Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

GRENDEPOSTEN Hoffsgrenda Borettslag Julen 2013. Også i år kommer Grendeposten ut før Jul. Grendeposten er tiltenkt å være et talerør fra Styret ut til.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "GRENDEPOSTEN Hoffsgrenda Borettslag Julen 2013. Også i år kommer Grendeposten ut før Jul. Grendeposten er tiltenkt å være et talerør fra Styret ut til."— Utskrift av presentasjonen:

1 GRENDEPOSTEN Hoffsgrenda Borettslag Julen 2013

2 Også i år kommer Grendeposten ut før Jul. Grendeposten er tiltenkt å være et talerør fra Styret ut til beboere i Hoffsgrenda borettslag. Jeg håper årets lesning blir interessant. Det har ikke vært store utskiftninger i styret siden i fjor. Dette har gjort at styret har trengt mindre tid på å konstituere seg, og mer tid på saksbehandling. Samt at kontinuiteten gir styret mer erfaring. Dette kommer godt med nå som vi står ved et stort vedlikeholdsbehov. Se for øvrig presentasjon av styret. Arbeid med grøntarealer. Vi har fått utrettet en god del med grøntarealene våre. Jeg nevner ved innkjøringen til garasjen ved nummer 2 som den største rehabiliteringen. Ellers har vi plantet og lagt bark rundt om i borettslaget. Prosjekter som påbegynnes neste vår er skråningen ved barnehagen, samt utrede hva som kan gjøres utenfor nummer 28 og 29. Ellers kommer vi gjennomgående til å få klippet ned en del busker, på anbefaling av en gartner vi har hatt på befaring. Styret har fått inn noen saker fra beboere i nummer 9, 10 og 11 som omhandler trærne mot naboene våre. Styret startet med å få bestilt en oppmålingsforretning av Oslo Kommune, da Styret inkludert daglig leder og vaktmester, ikke visste hvor grensen til borettslaget var. Det viser seg av oppmålingen av borettslaget eier mesteparten av skogen, og vi har således et godt handlingsrom for felling av trær. Problemet var at naboene som har enebolig som grenser til denne skogen ikke var enige i hvordan kommunen hadde gjort oppmålingen. De har klaget på oppmålingen kommunen har gjort, og det har nå vært en befaring med representanter fra eneboligene, kommunen og styret. Naboene våre står på sine meninger om at grensen er satt opp feil, og prosessen går sin gang. Styret følger saken. Vi har fått etablert en vedlikeholdsplan, noe som rettleder styret i prioriteringen av vedlikehold. Denne blir omtalt som eget punkt i Grendeposten. Jeg mener at dette er et viktig verktøy, og at vi må jobbe videre med denne for å få dette til å bli en god plan, spesialtilpasset oss. Personellsituasjonen i Hoffsgrenda er noe endret. Tobias ender sitt engasjement, og han jobber ut Styret jobber med måten borettslaget er organisert på, og ser på hva behovet til borettslaget er. Det er registrert en økt mengde elbiler i borettslaget. Strømnettet i garasjene som er tiltenkt motorvarmer er ikke dimensjonert for lading av elbiler. Den som ønsker å lade elbilen sin i garasjen, må påkoste et ladingspunkt på sin garasjeplass. Dette kan en gjøre ved å kontakte Daglig Leder i borettslaget. I vinter hadde vi en tragisk ulykke i akebakken mellom Hoffsgrenda og Nedre silkestrå, der utfallet ble det verst tenkelige. Jeg minnes 9 år gamle Alva hver gang jeg går stien over til Nedre Silkestrå. Hoffsgrenda borettslag, sammen med Nedre Silkestrå, Øvre Silkestrå, Casinetto og Skøyen Terrasse sameie, ser på sikringstiltak i akebakken. Vi er også i dialog med kommunen angående saken, der vi blir enige om handlingsrommet borettslaget kan ha på kommunal grunn. Vi må bruke noen kroner på å få denne akebakken sikret på en bedre måte, og som et samarbeid borettslagene og sameiene rundt oss. Innlegg fra styreleder

