Vikingtiden.

Presentasjon om: "Vikingtiden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vikingtiden

2 Vikingtiden Vikingtiden innledes ved at folk fra nord, sannsynligvis fra Norge, angrep Lindisfarne kloster i England i år 793 e.Kr. Årsaken til vikingtoktene var flere: Mangel på jord Eventyrlyst Bedre skip Et svakt Europa Et motsvar på kristendommen Handel Man regner at vikingtiden innledes ved at folk fra Norge angriper klosteret ved Lindisfarne i år 793 e.Kr. Til da hadde man drevet med fredlig handel med områdene i Vest-Europa. Årsakene til at plyndringen tiltok kan være flere: Overbefolkning og knapphet på ressurser. Jernet ble tatt i bruk i jordbruket, noe som førte til økt produksjon og mangel på dyrkbar jord. Eventyrlyst og oppdagelsestrang. Bedre teknologi i form av lavbunnede skip, noe som gjorde det lettere å angripe langs kystområder. Skipene kunne benytte seg av både årer og seil. Vikingene var gode sjøfolk. Et svekket Europa med indre stridigheter som også var truet fra flere kanter. Ikke bare vikinger, også arabere og madjarer fra øst truet verdensdelen. Et motsvar på kristendommens utbredelse. Attraktivt å skaffe seg kontroll over knutepunktene for handel. I Konstantinopel kjøpte de silke og krydder og betalte med slaver. Rav fant de i Baltikum. Fra det nordlige Skandinavia og Grønland kom de med pels, skinn og elfenben av hvalrosstenner til markedene i Europa. Man regner vikingtida for avsluttet med Harald Hardrådes fall ved Stamford Bridge i 1066, da han forsøkte å erobre England.

3 Vikingtiden Norske, svenske og danske vikinger hadde ulike reiseruter.
Danskene dro sørover til Frankerriket, Spania og Middelhavskysten. Svenskene seilte på elvene mot sørøst, helt til Svartehavet. Nordmennene dro vestover til øyene i Atlanterhavet. Norske, svenske og danske vikinger hadde ulike reiseruter og drev handel, plyndret og bosatte seg på ulike steder. De svenske vikingene dro i stor grad østover. Siden skipene ikke stakk dypt, kunne man seile på elvene i den østlige delen av Europa. Mellom elvene fraktet man skipene på tømmerstokker. De svenske vikingene nådde til det Kaspiske hav, Svartehavet og Bysants. Underveis opprettet man boplasser som man beskyttet godt ved hjelp av store voller. Det sies også at svenske vikinger dro helt til Bagdad i dagens Irak. De danske vikingene reiste i større grad sør- og vestover. Man plyndret klostre i Frankerriket (dagens Frankrike og Tyskland). Frankerne bygget omfattende forsvarsverk, noe som hindret vikingene i ei tid. I tillegg forsøkte man å gi vikingene land og penger mot at man skulle la være å angripe. Men selv om vikingene tok imot pengene var dette ingen garanti for at de ikke kom til å angripe igjen. Utover andre halvdel av 800-tallet ble det bygget flere frankiske befestninger, noe som gjorde plyndringer vanskeligere. Men vikingene fant også andre områder å plyndre, blant annet steder langs kysten av Spania og Middelhavet. De norske vikingene dro som oftest vestover mot øyene i Atlanterhavet. Reisene brakte dem til de Skottland, Irland, England, Orknøyene, Shetland, Hebridene, Færøyene, Island, Grønland og helt til Nord-Amerika. Vi kjenner også til at vikingene dro til Konstantinopel (Istanbul) for å handle eksotiske varer. Vikingenes navn på Konstantinopel var Miklagard, som betyr ”den store byen”. Vikingene forsøkte også å erobre Konstantinopel, men klarte det aldri. I stedet fikk mange vikinger jobb som krigere hos keiseren i byen. Enkelte steder gav man vikingene penger for at de ikke skulle angripe. Det hendte at vikingene tok pengene og angrep likevel.

