Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sakprosa og biografisjangeren LoB1 – 07.05.12 - HR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sakprosa og biografisjangeren LoB1 – 07.05.12 - HR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sakprosa og biografisjangeren LoB1 – HR

2 Tekster som gir saksopplysende omverdensorientering Tekster som strekker seg mot en sannhet utenfor teksten (skjønnlitteratur kan sies å ha sin sannhetsinstans i teksten)

3 SJANGERKATALOG FOR SAKPROSA Vitenskapsprosa: Avhandling Utredning Artikkel Sammendrag Framtidsstudie Lærebøker: Lærebok Lesebok Forelesning Biografisk framstilling: Dagbok Biografi Selvbiografi Memoarer Dialogisk tekst: Dialog Populærvitenskap: Innføringsbok Populær fagbok Foredrag Topografisk framstilling: Reiseskildring Topografisk beskrivelse Naturbeskrivelse Brev: Offisielt brev Privatbrev Religiøs forkynnelse og oppbyggelse: Preken Andakt Bønn Katekisme Traktat Historisk framstilling: Annal Krønike Historie Dokumentar Essayistikk: Essay Epistel Skisse Kåseri Oppslagsbok: Håndbok Leksikon Ordbok Almanakk Pamflett: Pamflett Debattbok Aforistisk kortprosa: Aforisme Fragment Maksime Sentens Ordtak Juridisk tekst: Lov Forskrift Retningslinje Instruks Vedtekt Konvensjon Rettstale Kjennelse Dom (oversatt fra Grepstad 1997 s. 163)

4 Med boka Aerobics (1968) innledet den amerikanske legen Kenneth H. Cooper en «fitness-bevegelse» Boka inneholder medisinske begrunnelser for en fysisk aktiv livsstil mer preget av moro enn av slit

5 Pappalitteratur

6 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (1952 og mange senere, utvidete versjoner) I hyllene hos psykologer/psykiatere, forsikringsselskap, i fengsler, skoler og hos ulike styrende organer DSM III fjernet homoseksualitet som en psykisk lidelse

7 Grå litteratur Rapporter, avhandlinger, arbeidsprogram, kompendier, memoer, møtepapirer, konferanseprogram, prosjektbeskrivelser, rundskriv og andre tekster som leses av en del mennesker, men som ikke er av interesse for den allmenne offentlighet Tekstene skrives og brukes ad hoc i bestemte sammenhenger Rapporter er så sentralt at noen kaller den grå litteraturen for «rapport-litteraturen» NOUer?

8 Steve Sem-Sandberg: De fattige i Łódź (på norsk 2010) Lederen i Łódz-ghettoen Mordechai Chaim Rumkowski Ghettokrøniken, et 3000 sider langt dokument som ble forfattet kollektivt – Rumkowskis taler ble nedtegnet, tyske ordreskriv tatt vare på, hendelser i ghettoen beskrevet

9 «Livsskrift» («bíos» + «gráfein») Levendegjøring Den egentlige identitet Livsprosjekt

10

11 Gruppebiografi Idéhistorisk biografi Espen Stueland: Aero: Et biografisk essay om Alberto Giacometti (1998) Karin Sveens bok Klassereise: Et livshistorisk essay (2000)

12 Fra 1715 ble The Annals of Newgate utgitt, med korte biografier over de kriminelle i Newgate-fengselet i London

13 Forsøket på å framstille det ukjente må balanseres med behovet for å bli forstått og oppleves som relevant av dagens mennesker Formidlingsstrategier

14

15 Interesseterskel Hvilke personer «fortjener» at det skrives en biografi om dem? Hvem er interessante nok, representative nok, eller hvem kan forfatterne og forlagene tjene mest på å gi ut biografier om? «Suget etter denne typen av bøker har også ført til en dramatisk utvidelse av kretsen av biografiberettigede objekter. Før var biografien forbeholdt de få store, nå faller æren langt utenfor kretsen av på forhånd kjente mennesker.» (historikeren Hans Fredrik Dahl i Dagbladet 2. desember 2007 s. 32)