3 Jeg oppfordrer alle til å håndtere avfall på riktig måte jmf brev sendt ut tidligere i år, og som også ligger vedlagt årets Grendepost. Hvert år betaler vi bøter, da enkelte beboere kaster spesialavfall i den gule konteineren. Dette er unødvendig, og her har Hoffsgrendas beboere store forbedringspotensialer. Om en følger skrivet vedlagt, slipper vi disse bøtene, og penger spart. Jeg vil også benytte sjansen til å nevne Petter Heiers innsats i år da kommunen kom for å samle inn spesialavfall. Petter tok ansvar i denne sammenheng, og samlet inn mengder spesialavfall, og hjalp til da kommunen kom for å hente avfallet. Etter å ha gått noen runder i borettslaget, har jeg sett mange sykler som står ute i vær og vind. Jeg oppfordrer alle til å vinterlagre syklene som ikke er i bruk vinterstid, og ikke la syklene stå ute i snøværet. 1 august 2013 gikk bindingstiden til CanalDigital ut, og det er på tide å se på alternativer for våre leveranser av internett og TV. Per nå har vi tre aktuelle aktører vi ser det som sannsynlig å få tilbud fra. Dette er Viken Fibernett, CanalDigital og GET. Jeg oppfordrer alle til å sende en mail inn til styret, dersom en har spesielle behov eller preferanser som kan påvirke valg av leverandør. Frist for behov setter jeg til 20 januar, slik at vi har tid til å jobbe med dette til generalforsamlingen. Det kommer en del mail inn til men jeg oppfordrer alle til å sende inn tanker og ideer om hva som kan gjøres i borettslaget. Borettslaget blir ikke bedre enn hva oss som beboere gjør det til, så alle innspill kommer godt med. Det er styret som forvalter trær og grøntarealer i borettslaget, og det er derfor svært viktig at ikke beboere tar ”saken i egne hender”, og kutter ned trær og lignede. Send inn til Styret, og vi vil behandle Jeg vil med dette ønske dere en God Jul, og et Godt Nytt År. Styret består av personene vist under. Det ble en stor grad av kontinuitet i styrets sammensetning i år, der hvor Andreas og Desiree er nye. Desiree er ikke vist i tabellen under med bilde, men hun er varamedlem i styret. Åse Høivik som var styremedlem har trukket seg. Navn: Fredrik Bjørnødegård Yrke: Senioringeniør, fagfelt datakommunikasjon Alder: 30 Bodd i Hoffsgrenda siden: 2009 Rolle: Styreleder Navn: Arne Erik Hennum Yrke: Pensjonist, utdannet Politi Alder: 62 Bodd i Hoffsgrenda siden: 1989 Rolle: Nestleder

4 Navn: Ragne Rosen Yrke: Arkitekt Alder: 44 Bodd i Hoffsgrenda siden: 2003 Navn: Patrice Massicard Nasjonalitet: Fransk Yrke: Sivilingeniør og jobber i DNV Alder: 38 Bodd her siden: 2008 Navn: Thorunn Elisabeth Rygg Yrke: Autorisert regnskapsfører Alder: 54 Bodd i Hoffsgrenda siden: 2001 Navn: Andreas Kallevik Yrke: Innkjøp i oljeserviceselskap Alder:34 Bodd i Hoffsgrenda siden: 2011 Navn: Tomm Lunde Yrke: Teknisk Seniorkonsulent Alder: 44 Bodd i Hoffsgrenda siden: 2005