4 Vikingtiden Til å begynne med var vikingtoktene rene plyndringsferder.
På de første ferdene seilte man med få skip. Etter hvert seilte man med flere hundre skip. Til å begynne med var vikingtoktene plyndrings- og herjingsferder. Man seilte med få skip, men etter hvert ble det organisert skipsflåter med flere hundre fartøyer som gjennomførte angrep. I den tidlige vikingtida var det vanlig at man seilte hjem før vinteren kom. Dette skyldtes at det var farlig å være til havs i vinterstormene. Hjemme reparerte man båtene, bygde nye skip og planla nye tokt til våren. Men etter hvert ble det mer vanlig at vikingene overvintret i utlandet. Som en følge av dette ble det grunnlagt nye byer som Dublin, riker som Danelagen i England og Normandie i Frankrike og kolonier på Island og Grønland. Vikingferdene ble ledet av en høvding. I og med at det var sterk befolkningsvekst, var det lett å skaffe mannskap til ferdene. Mange så på det å dra i viking som en mulighet til å skaffe seg land. Vikingenes bosetninger. Det ble etter hvert vanlig at vikingene overvintret i utlandet. Som en følge av dette, ble det grunnlagt flere byer og riker av vikingene.

5 Vikingtiden Langskipet var et raskt skip som var lett å manøvrere.
Med langskipet kunne vikingene seile over hav og opp elver. Langskipet var en viktig årsak til vikingenes dominans i Europa. Vikingene hadde flere typer skip til ulike formål. Karven var et privat skip, langskipet et krigsskip mens knarren var et handels. og frakteskip. I tillegg hadde man ofte en skipsjolle om bord. Skipsjollen kaltes epitisbátr. Langskipet var datidens effektive krigsskip. Det hadde ingen dyptgående kjøl, noe som gjorde at skipet kunne ta seg fram også langs grunnere farvann. Langskipet var lett å manøvrere, det var hurtig og trengte heller ingen havn for å nå land. Skipet var som regel 25 meter langt og kunne manøvreres ved hjelp av både seil og årer. Med langskipet kunne man få stor fart. Med god vind regner vi med at vikingene kunne tilbakelegge 200 km i løpet av et døgn. Vikingene seilte som regel langs kysten, men det var også vanlig at man krysset åpent hav. De seilte også opp elver og dro skipene over land, forbi fosser og stryk. Noen ganger måtte man også dra skipet fra en elv til en annen. Da dro man skipene på rullestokker . Man regner at langskipet var en av de viktigste årsakene til vikingenes dominans i Europa. Det var ingen soverom i langskipet. På enkelte skip slo man opp telt i akter. Ellers var det vanlig at mannskapet hadde med seg en sovepose av skinn. Hver enkelt hadde også med seg en kiste som ble brukt til å oppbevare eiendeler i. I tillegg ble kista brukt til sitteplass når man rodde. Det var vanlig at vikingene hang skjoldene sine langs utsiden av båten, men dette ble kun gjort når båten lå i havn. Årsaken er at skjoldene dekket årehullene. Knarren var datidens lasteskip som ble brukt for å frakte både mennesker, dyr og varer. Skipet lignet en del på langskipet, men var bredere og hadde kun årehull i akterenden og forut. Den midtre delen av skipet ble brukt til lasteplass. Karven var private skip som ble brukt på private reiser langs kysten. Karven var som en liten utgave av langskipet. Kjølen på karven stakk bare 85 cm ned i vannet. Vikingene hadde verken kart eller kompass å styre etter på sine ferder over åpent hav. Man navigerte derfor etter stjernene og sola. På denne måten kom man dit man ønsket, selv om det nok hendte at vikingene kom ut av kurs og havnet på ukjente steder. Vikingene hadde flere typer skip til ulike formål. Langskipet var et krigsskip, karven et privat skip, mens knarren var et handels- og frakteskip.

