Rettslig bevisteori (3) Anders Løvlie. Fremdrift ti. 30. aug.08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 6. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti.

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori (3) Anders Løvlie. Fremdrift ti. 30. aug.08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 6. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori (3) Anders Løvlie

2 Fremdrift ti. 30. aug.08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 6. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 13. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 20. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – hist. og sakk. ti. 27. sep. 08:15–10:00bevisbedømmelse – domsanalyse ti. 4. okt.10:15–12:00vitnepsykologi v/ U. Stridbeck ti. 11. okt.08:15–10:00 bevisrett – beviskrav mv. ti. 18. okt.08:15–10:00bevisrett – bevisrettens grunner ti. 25. okt.08:15–10:00bevisrett – bevisrettens grunner ti. 1. nov.08:15–10:00sammendrag/manduksjon

3 Dagens program I Sammenfatning – hvor er vi? II Rettslige bevisteorier III Egenskaper ved rettslige bevisteorier IV Slutninger om ytre, indre og institusjonelle fenomener ( – hvis vi rekker!)

4 I Sammenfatning – hvor er vi?

5 Opplegget Forelesninger * repetisjoner * pensumgjennomgang * nokså fritt Domsanalyse *Hemsedal-saken *Orderud-saken Oppgaver * les tidligere eksamner med sensorveiledninger * hva er raderingsmerker? Rådslagning * se strpl. § 31 annet ledd: “Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede.” * se tvl. § 19-3(?).

6 Rekkefølgen man bør lese pensum 1) Løvlie: ”Det rettslig funksjonelle faktabegrepet” (kapittel 3) 2) Løvlie: Om fenomenkategorier og epistemologi/kunnskapsteori (s. 43–88) - Det kan være til hjelp å benytte en mer detaljert innholdsfortegnelse. Se: http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Jus/Juridiske-fag/Rettslige-faktabegreper 3) Løvlie ”Fastsettelse av strafferettslige fenomener” ( kapittel 4.3) 4) Kolflaath: ”Bevisbedømmelse i praksis” 5) Løvlie: ”Teorier om faktafastsettelse” (kapittel 4.4) 6) Magnussen, Svein: ”Årsaker til feilhukommelse og mottrekk”, 7) Løvlie, Anders: ”Det rettslig formelle faktabegrepet” (kapittel 5) 8) Strandberg, Magne: ”Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper” 9) Torgersen, Runar: ”Bør adgangen til bevisavskjæring i straffesaker utvides”

7 Formålet Vi søker kunnskap om hvordan jurister går frem eller bør gå frem når de tar stilling til påstander om faktiske forhold det knyttes rettsvirkninger til. Med andre ord: Kunnskap om kunnskap eller Begrunnet sann tro om begrunnet sann tro

8 Aktualitet 1 Strengt tatt er et faktum et faktum, altså en kjensgjerning av det ubestridelige slaget. Følgelig kan det ikke være feil. Det kan ha lite eller ingenting med den angjeldende sak å gjøre, og slik sett vil det være galt å inkludere det i vurderingen. Men da er «uvedkommende faktum» et mer presist uttrykk. Det tvilsomme ved juristenes usus - et fint og nesten uforståelig ord som filologene anvender i stedet for bruk, bruksmåte - kom enda tydeligere frem i en uttalelse av en advokat. Han representerer én av de tre tiltalte som ble frifunnet i en voldtektssak i sommer. 4. august ble han sitert slik i Dagbladet: «Bistandsadvokaten har lagt fram et faktum som overhode ikke stemmer med virkeligheten og media har omtalt saken uten hemninger og gjennom dette er identiteten til mennene blitt kjent. De fleste har fått vite mennenes identiteten ut fra innlegget som er lagt ut på sosiale medier av kvinnen i saken, sier (advokaten).» Også om det skulle gå an å vri det til slik at «feil faktum» er et uttrykk som kan brukes i visse sammenhenger uten at det tilkjennegir både språk- og begrepsforvirring, er det ikke det minste håp for «et faktum som overhodet (bestemt form her, takk) ikke stemmer med virkeligheten». Da er det under ingen omstendigheter et faktum. … Hegge, Aftenposten 18. aug. 2016

