Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Drømmen om det gode liv Et hangarskip, med dekket skadet i krigen, har søkt havn i New York for reparasjon. I bakgrunnen troner byen som et symbol på tidens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Drømmen om det gode liv Et hangarskip, med dekket skadet i krigen, har søkt havn i New York for reparasjon. I bakgrunnen troner byen som et symbol på tidens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Drømmen om det gode liv Et hangarskip, med dekket skadet i krigen, har søkt havn i New York for reparasjon. I bakgrunnen troner byen som et symbol på tidens framtidsoptimisme.

2 Drømmen om det gode liv I 1945 var USA verdens mektigste land.
Landet var uberørt av krigens bomber og granater. Alle som ønsket det kunne få arbeid. I USA fantes det folk med penger og et stort sug etter å kjøpe forbruksvarer. I 1945 var USA definitivt verdens mektigste land på mange områder. Depresjonen fra 1930-årene var blitt vasket vekk med krigsindustrien som snart kunne gå over til å produsere forbruksvarer. Nå var det arbeid å få og en nærmest uvirkelig økonomisk vekst. USA fikk en kickstart på perioden, for her var landet uberørt av bomber og granater. I stedet fantes det et folk med penger og et stort kjøpesug etter forbruksvarer som stadig ble billigere som en følge av ny og forbedret teknikk. I løpet av en tiårsperiode skulle USAs nasjonalprodukt bli fordoblet. Samtidig steg lønningene i et enda raskere tempo. Det var en enestående vekst i amerikansk økonomi. Krigen er over, og det feires i New Yorks gater.

3 Drømmen om det gode liv I etterkrigstiden bosatte stadig flere seg i byenes forsteder. Fra 1950 til 1960 ble forstadsbefolkningen nesten doblet, fra 21 til 38 millioner. I de gylne 1920-årene hadde tilstrømmingen til de amerikanske forstedene tatt til. Bilen hadde gjort sitt definitive inntog i et samfunn som var preget av økonomisk optimisme. Denne utviklingen skulle fortsette i etterkrigstiden. De gode økonomiske tidene gjorde at middelklassen vokste og omfattet en større andel av befolkningen enn noen gang før. Fra 1950 til 1960 ble forstadsbefolkningen nesten doblet, fra 21 til 38 millioner. Det gode liv var knyttet til forstedene hvor befolkningsveksten var 40 ganger så stor som inne i byene. Foto: Craig Howell

4 Drømmen om det gode liv Befolkningsveksten i forstedene skyldtes at boligbyggingen ble effektivisert. Eneboligene ble nærmest produsert på samlebånd. Boligene var rimelige. Forstadslivet ble et nasjonalt fenomen. Den enorme befolkningsveksten i forstedene skyldtes i særlig grad at boligbyggingen ble voldsomt effektivisert. Entreprenøren William Levitt hadde under krigen arbeidet med å bygge militærboliger, og denne erfaringen tok han nå med seg. Levitt satset på prefabrikkerte eneboliger som nærmest ble levert på samlebånd. De ulike bygningselementene ble standardisert og satt sammen av ufaglærte som hadde hver sin spesialitet. Samtidig arbeidet anleggsmaskiner som bulldosere og gravemaskiner natt og dag for å berede grunnen for nye boliger. Det er anslått at et nytt hus stod ferdig hvert 16. minutt. Det var ikke luksusboliger som ble levert, men til en pris på under 10 000 dollar var standarden god. Boligene var gjerne mellom 60 og 100 kvadratmeter store, med tilhørende hage. Snart dukket det også opp andre entreprenører som tok del i utviklingen, og det ble vanlig med relativt rimelige boliger over hele landet. Forstadslivet ble et nasjonalt fenomen. Den bolignøden som hadde hersket rett etter krigen ble således møtt med tidenes løft. Foto: Dsearls

5 Drømmen om det gode liv Etterkrigstiden ble preget av økt forbruk og større utvalg av matvarer. Mer mat og bedre kosthold førte til bedre folkehelse. I forstedene kunne man stadig oftere handle på kjøpesentre. Ved krigens slutt i 1945 fantes det bare åtte kjøpesentre i hele USA. Femten år senere var tallet steget til Her hadde amerikanerne mulighet til å skaffe seg grønnsaker, ferskt kjøtt, frossenvarer, hermetikk og hurtigmat til overkommelige priser. Mer mat og et bedre kosthold bidro til at barnas gjennomsnittlige høyde økte, samtidig som folk levde lenger. Forbruk ble nærmest ansett som en patriotisk handling. Ved å kjøpe sørget man for å holde økonomien i gang. Ønskene om nye produkter fikk også næring gjennom annonser i ulike medier. Reklamen spilte på et moderne levevis med produkter som fremmet effektivitet for den lykkelige familie. Og amerikanerne brukte pengene sine på forbruksvarer. Man etterspurte plastprodukter, møbler og tekstiler, men også kjøleskap, frysere, komfyrer, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, brødristere og støvsugere. Og ikke minst fjernsynsapparater og biler. Fotos: James Vaughan Foto: Katherine Raz Samtidig kunne amerikanerne velge blant et økende utvalg av elektriske husholdningsprodukter og biler.

