Religionsundervisning i Norge – – Et lengdeperspektiv

Presentasjon om: "Religionsundervisning i Norge – – Et lengdeperspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Religionsundervisning i Norge – – Et lengdeperspektiv
Erling Birkedal

2 Undervisning i kirkens historie
”…i det dere døper og lærer dem …” Mt.28 Oldkirken: dåpsopplæring i hjemmene og forsamlingen. Middelalderen: skoler tilknyttet klostrene og katedralene Reformasjonen: økt vekt på undervisning Pietismen - Kristian VI: konfirmasjon 1736 kristendom i skole for alle 1739 / Plakaten av 1741

3 Instruks for klokkere og skoleholdere på landet i Norge, av 23
Instruks for klokkere og skoleholdere på landet i Norge, av 23.jan 1739 Han skal med ald Fliid lære Børnene Doctor Luthers liden Catechismum, saa at de først rettligen forstaar et hvert Stykkes Meening, og siden lærer den Ord for Ord uden ad; og derpaa bør han lære dem den almindelige Catechismi Forklaring. Hvilken han ej skal venne dem til at lære saaleedes uden ad, at de binde sig til Ordene, men han bør tit og ofte forandre Spørsmaalene til dem, saasom det er bedre, at de kunde gjøre reede for Meningen, end at de kunde læse Ordene op, uten at forstaae dem…

4 Instruks for klokkere og skoleledere forts …
Saa skal han og troeligen venne Børnene til, at applicere alt, hvad de af Guds Ord og deres Catechismo lære, paa dem selv; at randsage derefter deres Forhold og Tilstand; i Enfoldighed som Børn at bede til Gud deres Fader, og at klage ham med faa Ord af Hiertet ald deres Nød og Trang. Ligesom han og skal viise de Børn, som i Catechismus Kundskab er vel grundet, hvorleedes de best kand læse Bibelen sig selv til Opbyggelse og Nytte. (Se Prismet 7/88, s.264)