5 På generalforsamlingen i 2012 ble det vedtatt å opprette et vedlikeholdsfond for Hoffsgrenda borettslag. Fondet finansieres gjennom husleien. Våren 2013 bestemte Styret å lage en vedlikeholdsplan for å identifisere og prioritere vedlikehold av bygningene. USBL fikk jobben med å lage vedlikeholdsplanen etter en anbudsrunde med flere andre tilbydere. USBL laget vedlikeholdsplanen i løpet av sommeren og sendte den til Styret i september. Styret arbeider nå med å prioritere tiltakene som er foreslått og planen er at det første tiltaket skal gjennomføres i USBLs tekniske vurdering er at bygningene er i god stand, men at det er behov for vedlikehold. Planen inkluderer detaljerte forslag for hvordan borettslaget best kan vedlikeholdes i løpet av de neste 10 årene. USBL har kommet med følgende hoved- forslagene : •Vedlikehold av oppganger, inkl. nye leilighets dører, bedre lys, bytting av linoleumsbelegg og beskyttelse av trappene. •Bytte inngangs broer, på grunn av begynnende forråtnelse av •Bytte vinduene •Maling av fasader I tillegg til nødvendig vedlikehold vil Styret vurdere om det vil være kostnadseffektivt å gjøre visuelle oppgraderinger samtidig eller i tillegg til vedlikehold, for eksempel kan man vurdere å male oppgangene samtidig som nødvendig vedlikehold gjennomføres. I forrige vedlikeholdsplan var det nevnt at isolasjonen i ende veggene ikke tilfredsstiller dagens standard. Dette forslaget ble diskutert i forbindelse med vedtaket om et vedlikeholdsfond på generalforsamlingen i 2012 uten at det ble fattet noen beslutning vedrørende ende veggene. Dette er i følge USBL en oppgradering og derfor ikke med i planen som dekker basis vedlikeholdsbehov. Styret vurderer fortsatt forslaget. Vedlikeholdsplan

6 Året rundt hos 30-årsjubilanten I år feiret Hoffsgrenda borettslags barnehage 30-årsjubileum. Barnehagen er en sprek jubilant med glade barn og mange spennende aktiviteter gjennom hele året. I 1983 startet Hoffsgrenda barnehageeventyret opp, og det måtte feires. Den 29. august var det derfor duket for stor jubileumsfest i Hoffsgrenda barnehage. På amfiet midt i barnehagens uteområde underholdt Reverrockerne små og store jubilanter med sang og ablegøyer. Etterpå var det taler, gaver og selvfølgelig bursdagskaker. I tillegg til dagens barnehagebarn og deres foreldre, hadde også noen tidligere barnehagebarn og deres foreldre tatt turen innom. Ekstra hyggelig var at de foreldrene som startet barnehagen kom på feiringen! Det ble en flott jubileumsfest og verdig feiring av en sprek jubilant. Tema og aktiviteter året rundt I løpet av året er barna innom mange tema, med tilhørende aktiviteter. Gjennom aktivitetene lærer de om seg selv, utvikler språket og sine sosiale ferdigheter i tillegg til at de lærer mye nytt om verden rundt seg. Dette er noen av temaene og aktivitetene barna har hatt om i år: Fugler ; Dette prosjektet ble synliggjort i borettslaget med at vi hengte opp fine fugler i treet utenfor barnehagen. En kjempestor blåmeis ble laget og den henger oppe i barnehagen. Denne fuglen ble også motiv på de fine gensere til jubileet som barna hadde på seg. Livet i havet ; Barna tok en fin tur til stranda og sanket skjell og tang som ble brukt til å lage et fellescollage med. Barna har lært seg mye om havet og om mange ulike dyr i havet. De har både renset fisk og laget god fiskesuppe. Forteller; Under høsten har barnehagen hatt en pensjonist som kommer på besøk annen hver mandag og forteller eventyr for barna. Barna blir inspirert til å lage nye eventyr for hverandre. Meg selv; Barna har lært om ulike følelser og har også fått presentert seg og sin familie. Vi måler høyde og teller alder. Vi lærer om kroppen, bevegelse og er ute i alle slags vær.