9 Aktualitet 2 Vi skal tilbringe enda en dag i jusens kompliserte verden. 24. august hadde en advokat et interessant innlegg i Aftenposten med utgangspunkt i spaltens betraktninger fem dager før omkring begrepet «feil faktum», eller enda mer drastisk: «Fakta som overhodet ikke stemmer med virkeligheten.» Det siste blir nokså stint av selvmotsigelser hvis man legger vanlig språkbruk til grunn; et faktum som strider mot virkeligheten, kan ikke være et faktum. En annen jurist har informert meg om en definisjon av «feil faktum» i en av lærebøkene i jus - eller i det minste et eksempel på hvordan uttrykket kan brukes i fagmiljøet. Jeg har ikke kontrollert opplysningen, men dette er en fagperson jeg har tillit til, og han anfører følgende: La oss tenke oss at Veivesenet pålegger et firma å fjerne et reklameskilt med henvisning til en vedtekt som fastslår at et slikt skilt ikke kan stå nærmere veibanen enn 30 meter. Pålegget blir begrunnet med at skiltets avstand til veibanen er målt til 29 meter. Firmaet vil etterkomme pålegget, men ombestemmer seg etter å ha kontrollmålt avstanden og konstatert at den er 31 meter. Uforvarende har Veivesenet da, i juridisk språkbruk, anvendt et «feil faktum» som begrunnelse. Dette eksempelet virker jo både logisk og lettfattelig, og så får kanskje vi som litt for ofte hytter med rødblyanten under henvisning til det vi mener er korrekte tolkninger, gi juristene litt slakk. Advokaten påberoper seg yrkessjargong, og utvilsomt er begrepet «feil faktum» innarbeidet - kanskje så grundig at det kan katalogføres som eksempel på fagspråk. Stavet med c, altså factum, er ordet for øvrig sentralt på et annet fagområde enn jusen, nemlig teologien. I den latinske bibeloversettelsen innledes Juleevangeliet, altså 2. kapittel hos Lukas, med ordene «factum est». I den norske gjengivelsen står det «Det skjedde i de dager». Hegge, Aftenposten 4. sept. 2016

10 Aktualitet 3

11 Aktualitet 4 ”When determining responsibility for harmful actions, people often consider whether the actor behaved intentionally. The spread of surveillance cameras, “on-officer” recording devices, and smart-phone video makes it increasingly likely that such judgments are aided by video replay. Yet, little is known about how different qualities of the video, such as replay speed, affect human judgment. We demonstrate that slow motion replay can systematically increase judgments of intent because it gives viewers the false impression that the actor had more time to premeditate before acting. In legal proceedings, these judgments of intent can mean the difference between life and death. Thus, any benefits of video replay should be weighed against its potentially biasing effects.” Se: http://forskning.no/2016/08/video-av-vold-i-sakte-film-far-oss-til-tro- det-er-overlagt

12 Sammenfatning fra dag I Formål 1: Kunnskap om kunnskap Kunnskap= velbegrunnet sann tro Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen

13 Sammenfatning fra dag II Bevisteorier – systematisering av erfaring Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) Betydningen av psykologi - * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt

14 II Rettslige bevisteorier

15 Rettslige bevisteorier To empiriske studier av bevisbedømmelse: I Audun Kjus, Sakens fakta (2008) Bygger på analyse av 23 tingrettssaker (flest om vold) II Eivind Kolflaath, Bevisbedømmelse i praksis (2013) Bygger på hovedforhandling og domskonferanse i 105 straffesaker med meddomsrett i norske lagmannsretter i perioden 2005-2009 (vegtrafikk, vold og bedrageri)