6 Drømmen om det gode liv 1950-årenes kvinneideal var den hjemmeværende husmoren. Hun skulle forsørges av mannen, holde orden i huset og ta seg av barna. Budskapet ble bekreftet i reklame og TV-serier. Ill: SportSuburban I 1950 utgjorde kvinnene 29 prosent av USAs arbeidsstyrke, og selv om tallet skulle øke noe utover tiåret, forbindes 50-årene gjerne med et kjønnsrollemønster hvor kvinnens rolle var definert til hjemmet. Den gjennomsnittlige giftealderen var lavere enn på svært lenge – kun tjue år for kvinnene, og et mindretall av gifte kvinner med barn hadde lønnet arbeid. Ideen var at kvinnens plass var i hjemmet, hvor hun ble forsørget av mannen. Her skulle hun være husmor, med oppgaver som matlaging, handling og hus- og klesvask. Annonser for kjøkkenmaskiner påpekte at produktene var alle kvinners drøm. Budskapet ble bekreftet av populære TV-serier som I love Lucy og Father Knows best. Idealet ble også presentert i magasiner, aviser og bøker. Det fantes færre muligheter for kvinnelig selvrealisering utenfor hjemmet enn hva tilfellet hadde vært under krigen, hvor mangel på arbeidskraft gjorde det lettere å delta i arbeidslivet. Stereotypiske skildringer hevder at forstadskvinnene holdt på med sitt alene. Hun redde sengene, handlet dagligvarer og bakte kaker. At millioner av kvinner levde sine liv som amerikanske forstadshusmødre, er et faktum, men om deres tilværelse kun kretset om drømmen om å bli perfekte hustruer og mødre er likevel uvisst. For noen var kanskje lykken fem barn, et vakkert hus og å kunne kysse sine ektemenn farvel hver dag, men neppe for alle. Den gjennomsnittlige giftealderen for kvinner var tjue år.

7 Drømmen om det gode liv 1950-årene var TV-apparatets gjennombrudd.
TV-en førte familien sammen til å nyte underholdning. Både filmer, TV-serier og spørreprogrammer var populære. Man kan si at 1950-årene representerte TV-apparatets definitive gjennombrudd. I 1949 hadde i underkant av en million amerikanske familier eget apparat. Ti år senere var tallet steget til 44 millioner. Dette betydde at over 80 prosent av alle amerikanske hjem hadde TV-apparat. Ingen annen forbrukerinnretning har noen gang solgt så raskt som fjernsynet. TV-apparatet førte familiene sammen til å nyte underholdning, men der man i kinoens gullalder hadde vært del av et større publikum, satt hver familie nå i hver sin stue og så på de samme programmene. Og selv om filmindustrien til å begynne med hadde vært en sterk motstander av det nye mediet, innså man etter hvert at det var sannhet i slagordet «if you can´t beat them, join them». Filmselskapene begynte å selge til- og å produsere filmer for tv-selskapene. Spørrekonkurranser med store premier samlet mange seere, Samtidig som også tv-serier ble populære, enten det dreide seg om komedier eller westerns. Fjernsynet var tidens store underholdning, men apparatet ble også brukt til å formidle politikk. Høringer og debatter ble overført fra den amerikanske kongressen. Likeledes ble debatter en viktig del av valgkampen. Å gjøre det bra på TV var av essensiell karakter for den som ville nå langt innenfor politikken. I 1949 hadde en million familier eget apparat. Ti år senere var tallet steget til 44 millioner.

