Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks RelieffEgenfargePleokroisme Kjell P Skjerlie, 2002.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks RelieffEgenfargePleokroisme Kjell P Skjerlie, 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks RelieffEgenfargePleokroisme Kjell P Skjerlie, 2002

2 Ortorombiske, monokline og trikline mineraler er mer kompliserte fordi de tre krystallografiske aksene er av ulik lengde og vinklene mellom dem varierer Dette reflekteres i slike mineralers indikatriks Kjell P Skjerlie, 2002

3

4

5 Det toaksete indikatriks har altså to sirkelplan, og to tilhørende optiske akser som står vinkelrett på disse sirkelplanene I toaksete mineraler vil det derfor være to snitt som er i utslukning under en hel omdreining av mikroskop- bordet. Kjell P Skjerlie, 2002

6

7 Observasjoner i planpolarisert lys (uten analysator) RelieffEgenfargePleokroisme Kjell P Skjerlie, 2002

8 Når vi skal identifisere mineraler i polarisasjons- mikroskopet skal vi alltid først bestemme det ukjente mineralets egenskaper uten analysator, dvs i planpolarisert lys. Det første vi skal bestemme er mineralets RELIEFF Kjell P Skjerlie, 2002

9 Jo høyere brytningsindeks et mineral har jo mer vil lyset bøyes av. I praksis fungerer mineralene som samlelinser, og jo sterkere linseeffekten er jo høyere relieff har mineralet. Høyt relieff har vi dersom mineralet er omkranset av en markert mørk randsone, og det virker som mineralet står klart ut av slipet. Kjell P Skjerlie, 2002

10 Beskriv relieffet som LavtModeratHøyt Kjell P Skjerlie, 2002

11

12 Fargen til biotitt i plan- polarisert lys varierer fra kraftig mørkebrun via brun til lys brun På grunn av at fargen til mineralet varierer ved omdreining sier vi at biotitt har PLEOKROISME som varierer som beskrevet over Kjell P Skjerlie, 2002

13 Noen mineraler som f.eks biotitt kan ha så kraftig pleokroisme at den forstyrrer interferensfargene. Dette er spesielt tilfelle dersom interferensfargene er høye (3 orden og oppover) Kjell P Skjerlie, 2002

14 Ofte er et slik at Grønn pleokroisme eller egenfarge skyldes Fe 2+ Brun og rød pleokroisme eller egenfarge skyldes Fe 3+ Kjell P Skjerlie, 2002

15 Her er vist granat i planpolarisert lys. Mineralet viser en svak kjøttrosa farge som ikke varierer når vi dreier mikroskopbordet. Vi sier at granat har EGENFARGE som beskrevet over Kjell P Skjerlie, 2002

16 Egenfarge og pleokroisme oppstår i mineraler som absorberer visse bølgelengder av hvitt lys. Dermed slipper komplementærfargen gjennom Ved pleokroisme varierer absorpsjonen med krystallografisk orientering. Ved egenfarge er absorpsjonen den samme i alle retninger Egenfarge opptrer derfor generelt i isometriske mineraler (for her er atomstrukturen den samme i alle retninger) Kjell P Skjerlie, 2002

17 I en del ikke-kubiske mineraler er variasjonen i absorpsjon imidlertid svært liten slik at øyet ikke klarer å observere pleokroisme IKKE BLAND SAMMEN PLEOKROISME OG EGENFARGE Kjell P Skjerlie, 2002

18 Andre ting det kan være nyttig å se etter i plan- polarisert lys er kløv og omvandling til sekundære mineraler. F.eks vil kvarts ikke omvandles, men feltspat ofte er støvet av sekundære mineraler. Dette ser en lettest i planpolarisert lys. Kjell P Skjerlie, 2002

19 Opx Cpx Plag

20 Når vi er ferdig med å beskrive mineralet i plan- polarisert lys skal vi sjalte inn analysator Med analysator inne er målet å beskrive mineralets MAKSIMALE interferensfarger og eventuelt optisk karakter (en-akset/to-akset, fortegn) Det kan ikke stresses nok at vi er ute etter den maksimale interferensfargen til mineralet!! Vi ser også etter tvillinger og pertitt i feltspat Kjell P Skjerlie, 2002

21 Hva er den maksimale interferensfargen til muskovitt? Kjell P Skjerlie, 2002

22 Hvilken orden av inter- ferensfarge har vi?

23 Noen ganger kan vi bestemme interferensfarger ved å studere marginene til mineraler

24 Denne kanteffekten som vi kan benytte for å bestemme orden av interferensfarger skyldes at Faseforskyvning = D*(n 2 -n 1 )/  Faseforskyvning = D*(n 2 -n 1 )/  Kvartskilen bygger på samme prinsipp Ved bruk av monokromatisk lys vil vi i mikroskopet se vekselvis opplysing og utslukking Opplysing: n/2*  Opplysing: n/2*  Utslukking: n*  Utslukking: n* 

25 Et problem er å bestemme hvilken orden en interferensfarge tilhører. F.eks har vi blå interferensfarger av 2 eller 3 orden? For å bestemme dette benytter vi et gipsblad og fører dette inn i tubus 45° på svingeretningen til analysator og polarisator Gipsbladet har en tykkelse som fører til en faseforskyvning på nøyaktig 1 orden (580 nm) Kjell P Skjerlie, 2002

26 Når gipsbladets "raske svingeretning" faller sammen med krystallens "raske svingeretning” så vil faseforskyvningen øke med nøyaktig 1 orden. Dersom rask faller sammen med langsom vil faseforskyvningen reduseres med 1 orden. Studerer vi Michel-Levy kartet ser vi at når vi trekker en orden fra 2dre orden blått havner vi i lav første orden som viser grå/svart interferensfarger. Legger vi til en orden havner vi i blå av 3dje orden. Kjell P Skjerlie, 2002

27 + 1 orden - 1 orden + 1 orden - 1 orden Kjell P Skjerlie, 2002

28 Når vi skal identifisere mineraler er det viktig å bestemme hvordan elongerte mineraler eller mineraler med en dominerende kløv slukker ut i forhold til disse elementene. Det vi da i praksis undersøker er hvorledes mineralets svingeretninger er orientert i forhold til de krystallografiske aksene Kjell P Skjerlie, 2002

29

30 Eksempelvis vil ortopyroksen ha rett utslukning mens klinopyroksen slukker ut skrått. Dette fordi opx er ortorombisk, mens cpx er monoklin Kjell P Skjerlie, 2002

31

32 Når vi skal bestemme størrelsen på utsluknings- vinkelen må vi måle flere korn som viser høye interferensfarger og bruke den høyeste målingen Kjell P Skjerlie, 2002

33 Biotitt og muskovitt viser til- nærmet rett utslukning. Vi kan se at dette skyldes at svingeretningene faller sammen med a og b-aksen Kjell P Skjerlie, 2002

34 Klinoamfibolene har alle skrå utslukning som vi nå forstår ved å studere figuren til høyre Kjell P Skjerlie, 2002


Laste ned ppt "Forelesning 3, Geo 212 Toakset indikatriks RelieffEgenfargePleokroisme Kjell P Skjerlie, 2002."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google