16 Rettslige bevisteorier Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis Ambisjon: Ri to hester – dels forstå hvordan bevisbedømmelse foregår i praksis, dels anbefale en bevisteori Strategi: Ri to hester – dels skrevet for praktikere, dels for teoretikere Tre teoretiske perspektiver (benyttes til å analysere materialet) 1) slutning, 2) fortelling og 3) forklaring

17 Rettslige bevisteorier Slutningsperspektivet (s. 66 og 67)

18 Rettslige bevisteorier Slutningsperspektivet (71 og 78)

19 Rettslige bevisteorier Slutningsperspektivet (79)

20 Rettslige beviseteorier

21 John Henry Wigmore (1863–1943)

22 Rettslige bevisteorier Slutningsperspektivet – slutninger fra bevis til faktum 1) Kritikk. Bruk av statistikk og regneregler for å håndtere bevismassen er umulig i praksis ( s. 85). * ikke tilgang til tall som utgangspunktet for beregningene * kompleksiteten i beregningene overskrider hva hjernen har kapasitet til * i praksis må man basere seg på enklere og mer upresise erfaringssetninger, for eksempel: - ”vitner uten interesse i saken forklarer seg vanligvis sannferdig” - ”politibetjenter forklarer seg vanligvis sannferdig” 2) Styrke. Legger til rette for nøyaktighet og varsomhet ( s. 91). - dissekerer faktiske slutninger ( Wigmores tankekart) - erfaringssetninger kan være mer eller mindre presise. For eksempel er det sannsynlig gitt at de og de omstendighetene foreligger, mens man også kan se på det samlet. 3) Svakhet. Slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten.

23 Rettslige bevisteorier Fortellingsperspektivet Bevis for mening gjennom fortellinger –påståtte hendelsesforløp ( s. 98). * hypotese: Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger (s. 108). * opphav: Amerikanske psykologiske studier av jurybeslutninger * avgjørende fortellingens plausibilitet – grad av samsvar med de faktiske forhold: - generell plausibilitet - spesiell plausibilitet – i relasjon til det konkrete saksforholdet

24 Rettslige bevisteorier Fortellingsperspektivet ( s. 103)

25 Rettslige bevisteorier Forklaringsperspektivet (s. 164) Bevisbedømmeren skal søke forklaringer – explanations – på omstendigheter. Premiss: Alle virkelige omstendigheter har en forklaring Metode: Stille spørsmål: Hvorfor? Vurdere hypotetiske omstendigheter: Hva hvis? Merk: Høyere generaliseringsnivå enn slutningsperspektivet og fortellingsperspektivet. Det å trekke en slutning fra en opplysning er det samme som å finne en forklaring (s. 166). Forklaringen angir en årsak, og fortellinger kan ses som årsakskjeder.

26 Rettslige bevisteorier Forklaringsperspektivet (166)

27 Rettslige bevisteorier Atomisme vs. holisme Bevistemaets betydning – fenomenkategorien kan bli styrende for valg av teori. For eksempel er det vanlig å forstå stillingtaken til påstander om indre fenomener som en holistisk prosess: « Uppsåtet växer fram som formen på den sista pusselbit som passar precis in i tomrummet i det pussel man lägger med det övriga processmaterialet. Ett handlande fogas in i ett mönster – en struktur – så att gärningen ter sig motiverad, förklarlig och trovärdig; uppsåtet ger då handlingsförloppet sammanhang och inre mening.» ( Lindblom 2006 s. 227)

28 Rettslige bevisteorier Sammenhengen mellom bevisbedømmelse og beviskrav Beviskravets utforming kan legge føringer på hvilken metode som skal benyttes. Kolflaath lanserer et beviskrav basert på forklaringsperspektivet: 1. Hvis tiltalte er uskyldig, er det da omstendigheter som er vanskelige å forklare? 2. Hvis tiltalte er skyldig, er det da omstendigheter som er vanskelige å forklare? 3. Hypotesen prøves mot omstendigheter som yter den motstand. 4. Beviskravet i straffesaker anses oppfylt bare hvis en kan svare «ja» på 1 og «nei» på 2.

