Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PÅBYGG fagvalg greåker vgs Greåker.vgs.no. Til elever i vg3 på stusp. påbygg Her kommer informasjon om programfag for kommende skoleår.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PÅBYGG fagvalg greåker vgs Greåker.vgs.no. Til elever i vg3 på stusp. påbygg Her kommer informasjon om programfag for kommende skoleår."— Utskrift av presentasjonen:

1 PÅBYGG fagvalg greåker vgs Greåker.vgs.no

2 Til elever i vg3 på stusp. påbygg Her kommer informasjon om programfag for kommende skoleår

3 Fagtilbudet

4 På neste side finner du en oversikt over hvilke fagområder og programfag du kan velge mellom.

5 REALFAG

6 Teknologi og forskningslære

7  Teknologi og forskning er en del av vår kulturbakgrunn og utgjør et grunnlag for vår levestandard.  Faglig og teoretisk kunnskap kombinert med evne til å tenke kreativt og nyskapende blir en stadig viktigere utfordring i samfunns- og næringslivet.  I en tid der teknologien griper inn på mange områder i arbeidsliv og privatliv, er nyskaping gjennom bruk av teknologi og eksperimentelt arbeid sentralt.  Et samfunn trenger teknisk og naturvitenskapelig kompetanse for å sikre framtidig velferd.

8  Den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen er omfattende, og det skjer stadig teknologiske nyvinninger.  Teknologi og forskningslære representerer to ulike kunnskapsområder, men er likevel knyttet sammen.  Faget skal bidra til å vise at samspillet mellom disse områdene kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.

9  Faget gir grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer.  Samtidig skal faget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet.

10  Teknologi og forskning skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet.  I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom.  Faget danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten.

11  Design og produktutvikling  Design og produktutvikling handler om utvikling av produkter. Det dreier det seg om arbeid på elektroniske kretser og hvordan det kan benyttes i utviklingen av produkter som er basert på egne ideer. Sentralt er testing eller simulering, utprøving, skalering og kvalitetsvurdering av det ferdige produktet med tanke på form, funksjon, estetikk og miljøaspekter.  Den unge ingeniøren  Den unge ingeniøren handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet.  Den unge forskeren  Den unge forskeren handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater.  Teknologi, naturvitenskap og samfunn  Teknologi, naturvitenskap og samfunn handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger.

12 SAMFUNNSFAG SPRÅK OG ØKONOMI

13 Økonomistyring  Liker du å jobbe med tall? Synes du det er gøy å bruke PCen i skolearbeid? Tenker du på å utdanne deg og jobbe innen økonomi, markedsføring og ledelse? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene bør du fortsette å lese…

14  Hvert år etablerers tusenvis av bedrifter i Norge. Mange av disse overlever, andre går konkurs. I jordbruket blir det færre og færre som arbeider, mens flere av oss får jobb i butikker. Hvorfor skjer dette?  Økonomistyring skal gi deg forståelse for hvorfor slike store endringer finner sted, og hvilke konsekvenser det kan ha for deg og meg, bedriftene og samfunnet.  Faget skal også gi deg ferdigheter som er viktige for å kunne styre økonomien i en bedrift og det skal forberede deg på hva som kan være etiske og miljømessige utfordringer i arbeidet.

15 Faget er praktisk. Vi bruker mye av tiden til å lære og trene på å bruke enkle dataverktøy for å ha kontroll på økonomien i en liten bedrift. Hvilke problemstillinger vil du lære mer om ved å velge dette faget?

16  Hvilken rolle spiller oljen, vannkraft og fiske i det norske næringslivet?  Hvorfor må bedrifter være kreative og nytenkende for å overleve i fremtiden?  Hvorfor oppstår det konflikter mellom næringsinteresser og lokalbefolkning, for eksempel ved spørsmål om utvinning av olje utenfor Lofoten og Vesterålen?  Hvordan fører jeg et regnskap for en bedrift?  Hvordan kan jeg avsløre at bedriften driver med ”regnskapssnusk”?  Hvordan kan ledelsen ha god kontroll på økonomien, og ”stake ut en riktig kurs” hvis det går dårlig?  Hvor mye penger trenger en bedrift og hvordan kan bedriften skaffe disse pengene?

