Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

En leders økonomiske hverdag Et praktisk kurs for deg som ikke er økonom GILA 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "En leders økonomiske hverdag Et praktisk kurs for deg som ikke er økonom GILA 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 En leders økonomiske hverdag Et praktisk kurs for deg som ikke er økonom GILA 2010

2 Mål for kurset Oppgaven skal støtte kursdeltakerne på GILA 2010 til å forstå og arbeide med økonomisk tankegang i forhold til en leders hverdag. Gjennom presentasjon av grunnleggende begreper og verktøy, arbeid med praktiske problemer og diskusjon rundt løsninger vil deltakerne bli utfordret til å begrunne sine valg ut fra økonomiske kriterier. Eivind Brevik, 20102

3 Viktige tema: Bedrifters hovedmål (profittmaksimering og samfunnsansvar) Budsjettering som grunnlag for økonomisk analyse, break-even analyser. Investeringsanalyse som grunnlag for nyttekostnadsvurderinger 3Eivind Brevik, 2010

4 Greed is Good The point is, ladies and gentlemen, that greed -- for lack of a better word -- is good. Greed is right. Greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures the essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms -- greed for life, for money, for love, knowledge -- has marked the upward surge of mankind. Gordon Gekko i filmen Wall Street, av Oliver Stone (1987) 4Eivind Brevik, 2010

5 Greed is Good! Bud Fox: How much is enough? Gordon Gekko: It’s not a question of enough, pal. It’s a zero sum game, somebody wins, somebody looses. Money itself isn’t lost or gained, its simply transferred from one perception to another. Fra filmen Wall Street, av Oliver Stone (1987) 5Eivind Brevik, 2010

6 Hva er bedrifters hovedmål? Shareholder value: “…to make as much money as possible while conforming to the basic rules of the society…” Milton Friedman (1970) 6Eivind Brevik, 2010

7 Hva er bedrifters hovedmål? Stakeholder value: “.. maximization of the interests of all its stakeholders (customers, employees, shareholders, and the community) is the highest objective…” First introduced by R.E. Freeman (1984) 7Eivind Brevik, 2010

8 CSR – Corporate Social Responsibility “CSR is a concept whereby companies integrate social and environmental concerns in their business operations and in their interactions with their stakeholders on a voluntary basis” European Commission, 2004:3 8Eivind Brevik, 2010

9 Triple bottom line Profit – finansielt regnskap Planet – miljømessig regnskap People – sosialt regnskap John Elkington (1994) 9Eivind Brevik, 2010

10 Corporate Philanthropy 10Eivind Brevik, 2010

11 Corporate Philanthropy Porter and Kramer (2002) 11Eivind Brevik, 2010

12 Kilder og ressurser Friedman, Milton (1970). "The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits". The New York Times Magazine.The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits Freeman, R. (1984) Strategic management: a stakeholder approach. Pitman Elkington, J. (1997), “Cannibals with Forks: the Triple Bottom Line of 21st Century Business”, Capstone Porter and Kramer (2002) The Competitive Advantage of Corporate Philanthropy, Harvard Business Review. St.meld. 10 ( ), Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi ISO (2010) International Standard providing guidelines for social responsibility (SR) 12Eivind Brevik, 2010

13 Lønnsomhetsberegninger Hvorfor lønnsomhetsberegninger? Ulike metoder som vi skal se på: – Nåverdimetoden (Net Present Value, NPV), Internrente og tilbakebetalingstid (payback) – Følsomhetsanalyse (Sensitivity analysis) – Nyttekostnadsanalyse (Cost-benefit analysis) Eivind Brevik

14 Nåverdimetoden Et prosjekts nåverdi er den verdiøkning som oppnås ved tidspunkt 0, ved å velge dette prosjektet fremfor en annen investering med samme rente (diskonteringsfaktor) Diskonteringsfaktor (kapitalkostnad, kalkulasjonsrente) er det minstekrav man har til avkastning på investert kapital, og dermed følger: – NV>0, investeringen er lønnsom – NV=0, indifferens (likestilte alternativer) – NV<0, investeringen er ulønnsom Eivind Brevik

15 Nåverdimetoden Nåverdi: – flerperiodisk nettooverskudd – nettooverskudd etter fulle kapitalkostnader Overskudd i regnskapet: – én periode – bruttooverskudd (ikke belastet for bruk av egenkapital) Eivind Brevik

16 Nåverdiprofil Grafisk fremstilling av sammenhengen mellom avkastningskrav og nåverdien for kontantstrømmen. Eivind Brevik

17 Valg mellom flere prosjekter Problem: – Du har to prosjekter: – Prosjekt A (-150’, +20’, +30’, +100’, +80’) – Prosjekt B (-150’, +100’, +50’, +30’, +20’) Må du velge eller kan du velge begge to? Eivind Brevik

18 Valg mellom prosjekter Uavhengige prosjekter: – valg mellom prosjektene berører ikke hverandre, valg av det ene prosjektet hindrer ikke gjennomføringen av et annet. Gjensidig utelukkende prosjekter: – kun et av prosjektene kan velges, da et valg ikke muliggjør gjennomføringen av de andre prosjektene. Eivind Brevik

19 Valg mellom prosjekter, beslutningsregler Gjensidig utelukkende prosjekter: Velg prosjektet med høyest positiv nåverdi. Uavhengige prosjekter: Velg alle prosjekter med positiv nåverdi Eivind Brevik

