Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EKSAMENSOPPGAVE 2013, DIGITAL KUNST OG HÅNDVERK Emne 2: «Skapende arbeid i arkitektur, skulptur, design og utsmykning».

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EKSAMENSOPPGAVE 2013, DIGITAL KUNST OG HÅNDVERK Emne 2: «Skapende arbeid i arkitektur, skulptur, design og utsmykning»."— Utskrift av presentasjonen:

1 EKSAMENSOPPGAVE 2013, DIGITAL KUNST OG HÅNDVERK Emne 2: «Skapende arbeid i arkitektur, skulptur, design og utsmykning».

2 Inspirasjon Ting som har gått ut av sirkulasjon (Utne, 2009) Naturfagsplansjer fra materialrommet som vitner om tidligere tider og en epoke i undervisningsmetodikken som nesten er forbi

3 Inspirasjon Street Art ROA 2012 Norway, Komafest VardøROA Anatomical detail of swallow; Poland. Image by Kalevkevad Street Art er en ikke-kommersiell uttrykksform som vanligvis utføres ulovlig og godt integrert i byrommet. Uttrykksformen består av mange variabler, som for eksempel klistremerker, plakater, graffiti, sjablonger og veggmalerier (Rita R. Nyhuus gjengitt i Vold, 2008).

4 Inspirasjon Samtidskunst Medskapning for betrakteren (Utne, 2009). Påminnelse av tingene som bærere av kulturhistorie (Utne, 2009). Jon Gundersen, VIKSFJORD1, 2009 Jon Gundersen, Uten tittel.

5 Stedsanalyse Lang og lys gang utenfor naturfagsavdelingen. Store østvendte vinduer. Området er innredet med sittegrupper, men lite brukt av elevene. Her oppholder elvene seg i vente på noe annet, en mellomstasjon. Vegg for utsmykning

6 Stedsanalyse Fravær av bevisst tankegang omkring dagens utsmykning. Tilfeldighetene råder. Problemet

7 Stedsanalyse Behovet Forventning om en opplevelse som vekker følelser, som berører deg… Instinktive og assosiative opplevelser. (Rybakken, 2004, s. 9).

8 Målgruppe Målgruppen er elever og ansatte på skolen, men også foresatte til elevene og andre brukere av bygningen på ettermiddagen og i helgene. Skolen har en variert sammensatt elevgruppe og ansatte med ulike behov avhengig av etnisk og geografisk bakgrunn, språk, funksjon og hverdagslige referanserammer. Rybakken (2004) skriver at en kunstner uttrykker seg på vegne av seg selv, mens en identitetsdesigner uttrykker seg på vegne av andre. Med tanke på målgruppen blir min rolle i dette prosjektet litt «på vegne av» samtidig som utsmykningen helt klart vil bære preg av meg som formgiver og mine assosiative opplevelser. Overordnet mål: Utsmykningen skal kommunisere med alle på den måten at den gir en opplevelse som vekker følelser Betydningen vi skaper oss som tilskuere er avhengig av øyet som ser. Vi møter tingene med en viss type forutinntatthet, avhengig av vår kunnskap om tingenes bruk eller hvilke følelser, minner eller erfaringer de vekker (Utne, 2009).

9 Ideutvikling og arbeidsprosess Skisser laget i GIMP Skisser er et helt nødvendig onde. For selv om man vet hvor man skal, er det fortsatt tusen måter å komme dit på. (Rybakken, 2004, s. 139).

10 Ideutvikling og arbeidsprosess Utsnitt fra plansjene som jeg har valgt å jobbe videre med Skissene lever sitt eget liv og farges av tilfeldige assosiasjoner (Rybakken, 2004, s. 139).

11 Ideutvikling og arbeidsprosess Bildene er manipulert i GIMP og gjort om til postere i sort og grå på hvit bakgrunn Ideen til å bruke kvadrater kommer fra lyddemperne i trappeoppgangen

12 Ideutvikling og arbeidsprosess Utprøving med farger og mønster i GIMP Skisser er innfall og aproposer, bruddstykker i en tankerekke (Rybakken, 2004, s. 139).

13 Ideutvikling og arbeidsprosess Jeg syntes uttrykket ble litt ensformig og flatt. For å skape mer dybde og variasjon ville jeg prøve ut et materiale til. Valget ble leire. Digital skisse med kobber

14 Ideutvikling og arbeidsprosess Ferdig utskårede sjablonger til trykking av sommerfuglen. Malene er kopiert på transparent ark i kopimaskin. Til utskjæring brukte jeg en skalpell.

15 Ideutvikling og arbeidsprosess Diverse utprøvinger av trykk på grunnet treverk. Variasjon av farger på både bakgrunn og trykk.