7 Aktive i nærmiljøet Barna bruker også nærområdet rundt barnehagen mye. Hver uke har barna gym i gymsalen på Skøyen skole. Flere ganger i måneden drar hele barnehagen på tur, og da er den engelske park et populært turmål. Deichmanske bibliotek på Smedstad skole benyttes også ofte, både til å høre på eventyrfortellinger og låne bøker. Barna er flinke til å gå selv både til og fra når det er turdag. To ganger i året får også Skøyen eldresenter besøk av barnehagebarna. Hver 17-mai går barna i Hoffsgrenda barnehage sammen med nærbarnehagene i tog til Skøyen eldresenter og synger for beboere, ansatte og besøkende. På Lucia-dagen i desember tar barna med seg egenproduserte pepperkaker og synger julesanger på senteret. Fakta om barnehagen Hoffsgrenda borettslags barnehage er foreldredrevet, dvs. at foreldrerepresentanter sitter i styret og i samarbeidsutvalg, i tillegg til andre oppgaver samt foreldredugnad to ganger i året. Lokalene leies av borettslaget, og barn tilhørende borettslaget prioriteres ved opptak. Søsken av barn i barnehagen bosatt i borettslaget prioriteres også. Barnehagen har fire fast ansatte, hvorav to er pedagoger. Det er i skrivende stund 14 barn i barnehagen mellom 1-5 år. Tre av barna skal begynne på skolen høsten Barnehagens åpningstid er fra til og barnehagen holder stengt fire uker hver sommer samt i romjulen og påsken. Barnehagen har fem faste planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Hvis du ønsker å søke ditt barn inn i barnehagen, finner du søknadsskjema og elektronisk søknadsmulighet på og Her kan du også lese vår årsplan, som er lagt ut under private barnehager i bydel Ullern.http://www.oslo.kommune.nowww.oslo.kommune.no

8 Vi har i 2013 hatt fokus på å redusere våre kostnader og få inntekter og utgifter til å balansere. Styret så at det var nødvendig med en økning i husleien for å få en sunnere økonomi i borettslaget. Det ble derfor gjennomført en økning av felleskostnadene i I tillegg til å finne en riktigere balanse mellom inntekter og utgifter, har vi vært bevisste på å bygge opp en kapitalreserve, slik at borettslaget har økonomi til å møte uforutsette utgifter. En likviditetsreserve er nødvendig da noen av våre faste utgifter, som strøm og fjernvarme varierer i takt med markedet. Utgiftene til søppelsuget er også vanskelig å forutsi, da disse er direkte knyttet til de driftsproblemer som kan oppstå. Dette betyr at vi enkelte år kan kreve inn for mye i felleskostnader, men det gir borettslaget samtidig en mulighet til å betjene forbigående økninger i kostnadene uten at det påvirker beboerens faste utgifter. Året har derfor vært preget av at vi ikke har iverksatt flere vedlikeholdsprosjekter enn det vi har funnet absolutt nødvendig, noe som igjen har skapt en bedring av borettslagets likviditet. Styret ser et behov for at felleskostnadene indeksreguleres årlig, slik at inntektene øker i takt med prisstigningen. Dette medfører at det vil bli en liten justering i husleien fra Vedlikeholdsplanen er nå levert, og det er mange prosjekter som bør gjennomføres i løpet av de nærmeste årene. Se mer om dette i artikkelen om vedlikeholdsplanen. Det vil bli nødvendig å ta opp lån for å finansiere prosjektene. Styret vil i denne forbindelse jobbe aktivt med å redusere borettslagets faste kostnader, og å få på plass en finansieringsform som gjør det mulig å gjennomføre prosjektene uten at det blir en dramatisk økning i husleien. VÅR ØKONOMI Rehabilitering av bad. Ved oppussing eller renovering av bad så skal borettslaget informeres. Informasjonen sendes til daglig leder eller styre. Dette for at borettslaget kan ha en viss kontroll om hvem som utførere slikt arbeid og at de riktige regler og normer følges. Videre ønsker borettslaget en kopi av ferdig attest på utført arbeide. I 2009 hadde daglig leder en runde til alle leilighetene for å sjekke status på vinduer, brannvarsler osv. I begynnelsen av 2014 vil daglig leder ta en ny runde til alle leilighetene for bla. annet sjekke status på rør, stoppekraner osv.