6 Vikingtiden Vikingene var gode krigere. Uredde og sterke var de en fryktet motstander. Når vikingene angrep, prøvde de å overraske slik at fienden ikke rakk å flykte. Vikingene var gode krigere. De var utholdende, sterke og uredde, og hadde høy kampmoral. Blant vikingene var det også høy lagmoral. Vikingenes styrke kan nok skyldes at de rodde store båter, noe som gav muskler i både armer og rygg. I kamp var ikke vikingene spesielt taktiske. Snarere bar krigsmetoden preg av et stort masseslagsmål hvor målet var å drepe fienden hurtigst mulig. Likevel var denne måten å krige på svært effektiv. Med sine gode stridsegenskaper i tillegg til gode våpen, var vikingene en fryktet motstander i kamp. Det som kjennetegner vikingenes krigsmetode, er overraskelse. Siden skipene kunne legge til nærmest hvor som helst, hadde man et fortrinn. Ved overfall av klostre, gjaldt det å være rask slik at fienden i rakk å stikke av med verdier. Vikingene viste liten nåde ovenfor en beseiret fiende. Flyktende fiender ble forfulgt og enten drept, løskjøpt eller solgt som slaver. Vikingene hadde flere våpen, blant dem var sverd, øks, spyd og pil og bue. Av disse våpnene var sverdet og øksen viktigst. Viking bar sverd og øks nærmest til enhver tid. Beskyttelsen var skjold, hjelm og ringbrynje. Sverd var ofte et symbol på makt, og i følge Gulatingloven var en fri mann pliktig til å eie sverd eller øks, spyd og skjold. I kamp brukte vikingene sverd, øks, skjold, spyd og pil og bue.

7 Vikingtiden I vikingsamfunnet var ære veldig viktig.
Dersom noen gjorde noe galt, var hevn måten man straffet på. Hevnen kunne føre til at mange ble drept. Menneskene i vikingsamfunnet levde etter lovene tinget gav. Alle stod under loven, også høvdinger og konger. Menneskenes moral var preget av ære. Rett og galt, kjønnsroller, dagligliv og høytid, i alle forhold ble det frie menneskets handlinger og bedømt etter æresbegrepet. Å ha ære betydde å være rettskaffen, måteholden, gjestfri og gavmild, sine venners støtte og sine uvenners fiende. Dersom en forbrytelse ble begått mot en person, ble det sett på som en forbrytelse mot hele slekten. Slekten var da pliktige til å hevne forbrytelsen. Om et drap var begått, skulle dette hevnes med et drap på drapsmannen eller andre i slekta hans. Man kunne forsøke å kjøpe seg fri fra straff, men dersom slekta nektet å ta imot, måtte man regne med at hevnen kom. Det tok gjerne lang tid før hevnen ble fullbyrdet. Ofte kunne det gå år før man tok hevn og rettet opp skammen. Gjerningsmannen kunne da tro at forbrytelsen var glemt, men plutselig kunne sverdet fullbyrde hevnen. Denne blodhevnen skapte nok mye ufred i bygdene, for ofte kunne hevn føre til ny hevn. Dermed kunne man ende opp med en slags krigstilstand mellom ulike slekter. Og selv om denne hevnstanken kan virke rå på mennesker i det 21. århundre, må vi huske på at i datidens samfunn var hevn noe som kunne virke avskrekkende i forhold til kriminelle handlinger. Foto: Hans Splinter Hevnen kunne også hindre folk i å gjøre gale gjerninger.

8 Vikingtiden På tinget ble rett og galt avgjort og forbrytere dømt.
Lovene kunne være forskjellige fra bygd til bygd. En forbryter kunne dømmes til å betale bot, være fredløs, eller til døden. I løpet av vikingtiden ble det nødvendig å løse konflikter på annet vis enn ved hevn. I bygdene ble det derfor avholdt ting hvor man tok opp viktige saker som forbrytelser og uenigheter. Alle som møtte opp på tinget kunne si sin mening og avgjøre hva som var rett og galt. Her dømte man forbrytere og avsa dom. På tingstedet var det ikke lov til å bære våpen eller sloss. Straffen en forbryter fikk kunne variere fra bygd til bygd. Det var med andre ord ulike lover i landet. Og siden lovene ikke var nedskrevet, var man avhengig av at lovene ble husket. En forbryter kunne straffes på forskjellig vis. Bøter kunne forekomme, men mer alvorlig var det å bli dømt fredløs. Da mistet man alle sine eiendeler og fikk ikke lov til å være sammen med andre. En fredløs kunne dessuten drepes uten at drapsmannen ble straffet for det. Og dersom noen hjalp en fredløs, kunne de selv risikere å bli fredløse. I tillegg var henging en straffereaksjon som ble benyttet i vikingtida. Fengsling forekom ikke, det fantes nemlig ikke fengsler i vikingtida. For å bevise sin uskyld eller at man snakket sant, kunne man gå tolv skritt på glødende jern. Etter tre dager undersøkte man føttene. Hvis sårene da var rene og uten infeksjon ble påstanden eller uskylden ansett som bevist. På tinget ble det meste av uenighetene i vikinglandsbyen avgjort. Alle lovene måtte huskes siden de ikke var nedskrevet.