29 Sammenfatning av Kolflaath Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring. Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet

30 III Egenskaper ved rettslige bevisteorier

31 Bevisteorier 1) Deskriptive/normative teorier Deskriptive: målet er å beskrive hvordan bevisbedømmelse faktisk foregår Normative: målet er å beskrive hvordan dommerne bør gå frem for å bedømme bevis Deskriptive og normative på samme tid: For eksempel har Ekelöf et empirisk utgangspunkt for sitt begrep om sannsynligheter: «sannolikhetsbegrepp juristerna begagnade sig av». Samtidig pretenderer han å si noe om hvordan bevisbedømmelsen bør eller skal foregå: «[E]tt vittnesmål [skal] alltid inriktas på frågan om temat orsakat beviset»

32 Bevisteorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier Skillet knytter seg til skillet mellom ytre/indre/institusjonelle fenomener Enkelte bevisteorier tar høyde for at fenomenene det knyttes rettsvirkninger til, kan være ulikeartede. Strandberg et minimalistisk sannhetsbegrep; nødvendige og tilstrekkelig betingelser for at man står overfor et faktum, er at fenomenet er uavhengig av vår påstand og våre bevis for det. Definisjonen innebærer at påstander om institusjonelle fenomener omfattes.

33 Bevisteorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier Empiriske bevisteorier: mål er realisme - teorier basert på allmennkunnskap - teorier basert på hypotesetesting - psykologiske teorier – fortellingsteorier Normative bevisteorier: målet er anbefalinger - lar de seg anvende i praksis – lite nytte i å gi anbefalinger som går ut over det ut over det mulige - Ta hensyn til rettens/beslutningstakerens betingelser – effektivitet. - Eksempel på ikke-realisme: kritikken av sannsynlighetsteorier: * Sannsynlighetene beheftet med usikkerhet * Vanskelig å fremskaffe sikre erfaringssetninger * Komplekse/uoverskuelige bedømmelser * Aksiomene sjeldent oppfylt – ikke uavhengige sannsynligheter = «en sannsynlighetsteoretisk blindgate»

34 Bevisteorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier - Det kan trekkes et skille mellom bevisteorier ut fra om, og i tilfelle i hvilken grad, de tar høyde for de særskilte betingelsene som gjelder for rettslig faktafastsettelse - mrk. ikke som ramme for bevisbedømmelsen, men i kunnskapsteorien - Eks 1: «Folks trang til rettferdighet – og også hevn – er større enn vår evne til å vurdere bevis med vitenskapelige krav til sikkerhet. Dette gjør at rent faktiske spørsmål også blir gjenstand for rettslig argumentasjon og rettslige beslutninger, mye ut fra den samme tilnærming som gjelder for rettsspørsmål.» Graver (2007a) s. 12. - Eks 2: Zahle, går langt i å beskrive avveininger som en særlig egenskap ved rettslig kunnskapsteori.

35 Bevisteorier 5) Holistiske/atomistiske teorier (1) Ulike typer slutninger: -Atomistiske bevisteorier: informasjonsgrunnlaget for bevisbedømmelsen, forstås som et sett av sammensatte deler. Bevisbedømmelse er en psykologisk prosess som går ut på å sammenstille disse. -Holistiske bevisteorier: bevisene forholder seg til hverandre og bevisbedømmeren vurderer bevisene i lys av hverandre: -Er egnet til å håndtere ulike typer erfaringer: - enkeltbevis og hendelsesforløp - ytre/indre/institusjonelle fenomener -Merk: Hvorvidt en teori er atomistisk eller holistisk, beror primært på hvordan teorien brukes, ettersom samme type slutningsformer lar seg benytte på begge måter. * eksempel I ”slutning til beste forklaring”: 1) hvilken hypotese som best forklarer den totale bevissituasjonen (holistisk) og 2) hvilken erfaringssetning bør legges til grunn (atomistisk) * eksempel 2 ” frekvensbaserte sannsynligheter: 1) for en bestemt årsakssammenheng 2) for et større hendelsesforløp

