Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Levekår i Bergen, geografiske ulikheter og tiltak Arild Holt-Jensen Professor emeritus i geografi 11. Februar 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Levekår i Bergen, geografiske ulikheter og tiltak Arild Holt-Jensen Professor emeritus i geografi 11. Februar 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Levekår i Bergen, geografiske ulikheter og tiltak Arild Holt-Jensen Professor emeritus i geografi 11. Februar 2009

2 Tidligere levekårsundersøkelser 1978: Nasjonal levekårsundersøkelse som viste: –Byene: Store interngeografiske forskjeller, men i snitt bedre enn landsbygda hvor det ble registrert større likhet. –Helsegeografien viste dårligst situasjon i byene, men i tillegg høyere dødelighet i kyststrøkene i nord (Finnmark): Dets siste ble fulgt opp i egen undersøkelse som konkluderte med at innsats i helse må tilpasses BEHOVsforskjeller, ikke være matematisk lik pr. innbygger. –Samme konklusjon for utjevning av levekår i en by: de ’beste’ bydelene må overføre penger til de ’dårligste’

3 Levekår i by, oppfølging Grundigere studier i storbyene Oslo: ’Den delte byen’ (særnummer av PLAN) Østkant-Vestkant. –Men nyere studier viser en mye mer finmasket inndeling etter hvert, dvs. små ’lommer’ i byen med virkelig dårlige forhold med opphopning av sosialklienter, innvandrere (etnisk segregering), og rike områder like ved. ’Grünerløkka i dag’ –Dette følger internasjonale trender: ’splintering urbanism’ i sosialgeografien –Men i Norge knyttet til opphopning av kommunalt eide boliger (bare 4% i Norge)

4 Bergen: Livet mellom fjellene 1997: Den forrige levekårsundersøkelsen viste at det var noen strøk i Bergen som skilte seg ut med dårligere levekår ut fra kvantitative mål (bydelene var imidlertid et for grovt inndelingsmål) Innenfor hver bydel store lokale forskjeller og ingen ’delt by’ som i Oslo Undersøkelsen 2008 bruker en mye mer finmasket geografisk inndeling, men selv dette gir ikke god nok forståelse Skal ’andel innvandrere’ med? Jeg tror ’JA’ da etnisk segregering også viktig å ta opp, men som eget tema, ikke så bra i samleindeks!

5

6 LODDEFJORD- problemområde?? ’Lykke også i Loddefjord’ (Elisabeth Johnsen) Studier viser at Loddefjord i store trekk er bra i dag, tyder på at kvantitative mål ikke er helt gode. ’Livsstandard’ – ’levestandard’ Loddefjordprosjektet – politiet – borettslagene StorBergen Boligbyggelag – Vannkant- Iskant

7 Løvstakksiden- Solheim nord

8 Løvstakksiden trenger oppmerksomhet ’Skyggesiden’ som kontrast til Kalfaret Men store kontraster innenfor området, ikke et gjennomgående problemområde Problemet er konsentrasjonen av ’kommunalt eide boliger’. Fordel med spredning, som på Saksarhaugen/ Steinsvik, dvs blanding av små enheter i kommunale boligprosjekter, 10% regelen i borettslag, private småhus i samme skoleområde.

9 Melkeplassen- blandet boligområde MA- oppgaven til Frønsdal (2006) viste: Det viktigste bidraget vi kan gi for å unngå at sosiale problemer går i arv fra foreldre til barn er at barn fra ulike sosiale lag går i samme barneskole. Selv om du ikke klarer å få sosialt samkvem mellom sosialklientforeldre og andre foreldre er det mulighet for barna! Altså fellesskolen er viktig Problemer knyttet til konsentrerte områder med kommunale sosialboliger

10 Den norske sosiale boligpolitikken må revurderes Norge: 4% kommunale boliger: sosialboliger, i Danmark 20 % ’almene boliger’ hvor kommunen kan disponere 25%. I Sverige 23 % boliger i kommunale boligselskaper. Det danske og svenske ’sosiale’ boligtilbudet er et tilbud til alle slik vårt borettslagssystem er. Men uten vårt system med markedsbaserte andeler. Norge har i dag et ekstremt markedsorientert boligsystem, som gjør det vanskelig for unge på boligmarkedet og integrering av ’sosiale familier’ også vanskelig.

11 Danske ’almene boliger’ best Et kooperativt boligsystem uten innskudd hvor du blir ’kollektiv eier’ når du flytter inn og er med i styre og stell som i norsk borettslag. Fordel: deltaking og styring Leien: kostnadsleie, dekker boligenhetens lån, forsikringer og kommunale utgifter. For å få et slikt tilbud i Norge må vi enten: –Sterkt utbygge kommunale boliger, men helst –Boligbyggelagene får bygge ’kooperative boliger uten innskudd’. Lovene må endres og tilskuddssystemer omgjøres. UTREDNING!


Laste ned ppt "Levekår i Bergen, geografiske ulikheter og tiltak Arild Holt-Jensen Professor emeritus i geografi 11. Februar 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google