9 Vikingtiden Vikingenes hus ble kalt langhus.
I huset bodde både mennesker og dyr. Midt i huset var ildstedet. Rundt ilden samlet menneskene seg både når de var våkne og når de skulle sove. De færreste vikingene bodde i byer. Som regel bodde man på landsbygda. Husene deres ble kalt langhus og hadde som regel få rom. Et langhus kunne være fra 3-80 meter, avhengig av eierens økonomi og stand. Vikingene levde i storfamilier. I langhuset bodde både barn, foreldre og besteforeldre. Den eldste sønnen var familieoverhode og ansvarlig for storfamiliens velferd. Hund og katt var vanlige husdyr. Fedrift, sauehold, jordbruk, fiske og jakt var viktige næringsveier. Langhuset ble bygd slik at den ene møneveggen stod mot den vanligste vindretningen. I det rommet som lå nærmest denne veggen, hadde man fjøs. På denne måten ble varmen ført fra fjøs og til menneskenes oppholdsrom med trekken. Bakdelen var at det i tillegg til varme også kom lukt fra fjøset. Det var viktig å isolere huset ordentlig. På Island kunne vikingenes hus ha flere meter tykke torvvegger. I Danmark, hvor klimaet var mildere, kunne man nøye seg med mye tynnere vegger av flettverk som ble tettet av leire. Tømmer var viktig i husbyggingen med tanke på å støtte opp taket. På Grønland, der det ikke fantes store nok trær, måtte vikingene dra helt til Amerika for å hente tømmer. Taket måtte også isoleres, og her kunne man bruke flere lag med halm og torv. Gulvet kunne være belagt med steinheller, men ofte måtte vikingene nøye seg med jordgulv. Midt inne i rommet ble ildstedet plassert, som for øvrig fungerte som både lys- og varmekilde. Røyken slapp ut gjennom et hull i taket, og vi kan nok tenke oss at også mye varme forsvant gjennom åpningen. I slutten av vikingtiden hendte det at man bygde soverom som tilbygg til resten av huset. Ellers var det vanlig at man sov på benker langs veggene, eller på gulvet rundt ildstedet. Vikinghøvdingene og andre rikfolk sov behagelig med madrasser, dunputer og dundyner. De som ikke var like velstående måtte nøye seg med dyrehuder og pelsverk som sengetøy. Enkelte vikinggårder hadde innlagt vann i huset sitt. Ved å føre vannet fra en bekk eller ei elv inn i langhuset hadde man tilgang på både drikke og til vask. Den ukentlige vasken ble likevel foretatt i saunaen som kunne ligge på tunet nær gården. Vikingene levde i storfamilier. I langhuset bodde både barn, foreldre og besteforeldre.

