Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bahá'í-troen Bilde: Det Universelle Rettferdighetens Hus på Karmelfjellet i Haifa i Israel. Det huser bahá'í-troens øverste valgte organ. Rådet har ni.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bahá'í-troen Bilde: Det Universelle Rettferdighetens Hus på Karmelfjellet i Haifa i Israel. Det huser bahá'í-troens øverste valgte organ. Rådet har ni."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bahá'í-troen Bilde: Det Universelle Rettferdighetens Hus på Karmelfjellet i Haifa i Israel. Det huser bahá'í-troens øverste valgte organ. Rådet har ni medlemmer og avgjør spørsmål som ikke er dekket av de hellige skriftene i bahá'í-troen. Haifa er det åndelige og administrative verdenssenter for det internasjonale bahá’í-samfunnet. Foto: Tom Habibi

2 Bahá'í-troen Bahá'í-troen er en monoteistisk religion.
Bahá'í-troen oppstod i Iran på 1800-tallet. (1844). Det finnes i dag ca. seks millioner mennesker som bekjenner seg til Bahá'í-troen. Bahá'í-troen, den yngste av verdensreligionene, er en monoteistisk religion. Bahá'í-troen er blant de raskest voksende religioner i verden. Man regner med at om lag seks millioner mennesker bekjenner seg til troen. Den hadde sitt utspring i Iran på 1800-tallet, grunnlagt av Bahá'u'lláh ( ). Bahá'í-troens forløper, Báb, forkynte den nye troen første gang 23. mai Bahá'íene tror Bahá'u'lláh er Guds budbringer (profet, manifestasjon) for vår tid og at han er på linje med Moses, Buddha, Jesus Kristus og Muhammed. Religionen har tilhengere over hele verden, dens geografiske spredning er kun overgått av kristendommen, de største bahá’í-samfunnene er i Asia. I Norge bor det over ett tusen bahá'íer. Bilde: Bahá'í-tempelet i Illinois, USA. I Norge er det over ett tusen bahá'íer. Foto: Multisanti

3 Bahá'í-troen Bahá'u'lláh ble født i den iranske byen Teheran i 1817.
Han kom fra en velstående adelsfamilie. Bahá'u'lláh ble tilbudt jobb innenfor landets regjering. Bahá'í-troen oppstod i Iran på 1800-tallet. I byen Teheran ble Bahá'u'lláh (opprinnelig navn: Mírzá Husayn-'Alí) født i Han var sønn av en velstående adelsmann, og oppveksten hans var derfor preget av rikdom. Han gikk ikke på en vanlig skole, og fikk kun litt opplæring hjemme, men allerede som barn utmerket han seg med uvanlig stor kunnskap og visdom. 18 år gammel giftet Bahá'u'lláh seg med datteren av en adelsmann, og i løpet av de neste årene fikk paret tre barn. Rent karrieremessig lå veien åpen for Bahá'u'lláh. Han kunne få jobb innenfor landets regjering, men takket nei. I stedet konsentrerte han seg om å arbeide med å hjelpe samfunnets fattige mennesker, i hans hjem var alle velkommen og på folkemunne ble han kalt ”De fattiges far”. Bilde: Folk med vidt forskjellig bakgrunn over hele verden tror på Bahá’u’lláh. Bahá'u'lláh utmerket seg tidlig med kunnskap og visdom og ble kalt ”de fattiges far”.