9 Sommeren 2013 holdt vi sommerfest for første gang på mange år. Det kom omlag 50 beboere på festen, og selv om det var et enkelt arrangement, var det mange som uttrykte at det var hyggelig og at vi måtte gjøre det igjen! Da vi nylig har hatt en runde med beboerundersøkelse har vi fått enkelte tilbakemeldinger på at det er ønskelig å få i gang noe sosialt. Et forslag var å starte beboerkafé! Dessuten var det noen som syntes det var mange sure naboer i Hoffsgrenda - hvis det er tilfelle så er det jo greit å motarbeide det eller? Jeg tenkte derfor at det hadde vært spennende om vi får i gang en velferdsgruppe som kan jobbe med planlegging av sosiale aktiviteter framover. Det er opp til gruppen selv hva som skal bli borettslagets framtidige sosiale tilbud. Fram til nå har de årlige sosiale aktivitetene vært julegrantenning og sommerfest. De som er interessert i å jobbe med dette kan kontakte meg som styrets kontaktperson for velferdsgruppa på telefon: Med hilsen Ragne Rosén (Styremedlem) Hei alle dere som ønsker å bidra til tilhørighet, samhold og fellesskap i borettslaget!

10 Som noen av dere vet har vi over en tid jobbet for å få lagt naturis på fotballøkka ved Nedre ilkestrå. Initiativtagerne har vært meg, Tone Schwenke Rief (privatbolig), og Naim Lorentzen (Hoffsbyen hageby). Denne mail sendes dere alle for informasjon og for å få tilbakemelding på om noen andre i området kan tenke seg å være med å bidra til dette prosjektet. Fint om styrene i borettslagene informerer sine beboere. Tilgang til skøyteis uten å måtte gå gjennom en mørk park eller ta Tbane/trikk har vi ikke i vårt nærområde. Derfor er løkken som ligger på kommunal grunn et ideelt sted å kunne leke på skøyter om vinteren. Løkken ligger midt mellom flere borettslag og småhusområdet. Årets forsøk på å legge is har så langt vært lærerikt og om vi ikke får til skøyteis i år så får vi helt sikkert til neste år. Bymljøetaten kom og slåddet/jevnet banen. Med det resultat at en del stor grus kom opp til overflaten. 1.ste sprøyteforsøk var lørdag 23.november. Et vaktlag fra Smestad brannstasjon kom og sprøytet ut ca l vann til stor jubel og entusiasme fra de som strømmet til for å se. Det meste av vannet forsvant i grunnen. Vaktlaget var tilbake i dag og gjorde et nytt forsøk, men måtte til sist gi seg. Det viser seg at banen har en litt for stor helning mot de nærmeste bolighusene i sydøstkanten samt at grusen som ligger på banen er for stor. Så hva gjør vi nå ? Jo - bymiljøetaten v/Maria Fall påtar seg jobben med å jevne løkka (minst 800kvm av den) når tela går til våren. De vil også legge på et toppdekke med finere grus. De vil komme tilbake til høsten før tela kommer igjen for på nytt å jevne/slådde løkka slik at den blir klar til islegging. På denne måten vil fotballøkka bli bedre å spille fotball på om sommeren og det vil bli mulig å legge is der om vinteren. Smestad Brannstasjon har sagt at når løkka er klar og kulda setter inn så vil de gjerne komme å sprøyte for oss. De hadde en kjempefin opplevelse når de var der sist lørdag. En av brannmennene beskrev det som rene tivolistemningen. De bidrar altså gjerne til nærmiljøet. Det anbefales at vi setter ned et bord (vantlignende) i grunnen,( ikke dypt ned) langs banens sørøstlige hjørne for å bremse på at vannet renner ut, i tillegg så kan det bli nødvendig å finrake banen etter at kommunen har slåddet den. Er dette noe som noen fra et av de tilliggende borettslagene kunne tenke seg å være med på ? Finrake toppgrusen? Grave en liten smal grøft og sette ned et bord i bakken slik at det fungerer som en vant? Vaktmesteren på Nedre Silkestrå har sagt seg villig til å brøyte/måke en isløkke ved stort snøfall. Ut over dette må vi vedlikeholde isen selv. Det vil si at barna selv må koste/måke litt når de benytter isen. Gjerne med bidrag fra sterke fedre og mødre. Ettervanning gjør vi med hageslange som går fra huset jeg bor i og bort til løkka. Samme system benytter de på Riis banen. Skøyteis