16 Simen Sætres Hugo: En biografi (2006) – om en uteligger og heroinmisbruker i velstandsnorge

17 «Historisk rettferdighet»

18 Hyllester eller detronisering Sigrun Slapgard: Sigrid Undset: Dikterdronningen (2007) Misforholdet mellom det Undset krever av kvinnene i essayene sine og det hun gjorde med livet sitt Autoriserte og uautoriserte biografier

19 Hvorfor populært? Bodil Wamberg om biografiens popularitet som sjanger: «En af grundene til den store interesse for biografien hænger måske sammen med det galopperende informasjonssamfund, hvor alt forflygtiges i fart og billeder. Tempoet er enormt, og hver aften byder på sin TV- eller videofilm. […] Livet splittes op, der er ikke mere sammenhæng i nogen ting.» (i Skyum-Nielsen 1990 s )

20 Biografier byr på sammenhenger Mange lesere har også en nostalgisk følelse for eller behov for å vite at det finnes helhetlige personligheter, personer som finner en viktig oppgave i verden og fullbyrder den Dreining mot individualisme

21 Underholdende, informativ og terapeutisk funksjon Leser A: anekdotisk og velskrevet hyggelesning Leser B: godt oppbygget bok om et fullstendig livsløp Leser C: gir leser C indre styrke Leser D: «Jeg er vel kommet i den alderen, da» (Tveit 2000)

22 Frode Grytten: «- Knut Hamsun er ødelagt for meg. I utlandet er han stor, men her hjemme har vi fått dundret inn detaljer om hans liv og nazismen. Jeg forstår det er viktig, men det gjør at jeg ikke greier å lese ham […] Ingen tvil om at det er kikkerelementer i biografier, men det legitimeres av å stå mellom to stive permer» Tor Bomann-Larsen: « Veien mellom livet og diktningen er kortere enn vi har innbilt oss. Dette er en vekselvirkning: Kunsten springer ut av livet, som igjen blir påvirket av kunsten. [...] [Bomann-Larsen] forteller at hans biografiobjekt, forfatter Sigurd Christiansen, selv tok grep for å slette sin egen historie. Dermed ble bøkene hans glemt. - Konsekvensen er at verkene taper interesse når opphavsmannen blir borte. Forfatteren står som garantist og gir bøkene autentisitet. Vi trenger et navn som trekker leseren mot det som er skrevet: Biografien holder verkene i live.» (Dagbladet 13. januar 2008 s. 46)

23 Marianne Egeland: biografier kan skape en forventning om at den biograferte utgjør en «gåte» eller et «mysterium» som biografen skal løse opp med sine nyfunne nøkler Det som har vært i skyggen skal frem i lyset, myter skal punkteres og «det indre», «skjulte» og «egentlige» skal tre frem «Ordet [«myte»] er blitt så sterkt knyttet til genren at det nærmest ser ut til å poppe opp av seg selv. I sine forord og programerklæringer pleier biografene å skrive at de ønsker å konfrontere mytene, rive dem i stykker eller knuse dem. Både biografene og forleggerne er dessuten særdeles opptatt av at en bok skal ha nyhetens interesse; den journalistiske tvangstrøyen preger også bokbransjen. Det kan dreie seg om det nyoppdagede brevet, det uekte barnet eller den ukjente elskerinnen. - Ingen nyhet – ingen biografi? - Hvis det ikke har lykkes å finne noe nytt, må biografien i hvert fall tilby nye perspektiver, nye tolkninger. At biografien i tillegg er kontroversiell, er også et nærmest uomgjengelig salgsargument, og da må det vel litt myteknusing til, sier Egeland.» (A-magasinet 4. juni 2010 s. 47)