5 Frem til skoleloven av 1889 Kirkeskole –> Allmueskole
Pontoppidans forklaringer: Sandhet til Gudfryktighed (1737): Første spørsmål (757 spørsmål og svar) Kjære barn, vil du ikke gjærne være lykkelig på jorden og salig i himmelen? … Jo, kunne jeg bare bli det. Kamp om skolens innhold: Den store lesebokstriden; P.A.Jensen ”det timelige” < > ”det evige” Flere fag/kultur < > ”det ene nødvendige” Skolen vi fikk på 1700-tallet kan karakteriseres med to stikkord: Menighetsskole: det var kirken/menigheten v/presten som stor for skoleledelsen og la premissene for innholdet Allmueskole: det var en skole for allmuen (folk flest), og ikke som rekruttering til bestemte yrker og funksjoner, slik for eksempel var en målsetting med katedralskolene. B. Innholdet var ”det en trenger å vite og gjøre for å bli salig”, for å bruke formuleringen en den sentrale læreboken: Sandhed til Gudfryktighed”, - en forklaring til Luthers lille katekisme, som ble skrevet av Erik Pontoppidan på oppdrag av kongen og utkom i Se innledning til Forklaringen, s.5-7 Dette var etter sin tid en ”moderne pedagogikk”, som i ettertiden noe urettferdig, i enkelte kretser, har fått et preg av skjellsord over seg. Det negative stemplet er nok mest knyttet til det preg av pugge-skole som knyttes til utenatlæring av de 757 spørsmål og svar som boken inneholder. (I utgivelse fra 1972, står en notis til læreren: ” .. Barn med små evner eller liten skoletid kan fritas for å lære utenat de stykker om har stjerne foran nummeret”) Men pedagogikken er på mange måter genial, hør bare på første spørsmål: Kjære barn, vil du ikke gjerne være lykkelig på jorden og salig i himmelen? Jo, kunne jeg bare bli det. C Kamp om skolens innhold var det, selv om vi i lys av dagens kulturelle situasjon, betrakter Norge på 1800-tallet som kulturelt og religiøst sett som et homogent samfunn. Stadig økende utdannelse i befolkningen førte til at flere fikk økt innsikt, og evne til å artikulere sin kritikk og synspunkter. Dette går parallelt med sosiale strømninger og politiske bevegelser, som også toppet seg i innføring av parlamentarismen og alminnelig stemmerett. Mot slutten av århundret ble det en kritikk av det som ble oppfattet som gammelmodig menighetsskole med forberedelse til konfirmasjonen, fra blant annet prester og ledere med grundtvigianske-folkelig grunnsyn. Det gjaldt blant annet syn på hva slags fag eller emner en skulle undervise i. Det var spenningen mellom et fokus på det noen ville kalle ”det arme, syndige menneske” og på den annen side skapertroen på menneske i Guds bilde, med åpenhet for alt som var godt og sant i livet. Et eksempel på spenningen og kampen om innholdet har vi i den såkalt lærebokstriden. Prest og stiftsprost i Christiania, Peter Andreas Jensen fikk i opprag, etter bevilgning fra Stortinget, å utarbeide et manuskript. Boken har i ettertid blitt karakterisert so met mesterverk. Den var delt inni tre hoveddeler, i tre skoletrinn: Det første var preget av eventyr og fabler og barnepoesi, og om landet og historien. Andre trinn gir plass for norske gudesagn og litterære stykke av kjente norske diktere, som Wergeland, Moe Bjørnsen. Tredje trinnet følger opp med litterære stykker og nytt fagstoff. Hans intensjon er å gi ”Almuebarnets og Almuemandens Aands Vækkelse og Udvikling baade for det Jordiske og det Himmelske, baade for det Timelige og det Evige”. Dette med ”det timelige” ble for hard kost for den kristendommen som hadde forkynt ”det ene nødvendige”, noe som blant annet kom frem i klagebrev til Kongen i 1871 fra den Jarlsberge frimenighet: ”den nye skoleloven paalegger og bestemmer flere Lærefag end der er nødvendig til at forarbeide børnenes Saligheds Sag” (KSS s.54). Det var vel ikke fagene geografi, historie og naturfag som skapte mest reaksjoner, men heller at det nye stoffet ikke lenger var ”baaret og gjennomtrænt af den Christelige .. Aand”, som sokneprest Julius Bruun uttrykte det (KSS s.56). Det ble blant annet argumentert med at fabler og eventyr kunne forvirre sannhetsbegrepet, og at barna ikke vill klare å skjelne Bibelens underfortellinger fra dikt og løgn. (KSS s.57) Eksempel fra en replikkveksling / skuespill Prismet 7/88, s (Se vi kanskje her noen paralleller til dagens debatt – vi skal se senere). 150 år etter første skolelov, fikk vi en ny lov, som er en milepél i skolens historie; Det var en tid med store politiske spenninger, der partiene Høyre og Venstre var de store på Stortinget, og vi hadde brytning mellom det gamle embetsstyre og folkestyre. Den politiske utvikling førte blant annet itl innføring av parlamentarismen (Storting og regjering som vi kjenner i dag). Kursendringen ble sett på som en seier for Venstres kamp. Det ble endringer når det gjelder kristendomsundervisningen og forholdet til kirken: borgerskole: en overgang fra kirkelig almueskole til borgerlig folkeskole. Målsettingen: ..”medvirke til børnens kristelige Opdragelse og til at meddele dem den Almendannelse som bør være fælles for alle Samfundets Medlemmer” (KSS s.164) (Noe tilsvarende formuleringer var i lovene også fra og 1860 Skolens avslutning ble gjort uavhengig av konfirmasjonen, egen avslutning i skolen. Konfirmasjonen ble da heller ikke en øvre grense for allmennundervisningen. Det var en stor debatt om dissentere kunne være lærer. Fortsatt ble det bare statskirkemedlemmer som kunne være lærere, i en konfesjonsforpliktet skole. I styringsordningen gikk vi fra en kirkeskole til kommunestyre, hvor presten ikke lenger er selvskreven formann i skolestyret, og stiftsdireksjonen ble ikke lenger skolens overstyrelse. Det ble advart mot avkristning av skolen. 5