11 Søppelsuget har også i år vært berørt av problemer selv om ikke alle borettslagene har merket noe til dette i år. I våres så ble det igjen en stor propp i Casinetto dette skyldes dårlige rør med sprekker og at enkelte beboere kaster ting som ikke skal i søppelsuget. Som klær og sko. Vi har fått opp proppen med hjelp av spyle og sugebiler, men Casinetto ble stengt og er fortsatt steng. Vi er nå i gang med å utbedre rørene og vi får avvente til etter reparasjonene om hva som gjøres med Casinetto. Skøyen Vest Søppelsug (SVS) Mellom Hoffsgrenda og Sameiet har vi en grunnvannspumpe som sørger for at vi ikke får vann inn i systemet. I oktober/november sviktet denne pumpen og vi fikk vann i systemet dette skjedde dessverre i en helg slik at det ble liggende en del søppel anlegget og dermed også propper. Øvre og Nedre Silkestrå fikk containere mens vi klarte å betjene Hoffsgrenda og Sameiet uten containere. Selv med årets problemer vil nok driftskostnadene bli noe mindre enn i fjor. For å få ned driftskostnaden for anlegget må enkelte beboere skjerpe seg og tenke på hva de kaster i vårt søppel sug. I søppelsuget skal det bare kastes husholdningsavfall, dvs. rester av ting som kjøpes i normale matbutikker. I august fikk vi en propp nede i sentralen rett før containeren, vi fikk dratt ut en del søppel og ting slik at vi kom i gang samme dag. Det er jo ikke rart at det blir propp når enkelte beboere kaster manualer, vaffeljern, sykkellåser i anlegget. Proppene ble løst opp etter noen runder med spyle og sugebil med etterfølgende kamera kjøring. Da ser vi nok en gang noe som ikke skal være i søppelanlegget, et 6 kg brannsluknings apparat.

12 Vi i Hoffsgrenda har en egen containerplass for avfalls håndtering i tillegg til søppelsuget. I søppelsuget skal det bare kastes husholdningsavfall, dvs. rester av ting som kjøpes i normale matbutikker. På container plassen har vi 2 stk blå containere hvor aviser, blader, papir og papp skal kastes. Aviser og blader skal ikke kastes i søppelsuget. Glass og blikk skal kastes i egen container som også står på container plassen og ikke i søppelsuget. Alt annet avfall kan kastes i vår gule container så fremt det ikke går under farlig avfall, (se vedlegg). Vi vill spesielt nevne elektriske artikler og malingsbokser som vi tilstadighet finner i den gule containeren. En elektrisk artikkel medfører en bot til borettslaget på kr. 200 – I 2012 betalte vi kr i bøter da enkelte beboere kaster farlig avfall i vår container som vi ikke klarer å plukke ut før tømming. Vår gule container skal ikke brukes til avfall fra oppussing eller rehabilitering av leiligheten. Dette gjelder også de som flytter eller tømmer sin leilighet. De enkelte beboere må selv ordne med bortkjøring av avfall. Alt farlig avfall skal kastes i egne miljøstasjoner, det finnes 2 stk i nærheten. Statoil Smestad og Lilleaker. Alt elektrisk materiale kan kastes på Elkjøp. Avfallshåndtering Et lite utvalg av hva vi plukker ut av container for å slippe bøter. Vi håper nå at alle beboere kan bli flinkere til å følge disse retningslinjene slik at borettslaget kan spare betydelige beløp, både i bøter og kostnader for avfallshåndtering.

