er markert (0,6 hg eller 60 g). Motstanderen begynner. Han har nå mulighet til å legge på et kort som har tilsvarende masse. Alternativt kan han kombinere to kort, enten ved addisjon eller subtraksjon for å få 1 kg. Han kan også følge ”farge” og legge på spar. Som vi ser, kombinerer motstanderen kortene utringet over ved addisjon. Han sier: ”Jeg adderer. Tre femdeler av et hekto er 60 gram mg er det samme som 10 g, og 50 g pluss 10 g er 60 g”. Alternativt kunne motstanderen lagt på sin hjerter 8. Kort med den tradisjonelle verdien åtte (spar 8, ruter 8 osv.) er spesialkort. Disse kortene kan alltid brukes til å vri med. De kan spilles ut helt uavhengig av hvilket kort som ligger øverst i samlehaugen. Idet man spiller ut en åtter, må man spesifisere hvilken farge man vrir til, og neste spiller blir nødt til å spille ut kort av denne fargen (eller legge på kort med tilsvarende verdi). Idet motstanderen legger ut kortene, bestemmer han selv hvilket kort som skal ligge øverst.

5 Kortene er blitt spilt ut og lagt i samlehaugen. Kløverkortet med massen mg er ligger øverst. Pga av plassmangel på forrige side fikk vi ikke poengtert at man skal bruke begrepene subtrahere og addere når man kombinerer to kort. Dersom en spiller glemmer dette, blir straffen å trekke ett kort fra bunken på bordet. (I denne kortstokken regner vi verdier som like selv om nøyaktigheten på verdiene varierer. 50 g har to gjeldene siffer mens mg har fem gjeldene siffer. Dette er gjort ut fra pedagogiske hensyn. Se volumkortstokken for trening i gjeldende siffer).

6 Du er heldig og ser raskt at du har et kort med tilsvarende verdi som kortet på bordet. Du forsøker å se om det er mulig å kombinere to kort, men finner ut at dette ikke er mulig. Derfor spiller du ut kortet utringet under. Dersom man spiller med åpne kort, bør man late som man ikke ser motstanderens kort. Likevel er det mange som synes det er gøy å gjøre akkurat dette, for å skape vanskeligheter for motstanderen.

7 Øverst i samlehaugen ligger et hjerterkort med massen 10 g.

8 Motstanderen forsøker å finne et kort med ”riktig” verdi. Dessverre har han ikke det. Han får heller ikke 10 g ved å kombinere to kort. Derfor følger han farge og legger på hjerter. Hvis man ikke kan (eller vil) spille ut et kort, må man trekke kort fra bunken helt til man legger ut et kort. Det er tillatt å trekke inntil tre kort. Dersom man har trukket tre ganger uten å kunne eller (ville) spille ut kort, er ens tur over, og man sier pass og lar neste spiller fortsette.

9 Et hjerterkort er blitt spilt ut og ligger øverst i samlehaugen. Kortet har bilde av et rett prisme der 40 % av 1 tonn er markert (0,4 t).

10 Det er din tur og du forsøker å finne et kort som har massen 0,4 tonn (400 kg). Du finner raskt ut at du har kort med denne verdien og legger derfor på et hjerterkort. (Du forsøkte også å kombinere to kort, men det gikk heller ikke). Dersom medspillere er uenige i utregningen, diskuteres det til man blir enige. Derfor er det viktig at gruppesammensetningen er slik at minst én spiller har en viss kontroll på regning med masseenheter. Således har han/hun en uformell kontrollfunksjon.

11 Et hjerterkort med bilde av et rett prisme der 20 % av 1 kg er markert ligger øverst i samlehaugen.

12 Motstanderen ser med en gang at massen til kortet på bordet er 2 hg (200 g). Han legger derfor ut kortet utringet over fordi han ikke klarte å kombinere to kort.

13 Ruterkortet med massen 2 hg ligger øverst i samlehaugen.

14 Du begynner å bli en dreven spiller og ser derfor med en gang at kortet utringet under har ”riktig” masse. Fordi du ikke fikk 2 hg ved hjelp av to kort, legger du ut dette kortet.

15 Kløverkortet med massen 0,2 kg er lagt ut på bordet.

16 Motstanderen har ikke ingen kort med en masse som tilsvarer 0,2 kg. Han klarer heller ikke å få denne verdien ved kombinasjon av kort. Derfor legger han ut kløveren sin. Når spillerne har få kort igjen er det vanlig at de gjemmer kortene sine for motstanderne. Dette gjør sluttfasen av spillet mer spennende og har stor betydning for motivasjonen til spillerne.

17 Øverst i samlehaugen ligger et kort med bilde av et rett prisme som er delt i tre like deler. Hele prismet veier 750 g, men kun en del er markert. Altså har kortet massen 250 g.

18 Det er blitt din tur. Du studerer kortene dine og finner ut at det er mulig å kombinere kortene utringet under ved subtraksjon. Du sier: ”0,5 hg er det samme som 50 g. Derfor subtraherer jeg. 300 g minus 50 g er lik 250 g”. De to kortene legges ut og du lar sparkortet ligge øverst. Spillerne ligger nå helt likt. Begge har to kort igjen. Det blir spennende å se hvem som vinner!

19 Sparkortet med massen 300 g ligger øverst i samlehaugen.

20 Motstanderen jubler. Han ser plutselig at han kan kombinere kortene sine ved subtraksjon. Billedkortet viser et rett prisme som totalt veier 10 hg, men bare to av fem deler er markert. Altså har kortet verdien 4 hg (400 g). 7 hg – 4 hg = 3 hg. Fordi hekto betyr hundre, er 3 hg det samme som 300 g. Motstanderen legger ut kortene sine og vinner dermed spillet. Det er bare å gratulere. Dersom en spiller har ett kort igjen, skal han si: ”ett kort igjen!” Hvis han glemmer å si dette, og en motspiller påpeker det, må han trekke tre kort fra bunken på bordet. I dette tilfelle gikk motstanderen direkte fra to kort til seier.

21 Dersom det er to eller flere spillere igjen, kan man fortsette spillet til kun én spiller gjenstår. Ofte kan det være like greit å begynne på nytt med en gang en vinner er kåret. Da sikrer man i hvert fall at alle spillere får maksimalt utbytte av spillet. Alternativt kan de som er ferdige med spillet, hjelpe en medspiller inntil det er én spiller igjen.


Laste ned ppt "PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google