16 Ideutvikling og arbeidsprosess Liten modell av deler av utsmykningen. Modellen består av en gammel benkeplate som er grunnet med grå og hvit maling. Sjablongtrykk i mørk brun og hvit. Tredimensjonal detalj i 1 mm kobberplate, utskåret og patinert med eddik og villris

17 Ideutvikling og arbeidsprosess Heldigital skisse av sommerfuglpuppe. Skissen er laget i GIMP med utgangspunkt i naturfagsplansjer og fotografier. Skissen skal illustrere sjablongtrykk på gammelt treverk med detalj av patinert kobber.

18 Ideutvikling og arbeidsprosess Skisse laget i blandet teknikk. Tredimensjonal detalj av et forstørret frø laget i leire. Frøet har fått tørke med en skrue integrert på baksiden. Frøet er montert på en gammel benkeplate grunnet med grå og hvit maling. Sjablongen er digital og plassert inn i fotografiet ved hjelp av GIMP

19 Ideutvikling og arbeidsprosess Skisse laget i samme teknikk som den av eplet. Tredimensjonal detalj av et forminsket sneglehus. Sneglehuset har et hull og er hengt opp på en stift på en gammel benkeplate grunnet med grå og hvit maling. Sjablongen er digital og plassert inn i bilde ved hjelp av GIMP. Både farger og dimensjoner på benkeplata er justert i GIMP

20 Materialvalg • Naturmateriale • Bærekraftig • Hverdagsobjekt • Mykt Ting bringer med seg fortellinger (Utne, 2009). Grunnet gammel benkeplate Gjenstandene blir til noe mer enn sin opphavelige funksjon (Utne, 2009). Ubehandlet gammel benkeplate • Levende • Varmt • Struktur • Sjel

21 Materialvalg Leire • Naturmateriale • Lett å forme • Holdbart • Kan farges • Kan pusses • Kaldt Avleiringer av tid (Utne, 2009) • Hardt • Kan få varierende overflatestruktur

22 Materialvalg Kobber • Naturmateriale • Holdbart • Kaldt • Mykt • Blankt • Glatt overflate • Kan skjæres ut i ulike forme • Kan pusses • Kan patineres • Kan emaljeres Detalj fra sjablongen utskåret i kobber og patinert med eddik og villris Å få tingene i tale (Utne, 2009)

23 Readymades Effekten av bruk av Readymades forutsetter at objektenes opprinnelige bruk er godt forankret i tilskuernes hode (Gotfredsen, 1999). Denne type oppgave åpner også for bruk av Readymades. Ordet Readymade forbindes med Duchamp. Readymades betyr at kunstneren selv ikke forarbeider verket men velger en ferdig ting, for eksempel et industrielt produkt (Gotfredsen, 1999). Et funnet objekt er også en betegnelse som brukes parallelt med Readymades. Readymades kan være både artefakter, og gjenstander av naturmaterialer som ikke er bearbeidet av menneskehender, ikke opprinnelig ment som kunst. I min modell til utsmykning har jeg valgt å selv forme den tredimensjonale detaljen. Alternativt kan jeg velge Readymades for å endre det visuelle uttrykket og utsmykningens interaktive funksjon. En artefakt, gammel kikkert fra en roteskuffSmåstein fra bekken på hytta, ikke bearbeidet av menneskehender

24 Digitale skisser med Readymades Oldenborre med kikkert Småsteinbelg

25 Beskrivelse og vurdering av arbeidsprosessen I arbeidet med skissene til utsmykningen har jeg hatt hovedvekt på bruk av digitale verktøy, GIMP. Prosessen fra opprinnelig plansje til ferdig uttrykk tar mye tid. Hver plansje har ulike behov for bearbeiding før det endelige resultatet foreligger i den form jeg ønsker. Jeg har hatt fokus på at det opprinnelige uttrykket skal beholdes, krav om gjenkjennelse. På den andre siden må uttrykket forenkles så mye at det er overkommelig å skjære ut som sjablong. Jeg opplever at jeg mestrer denne delen av arbeidet bra, jeg har utarbeidet mange skisser som egner seg for trykk. Jeg har jobbet med modeller i små størrelser. Utskjæringen av sjablongen stilte derfor store krav til finmotorisk presisjon. Heldigvis skader ikke et lite feilskjær helheten av det visuelle uttrykket, det er litt røft. Jeg valgte å skjære ut sommerfuglen fordi den hadde flest detaljer. På denne måten skaffet jeg meg erfaring med tanke på bruk av oppgaven i undervisningssammenheng. Sjablongen bør tilpasses både ferdigheter og motivasjon. Utskjæringen av sjablongen er jeg også fornøyd med, uttrykket ble både luftig, naturtro og tydelig. Trykking på malt treverk var den største utfordringen. Treverket ble ikke behandlet med annet enn litt grunning med akrylmaling. Dette medførte at malingen som ble påført under trykkingen trakk inn i treverket slik at kantene ble litt ujevne. I en eventuell utsmykning ville jeg forbehandlet treverket slik at dette ikke skjer.

