Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ARK1000 7. september. ”Jeg har en teori om…” Eksempler på problemstillinger i arkeologi: Introduksjonen av jordbruket Hvordan forstå den paleolittiske.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ARK1000 7. september. ”Jeg har en teori om…” Eksempler på problemstillinger i arkeologi: Introduksjonen av jordbruket Hvordan forstå den paleolittiske."— Utskrift av presentasjonen:

1 ARK september

2 ”Jeg har en teori om…”

3 Eksempler på problemstillinger i arkeologi: Introduksjonen av jordbruket Hvordan forstå den paleolittiske hulekunsten Teknologiske nyvinninger Religionsskiftet: Fra hedendom til kristendom Utviklingen av markedsøkonomi / urbaniseringsprosessen

4 Teorier om forholdet mellom menneske og materiell kultur

5 Teori = ”Jeg har en teori om…” Vitenskapsteori (for arkeologien innebærer dette blant annet om teorier om forholdet mellom menneske og materiell kultur)

6 Men hva er vitenskap?

7 Typisk forestilling om vitenskapelig kunnskap ”Vitenskapelig erkjennelse er en særlig pålitelig form for erkjennelse, fordi den er objektivt bevist. Vitenskapelige teorier blir etter de strengeste metoder utledet på grunnlag av data, som er innhentet gjennom iakttagelser og eksperimenter. Vitenskapen er således basert på det vi kan se, høre, føle osv; våre personlige holdninger preferanser, eller teoretiske forestillinger hører derimot ikke hjemme i vitenskapen.”

8 Typisk forestilling om vitenskapelig kunnskap ”Vitenskapelig erkjennelse er en særlig pålitelig form for erkjennelse, fordi den er objektivt bevist. Vitenskapelige teorier blir etter de strengeste metoder utledet på grunnlag av data, som er innhentet gjennom iakttagelser og eksperimenter. Vitenskapen er således basert på det vi kan se, høre, føle osv; våre personlige holdninger preferanser, eller teoretiske forestillinger hører derimot ikke hjemme i vitenskapen.”

9 Forestillingen… …en arv fra 1600-tallets vitenskapelige revolusjon Naturvitenskapelige idealer (Galileo, Newton) Filosofisk fundament: for eksempel Bacon Stikkord: Empirisme; iakttagelse, observasjon, eksperiment

10 Hvis vitenskapen ikke er slik… …hva kan vi da ha kunnskap om? Dette er vitenskapsteoriens område!

11 Vitenskapsteori er en tverrfaglig disiplin med fokus på vitenskapen i alle dens aspekter

12 Vitenskapsteori Vitenskapsfilosofi Vitenskapssosiologi Vitenskapshistorie Vitenskapspsykologi Vitenskapsetikk

13 Vi skal konsentrere oss om den vitenskapsfilosofiske og vitenskapshistoriske delen av vitenskapsteori. -Fordi: Måten man mener arkeologi bør drives på (for eksempel hva vi til enhver tid holder vi for å være gangbare arbeidsmåter i arkeologi) i stor grad er knyttet til faghistoriske perioder. -Arkeologien har også en sterk vitenskapssosiologisk og vitenskapsetisk side (omfatter bl.a. begrepene meta-arkeologi og post-strukturalistisk arkeologi)

14 Vitenskapsfilosofi Epistemologi (læren om erkjennelse) -Hva er viten? -Hva kan vi ha viten om? -Hvordan kan vi oppnå viten? -Er objektiv / sikker viten mulig? -Hva er sannhet? -Hva er en god tolkning? Ontologi (læren om det værende) -Hva er menneske? -Hva er natur? -Hva er kultur? -Hva er verden? -Hva er virkeligheten? -Hva er samfunnet?

15 Bjørnar Olsen 1997: Fra ting til tekst. Oslo: Universitetsforlaget, s. 16: ”…begrepet teori omfatter en overordnet ramme for vitenskapelig erkjennelse og fortolkning. Teori er det som ligger til grunn både for valg av data og for vår forståelse av dem. Teorien avgjør hva som er meningsfulle sammenhenger for våre valg av data, og hvilke faktorer som er relevante i utformingen av vitenskapelige forklaringer av, for eksempel samfunnsendring.”

16 Teori: to hovedkategorier (jfr. Olsen 1997:16) 1) Erkjennelsesteori / epistemologi 2) Samfunns- og eller kulturteorier

17 Vitenskapsfilosofi Epistemologi (læren om erkjennelse) -Hva er viten? -Hva kan vi ha viten om? -Hvordan kan vi oppnå viten? -Er objektiv / sikker viten mulig? -Hva er sannhet? -Hva er en god tolkning Ontologi (læren om det værende) -Hva er menneske? -Hva er natur? -Hva er kultur? -Hva er verden? -Hva er virkeligheten? -Hva er samfunnet? To erkjennelsesteoretiske hovedtradisjoner: -Logisk positivisme -Hermeneutikk Samfunnsteori / kulturteori (=”store fortellinger” om menneske, samfunn og sosial endring), for eksempel: -Funksjonalisme -Strukturalisme -Marxisme

18 Teoretisk blikk Vårt ”objekt”: Forhistoriske mennesker (via deres materielle kultur) Det forhistoriske mennesket? -objekt? -subjekt? -overlappende (både subjekt og objekt?