4 Bahá'í-troen I 1844 hevdet en ung mann som het Sayyid ’Alí Muhammad (Báb) at han var en ventet profet. Báb kom med et budskap om et mer rettferdig samfunn. Mange mennesker, deriblant Bahá'u'lláh, vendte seg til troen på ham. På midten av 1800-tallet feide en ny religiøs vekkelse over det shia-muslimske Iran. En ung mann ved navn Sayyid ’Alí Muhammad hevdet at han var den ventede profeten Báb. Báb betyr port og han sa at han var forløperen ”Til den Gud ville åpenbare”. Han kom med et revolusjonerende budskap om et mer moderne, rettferdig og likestilt samfunn. Tusener av mennesker vendte seg til troen på ham. Bahá'u'lláh ble selv en talsmann for den nye bevegelsen. De rådende religiøse autoriteter og myndigheter så på sin side med misnøye på det som var i ferd med å skje. De skjønte at deres egen religion og makt var truet. Bahá'u'lláh kom derfor i konflikt med de muslimske myndighetene i Iran. Báb ble henrettet i 1850, og mange ønsket også at Bahá'u'lláh skulle lide samme skjebne. Isteden ble Bahá'u'lláh fengslet og landsforvist til flere land. Han ble først satt i det beryktede ”Sorte hull”, et underjordisk fangehull i Teheran hvor de verste kriminelle satt fengslet. Det var et gammelt vannreservoar, uten lysinntak eller luftekanaler, fullt av rotter og utøy. Det var knapt meningen at noen skulle komme levende herfra. Bilde: Bábs gravmæle i Haifa, Israel, det nest helligste stedet innenfor bahá'í-troen. Her er levningene av Báb begravet. Myndighetene likte ikke Bábs lære og henrettet ham i 1850. Foto: RonAlmog

5 Bahá'í-troen I fire måneder satt Bahá'u'lláh i det beryktede Sorte hull. Her levde fangene i skitt og avføring mens de ventet på å bli henrettet. I fangehullet fikk Bahá'u'lláh åpenbaringer fra Gud. Bahá'u'lláh ble fengslet uten dom og måtte sitte fastlenket i tunge lenker i fire måneder i det ”Sorte hull”. Det fortelles at fangehullet på mange måter var et dødens venteværelse. Hver dag kom vaktene for å hente fanger som skulle henrettes. Noen ble skutt, mens andre ble steinet til døde. Atter andre ble torturert med økser og sverd før døden inntraff. Fangene spiste og sov i sin egen avføring, og mange døde av dysenteri, malaria eller andre sykdommer. Luften var så fyllt av råttenheter at det var vanskelig å puste, og fangene satt tett i tett på gulvet. Bahá'u'lláh forteller at han fikk sine første guddommelige åpenbaringer i fangehullet. Han hørte en stemme si: ”Sannelig, vi vil gjøre deg seierrik ved deg selv og din penn”. I 1853 ble Bahá'u'lláh løslatt og landsforvist etter at alle hans eiendommer og formuen hans var tatt. Han ble landsforvist til Baghdad, Konstantinopel, Adrianopel (nå Edirne) og til sist til Akka i dagens Israel som da var beryktet fangeby i det ottomanske rike. Illustrasjonsfoto. Foto: Rick C ”Sannelig, vi vil gjøre deg seierrik ved deg selv og din penn”

6 Bahá'í-troen I løpet av de neste førti årene mottok Bahá'u'lláh en lang rekke åpenbaringer fra Gud. Han erklærte seg som Den Lovede, den person som var ventet i alle verdens hellige skrifter. I løpet av de neste førti årene skulle Bahá'u'lláh motta en lang rekke åpenbaringer. Samtidig skulle livet også bli preget av religiøse forfølgelser, svik, fangenskap og forvisninger fra land til land. I 1863 erklærte han seg som Den Lovede, den person som var ventet innenfor alle verdens hellige skrifter. Hans ry vokste og han tiltrakk seg stor oppmerksomhet og interesse fra en rekke mennesker. Bahá'u'lláh skrev brev til verdens ledere, deriblant dronningen av England, keiseren av Frankrike og tsaren av Russland hvor han oppfordret til fred og rettferdighet. Hans grunnleggende lære er enkelt sagt at menneskeheten er én rase, at det finnes én Gud og at alle religioner egentlig er ett. Bahá'u'lláh døde i Bahji utenfor Akka i (en by i det nåværende Israel) i Gravstedet hans regnes som det helligste stedet på jorden for bahá'íer. Bahá'u'lláhs arv i form av skriftlig materiale er stort. Det er antatt at hans samlede verk utgjør 100 bind dersom de skulle trykkes som vanlige bøker. For bahá'íer er Bahá'u'lláhs skrifter som Guds ord, og de danner således grunnlaget for bahá'í-troen. Vi skal nå se nærmere på Bahá'u'lláhs lære. Bilde: Fra hagene og gravstedet i Bahji i Israel. Foto: Bassi Baba Bahá'u'lláh døde i dagens Israel i Stedet han gikk bort regnes som det helligste stedet på jorden for bahá'íer.