17  Faget har tre hovedtemaer  Næringsliv og samfunn dreier seg om næringslivsutvikling i Norge i et historisk perspektiv, og hvorfor utviklingen har vært slik. Dette hovedområdet skal gjøre deg i stand til å forstå bedriftens rolle i lokalsamfunnet og betydningen for Norge som nasjon. Vi ser også på hvordan det å utnytte lokale ressurser (olje, vannkraft etc) kan skape interessekonflikter.  Økonomisk styring omhandler bedriftens økonomi, og hvordan den skal styres på best mulig måte. Målet er at du skal kunne føre regnskap, sette opp budsjetter, analysere nøkkeltall vi regner ut for regnskapet, finansiering og prising av produkter. Her vil vi i stor grad arbeide med excel- modeller.  Etikk og miljø dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i bedrifter. Det handler om revisor og dennes rolle. Vi skal også lære om bedriftenes krav til miljørapportering og tiltak for å bli mer bærekraftige. I arbeid med dette temaet vil vi bruke mye diskusjon og gruppearbeid som arbeidsform.

18 Markedsføring og ledelse

19  Markedsføring og ledelse er et fag som angår deg! Enten du har tenkt å jobbe som advokat, lege, megler, musiker eller bedriftsleder, er kunnskap om hvordan du best når dine kunder avgjørende for suksess. Synes du faget høres spennende ut, er det all grunn til å lykkes!  I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Det er derfor viktig at du som markedsfører har godt kunnskap om hvordan markedet fungerer, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd. Hvorfor er det slik at noen foretrekker McDonalds’s fremfor Burger King, og hvordan greier Coca-Cola fortsatt å være markedsleder?  Markedsføring og ledelse tar utgangspunkt i virkelighetsnære og praktiske problemstillinger som hjelper deg til å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntrer deg til å være kreativ, reflektert og løsningsorientert. Faget skal også stimulere og motivere deg til videre studier på høgskole eller universitet, og til entreprenørskap, arbeid og livslang læring. Ikke minst er dette et fag som lett lar seg kombinere med andre økonomifag som næringslivsøkonomi, samfunnsfag og entreprenørskap.

20  I dette faget lærer du hvilke virkemidler en bedrift bruker for å nå sine kunder. Første året tar sikte på å sette deg inn i enklere begreper og teorier rundt markedsføring. Andre året går vi dypere inn og ser på helheten. Undervisningen er variert og vi tar sikte på å gjøre den så virkelighetsnær som mulig. Dette gjør vi blant annet ved å invitere anerkjente foredragsholdere, og ved å dra på spennende bedriftsbesøk. Videre etablerer du din egen ungdomsbedrift. Du utvikler din egen forretningsidé og søker på en stilling som for eksempel daglig leder, markedsføringsleder, økonomileder, personalleder, salgsleder osv. Dere skaffer dere mentor fra næringslivet og deltar på en rekke konkurranser.

21 Markedsføring og ledelse Du starter din egen ungdomsbedrift

22  Psykologi og kjøpsatferd  Hva er det som motiverer oss?  Hvorfor kjøper noen BMW fremfor Toyota?  Hvorfor velger noen jeans fra Diesel framfor HM?  Markedskommunikasjon  Hvorfor husker vi noen reklamekampanjer, mens andre går i glemmeboka?  Kan du lage god reklame? Vil du lære hvordan?  Hvordan kommuniserer du best?  Merkevarebygging  Hvorfor tenker du på tursjokolade med en gang du ser en Kvikk Lunsj?  Hvorfor tenker du ikke frukt når du ser Apple?  Produkt og merkebygging  Hva kjennetegner en god sjef?  Hvorfor støtter Statoil unge talenter?  Hvorfor er vi positivt innstilt til Body Shop?  Kan vi videreutvikle produktet vårt?  Hvordan kan det bli en merkevare?