26 Beskrivelse og vurdering av arbeidsprosessen fortsetter… Jeg har også laget to tredimensjonale detaljer i leire og en i kobber. Dette har vært med tanke på skisser og ikke en ferdig utsmykning. Detaljene i leire er derfor ikke brent og glasert, men kun tørket og malt med akrylmaling. Detaljen i kobber er skjært ut, filt og patinert, men ikke pusset og bearbeidet i den grad som det kreves til en permanent utsmykning. Jeg har også brukt foto i arbeidet med skissene. Først har jeg fotografert naturfagsplansjer som jeg fant i materialrommet på skolen. Deretter har jeg fotografert de tredimensjonale detaljene på treplater som utgangspunkt for videre arbeid i GIMP i kombinasjon med heldigitale skisser. Denne kombinasjonen fungerte etter min mening veldig bra. Kombinasjonen av teknikker bidrar til å gi skissene mer dybde. Når det gjelder bruk av materialer egner kobber og leire seg godt til bruk i undervisningssammenheng. På skolen jobber vi i et forholdsvis lite format og bruk av tynne kobberplater, brenning av leire og overflatebehandling fungerer bra. I en reell utsmykning kunne det tenkes at jeg ville velge å bruke tykkere kobberplater. Store massive detaljer av leire er vanskelige å brenne, kanskje stein er mer aktuelt i enkelte tilfeller. Det er en mulighet for at deler av det praktiske arbeidet må overlates til andre grunnet krav til spesielle verktøy. Annet materiale som bein, ull eller andre type metaller kan også være aktuelt.

27 Formale kvaliteter • Materialer De varme og levende treflisene skaper en kontrast til den kalde og døde betongveggen de henger på. Treverket utgjør også en kontrast til de andre materialene som er benyttet i utsmykningen. Både leire og kobber har en kald og kjølig overflate i motsetning til tre som virker lunt. De taktile egenskapene til materialene jeg har brukt i utsmykningen varierer også, selv om de ikke utgjør ytterpunkter i et kontrastforhold. Kobber har en forholdsvis glatt overflaten med noe struktur, i dette tilfelle grunnet patinering. Overflatestrukturen til leira er småknudrete, den er ikke pusset. Frøet har en jevnere overflate enn sneglehuset som både har hulrom og fordypninger. Treverket er gammelt og har små sprekker i overflaten som skaper struktur. • Farger Fargene i sjablongene av eplet og sommerfuglen står i kontrast til hverandre, her har jeg kombinert mørke og lyse farge. Sjablongen av sommerfuglpuppen har kontrast mellom den sorte fargen i trykket og treplaten i bakgrunnen. Den grå fargen i trykket er ganske lik bakgrunnen. Kobberdetaljen har et rødskjær som utgjør en tydelig kontrast til trykkets sorte og grå toner. Den sorte fargen i trykket av sneglen står i kontrast til det hvite sneglehuset. Treverket i de to nederste kvadratene i utsmykningen har noen varme gjennomskinnelige toner som danner en kontrast til det hvite, grå og sorte i trykk og detaljer. • Form De kvadratiske (geometriske) treplatene som danner bakgrunn for utsmykningen står i kontrast til de organiske formene i sjablongene og tredimensjonale detaljer. Det er også en kontrast mellom de todimensjonale formene i flaten og de tredimensjonale formene som kommer ut av flatene og skaper dybde.