7 Bahá'í-troen Ordet enhet kan brukes til å oppsummere bahá'í-troen.
Alle religioner kommer fra den samme ene Gud. Om man skal oppsummere bahá'í-troen på enklest mulig vis, er ordet enhet særlig nærliggende å bruke. Gjennom historien har Gud åpenbart seg for menneskene til forskjellige tider og forskjellige steder og dette har ført til at det har oppstått ulike religioner. Likevel er det slik at alle religioner har samme opphav, nemlig den ene Gud. Alle de store religionene vi finner i verden er egentlig bare ulike uttrykk for den samme ene religion og Gud. På den måten er religionene som kapitler i én og samme bok og bahá’í-troen det nyeste kapittelet. Ut fra tankegangen om religiøs og guddommelig enhet, vokser også prinsippet om menneskelig enhet fram. Menneskeheten kan ikke deles inn i ulike kategorier. Rase, etnisitet, klasse eller nasjonalitet spiller ingen rolle, hevdes det, fordi menneskeheten har det samme opphav og er én. Ferdinand Raus CIvictim Raminder pal Singh Steve Evans Nickfraser Steve Evans ”Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere” er en av troens læresetninger.

8 Bahá'í-troen Bahá'í-troen ønsker en verden hvor det er likeverd mellom alle mennesker. Verdens nasjoner må arbeide for fred og rettferdig fordeling. Alle mennesker skal ha rett til utdanning. Bahá'í-troens syn på at menneskeheten er én får mange konsekvenser. Man kan ikke skille mennesker ut fra kjønn, rase, religion, nasjonalitet eller etnisitet. Sosial rettferdighet må sikres på tvers av alle menneskeskapte grenser. Man må frigjøre seg fra fordommer og i stedet se på alle mennesker med samme blikk. Bahá'í-troen ønsker en verden hvor det er likeverd mellom alle, hvor godene er jevnere fordelt, en verden hvor alle mennesker har like muligheter og rettigheter. Bahá'íer ser for seg at verdens nasjoner må samarbeide for å skape fred og forbrødring og at det utvikler seg til et enhetlig verdenssamvelde av nasjoner med internasjonale institusjoner. Menneskeheten har gjennom historien gått gjennom ulike stadier. Det begynte som familie- og stammesamfunn og utviklet seg videre til bystater og nasjoner. Bahá’íene mener at menneskeheten nå er moden for et verdenssamfunn. Mennesket må være en verdensborger. Bahá’íer har alltid vært forkjempere for utdanning for både jenter og gutter for å sikre at alle får brukt talentene og evnene sine. Skillet mellom religion og vitenskap har i mange kulturer også vært et problematisk område, men bahá'íene mener det ikke er noen motsetning mellom disse. Sannheten er én. Vitenskapen er en måte å forstå og utforske verden og til å gjøre den til et bedre sted å leve. Religion bidrar til å bruke etikk og guddommelige verdier i anvendelsen av vitenskapen. For å gjøre overnevnte tekst mer oversiktlig, vil vi her gjengi viktige prinsipper innenfor bahá'í-troen i listeform: - Gud er én. - Alle religioner er ett. - Menneskehetens enhet. - Likhet og likestilling mellom mann og kvinne. - Fjerne alle former for fordommer. Verdensfred. - Uavhengig søken etter sannheten. - Harmoni mellom religion og vitenskap. - Religiøs toleranse. - Et universelt hjelpespråk. Utdanning for alle. Fjerne ekstrem fattigdom og rikdom. - Et verdenssamvelde av nasjoner. Bilde: Forlatt irakisk tanks på grensen mellom Iran og Irak. Foto: Hamed Saber Det må arbeides for at ekstrem fattigdom og rikdom fjernes.