8 Drømmen om det gode liv Bilen ble et symbol på den amerikanske drømmen. Mannen i huset kjørte til jobb, mens kvinnen brukte bil når hun skulle handle. Det ble bygd flere og større veier, og bensinen var billig. Bilene skulle ha store karosserier, være blankpolerte og utsmykket med krom og halefinner. Bilen ble i enda større grad enn før et symbol på den amerikanske drømmen. Folket i forstedene trengte biler for å komme seg dit de skulle. Mannen i huset kjørte til jobb, mens kvinnen brukte bil i forbindelse med innkjøp. Samtidig dannet bilen også grunnlag for en samfunnskultur og en livsstil som omfattet både drive-in kinoer og dinere. Det ble bygd flere og større veier, og bensinen var billig. I 1960 hadde 90 prosent av forstadsfamiliene egen bil, mens tjue prosent hadde to biler. Fra 1945 til 1960 steg antallet biler i bruk i USA fra 24 millioner til 75 millioner. Den amerikanske befolkningen var på alle måter mobil. Gjennom store deler av 1950-årene gikk amerikansk bilindustri så det suste. Og bilene skulle ha store karosserier, være blankpolerte og utsmykket med krom og halefinner. Trekkene var tydelig inspirert av jagerfly og raketter. Buet glass skulle minne om jagerpilotens cockpit, det hele signaliserte fart, styrke og spenning. Til tross for at de luksuspregede bilene symboliserte kostbarhet, var de ikke spesielt dyre. Samtidig fantes det mange ulike modeller tilpasset forskjellige segmenter. Mot slutten av 1950-årene skulle imidlertid trenden snu. Da ble det mer populært med mer europeiskinspirerte biler, altså mer kompakte og mindre prangende biler.

9 Drømmen om det gode liv Befolkningen i USA ble stadig yngre.
For de unge var forstadslivet trygt og forutsigbart, men også kvelende og trangt. Blant ungdommene vokste det fram en motkultur og et opprør mot det bestående. Befolkningen i USA ble yngre. I etterkrigsårene foregikk det en befolkningsvekst som gjorde at 40 prosent av amerikanerne var under 20 år i For barna og ungdommene opplevdes nok forstadslivet som trygt og forutsigbart, men kanskje også kvelende og trangt i sin konformitet. I alle fall vokste det fram en motkultur som var opprørsk, og som viste tenåringenes angst mot det bestående. Ikke minst kom dette til uttrykk i filmen Rotløs ungdom «Rebel without a cause) fra Filmen gav James Dean sitt gjennombrudd, men var like mye en film som viste at ikke alt var like rosenrødt i den amerikanske kjernefamilien. Filmens moralske pekefinger ble således ikke rettet mot rebellene, men mot samfunnet som hadde fostret de retningsløst søkende tenåringene som i sin tur gjorde opprør mot den konforme middelklassetilværelsen. Filmen Rebel without a cause viste at alt ikke var like rosenrødt i den amerikanske kjernefamilien. Natalie Wood og James Dean

10 Drømmen om det gode liv Musikken i USA var svært rasedelt, med egne lister for hvit- og afroamerikansk musikk. Etter hvert ble det mer vanlig at hvite artister gjorde coverinnspillinger av afroamerikansk musikk. Årene etter andre verdenskrig hadde skapt lite ny musikk. Musikken som ble utgitt skuet bakover og representerte country, Tin Pan Alley og lett klassisk musikk. På samme tid var også musikken svært rasedelt. Det fantes egne lister for hvit musikk og andre lister for afroamerikansk musikk. Radiostasjonene henvendte seg til et svart eller hvitt publikum. Blant mange hvite ble de svartes musikk betraktet som vulgær, primitiv og stygg. Andre igjen syntes afroamerikanernes musikk representerte noe nytt og spennende. Det store antallet tenåringer representerte en kjøpesterk gruppe som kunne utnyttes kommersielt. På 50-tallet ble det mer vanlig at hvite artister gjorde coverinnspillinger av afroamerikansk musikk. Ofte polerte og utvannet man musikken til den var sosialt akseptabel både tekstlig og musikalsk. En sang som «Roll with me, Henry» ble til «Dance with me, Henry». Enhver seksuell undertone ble således fjernet. Imidlertid gav slike nyinnspillinger gode resultater, idet et kjøpesterkt publikum trykket dem til sine bryst. Imidlertid kunne man ikke lage slike uskyldige coverversjoner i lengden. Det måtte noe nytt til. Rock 'n' roll representerte en sammensmelting av hvit og svart musikkultur, altså at country and western ble blandet med afroamerikansk rythm and blues, uten at det gikk på bekostning av energi, tekst eller musikalitet. En av de første som gjorde dette med suksess var Bill Haley. Med energisk vokal, kraftige trommer, tungt basspill, saksofon og gitarsoloer spilte man inn den etter hvert så legendariske «Rock around the clock». Suksessen kom imidlertid først et par år senere, da sangen ble brukt i filmen Blackboard Jungle. Rock 'n' roll-pionerer: Little Richard, Bill Haley, Jerry Lee Lewis og Chuck Berry. Med Rock 'n' roll smeltet hvit og svart musikkultur sammen.