20 Styrker og svakheter ved metodene - usikkerhet

21 Vurdering av nåverdimetoden Styrker: – Beregner den reelle verdiøkningen som prosjektet genererer. – Et absolutt mål (angir verdi i kroner) – Viser nettooverskudd (kapitalkostnadene er dekket) Svakheter: – Vanskelig å finne beregningsgrunnlagene for de ulike variablene (spesielt hvilken rente man skal velge) 21Eivind Brevik 2010

22 Usikkerhet Som følge av svakhetene ved de ulike metodene: – Regne på alternative metoder, og vurder utfallet. – Få mer (mest mulig) informasjon om prosjektet. – Simulering og analyse (følsomhetsanalyse) Hvordan ta hensyn til kontantstrøms- risikoen? 22Eivind Brevik 2010

23 Grad av usikkerhet Full sikkerhet: – utfallet av beslutningen er gitt Risiko: – en beslutning kan gi flere utfall med en kjent sannsynlighet for de ulike utfallene Usikkerhet: – ikke mulig å angi sannsynligheten for de forskjellige utfallene 23Eivind Brevik 2010

24 Hva skaper usikkerhet i et prosjektanslagene? Tidsperspektivet Igangsatte prosjekter ofte irreversible Store utbetalinger tidlig i prosjektet, innbetalingene kommer først senere Grunnlagstallene kan være gale Endringer i omgivelsene (markedet, lover etc.) 24Eivind Brevik 2010

25 Hvordan redusere risiko? Økt informasjon om de usikre faktorene (kritiske verdier og sikkerhetsmargin) Beslutningstre Leie isteden for å eie Factoring (salg av kundefordringer) Ikke satse alt på en hest (diversifisering) Bedre likviditetsmessig og finansiell situasjon. 25Eivind Brevik 2010

26 Følsomhetsanalyser Hvor følsom er investeringsprosjektet for endringer i prosjektforutsetningene? Sentrale begreper: – kritisk verdi – sikkerhetsmargin (kritisk verdi i %) – stjernediagram – Endringer i flere variabler (simulering) 26Eivind Brevik 2010

27 Kritisk verdi og sikkerhetsmargin Kritisk verdi: – verdien på en variabel som gjør at NV=0, gitt alle andre forutsetninger holdes konstant Sikkerhetsmargin: – prosentvis differanse mellom kritisk verdi og det mest sannsynlige utfallet (utgangspunktet) – viser i prosent hvor følsom den aktuelle verdien er for endring 27Eivind Brevik 2010

28 Kritiske verdier og sikkerhetsmarginer grafisk 28Eivind Brevik 2010

29 Svakheter ved analysen En-variabel analyse Sier ikke noe om sannsynligheten for endring i en variabel Ser bort fra at ledelsen kan gjøre valg som reduserer effekten av en endring (f.eks. salgsvolum og markedsføring) 29Eivind Brevik 2010

30 Alternativ metode av følsomhetsanalyse: – Anslå pessimistisk, mest sannsynlig og optimistisk verdi for variablene. Beregn så lønnsomheten for alternativene. – Eks: Investeringsutgift: kr VariablerPessimistiskMest sannsynligOptimistisk Innbetaling- 10%Kr % Utbetalinger+ 15%kr % Levetid2 år3 år4 år Utrangeringsverdi- 50%Kr % KalkulasjonsrenteSe nåverdi-profil10%Se nåverdi-profil Nåverdi?NV= kr ?

31 Alternative metoder Simulering – bruke sannsynlighetsregning for å simulere sannsynlighetsfordeling for alle variabler i kontantstrømmen Beslutningstre – Finne ut hva slags muligheter et alternativ innebærer i forhold til et annet. – Det er viktig å på forhånd kunne se hvilke muligheter som fortsatt står åpne i framtiden, forutsatt at et gitt alternativ velges i dag. – Gir beslutningsstrategi 31Eivind Brevik 2010

32 Nyttekostnadsanalyse (Cost Benefit Analysis) Systematisk forsøk på å måle og veie sammen alle gevinster og kostnader ved prosjektet, med henblikk på å vurdere om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. 32Eivind Brevik 2010

33 Nyttekostnadsanalyse Faktorer å vurdere ved nyttekostnadsanalyse: – hvem er de berørte parter? – hva er verdien på endringene hos de berørte parter? – veiing av forholdet mellom tap (kostnad) og gevinst (nytte) for de berørte parter. 33Eivind Brevik 2010

34 Målavklaring Statskonsults modell for nyttekostnadsanalyser Konkretisering av nytte og kostnad Lønnsomhets- analyser Følsomhetsanalyser 34Eivind Brevik 2010

35 Gevinstmåling Rasjonaliseringsgevinst – Eks. databasert fakturering og elektronisk utsendelse av fakturaer. Koordineringsgevinst – Eks. nøyaktig fakturering som følge av bedre tilgang til leveringsinformasjon, eller god kundeservice som følge av bedret lagerhold og lageroversikt. Tidsgevinst – Eks. det å kunne fakturere kundene en dag tidligere, eller raskere å kunne skaffe til veie salgsdata for innkjøpere slik at de får mer tid til å gjennomføre forhandlinger med leverandørene. Transformasjonsgevinst – Eks. sammenslåing eller nedlegging av bedriftsfunksjoner som følge av mer effektiv kommunikasjon og koordinering. Innovasjonsgevinst – Eks. ekspertsystem for kredittvurdering, eller i den "image" som skapes for virksomheten 35Eivind Brevik 2010

36 Litteratur Knut Boye, Kostnads- og inntektsanalyse, 8. utg. (2004), Universitetsforlaget, ISBN /8.html?id= /8.html?id= Eivind Brevik


Laste ned ppt "En leders økonomiske hverdag Et praktisk kurs for deg som ikke er økonom GILA 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google