6 Skolens formål 1848 Det skal være Almueskolens Formaal at understøtte den huuslige Opdragelse i at bibringe Ungdommen en sand christelig Oplysning og derhos at forskaffe den de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem av Statssamfundet bør besidde. fra 1860, et tillegg: .. samt derhos i den Udstrækning, som Forholdene tillade, at føre den videre frem i Almeendannelse.

7 Lov om folkeskole 1889 I ehtvert Herred skal der være det fornødne Antal folkeskoler, hvis Formaal det skal være at medvirke til Børnenes kristelige Opdragelse og til at meddele dem den Almendannelse, som bør være fælles for alle samfundets Medlemmer. Utvidet fagkrets Presten ikke selvfølgelig leder av skolestyre

8 1900-tallet Kamp om skolens idégrunnlag Enhetsskolens fremvekst
Arbeiderbevegelsen Vekkelsesbevegelsen Enhetsskolens fremvekst Formål 1936: Folkeskolen skal hjelpe til å gi barna en kristelig og moralsk oppdragelse og arbeid for å gjøre dem til nyttige mennesker både åndelig og legemlig. Ut over på 1900-tallet ble folkestyret, og det lokale selvstyre, styrket, - og kirkens innflytelse ble gradvis begrenset. Skolen kan mer og mer beskrives som en folkeskole, en skole av folket og for folket. Striden på 1800-tallet dreide seg i stor grad om en skulle ha plass til andre fag, og andre mål, enn kristendom. På 1900-tallet fikk debatten om skolens innhold en annen karakter. Tidlig på århundret markerte en radikal arbeiderbevegelse seg ved å kreve at kristendomsfaget skulle ut av skolen. Forkjemperne for kristnedommens plass og en kristen målsetting måtte på en helt annen måte argumenter for dette. Det ble en debatt om og en endring av skolen bærende åndsinnhold. Kampen om skolens innhold var i store deler av århundret preget av en spenning mellom to store folkebevegelser, som rundt formulert kan beskrives som pdes arbeidsbevegelsen og pdas vekkelsesbevegelsen. - arbeiderbevegelsen ville i mellomkrigstiden omforme samfunnet gjennom skolen, preget av radikal sosialisme med sterk kristendomskritikk. De mer moderate kreftene vant fram i etterkrigstiden, preget av idealer som demokrati, toleranse og likhet. Det ble da også plass til kristendommen i skolen, i den grad den fremmet disse verdiene. Et stikkord og hovedsak for arbeiderbevegelsens skolepolitikk er: enhetsskolen. Skoleloven av var på mange måter en sier for denne skolepolitikken. Vekkelsesbevegelsen hadde store mål, med håp om ”landsvekkelsen” som skulle omforme samfunnet til et kristent samfunn. Den kristne skole var et redskap for å formidle kristne verdier, og kristendomskunnskap. Det var ulike oppfatninger og ulike strategier blant de kristne og kirkens ledere. Mange arbeidet for å styrke skolens kristne innhold og kristendomsfaget spesielt; Landslag for Kristen skole ( etablert i 1917 ?) og etableringen av IKO i 1945 kan sees som eksponenter for dette engasjementet. Det var imidlertid mange som kanaliserte sitt engasjement inn i arbeid for privatskolen, da en innså at den offentlige skole ikke kunne bli preget av den kristendomsforståelse de selv hadde. Denne bevegelsen oppnådde også på sett og vis sitt mål i 1970 da en fikk en privatskolelov. Kristendomsfagets omfang / timetall ble en debatt ved flere anledninger i dette århundret. Det største engasjement var nok i Det ble da laget et opprop, undertegnet av 82 kjente kvinner og menn, med tre krav rettet til Stortinget: a) Ingen kommuner måtte pålegges å sette ned timetallet i kristendomsfaget. B) Det må være mulig å gi 3t krd. Pr. uke de 7 første årene, og 2 t. 8. Og 9. Kl. c) Minstetimetallet bør være 21 uketimer på 9 år. Aksjonen fikk svær oppslutning, og fungerte politisk som en stor kritikk mot Ap, og ble brukt av de borgelige partiene i valgkampen, som også førte til regjeringsskifte. 8