28 Ikonografiske kvaliteter • Natur/kultur Utsmykningen symboliserer en kontrast mellom det som er menneskeskapt og det som er gitt fra naturens side. Design handler om å forbedre tidligere produkter (Michl, 2001). Kan vi si at vi forbedrer naturen ved å tilføre den menneskeskapte gjenstander eller utgjør dette en motsetning? I utsmykningen skaper jeg naturen slik jeg vil ha den. Hvilke behov setter jeg først, mine eller naturen sine? Er det et motsetningsforhold mellom meg som menneske og naturen eller er jeg en del av det hele? Hva med bærekraftig utvikling og fremtidige generasjoner, har jeg egentlig rett til å leke med naturen som jeg selv vil? • Tradisjon/fremtid Jeg har benyttet nåtidens digitale verktøy til å manipulere gamle naturfagsplansjer for å gi dem et nytt og moderen uttrykk. Sjablong er en mye brukt teknikk innenfor Street Art. På denne måten går motsetningsparet gammelt og nytt hånd i hånd, de blir komplementære motsetninger som utfyller hverandre og beriker hverandre. For meg fremstår det også som en motsetning at vi gjennom moderne digitale verktøy manipulerer kompliserte bilder til enkle visuelle uttrykk som til tider kan minne om bilder hugget i fjell. Kanskje vi kan si at de visuelle uttrykkene er enkle i form men nødvendigvis ikke i innhold. Gjenbruk av det som hører fortiden og tradisjonene til er med på å skape et godt grunnlag for fremtiden, den bærekraftige utvikling. Gjenbruk som motsetning til forbruk, men også med tanke på tradisjon og kunnskap som styrker våre røtter til fortiden. Nok en gang ser vi et eksempel på at to ytterpunkter, et motsetningsparet, har en naturlig gjensidig tilknytning til hverandre. Ulike formløsninger gir ulike assosiasjoner og kan kommunisere forskjellige verdier (Rybakken, 2004, s. 139).

29 Visuell skisse

30 Kunst kan bidra til å så nye tanker, og på den måten skape en liten mutasjon som kan bli til noe vesentlig og viktig. (Rybakken, 2004, s. 33). Design er spor. Spor av tanke og ånd, personlighet og hånd, som en personlig signatur eller fingeravtrykk. (Rybakken, 2004, s. 133).

31 Refleksjon over utsmykningen, dens plassering og hvordan den kommuniserer med sine omgivelser Overordnet mål for utsmykningen var at den skulle kommunisere med alle på den måten at den gir en opplevelse som vekker følelser. Er målet nådd? I samtidskunsten er det først i møte med tilskueren at kunstverket får mening (Utne, 2009). Jeg har under punktet om ikonografiske kvaliteter sett nærmere på noen holdninger jeg mener utsmykningen kommuniserer i møte med fortolker. Utsmykningen fremstår umiddelbart lite provoserende. På den andre siden kan kanskje denne form for underdrivelse i symbolbruk åpne for like mange følelser, refleksjon og kritisk tenkning. Det er opp til hver enkelt fortolker hvilke meninger som tilføres uttrykket. Jeg tror jeg kan si at utsmykningen har et potensiale til å berøre alle uansett etnisk og geografisk bakgrunn, språk, funksjon og hverdagslige referanserammer. Uttrykket er ganske universelt med tanke på at det er naturen som er utgangspunkt for utsmykningen, alle har en erfaringsbakgrunn som skaper en form for gjenkjennelse i det de ser. Materialene er også noe de fleste har både kjennskap til og erfaring med. Utsmykningen har også taktile egenskaper som kan styrke den estetiske opplevelsen. Dette er spesielt viktig med tanke på mennesker med nedsatt funksjonsevne som for eksempel svaksynte og blinde eller personer som av ulike grunner opplever sterkere gjennom andre sanser enn synssansen.. Jeg vil derfor konkludere med at utsmykningen er demokratisk og at den på denne måten skaper tilhørighet og fremmer følelser og refleksjon. Endelig vil jeg si at utsmykningen kommunisere godt med sine romlige omgivelser. Den møter oss i det vi kommer inn i rommet. Den gjentar de kvadratiske formene fra trappeoppgangen. Den fylller sin plass i et stort og lyst rom. Den varmer opp i kalde omgivelser. Og ikke minst utsmykningen bringer naturfagssalen ut til målgruppen og øvrige omgivelser. Estetisk opplevelse vekker følelser (Nielsen, 2009).

32 Litteratur Gotfredsen, L. (1999) Når ting bliver kunst, G.E.C Gads Forlag, København Michl, J. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Dokk- Holm, E. (Red.). Utforskning / Årbok Oslo: AHO. Nielsen, L. M. (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt Utne, J.M. (2009) Ting forteller - Jon Gundersen, Rune Johansen og Irene Nordli. Lillehammer Kunstmuseum, [Lillehammer] Vold, T. 2008, Visuell kultur og samfunn, Gyldendal Norsk Forlag AS

33 Bilder Gundersen, J. Viksfjord 1, Hentet 23. mai 2013 fra Gundersen, J. Uten tittel. Henter 23. mai fra rylander_200.htmlhttp://www.kunst1.no/hanne-tyrmi-jon-gundersen-og-kjell- rylander_200.html ROA. Bilder hentet 29. mai 2013 fra Øvrig bildemateriale er fotografert og/eller produsert av undertegnede


Laste ned ppt "EKSAMENSOPPGAVE 2013, DIGITAL KUNST OG HÅNDVERK Emne 2: «Skapende arbeid i arkitektur, skulptur, design og utsmykning»."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google