11 Drømmen om det gode liv Elvis Presley bidro til en fornyelse av amerikansk ungdomskultur. Hans musikalske talent, utstråling, utseende og sceneopptreden gjorde ham til den første superstjernen innen rock 'n‘ roll. Blant foreldregenerasjonen kunne rockekulturen virke vulgær og støtende. Sam Phillips var en tidligere radio-DJ som drev innspillingsstudio og plateselskap i Memphis på 1950-tallet. Phillips var klar over potensialet i afroamerikansk rythm and blues, men han mente samtidig at for at platesalget virkelig skulle eksplodere, måtte man ha en hvit artist til å synge sangene. Han fant den han lette etter i Elvis Presley, da sistnevnte var innom studioet i Presley hadde med seg en arv fra country, gospel og blues. Kombinert med et stort musikalsk talent, utstråling og et flott utseende var grunnen beredt for en fornyelse av amerikansk ungdomskultur. Innspillingene solgte godt, og han turnerte gjerne rundt i det sørlige USA i forbindelse med lanseringen av nye singler. For både sanger og publikum ble konsertene store suksesser. Presleys sceneopptreden, hans vrikkende hoftebevegelser eller når han falt på kne, var høydepunkter – ikke minst for mange unge jenter. Andre, som foreldregenerasjonen, kunne synes den gryende rockekulturen var vulgær og støtende. Uansett stod man ovenfor noe så nå normalt og lite nytt som en generasjonskløft.

12 Drømmen om det gode liv Den amerikanske drømmen var ikke for alle.
Landets svarte befolkning hadde dårligere vilkår når det gjaldt utdanning, arbeid og boliger. Afroamerikanerne måtte klumpe seg i stadig mer overfylte gettoer. I 1957 utkommanderte president Eisenhower spesialstyrker for å beskytte og sikre afroamerikanske studenter adgang til en skole i Little Rock i Arkansas. Den var slettes ikke som levde ut den amerikanske drømmen i 1950-årene. Rett etter krigen hadde forstedene vært stengt for den svarte delen av befolkningen, men dette ble endret i Likevel var det slik at afroamerikanerne ble segregert, og slik ble deres vilkår knyttet til arbeid, boliger, utdanning og demokratiske rettigheter dårligere enn for den hvite delen av befolkningen. De svarte måtte klumpe seg i gettoer i byene som ble mer og mer overbefolket. I særlig grad var raseskillet påfallende stort i sør. Her ble de svarte berøvet stemmeretten gjennom helt spesielle og meningsløse kunnskapsprøver og skatteregler. I 1957 ble det for første gang på nesten ett hundre år vedtatt en borgerrettslov. Her ble det påpekt at ingen under noen omstendighet skulle hindres eller krenkes ved stemmeavgivning. På 1950-tallet ble også raseskillet i folkeskolene opphevet. Og selv om president Eisenhower ikke støttet denne kjennelsen, satte han likevel inn føderale tropper for å beskytte afroamerikanske barn adgang til en skole i Little Rock i Arkansas. Skoleåret skulle likevel ikke forløpet problemfritt for de afroamerikanske ungdommene. Trakassering, både muntlig og fysisk, foregikk. Man opplevde å bli oppsøkt i i privatsfæren, både gjennom telefonoppringninger og ved at biler med hvite stod utenfor hjemmene deres. Åtte av de ni afroamerikanske studentene gjennomførte likevel skoleåret. Dog skal det sies at den sedvanlige applausen ved avslutningsseremonien var fraværende for de svarte ungdommene. Det var først på 1950-tallet at raseskillet i folkeskolene ble opphevet.

13 Drømmen om det gode liv Montgomery i Alabama, 1955.
Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann som gjorde krav på det, ble hun arrestert og fengslet. Afroamerikanerne i byen, under ledelse av Martin Luther King jr. gjennomførte en 381 dager lang boikott av byens busser. Et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Det var også i 1950-årene at USAs befolkning for alvor ble kjent med Martin Luther King jr. I Montgomery i Alabama nektet en ung kvinne ved navn Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av en buss til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Parks var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. For dette ble hun arrestert, dømt og fengslet, men løslatt mot kausjon samme kveld. Kvelden etter samlet femti ledere i det fargede miljøet seg. Disse ble ledet av den da ukjente Martin Luther King jr. Man skulle nå diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet ble at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot segregeringen. USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig. Rosa Parks og Martin Luther King jr.

14 Drømmen om det gode liv Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Forstad Kyss Forbruk TV Bil Wood/Dean Lewis https://en.wikipedia.org/wiki/File:Jerry_Lee_Lewis_1950s.JPG Haley https://en.wikipedia.org/wiki/File:BillHaley.JPG Berry https://en.wikipedia.org/wiki/File:Chuck_Berry_1971.JPG Richard Elvis Little Rock Parks Kjønnsrolle


Laste ned ppt "Drømmen om det gode liv Et hangarskip, med dekket skadet i krigen, har søkt havn i New York for reparasjon. I bakgrunnen troner byen som et symbol på tidens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google