9 Formål 1959 Skolen har til oppgåve saman med heimen å arbeida for at elevane skal bli gode samfunnsmenneske. Han skal hjelpa til å gjeva elevane ei kristeleg og moralsk oppseding, utvikla deira evner og anlegg og gje dei gode ålmenkunnskap, slik at dei kan bli gagns menneske både åndeleg og kroppsleg.

10 1960-tallet Strid om timetall
1965: underskriftskampanje for å beholde timetalle i kr.domsfaget 3 t. kr.dom kl mulig / min. 21t kl. Politiske spenning (Ap – ”borgerlige”) >regjeringsskifte

11 Grunnskolen fra 1969 Grunnskoleloven av 1969
”Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, .. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse …” Krd. underv. ”ikke dåpsopplæring i kirkelig forstand” (Ref.: ulike kr. trossamfunn, ikke det flerreligiøse) Privatskoleloven – en seier for «kristenfolket» Ordinært skolefag, - i praksis fortsatt «kirkelig» Fritak og alternativ undervisning: Ikke medl. Dnk. Grunnskoleloven av 1969 var en sier for enhetsskolen, 9-årig grunnskole som var lik for by og land. Formålspgf: ”Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, ..” Privatskoleloven var et viktig prinsipp. Kjell Bondevik (onkel til Kjell Magne) var statsråd og utøvde stor grad av diplomati, der både arbeiderbevegelsen og vekkelsesbevegelsen kunne se seg selv som vinnere (enhetsskokle , - og privatskolelov). Privatskoleloven førte ikke til stor utbygging av private grunnskoler. Det var nok mer prinsippet, foreldreretten som lå til grunn for denne som var viktig å få fastslått. Premissene for privatskoler gjelder også i dag; der en baserer seg på et religiøst/livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skole, skal de gi rett til privat skole med offentlig støtte. (Departementet utøver skjønn). Kristendomsfaget hadde tradisjonelt vært preget av bibelhistorien, katekismen og salmeboken. Bruk av bibelhistorien var en stimulans til utgivelse av nye bibeloversettelser. Det skjedde store enringer på 60- og 70-tallet, noen en blant annet ser tydelig i de stadig nye utgaver av lærebøker. Etter skoleloven av 1969 var det flere forlag som laget konkurrerende lærebøker. (Nå ble det vanlig med en lærebok for hvert årskull i hvert fag). Disse bøkene dominerte snart skolens undervisning: En kan på denne bakgrunn si at det i større grad var lærebokforfattere og forlag som nå styrte skolens innhold, enn politikere og læreplanutviklere.Det ble mer problemorientert undervisning, med vekt på etiske utfordringer og utgangspunkt i hverdagslivet. Fritak fra kristendomsfaget ble en aktuell problemstilling, da det var stadig flere som ikke oppfattet seg som kristen, og som var utmeldt av Den norske kirke. Human Etisk forbund ble fra slutten av tallet en aktiv forkjemper for fritak og alternativ undervisning. Skoleloven av 1969 gav rett til fritak fra kristendomsfaget for elever, når minst en av foreldrene ikke var medlem av Dnk, og begge foreldrene var enige. De som var fritatt fikk i tråd med M74 alternativ undervisning, livssynsorientering. M74 var konkretiseringen av skoleloven fra 1969: Kristendomsundervisningen hadde som mål å gi elevene ”kjennskap til hovedinnhaldet i bibelsoga, til dei viktigaste hende i kyrkjesoga og ti den kristne barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske læra” Lærer som underviser i kristendomkunnskap må ”undervise i samsvar med den evangelisk-lutherske læra”. Lærer som ikke er medlemmer i Dnk skal ikke ha plikt itl å undervise i faget. ”I samband med undervisninga i samfunnsfag skal det gjevast eit oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og skjønsemd mellom nasjonane.” Det flerreligiøse samfunnet bli på et vis ivaretatt, men det er noe som holdes på avstand fra kristendomsundervisningen. M87: Spenning i hvordan en skulle beskrive verdigrunnlaget for skolen: humanismebegrepet kom inn i generell del av læreplanen: ”kristne og humanistiske verdier”. Viderefører den konfesjonelle forankring, men viser større åpenhet, og påpeker at flest mulig skal kunne delta i undervisningen. Alternativ livssynskunnskap, for de som var fritatt, eller Annen religions- eller livssynsundervisning, eller Ikke alternativ (bare fritak) Økende antall som ble fritatt, bl.a. På grunn av økende innvandring, og et aktivt HEF, som aksjonerte for utmelding av kirka og fritak, skapte politisk og faglig usikkerhet og uro, og som førte til en ny prosess som ende opp i L97. 11