13 Hva er farlig avfall? Rengjøringsmidler som klorin, salmiakk, møbelpolish, sølvpuss, bilvask og avfettingsmidler (Plumbo). Maling, lakk, beis, lim, sparkel, fugemasse, silikon, acryl og ulike typer ekspansjonsskum. Alle batterier, også knappcellebatterier, bilbatterier og batterier til mobiltelefon, barbermaskin, fotoapparat, klokker, blinkesko og tilsvarende. Alle lysstoffrør, sparepærer og lyspærer. Bilprodukter som kjølevæske, frostvæske, spylevæske, bilpolish, bilvask og avfettingsmidler. Olje, oljefilter, bensinfilter, batterisyre og bensin. Spraybokser med drivgass; hårspray, deodorant, barberskum, myggspray, glitterspray. Også propan, lightergass og andre gassbeholdere. Insekt- og ugressmidler som maurkverk, basudin, weeder, roundup, tenus, rottegift, musegift, antiparasitt og soppdrepere. Løsemidler som White Spirit, tynner, rødsprit, teknisk sprit, lynol, terpentin, neglelakkfjerner, malingsfjerner, rester av tennvæske og tilsvarende. Små/mindre elektriske produkter som hårfønere, barbermaskiner, brødristere, spillkonsoller. Elektriske artikler er i utgangspunktet ikke farlig avfall, men kan inneholde farlige komponenter, og må behandles som farlig avfall. Kvikksølvtermometre. Gips Impregnerte materialer Bil dekk Spesial avfall: Ingen ting av dette skal i vår Gule container

14 Jan Kåre og kona Vigdis kom flyttende fra Nordmøre til Oslo i Det var lite arbeid å få på hjemstedet, og dermed bar det avgårde til storbyen. Etter noen uker fikk han tilbud om vaktmesterjobben i Hoffsgrenda, og siden har han blitt værende. - Har jobben endret seg mye siden den gang? -Ja, på noen måter har den nok det. I begynnelsen fikk jeg mye mer telefoner på kveld og helg, gjerne av folk som ønsket at jeg skulle hjelpe til med montering av lamper og andre småting inne i leilighetene. I dag er nok folk litt mer selvhjulpne – selv om det er hyggelig å være til hjelp er jo min jobb i første rekke fellesarealene og ikke hver enkelt leilighet. Det er også litt mer gjennomtrekk av beboere nå – tidligere kunne jeg navnet på de fleste, men nå blir folk gjerne boende litt kortere og er kanskje ikke så interesserte i å slå av en prat. Da Jan Kåre begynte i borettslaget i 1983 flyttet han inn i en tjenesteleilighet i nummer 8. Som mange andre borettslag valgte Hoffsgrenda etter hvert å selge denne for å skaffe penger, og Jan Kåre og familien kjøpte seg en egen leilighet i nummer 24 i Her har de bodd siden, og trives godt. De fikk til sammen tre jenter som vokste opp her, men alle er nå voksne og har flyttet ut – ingen i borettslaget riktignok, men alle bor i Oslo-området. Fire barnebarn har det også blitt etter hvert. -Hva er det som gjør at du har valgt å bli i jobben så lenge? - Jobben som vaktmester er veldig variert, og det er stadig nye utfordringer i hverdagen. Jeg har rett og slett ikke følt behov for å drive med noen annet, forteller Jan Kåre. - Hva består egentlig hverdagen til vaktmesteren i Hoffsgrenda av? - Å, det er mye. Nettopp det at jeg aldri vet helt hva som skjer fra dag til dag er det beste, selv om det selvsagt også er mange faste ting som skal følges opp. Blant annet er det utrolig mange lyspærer som skal kontrolleres og skiftes – det er tross alt 27 oppganger med mange etasjer og pærer i hver av disse. Ellers er det oppfølging av låssystem, søppelanlegg og kontainere, varmeanlegget, fjerning av grus, snømåking, garasjene med mer. På sommeren skal plenen skal klippes minst en gang per uke og grøntarealene ellers skal følges opp. Vaktmester Jan Kåre Strand kjenner borettslaget bedre enn de fleste – sannsynligvis bedre enn noen. Hans karriere i Hoffsgrenda startet allerede i 1983, året etter at byggene sto ferdige. Grendeposten har tatt en liten prat med Jan Kåre for å høre litt mer om hvordan disse årene har vært.