24 Allan Klynne: Kleopatra: Historien og mytene Hans Olav Lahlum: Haakon Lie: Historien, mytene og mennesket Carl Johan Berg: Kåre Willoch: Mannen og myten Roland Huntford: Fridtjof Nansen: Mennesket bak myten Øystein Sørensen: Fridtjof Nansen: Mannen og myten Jon Lee Anderson: Che Guevara: biografien om mennesket og myten André Frostad Hansen: Hele Norges Torkel Ravndal: mannen, myten, legenden Peter Jensen: Mozart: Mennesket, myten, musikken Lorentz Reitan: Harald Sæverud: Mannen, musikken og mytene Anthony Scaduto: Bob Dylan: mennesket bak myten Marit Lande: På sporet av Edvard Munch: Mannen bak mytene Jean Tulard: Napoleon – eller myten om en frelserskikkelse Steffen Heiberg: Christian 4: Monarken, mennesket og myten Neal Gabler: Walt Disney: Mannen og myten Mary Kay Norseng: Dagny Juel: Kvinnen og myten Åsa Moberg: Hon var ingen Florence Nightingale: Människan bakom myten Aage Hauken: Mytene om Jesus, eller teologene som skapte Det nye testamente Fredrik Wandrup: Jens Bjørneboe: Mannen, myten og kunsten Kåre Hansen: Petter Dass: mennesket, makten og mytene

25 Selvbiografi Forfatteren kan legge vekt på å «bevise» at hennes eller hans personlighet har en essens, noen vesenskjennetegn på tvers av alle omskiftninger og feilskjær Skape eller forme sitt eget ettermæle, å reise et minnesmerke over seg selv En selvbiografi kan brukes i en politisk eller annen kampanje

26 «Den korteste veien til politisk litteratur er fremdeles selvbiografien. […] Skulle man lete etter politisk litteratur i årets utgivelser, måtte man nødvendigvis stoppe opp ved Marte Wexelsen Goksøyrs Jeg vil leve. Med sin fortelling om å leve med Downs syndrom har hun etter alt å dømme allerede hatt direkte innflytelse på debatten om tidlig ultralyd.» (Ane Farsethås i Morgenbladet 9. – 15. mars 2012 s. 36)

27 Berit Riise og Martine Aurdal: Bare en mamma (2012) «Utleveringen av alle rundt Riise er så total at man kan undres over hvordan de [dvs. de andre i familien] reagerer på dette. Men siden deler av denne personligheten er skapt av det fryktelige hun var gjennom, blir en på sett og vis følelsesmessig presset til å avstå fra kritikk. Det føles litt rart.» (Dagbladet 12. mars 2012 s. 59)

28 Vasant Moon: Growing Up Untouchable in India (2000)

29 Vitnesbyrdlitteratur Litteratur om dramatiske, ofte grusomme hendelser fra f.eks. et konfliktområde eller en konsentrasjonsleir Ofte overgrepshistorier Selvopplevd av forfatteren eller i form av intervju med mennesker som forteller om sine selvopplevde erfaringer

30 Rigoberta Menchú: Jeg, Rigoberta Menchú (1982, på norsk 1992) Nizar Sassi og Guy Benhamou: Fange 325: Dokumentar fra Guantánamo-leiren (på norsk 2006) Irina Sjtsjerbakova og Grigorij Sjvedov (red.): Å være tsjetsjener: Vitnesbyrd fra krigens barn (på norsk 2006) Dave Eggers: Hva er dette hva (på norsk 2008) – faksjonsroman om et barns vandring fra Sudan til Etiopia

31 Nils Harald Sødal: Fuglene under himmelen (2011)

32 Bekjennelsesbok Frivillig i gapestokken, som også skaper beundring Renselse/katarsis Eksempler: Augustin: Bekjennelser (ca. 400 e.Kr.) Jean-Jacques Rousseau: Bekjennelser ( ) Leo Tolstoj: Skriftemål (1882) Pamela Des Barres: I’m With The Band: Confessions Of A Groupie (1987) Lars Einar Engström: En sexists bekännelser (2005)

33 Tegneserier, filmer, skuespill …

34 Faksjon «fak(ta)» + «(fik)sjon» Litteratur som er hybrid-/overgangs- former og uklare grensetilfeller mellom fiksjon (skjønnlitteratur) og faktalitteratur (sakprosa)