10 Vikingtiden Vikingkvinnen hadde mange arbeidsoppgaver.
Hun skulle passe barn, stelle dyr, og lage mat og klær. Når mannen dro i viking, hadde kvinnen ansvaret for gården. Vikingkvinnen dro aldri eller sjelden utenfor hjembygden. Kona, fruen i huset, hadde ansvaret for at maten skulle rekke til alle under den lange, mørke vinteren. Kvinnearbeidet innbefattet omsorgen for barna, mat- og melkestellet som kjerne smør og yste ost, tørke og røke fisk og kjøtt, stell av dyrene og tilvirkning av garn og klær. Blant kvinnens "sysler" var antagelig også tungarbeid som det å dra handkvernen og å bære vann. Dessuten tok kvinnene del i slåttonn og skurdonn. Hun skulle også ha kunnskap om urter for å kunne lage medisin til de syke og sårede. Kvinnen hadde ansvaret for driften av gården når mannen var på handelsreiser, jaktet eller dro i viking og hun kom sjelden eller aldri utenfor hjembygden. I rike familier hadde hun treller og tjenere til hjelp. Som et synlig tegn på sin stilling og makt fikk hun ved bryllupet nøklene til husets forrådskister. Nøklene bar hun i et belte rundt midjen. Om mannen behandlet henne eller barna dårlig, var for lat til å kunne forsørge dem, kunne hun skille seg fra sin mann. For å bli skilt fra mannen sin, måtte vikingkvinnen tilkalle noen vitner. Overfor vitnene proklamere hun seg skilt fra sin mann, først ved ytterdøren og senere ved parets seng. Dermed var man skilt. Om en kvinne forlot sin mann uten gyldig grunn, fikk mannen beholde hennes eiendom. Med sin rett til eiendom, arv og skilsmisse hadde vikingkvinnene større rettigheter enn de fleste kvinner i det øvrige Europa. Dersom mannen tok dårlig vare på kvinnen eller barna, kunne kona skille seg.

11 Vikingtiden Barna måtte tidlig begynne å arbeide. Det var viktig å lære seg de oppgavene man skulle ha som voksen. For guttene var det nødvendig å lære seg gårdsdrift, mens jentene måtte kunne bidra i husarbeidets plikter. Det finnes få kilder om hvordan barndommen var i vikingtida, men vi vet at barna i tidlig måtte gjøre nytte for seg. Det var mye å lære, og familien var avhengig av at alle bidro. For guttene var det nødvendig å lære seg gårdsdrift i form av dyrking og gjeting, mens jentene tidligst mulig måtte kunne bidra i husarbeidets plikter. Avhengig av familiens stand, var det nok forskjell på hvordan barndommen var i vikingtida. Barn av høvdinger og rikfolk gjorde mindre av overnevnte type arbeid, da dette var trellenes oppgaver. Gutter i slike familier lærte heller våpenbruk, drev med idrett og red på hester. De skulle bli krigere og måtte være godt forberedt. For høvdingens døtre var det viktig å lære hvordan man styrte husholdningen blant annet ved å passe på arbeidsfolkene. Dette skyldtes at jentene skulle gifte seg med en storbonde. Barna ble tidlig regnet for voksne i vikingtida. Alt i årsalderen var jentene gifteklare, og det var slekta som bestemte hvem jenta skulle gifte seg med. Guttene ble regnet som voksne når de kunne gjøre et ”mannsverk”. Guttens myndighet var altså knyttet til hans fysiske styrke. Man ble regnet som voksen i års alderen. Giftemål ble avgjort av slekta. Vikingbarnas leker illustrert på frimerker fra Færøyene.

12 Vikingtiden Vikingenes religion kalles Norrøn mytologi.
Man trodde gudene bodde i Åsgard, menneskene i Midgard og jotnene i Utgard. Vikingenes religion er kjent som norrøn mytologi. Menneskene på denne tida trodde jorda var ei rund skive og her bodde både guder og mennesker. I midten av jordskiva lå gudenes bosted, Åsgard. Rundt Åsgard bodde menneskene i Midgard. Rundt Midgard lå Utgard. Dersom man seilte langt, gravde dypt eller klatret høyt nok, kom man til Utgard. I Utgard bodde jotnene som kunne være farlige for både mennesker og guder. I verdens sentrum ble treet Yggdrasil plantet. Så lenge dette treet blomstret og var friskt ville verden bestå. I verdens sentrum stod treet Yggdrasil. Så lenge dette treet blomstret og var friskt ville verden bestå.