23  Markedsføring og ledelse er et levende og tidsriktig fag hvor teori og praksis går ”hånd i hånd”. Du får innblikk i hvordan en organisasjon fungerer og hvordan man kan bruke faget for å møte et marked i stadig endring. Gjennom arbeid med teorien utarbeides og gjennomføres planer som skal gjøre forretningsideer om til suksess. Arbeidsformer  Faget tar utgangspunkt i virkelige problemstillinger som medfører varierte arbeidsformer både i og utenfor skolen. Praktisk gründerarbeid i ungdomsbedrifter eller prosjektarbeid kombinert med teori medfører kreativt arbeid, kritisk tenking, samarbeid, reflekterte løsninger og utprøving av entreprenørskap. Dette gir en virkelighetsnær, spennende og muligens også inntektsbringende innlæring i faget.  Bedriftsbesøk, seminar, kurs, messer, gjesteforelesninger og markedsundersøkelser er naturlige innslag i faget.  Elevene må også forholde seg til lokalt næringsliv og offentligheten gjennom samarbeid, nettverksbygging, oppdrag og presentasjoner.  Dette er utfordringer som gir verdifull mestringserfaring og som kommer godt med senere i livet. Gründererfaring kan bli viktig erfaring på et trangt arbeidsmarked.

24 Muligheter: Faget gir en første grunnleggende innføring i kunnskap om og praktisk erfaring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og organisering. Markedsføring og ledelse 1 utvikler grunnleggende forståelse for hvordan teoriene kan anvendes. Enhver organisasjon uansett størrelse eller fagområde har behov for å forstå og nyttiggjøre seg markedsføring og ledelse. Så uansett hvilke organisasjoner du måtte få kontakt med senere i livet, vil dette være kunnskaper som du kan nyttiggjøre deg. Eksamensform: Muntlig eksamen

25 Historie og filosofi Store oppgaver skal en ta fatt på – ikke overveie Julius Cæsar

26 Historie og filosofi  danner grunnlag for både allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier (uavhengig av hvilket videre studie man velger). Faget skal gi deg opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og skille mellom informasjon og dokumentasjon. Ferdigheter som er viktige for demokratiet, rettsstat og ikke minst for vitenskapen. Ferdigheter som er en forutsetning for en aktiv deltagelse i informasjonssamfunnet.

27  Historie og filosofi 1 bidrar til å gi deg innsikt og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for hva som preger og har preget utviklingen av kulturer og samfunnsorganisering.  I Historie og filosofi 1 kan man bli trukket ut til muntlig eksamen.

28 Sosiologi og sosialantropologi • Sosiologi og sosialantropologi hjelper deg å forstå verden

29 Sosiologi og sosialantropologi er et programfag i programområde for samfunnsfag og økonomi. Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Sosiologi og sosialantropologi gir deg muligheter til å jobbe med mange områder innen for samfunnsliv både i Norge og i utlandet.

30 Sosiologi og sosialantropologi  Du lærer deg hvordan du kan se sammenhenger i samfunnet på nye måter, og du vil lære å kunne komme med ulike forklaringer på hvorfor vi lever som vi gjør.  I den senere tid er det mange sosiologer og sosialantropologer som jobber som konsulenter i bedrifter og organisasjoner som trenger kompetanse og innsikt i å forstå hvordan vi mennesker oppfører oss og lever sammen. For eksempel på sykehus, i politiet, i reklamebyråer, og i bedrifter som har mye samarbeid med andre land.

31  Hva handler Sosiologi og sosialantropologi om?  Begynner du å snakke med mannen som sitter ved siden av deg på bussen? Spør du kassadama på Rema om hva hun skal ha til middag i dag?  Går du i bikini på skolen en varm sommerdag? Ikke det?  Slike sosiale regler er blant de temaer vi utforsker i faget sosiologi. Hva slags sanksjoner fortjener de som bryter disse og andre normer i samfunnet?  Sosiologi tar for seg sosialisering, normer og regler, og faget tar opp de sosiale mekanismene som bor i oss mennesker.  Faget diskuterer også forskjeller i samfunnet. Hvorfor går du på den videregående skolen du går på? Hvem påvirker dine valg? Hvorfor er det så store forskjeller på de ulike skolene rundt i Norge? Er du glad i å reise og lære om andre kulturer? Da er sosialantropologi et fag for deg. Hvordan det er å vokse opp i andre deler av verden, for eksempel på Papua Ny Guinea? Hva er egentlig fordommer, og hvordan har vi dem? Kan vi forstå hvorfor noen mener det er riktig å drepe andre på grunn av ære?