15 Vi prøver å utfordre vaktmesteren på å fortelle noen morsomme historier fra sin tid i borettslaget. Som den sympatiske karen Jan Kåre er, er han tilbakeholden på dette, og er opptatt av at ingen skal henges ut. Han minnes dog at det tidligere var mye mer klare grenser mellom borettslagsleilighetene og selveierleilighetene i nummer Blant annet var mange av beboerne der på 80-tallet opptatt av at fellesarealene ikke skulle benyttes av beboere fra borettslaget. – Jeg husker at de kom ut og jaget små barn fra borettslaget som lekte på plenene til selveierleilighetene. De skulle ha seg frabedt at borettslagsbarna benyttet fasilitetene, forteller Jan Kåre. Ellers har vaktmesteren også måttet trå til for å holde orden i borettslaget utenom vanlig arbeidstid. – Det er noen som ringer til meg i helgene for å stoppe fester og sånt, siden de vet at jeg bor i borettslaget selv. Jeg har jo banket på noen dører i min tid her, stort sett hører de fleste på meg dersom jeg forteller at de bør roe ned festen på nattestid. Jeg har også vært med på at beboere har begynt å legge parkett klokka to på natta. Men folk kan jo gjerne prøve å ta en prat med naboen selv først, sier han. - Har du noen oppfordringer eller tips til beboerne? -Ja, det er viktig at man tenker litt energiøkonomisk. Jeg ser at en del beboere gjerne lar varmeovnene gå for fullt samtidig som de åpner dørene på full lufting når det blir for varmt. Da må de heller regulere slik at det er passe varme på – ellers blir det dyrere enn nødvendig for oss alle. Det er også mange som har sko og annet som står utenfor dørene i oppgangene, dette må fjernes. Oppgangen er ikke en lagerplass for personlige ting, og det skaper problemer ved vasking og for brannsikkerheten. Jan Kåre har vært godt fornøyd med sine år i borettslaget, og har foreløpig ingen planer om å gi seg, selv om han har bikket 60 med god margin. -Det er mulig jeg vil se på muligheten for å redusere stillingen etter hvert, men det får vi se på når det blir aktuelt. Jeg ville nok kjede meg om jeg ikke skulle ha noe å gå til hver dag. Avslutningsvis forteller Jan Kåre at han gjerne vil ha meldinger fra beboerne om det er noe som må fikses, for eksempel om en pære har gått i oppgangen. - Det er vanskelig å ha full oversikt over hele anlegget, så da er det fint at dere sier ifra. Jeg er ikke noen stor databruker, men tar gjerne imot SMS på telefon Eller kom bort til meg og slå av en prat om du går forbi!

16 Vi ønsker alle beboere en riktig god jul og et godt nyttår


Laste ned ppt "GRENDEPOSTEN Hoffsgrenda Borettslag Julen 2013. Også i år kommer Grendeposten ut før Jul. Grendeposten er tiltenkt å være et talerør fra Styret ut til."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google