13 Vikingtiden Det fantes mange guder og gudinner i den norrøne mytologien. Blant de mest kjente er Odin, Tor, Frøya, Balder og Loke. Vikingene hadde mange guder: Odin var den mektigste og klokeste guden. Odin var krigsgud og bestemte hvem som skulle seire i slag. Krigere som døde i slag havnet i Valhall, Odins bolig. Her kunne man ete, drikke og drikke fra morgen til kveld. Og ble man drept i Valhall, våknet man likevel opp neste morgen. Odin hadde kun ett øye. Det andre hadde han ofret for å få drikke av visdommens brønn. Odin hadde to ravner, Hugin og Munin, som hver dag fløy rundt i verden for å samle nyheter. Odin hadde en hest med åtte bein som het Sleipner. Sleipner kunne fly og krysse både ild og vann. Odin var særlig populær blant høvdinger og menn som dro ut i strid. Tor var Odins sønn og den sterkeste av alle æsene. Han hadde en hammer som het Mjølner. Når han kastet den, traff den alt han siktet på, og så kom den tilbake av seg selv. Han var til stadighet i kamp med jotnene, og han hadde knust mang en skalle med hammeren sin. Tor brukte å kjøre over himmelen med ei kjerre som ble trukket av to bukker. Når Tor var ute og kjørte, dundret det i fjellene, og jorda under vogna slo gnister. Da var det var lyn og torden. Tor ble i første rekke tilbedt av vikingfamilier som drev med naturbasert arbeid. Dette skyldes at man trodde at Tor bestemte over været. Frøy var fruktbarhetens gud og konge i Alvheim. Frøy sørget for at dyr, mennesker og planter formerte seg. I tillegg finner vi mange flere guder i den norrøne mytologien. Blant dem; den svikefulle Loke, den gode Balder og vaktguden Heimdal. Blant gudinnene er kjærlighetsgudinnen Frøya, Idun med ungdommens epler, og Odins hustru Frigg, mest kjent. Flere av ukedagene er oppkalt etter gudene i norrøn mytologi: onsdag er Odins dag, torsdag er Tors dag og fredag er Friggs dag. Flere av ukedagene er oppkalt etter gudene i norrøn mytologi. Onsdag er Odins dag, torsdag er Tors dag og fredag er Friggs dag.

14 Vikingtiden Menneskene ofret til gudene for å blidgjøre dem.
Som oftest ofret man dyr, men menneskeoffer kunne også forekomme. Når høvdinger døde, ble de ofte begravd i skipet sitt. Høvdingen kunne få seg både dyr, våpen og treller i graven. Midtvintersblot For vikingene var gudedyrkelsen en vesentlig del av hverdagen. Gudene ble dyrket både i hov og ute i naturen. Et hov er et kultsted der det utføres for eksempel seremonier og ofringer. Vikingene syntes at det var viktig å blidgjøre gudene sine, og derfor måtte de ofre dyr for dem. I norrøn gudedyrkelse kalles disse ofringene for blot. I hovhusene ble det utført blot tre ganger i året, nemlig i oktober (høstblot, for godt år), midtvinters (juleblot, for sommerens grøde) og i april (for krigslykke). Under disse blotene slaktet man dyr, og samlet blodet i en bolle. Deretter farget vikingene gudestatuene med blodet, og holdt gilde med mat som de lagde av offerdyrenes kjøtt. Disse tre årlige blotene, som altså foregikk i egne hovhus, var "offentlige" blot. Vikingene hadde imidlertid også andre ofringer utenom disse. Menneskeofringer skal også ha skjedd i hovene, men vanligvis var det dyr som ble ofret. Når mennesker var døde skulle de vaskes, stelles og vises respekt. Den døde ble begravd ved familiens bosted. På denne måten var familien alltid i nærheten, og man kunne oppsøke den dødes gravplass for å søke råd om man trengte det. Når høvdinger døde var det vanlig at de fikk en større begravelse. Med seg i graven fikk høvdingen personlige eiendeler, dyr, våpen og også treller. Osebergskipet

15 Vikingtiden Vikingtida regnes som over med den norske kongen Harald Hardrådes mislykte forsøk på å erobre England i 1066. Hardråde døde i slaget ved Stamford Bridge. Vikingtiden regnes som over med den norske kong Harald Hardrådes mislykte forsøk på å erobre England i 1066.

16 Vikingtiden Bilde Link: Rettighetsinformasjon: Vikingskip
Per Arne Bjørkedal Lindisfarne Vikinger i strid Vikinghus utvendig Vikinghus innvendig Vikinglandsby Vikingkvinner i arbeid Leker Osebergskipet Tor Hevn Verdensbilde Ofring