32  Hvorfor blir noen så sinte når en avis trykker tegninger av Muhammed? Ja, hvorfor handler så mange kriger om religion? Og hvordan skal vi kunne få best mulig kunnskap om hvordan samfunnet egentlig fungerer? Er det best å lage et spørreskjema, eller må vi intervjue folk? Eller kanskje man også kan observere hva folk faktisk gjør i tillegg til det de sier de gjør?  Kort sagt handler faget sosiologi og sosialantropologi om hvordan samfunnet fungerer. Elevene skal tilegne seg den teoretiske bakgrunnskunnskap som gjør det enklere å forstå samfunnet rundt oss generelt og aktuelle hendelser spesielt.

33  kulturforståelse handler om ulikheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endringer i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.  sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.

34  Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling.  Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosiale ulikheter og mobilitet.  Arbeidsformer  Sosiologi og sosialantropologi gir mulighet for mange varierte arbeidsformer både i form av diskusjoner, gruppearbeid og fremføring etc.

35 Psykologi 1 og 2

36  Psykologifaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn.

37 Psykologi 1 Psykolo- giens historie og utvik- ling Utvik- lings- psyko- logi Menne- sket og læring Psykolo giens bio- logiske grunn- lag Menne- sket og helse

38 Medie- og informasjonskunnskap

39  Enkelte av dere tilbringer så mye som seks timer daglig foran TV-en, PC-en og radioen. Det er nesten like mye tid som du tilbringer på skolen hver dag. Hva gjør alle medieinntrykkene med deg, og hvordan foregår egentlig produksjon av ulike budskap i mediene?  De er våre viktigste kilder både til underholdning og tidsfordriv og til kunnskap og informasjon. Mange morer seg med snutter på YouTube og samler venner på Facebook, mens nyhetssendinger og fagnettsteder holder deg oppdatert om siste nytt.

40  Identitet  Uten å helt være klar over det påvirker innholdet i mediene hvordan vi tenker om oss selv og verden rundt oss. Samtidig gir de sjanse til å sette saker som opptar oss på dagsorden. Gjennom mediefaget lærer du å kritisk vurdere hvordan dette skjer. I det store mangfoldet av ord, lyder og bilder er det viktig å kunne forstå, fortolke og fordøye mediebudskap. Det er ikke minst viktig når en selv skal formidle budskap, om du skal lage en reklamefilm eller radionyhet.  Praktisk produksjon  Nettopp produksjon inne tekst, lyd, foto og film oppleves som en lærerik del av faget. Å lære grunnleggende bruk av teknisk utstyr og programvare, men også kommunikasjonsteori, står da sentralt.

41  Faget er satt sammen av 3 hovedområder: 1.Delen om medieutvikling og funksjonene media har i samfunnet 2.Videre forteller typiske trekk ved informasjon og underholdning, journalistikk og reklame om viktige uttrykksformer. Hvordan journalister jobber og regler de bør følge er et viktig fokus her. 3.Medier, individ og samfunn forteller om det tredje området, med vekt på hvordan ny teknologi og digitalisering endrer måtene vi tradisjonelt har kommunisert på.

42 Internasjonal engelsk  Går du en dag uten at du behøver engelsk?  Har du tenkt på at forelesninger og lesestoff på høgskoler og universitet ofte er på engelsk?

43 Internasjonal engelsk  Internasjonal engelsk passer for alle – uansett om du skal studere etter videregående eller ikke. Kurset tar blant annet for seg emner som globale utfordringer, universitet og utdanning i utlandet, kulturelle og samfunnsfaglige utfordringer og media.  Du videreutvikler språkkompetansen din.  Du oppøver ferdigheter, strategier og videreføre det du har lært om muntlighet og situasjonstilpasset språk tidligere.

44  Sentrale emner er internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden. Her skal du studere noen av utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem.