36 Bevisteorier 5) Holistiske/atomistiske teorier (2) -Kritikk av holistiske teorier: a) Det fokuseres for sterkt på det helhetlige og for lite på det enkelte bevis: «[B]evisvurderingen i dommen snylter så omfattende og ubevisst på spionromanens genre hvor intet er tilfeldig, og aller minst fravær, men tvert om uunnværlige ledd i et regelbundet skjebnespill.» (Hole og Sjaastad (1988 ) s. 68) -Kritikk av atomistiske teorier: a) Begrenser bevistemaene eller hypotesene som oppstilles med sikte på å finne ut hva som har skjedd, og at man slik sett vil tape av synet alternative hendelsesforløp b) Bygger på en urealistisk oppdeling av informasjonsgrunnlaget og bevisbedømmelsen, -Kritikk av skillet atomistisk/holistisk: ikke mulig å opprettholde som en dikotomi. Bevisteoriens historie viser dessuten at det ikke har latt seg utvikle bestemte og uttømmende teorier om rettslig faktafastsettelse som er enten atomistiske eller holistiske. Et eksempel Ekelöf, som utviklet en teori som var atomistisk, men som likevel tyr til en form for bevis, indisier, som har en sammenvevende og holistisk funksjon: «[E]n bakgrund, ett mönster, en struktur, där ett handlande passas in, så att det ter sig motiverat, förklarligt och trovärdigt.» Ekelöf og Boman (1992) s. 139.

37 Bevisteorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier (1) - Sikkerheten for påstander: a)sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger. a)sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det påstanden omhandler. Robusthet: i hvilken grad bevisverdien en påstand er tilskrevet på et bestemt informasjonsgrunnlag vil kunne påvirkes av ytterligere informasjon. - Det som skiller teoriene, er hvorvidt de tematiseres adskilt i to begreper om sikkerhet eller samlet i ett begrep om sikkerhet. - Ofte knyttes begrepsvalget opp mot en fortolkning av hva slags type sikkerhet det strafferettslige beviskravet etterspør.

38 Bevisteorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier (2) - Sikkerhet for påstander: a)Todelt begrep om sikkerheten: - Sannsynlighet + utredning - Bayesianere: bruk av Bayes teorem b) Samlet begrep om sikkerhet: - Kunnskapsteoretisk premiss: tilgang til informasjon er sannhetsfremmende - Psykologisk premiss: det ikke er mulig, eller i det minste vanskelig, å ta stilling til hvorvidt en påstand er velbegrunnet, altså sikker, uten implisitt eller eksplisitt å ta stilling til betydningen av informasjonsomfanget

39 Bevisteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier Det kan trekkes et skille mellom bevisteorier ut fra hvorvidt de angir å: a)tematisere sammenhengen mellom bevistema og bevis som et kausalitetsforhold (Ekelöf), eller b)som et sannsynlighetsforhold (Bolding/Eckhoff). Problem: Bevisverdimetoden (a) byr ikke på noe metodikk eller strategi for å påvise kausalitet. Bevisverdimetodens krav om kausalitet savner derfor epistemisk relevans. Spenningen mellom teoriene er med dette redusert til et psykologisk og terminologisk forhold: i hvilken grad man opplever og er villig til å karakterisere sammenhengen mellom bevis og bevistema som kausal.

40 Bevisteorier 8) Behov for teorimangfold «’Proof’, in its various guises, is a very complex set of processes and activities. It would be surprising to find that a relatively comprehensive description of its characteristics could be given without resort to a wide variety of theoretical perspectives.» (Tillers (1986b) s.390.) Ikke bli blendet av detaljene: Kunnskap= Begrunnet sann tro