12 Skoleloven 1969 – Mønsterplan 1974
Kristendomsundervisningen hadde som mål å gi elevene ”kjennskap til hovedinnhaldet i bibelsoga, til dei viktigaste hende i kyrkjesoga og til den kristne barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske læra” Lærer som underviser i kristendomkunnskap må ”undervise i samsvar med den evangelisk- lutherske læra”. Lærer som ikke er medlemmer i Dnk skal ikke ha plikt til å undervise i faget. ”I samband med undervisninga i samfunnsfag skal det gjevast eit oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og skjønsemd mellom nasjonane.”

13 M 87 Spenning i hvordan en skulle beskrive verdigrunnlaget for skolen: humanismebegrepet kom inn i generell del av læreplanen: ”kristne og humanistiske verdier”. Viderefører den konfesjonelle forankring, men viser større åpenhet, og påpeker at flest mulig skal kunne delta i undervisningen. For de som var fritatt: Alternativ livssynskunnskap Annen religions- eller livssynsundervisning Ikke alternativ i skolens regi

14 Skolereformer på 1990-tallet
En ny kulturell og religiøs kontekst Mange religioner og livssyn Etiske utfordringer Reform 1994 / L94: Generell del Grunnleggende kristne og humanistiske verdier Bygge ut kulturarven Et nytt fag blir til: ”utvidet kristendomsfag” Felles for alle , - delvis fritak, uten alternativer Ny kulturell og religiøs kontekst: Andre religioner og livssyn var en del av det norske samfunn, spesielt Oslo. Etiske utfordringer skaper behov for møtested og felles verdier. Hva har vi felles, hva binder oss sammen. Bevisstgjøring på egne kulturelle røtter og tradisjoner L94: generell del: Felles generell del for G-skole, V-skole og voksenopplæring Formålspgf. forsetter Det meningssøkende menneske: ”Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verider, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiver og retning for fremtiden”. … ”Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forenier oss som folk på tvers av trosretninger.” Utvidet kristendomsfag: Et felles fag, uten alternativer; ulike religioner og livssyn integreres i ett fag. Delvis fritak, men minst mulig, --- en prosess som diskuteres enda… 14