45 Reiseliv og språk

46 Reiseliv og språk skaper grunnlag for utvikling av reiselivsprodukter. Faget reiseliv og språk skal fremme kommunikasjon og kulturforståelse i møter mellom ulike kulturer reiselivsbransjen og dermed bidra til utvikling og verdiskaping i en internasjonal reiselivsnæring.

47 Reiseliv og språk •Reiseliv og språk fremmer kunnskap om reiselivsnæringen generelt og det helhetlige reiselivsproduktet på en destinasjon. Reiseliv og språk skal bidra til å utvikle språkkompetanse gjennom praktisering av forskjellige språk i reiselivsvirksomhet. Faget skal gi kunnskap om ulike kulturer og levemåter som kan fremme forståelse og toleranse. I Reiseliv og språk vil du få innsikt i turisme som fenomen og ulike motiver for reisevirksomhet. Videre skal faget bidra til kunnskap om reiselivsutviklingen i et historisk og geografisk perspektiv.

48 Reiseliv og språk •Opplæringen skal bidra til å gi eleven innsikt i norsk, samisk og internasjonal historie og kultur i en reiselivssammenheng. Opplæringen skal legge til rette for praktisk bruk av engelsk og andre språk som grunnlag for dialog i møter mellom mennesker. Opplæringen skal bidra til kunnskap om bærekraftig produktutvikling og markedsføring innen reiselivet. Videre skal opplæringen gi innsikt i økonomiske forhold, trender og samfunnsforhold som kan påvirke reiselivsbransjen. Opplæringen skal også bidra til å utvikle kunnskap om regelverk og etikk knyttet til reiselivsnæringen. Programfaget skal bidra til personlig vekst og dannelse og legge grunnlag for videre studier innen reiseliv og språk.

49 •Reiseliv er et spennende fagområde med mange muligheter. Reiseliv og språk 1 kombinerer arbeidsformer, erfaringer og tekster fra yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. •Du får blant annet god anledning til å reflektere over dine egne språk- og kulturopplevelser, du lærer om fortidens og fremtidens reiseliv, og du kan bruke kunnskap om vertskapsrollen til å gi deg selv og dine gjester enda større utbytte av små og store kulturmøter. •Reiseliv gir også innsikt i reiselivsutviklingen i et historisk og geografisk perspektiv. Reiseliv og språk bidrar til å utvikle kunnskap om norsk og internasjonal historie og kultur i reiselivssammenheng. Eleven lærer blant mye annet om guiding.

50 •Muligheter Programfaget bidrar til å utvikle språkkunnskaper og gir innsikt i kulturer og levemåter som kan åpne dører og skape toleranse. Faget gir også innsikt i turisme som fenomen og ulike motiver for reiselivsvirksomhet. Faget skal fremme kunnskap om reiselivsnæringen generelt og det helhetlige reiselivsproduktet på en destinasjon, produktutvikling, reiseplanlegging og formidling. Programfaget legger et godt grunnlag for videre studier innen reiseliv og språk. Eksamensform Eleven får standpunktkarakter og kan trekkes ut til muntlig eksamen som utarbeides og sensureres lokalt.

51 Nyttige nettsteder:  greaker.vgs.no greaker.vgs.no  vilbli.no vilbli.no  udir.no udir.no  utdanning.no (søkeportal for høyere utdanning, karriere og læring) utdanning.no  velgriktig.no (infoportal om realfagene)  ansa.no (utenlandsstudier) ansa.no  jobbfeber.no (beskrivelse av yrker og utdanninger) jobbfeber.no  samordnaopptak.no (poenggrenser ved siste opptak og eventuelle krav til programfag) samordnaopptak.no  studentum.no (søkeportal med off. og private skoler) studentum.no  skoletest.no (interessetest som lenker deg opp til studietilbud på norske offentlige høyskoler og universiteter. Denne testen skal alle elevene ta i slutten av oktober) skoletest.no

52 Godt valg 


Laste ned ppt "PÅBYGG fagvalg greåker vgs Greåker.vgs.no. Til elever i vg3 på stusp. påbygg Her kommer informasjon om programfag for kommende skoleår."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google