35 Peter Harms Larsen: «alle former for medieprodukter hvor blandingen af «fakta» og «fiktion» er interessant og problematisk» (1992 s. 12)

36 Thorkild Hansen: Processen mod Hamsun (1978) John W. Grow: Den siste kontrakten (på norsk 1998) – en kriminalroman som skildrer skritt for skritt en morders forberedelser til mordet på Sveriges statsminister Olof Palme

37 Virkeligheteffekt og sannhetsgarantier VS Virkemidler som står i strid med saklige («objektive», «nøytrale») måter å skrive sakprosa på Har ofte en spesiell debattskapende effekt som gjelder ikke bare innholdet, men også formen/ framstillingsmåten

38 Forfatterne kan virke «feige»: Gjennom å kalle teksten sin for f.eks. roman og si at det i hovedsak er oppdiktet, men med mange sanne innslag, blir det vanskelige å ramme dem juridisk «Runt våra mest lästa och älskade romaner finns det äkta makar som blivit förtvivlade, vänner som brutit kontakten och föräldrar som upprörts över hämndlystna porträtt.» (Åsa Beckman i Dagens Nyheter 3. mai 2009 s. 6)

39 Peter Høeg: De måske egnede (1993) Denne boka ble kalt både en roman og en selvbiografi Hovedpersonen er en foreldreløs gutt som heter Peter Høeg og som vokser opp i reelle, faktisk eksisterende omsorgsinstitusjoner og skoler av forskjellige slag En litteraturkritiker hevdet at hvis 10 % eller mer av innholdet i boka var sant, måtte det settes i gang rettssaker Forfatteren selv avslørte på en bokmesse noen måneder etter utgivelsen at alt innholdet er oppdiktet, at «Peter Høeg» i boka er en fiktiv skikkelse I debatten som fulgte om boka, opplevde Høeg å bli kalt for løgner Behrendt: «kalkulert bedrag»

40 Jan Guillou: Ondskan (1981) «Han säger att han kom hem från Solbacka och slog sin styvfar så att han fick hämtas med ambulans. – Det är ju så gripet ur luften. Jans styvfar och jag var skilda redan innan Jan flyttade till Solbacka, det är absolut sant. Jag var ensam med barnen då. […] Och det värsta är att folk tror väl på det där.» (Guillous mor) «- Det här är en djup tragedi för vår familj. Min mamma har väldigt svårt att försvara sig mot Jans anklagelser och min far är ju död sedan ett antal år. […] Hade det varit en roman Jan skrivit hade det varit okej, men det vi vänder oss mot är att han kallar det en självbiografi.» (Guillous halvsøster)

41 Privatlivet utnyttes som dikterisk materiale Den svenske litteraturforskeren Lisbeth Larsson: «strip-lit» Knausgård-debatten Knausgård i et intervju: «Det er noe med at fiksjon på et eller annet tidspunkt ikke gikk for meg. […] Jeg orket ikke å lese eller skrive fiksjon. Hvorfor skal man finne på? Det mister liksom relevansen. Det er så klart bare mitt personlige problem.» (Dagbladets Magasinet 19. september 2009 s. 15)

42 Selvhjelps- Litteratur

43 Litteratur som gir råd til selv-terapi for ulike mangler og plager Skal hjelpe leserne til blant annet å bygge opp sin selvtillit (som igjen er viktig for å lykkes i jobbsammenheng, i parforhold osv.) Sjangeren er nært beslektet med livsstilslitteratur og esoterisk litteratur

44 Kunnskapen om disse områdene kan en (ifølge både forfattere og lesere) vanligvis ikke bare lese seg til, den krever innvielse, tro, meditasjon og lignende, men litteraturen kan være et element i innvielsen eller den indre «opplysningen»

45 Litteraturen faller inn under Ottar Grepstads sjangerkategori rettledende tekster Noen rettledende tekster fungerer som tolerante rådgivende tekster, andre har tydeligere befalende og fordømmende formuleringer


Laste ned ppt "Sakprosa og biografisjangeren LoB1 – 07.05.12 - HR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google