15 KRL-fagets begrunnelse
Det flerreligiøse samfunnet, - bygge broer og samtidig ivareta identitet Felles etiske utfordringer Behov for felles nasjonal referanseramme Problemer knyttet til fritak og alternativer Det flerreligiøse: Økende antall innvandrere med annen religion og livssyn enn kristendommen Økende antall innbyggere, i og utenfor kirkesamfunn, som markerer andre holdninger enn den konvenesjonelle kristne. Forskjell på religionstilhørighet (institusjonalisert religion) – og religiøsitet (privatisert religion). Utfordring å bli kjent med hverandre og bygge bro mellom de ulike religioner og livssyn. Dilemma å få dette til samtidig som en skal ivareta den enkeltes identitet, ved å være med å bekrefte og bygg opp om den religion og livssyn som hjemme representerer. Etiske utfordringer: Vi har felles utfordringer uavhengig av religion: miljøspørsmål, mellommenneskelige leveregler, krig-fred Disse utfordringene må drøftes sammen, da vi skal leve sammen … Referanserammer: Vi har en historie og tradisjon som alle må få del i, uansett religiøs tilknytning: L97 s.17 Fritak: Tidligere løsning: Alternativ livssynskunnskap, Annen religions- eller livssynsundervisning, eller Ikke alternativ (bare fritak) Økende antall som ble fritatt, bl.a. På grunn av økende innvandring, og et aktivt HEF, som aksjonerte for utmelding av kirka og fritak, skapte politisk og faglig usikkerhet og uro. Samlet 4-5 %, men i enkelte skoler i Oslo 20-40% ?

16 Prinsipper for faget Felles meningssammenheng; «kollektiv kulturell identitet» Alle religioner og livssyn undervises etter samme pedagogiske prinsipp, – ut fra sin egenart. Tyngdepunkt i kristendommen (55%) Ikke arena for forkynnelse, gi kunnskap om, - ikke opplæring til tro. Ikke kirkelig tilsyn (formelt avviklet 1998) For alle elever, - bare delvis fritak Meningstvang – pådyttet identitet ? Ulike nivå for identitet, svar på ”hvem er jeg?” Personlig: navn, med bestemt livshistorie, personlig tro og oppfatning Lokalkulturell: familie, slekt, institusjonell tilhørighet: som trossamfunn, Nasjonal: det å være norsk, - hva innebærer det, hvilke felles kulturelle kjennetegn har vi ?.. Alle religioner – samme prinsipp: En kvalitativ likestilling, selv om det ikke er kvantitativt likt Ut fra sin egenart. – er det da mulig med samme pedagogiske prinsipp? Problem med likhet når tilgjengelighet til religiøs praksis i lokalmiljøene er svært forskjellig …? Tyngdepkt i kr.dommen: kvantitet, men vil det også prege hele faget, vare en tolkningsramme ? Kunnskap – forkynnelse? Hva er kunnskap? Bare informasjon ? summegruppe ? Hva er forkynnelse? Er det å lese / høre en Bibeltekst forkynnelse? Redsel for ”religiøst høytrykk” ..? For alle: Det er et vesentlig poeng, i tråd med begrunnelse, og for å innfri prinsippene Delvis fritak: kommer tilbake til dette … Hvilke fag har vi fått? Se PRISMET 6/96 …

17 Kirkens og skolens undervisning
Dåpsopplæring/kirken Forankret i kirkens tro og liv Mål: å bli i dåpens pakt Fokus på å leve som kristen, i menighet. Forkynnelse Lærere: oppdrag fra kirken KRL/skolen Et skolefag, på skolens premisser Mål: Kunnskap om .. Møte med menighet og kirke er pedagogiske hjelpemidler Lærere: forpliktet på skolens planer NOU 2000:26, s.33-34 17

18 Kirkelig undervisning etter 1969
1970: UPRO: U.program for hjem og kirke (IKO) 1982: Dåpspraksis og dåpsopplæring (Bispem.) 1991: Plan for dåpsopplæring (Kirkemøtet) 1999: Regjeringens dåpsopplæringsutvalg: NOU 2000:26 ”…til et åpent liv i tro og tillit” 2001: Kirkerådets kirke- stat-utvalg: Delutredning (Kirkerådet) 2003: St.mld. nr. 7: ”Trusopplæring i ei ny tid” > Reform av trosopplæringen UPRO: IKO fra 1970-tallet. Breddetiltak i noen faser: Konfirmasjonen fra før. Nytt: Dåpssamtale, hilsen ved årsdagen til dåp, 4-årsbok, 6- åringer/skolestart, Godt nytt til 11-åringer, myndighetsfase, ung voksen … pensjonist.. 4-årsbok -- foto DOP 1991: Utreningsarbeid> forsøksvirksomhet > planutkast 1990 > vedtak Kirkemøte 1991. NOU 20002:26: Offentlig utredning i ; Bondevik I / Lilletun. Opplæringsbehov for Den norske kirke, sett på bakgrunn av samfunnsendringen og KRL-faget i skolen. Trosopplæring for alle trossamfunn ? Utfordringen er: Det døpes mange (4 av 5 fødte). Dåp og opplæring hører uløselig sammen. Skolens undervisning (KRL-faget) forstås ikke som dåpsopplæring. Hva så? 18