9 Bahá'í-troen Bahá'í-troens leveregler ligner de vi finner i en rekke andre religioner. Kjærlighetsbudet og lovene vi finner i De ti bud gjelder også for bahá'íer. Vi har nå sett litt på de prinsippene som bahá'íene bygger sin tro på og hvilke mål man mener menneskeheten må etterstrebe. Likevel har vi ennå ikke sett hvilken moral og etikk man mener må ligge til grunn for menneskene. Hvordan skal den enkelte leve sitt liv på en best mulig måte? Svaret på dette er at bahá'í-troen har mye til felles med andre religioner. Kjærlighetsbudskapet om at man skal elske Gud og hverandre finnes i alle verdensreligioner, også i bahá'í-troen. Likeledes ser vi at lovene vi finner i De ti bud også gjelder for bahá'íer. Bahá'íene har en egen bok med lover – Den helligste bok som omtaler alle lover og leveregler. Man skal ikke stjele, drepe, bedrive utukt, baksnakke eller snakke usant. Bahá'íenes moral forbyr også bruk av alkohol og narkotika. Ærlighet og pålitelighet betraktes som særlig grunnleggende for et menneskes liv. I følge bahá'íene er sannferdighet grunnlaget for alt godt. Uten ærlighet er det for eksempel vanskelig å være vennlig, høflig, gjestfri og hjelpsom. Pålitelighet gjør på sin side mennesket trygt og sikkert på sine omgivelser. Foto: Le vent le cri Sannferdighet og pålitelighet regnes som særlig grunnleggende egenskaper innenfor bahá'í-troen.

10 Bahá'í-troen Bahá'íer oppfordres til å arbeide for menneskehetens beste. Bahá'íer bør be og lese i skriftene to ganger hver dag. Bahá'íer over 15 år med god helse faster i perioden fra 2. til 19. mars. Klosterliv er en praksis i de fleste religioner, men ikke i bahá'í-troen. Her er det nemlig ikke lov å leve som munk eller nonne. Likeledes ser bahá'íer med ublide øyne på tigging og en asketisk livsførsel. Bahá'í-troen ønsker heller at man skal leve sine liv som vanlig arbeidende mennesker. Man verdsetter at det arbeides for menneskehetens beste, for arbeid utført i en ånd av tjeneste rangeres like høyt som bønn og lovprising av Gud. Det er ingen prester i bahá’í-samfunnet. Alle har eget ansvar for å lese, forstå og praktisere troen. Hver bahá’í oppmuntres til å lese i skriftene morgen og kveld, samt be en obligatorisk bønn hver dag for å utvikle sine åndelige evner. Her kan man velge en kort, middels eller lang versjon. Før den obligatoriske bønnen må man vaske ansikt og hender. Man skal også vende seg mot Bahji i Israel. (Stedet hvor Bahá'u'lláh er begravet.) Det fins mange bønner for ulike anledninger, men man kan også be med sine egne ord om man ønsker det. Av andre leveregler knyttet til bahá'í-troen finner vi at bahá’íer over 15 år som har god helse faster (avstår fra mat og drikke) fra soloppgang til solnedgang (eller fra kl til 1800) i perioden mellom 2.- og 20. mars. Friske mennesker oppmuntres også til å foreta en pilegrimsreise til troens hellige steder for å be og meditere ved gravstedene til Bahá'u'lláh og Báb. Bilde: Bábs gravmæle på Karmelfjellet i Haifa, Israel, med ni terrasser foran og bak. Foto: Arash Hashemi Friske bahá'íer bør foreta en pilegrimsreise til bahá’í-troens hellige steder i løpet av livet.

11 Bahá'í-troen Meningen med livet er å oppnå åndelig vekst.
Åndelig vekst fører til at vi kan nærme oss Gud. Menneskets sjel lever videre etter døden. I følge bahá'í-troen er det åndelig vekst som er meningen med livet. Mennesket er først og fremst et åndelig vesen, for selv om vi har fysiske kropper, er vi alle egentlig evige sjeler. Gjennom åndelig vekst kan vi nærme oss Gud. Når vi som mennesker dør, lever sjelen vår videre. Vi er på en åndelig reise mot Gud, og denne går gjennom mange verdener og ulike eksistenser. Vi kan ikke sammenligne bahá'í-troens liv etter døden med reinkarnasjon slik vi kjenner det innenfor for eksempel hinduismen, for bahá'íene mener at vi kun er én gang på denne jorden før vi reiser videre. Innenfor bahá'í-troen finnes det ingen fysiske steder som himmel eller helvete. Snarere er dette åndelige steder. Det å være langt borte fra Gud ses på som et åndelig helvete, mens himmelen vil si å være nær Gud. I bahá’í-troen sies det at livet etter døden er like forskjellig fra dette livet som dette livet er forskjellig fra livet i mors mage. Bahá'íer hevder at vi kun er én gang på denne jorden. Etter døden reiser menneskets sjel videre til en ny og ukjent tilværelse. Foto: lepiaf.geo