19 Hvorfor reform av tros-/dåpsopplæring nå?
… behovet for en organisert kirkelig dåpsopplæring i lys av samfunnsutviklingen og endringene i skolens kristendomsundervisning. (Mandat NOU 2000:26) Det var ikke kompensert for tap av undervisning i skolen Manglende ressurser til å realisere opplæringen i menighetene Ønske om å beholde en bred folkekirke

20 Hovedmålsettingen i kirkens und.
å føre barn og unge inn i den kristne tro og gi dem livshjelp, det vil si støtte til å tolke og mestre tilværelsen og sitt eget liv i lys av evangeliet. (NOU 2000:26, s.50) … får stimulert si evne til å forstå tilværet i lys av gåva dei fekk i dåpen, og dermed deira evne til å tolke, meistre og leve sitt liv. (St. meld 7, s.17)

21 Vedtak i Stortinget (Innst. S.nr.200)
Gir støtte til reformen 5-årig prosjektorganisering 250 mill: en ramme for opptrapping – årlige bevilgninger > Prosjektsekretariat Knyttet til Kirkerådet.

22 Kirkelig undervisning 1736 - 2006 - et lengdeperspektiv. Oppsummering.
1736/ Konf. Skole ? Org. Kr.dåpsopp ? Et forsøk på å illustrere dåpsopplæringen fra 1730-tallet til i dag: Hjemmet og kirken, i betydningen tilknytning til gudstjeneste og kirkens indirekte undervisning av barn, ved å undervise foreldre / voksne: Tradisjonelt har hjemmet hatt støtte av både kirke og samfunnet som helhet, den offisielle politikk / holdning har vært kristen oppdragelse og opplæring. Foreldre har hatt støtte av samfunnsinstitusjonene. De siste par generasjonene har dette endret seg radikalt, - der det spriker i flere retninger, og en ikke i samme grad kan forvente denne støtte. Statens rolle har endret seg fra å være kultur-(kristen) oppdrager, til å bli mer nøytral forvalter.. – ansvaret faller mer tilbake til hjemmet og trossamfunnene selv. Konfirmasjonen: en obligatorisk ordning for inntil ca. 100 år siden. I praksis en ordning for alle med få unntak) inntil 1950-årene. HEF etablert 1958 > ”borgelig konfirmasjon” , - i dag ca. 80% kirkelig konfirmasjon. Skole: Kr.d undervisning som dåpsopplæring > Krd.underv ikke kirkelig dåpsopplæirng (1969) > KRL fra 1997. Organisasjoner: de store lekannsbevegelsene tok opp barnearbeid / undervisning: eks. søndagsskolen. Et høydepunkt i årene. Drastisk tilbakegang de siste 10-årene. Kirkens dåpsopplæring (for barn og unge, utenom konfirmasjonsopplæringen): fornyelse fra 1970-tallet; UPRO > Kommer tilbake til dette, men først om innholdet i kristen undervisning > 22

23 Hvor står vi? – hvor går vi?
Skolen må tenke / tenker nytt … Kirkens må tenke / tenker nytt … Både: Stat-kirke / dåp-opplæring / To selvstendige institusjoner. Felles for skole og kirke: Den historiske og kulturelle kontekst danner rammen for undervisning og oppdragelse.