12 Bahá'í-troen Bahá'íenes templer kjennetegnes ved at de har ni sider.
I India finner vi det mest berømte bahá’í-tempelet som kalles Lotustempelet. Tempelet har en blomsterlignende form og består av 27 marmorblader. Slik de kristne har sine kirker og muslimene har sine moskéer, har bahá'íene sine templer. I dag finnes det åtte templer rundt omkring i verden. Dette er kanskje ikke så mange, men bahá'í-troen er en ung religion og bahá'íene konsentrerer seg om sosialt og åndelig arbeid framfor å reise fysiske bygninger. De fleste bahá'í-møter finner derfor sted i medlemmenes hjem, lokale bahá'í-sentre eller leide lokaler. Bahá'íenes templer kjennetegnes ved at de har ni sider. De ni sidene står som et symbol på menneskenes mangfold og åpenhet for medlemmer av alle religioner. I midten finner vi en kuppel som symboliserer enheten mellom alle mennesker. Det mest kjente templet er ”Lotustempelet” i New Delhi i India. Byggverket har en blomsterlignende form og består av 27 marmorkledte blader som er samlet i grupper på tre. På denne måten består tempelet av ni sider. Ni dører leder inn mot salen i midten av byggverket. Alle mennesker er velkomne til å besøke bahá'íenes templer. Lotustempelet i Delhi besøkes hvert år av fire millioner mennesker, noe som gjør det til en av verdens mest besøkte bygninger. Foto: Michael Hoefner Alle mennesker uansett religion er velkomne til å besøke bahá'íenes templer.

13 Bahá'í-troen Bilder fra Lotustempelet i India. Edson Walker
Samir Luther Bilder fra Lotustempelet i India. Tracy Hunter Edson Walker Verkhovensky Verkhovensky

14 Bahá'í-troen Bahá'íene har lenge vært utsatt for forfølgelser i en rekke land. I Iran blir bahá'íer ansett som frafalne muslimer. De iranske myndighetene har foretatt arrestasjoner og drap på bahá'íer. Bahá'íer er blitt og blir forfulgt i en del land, noe som skyldes at mange islamske ledere ikke ser på bahá'í-troen som en egen religion eller fordømmer bahá’í-troen som kjetteri. Bahá'íer blir snarere sett på som frafalne muslimer. De hardeste forfølgelsene har funnet sted i Iran hvor religionen ble forbudt i Her antar man at mer enn 200 bahá'íer ble henrettet mellom 1978 og Vi kjenner også til at bahá'íer er blitt forfulgt i land som Afghanistan, Irak, Egypt, Indonesia, Algerie og Marokko. Bahá'íene er fremdeles forfulgt i blant annet Iran. Deres religiøse tilhørighet har ført til arrestasjoner og fengsling uten dom, samtidig som vi også kjenner til at bahá'íene har svært begrensede rettigheter i det iranske samfunnet. Bahá'íer har hatt vanskelig for å få offentlige jobber og de har blitt utestengt fra universiteter og høyere skolegang. Bahá'íer har blitt fratatt sine eiendommer, forretninger, pensjoner og jobber og barna deres har blitt nektet skolegang. I tillegg har bahá'íers hellige steder og gravlunder blitt vandalisert og ødelagt. Bildene viser de iranske myndighetenes vandalisering av bahá'í-graver. Bahá'íer er blitt fratatt sine jobber, eiendommer, forretninger og pensjoner.

15 Bahá'í-troen Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Illinois Bahá’íer Bab Sorte hull Helligdom Jente Kvinne Gutt Mann Eldre k. Eldre m. Tanks Hjerte Pilegrim Evig liv Lotus Grav


Laste ned ppt "Bahá'í-troen Bilde: Det Universelle Rettferdighetens Hus på Karmelfjellet i Haifa i Israel. Det huser bahá'í-troens øverste valgte organ. Rådet har ni."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google