19 Hastrup, Kirsten 1999: Viljen til viden. København: Gyldendal, s. 166

20 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxis me strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

21 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxis me strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

22 Forholdet mellom induksjon og deduksjon Chalmers, A.F. 1995: Hvad er videnskab? København: Gyldendal, fig. 1

23 Induktiv slutning der premissene er sanne, men konklusjonen likevel er falsk Premiss 1: I dag undersøkte jeg en forhistorisk pilespiss med retusj Premiss 2: Alle forhistoriske pilespisser jeg har sett har retusj Konklusjon: Alle forhistoriske pilespisser har retusj

24 Induksjon Slutning utledet av erfaring og observasjon Kan aldri være logisk (nødvendig), fordi slutningen går fra det spesielle til det generelle Man lager hypoteser / teorier på grunnlag av induksjon

25 Den hypotetisk deduktive (HD-) logikken ”finnes” i høyre del av figuren Chalmers, A.F. 1995: Hvad er videnskab? København: Gyldendal, fig. 1

26 Logisk gyldig deduksjon Premiss (lov): Alle mennesker er feilbarlige Premiss: Alle arkeologer er mennesker Konklusjon: Alle arkeologer er feilbarlige

27 Logisk gyldig deduksjon Premiss: Alle mennesker gravlegger sine døde Premiss: Forhistorien var befolket med mennesker Konklusjon: I forhistorien gravla man sine døde

28 Kan vi bygge vitenskapen på logikk? -Den prosessuelle arkeologien mente man kunne det; idealet var å teste hypoteser på materialet, og forsøke å utforme lover om menneskelig adferd

29 Logisk positivisme / empirisisme (LP/E) Det finnes ikke noen klar konsensus angående innholdet i LP/E (logisk positivisme / empirisisme), likevel kan man forsøksvis sette opp følgende 7 punkter (Gibbon, Guy 1989: Explanation in Archaeology. Oxford: Blackwell,12-27): 1. Bare det som vi kan være helt sikre på kan få status som kunnskap 2. Observasjon er den eneste ene kilden til sikker viten 3. Formallogikken utgjør det primære vitenskapelige redskapet 4. Vitenskapene inneholder en iboende logikk, det er mulig å ”rense” vitenskapen for ”grums” (tvetydigheter, motsetninger, metafysikk) og komme fram til eviggyldige sannheter, en objektiv og logisk virkelighet i) meningsfulle utsagn / korrespondens mellom teorien og saken ii) teori er kun et hjelpemiddel, uten verdi i seg selv (operasjonelt / instrumentalistisk syn på teori iii)vitenskapelige teorier er primært systemer av logisk holdbare utsagn iv) den deduktive-nomologiske forklaringsmodell (Hempel “covering-law model of explanation”) v)symmetri mellom forklaring og forutsigelse vi)søken etter lovmessigheter vii)hypotetisk-deduktiv tilnærmingsmåte 5. Troen på enhetsvitenskapen; ingen prinsipiell forskjell på natur- og humanvitenskapene 6. Vitenskapen er verdifri og objektiv 7. Vitenskapen skal ha samfunnsmessig verdi

30 LP/E som grunnlag for samfunnsvitenskapene (bl.a. antropologi og arkeologi); konsekvenser (Gibbon, G. 1989: Explanation in Archaeology. Oxford: Blackwell, 29-32): Vitenskapens praksis er objektiv og rasjonell Oppnåelsen av vitenskapelige resultater innebærer generaliseringer Vitenskapelige teorier og hypoteser må vurderes i forhold til det empiriske grunnlaget Teorier må oppfattes som HD-systemer All vitenskapelig forklaring innebærer, eksplisitt eller implisitt, at det som skal forklares, oppfattes som knyttet til et generelt fenomen ”Research design” må være i tråd med ideen om testing av hypoteser (HD) og den deduktive- nomologiske forklaringsmodellen, blant annet der man opererer med en nødvendig sammenheng mellom forutsigelse og forklaring. Samfunnsvitere må være bevisst forskningens nytte for samfunnet (jfr. tanken om at vitenskapen skal avdekke en objektiv virkelighet, og der kjennskap til denne hjelper menneskene til et bedre liv Vitenskapelig skriftlig framstilling skal være klar og presis

31 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxis me strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

32 David Clarkes samfunnsmodell Fra: Johnson. Matthew 1999: Archaeological Theory. An Introduction. Oxford: Blackwell, fig. 2.4

33 Systemteori har fokus på: Samfunnet / det sosiokulturelle som en organisk enhet av subsystemer innenfor en miljømessig sammenheng ’Subsystemers’ samvirke og sammenheng Balanse (’equilibrium’) Positiv og negativ ’feedback’ ’Feedback’ fører til gjenopprettelse av ’equilibrium’, eller sosial endring

34 Arven etter prosessuell arkeologi Teoretisk oppvåkning Forskningsmessig stringens / klare problemformuleringer Naturvitenskapelige metoder Etno-arkeologi og etnografisk analogi / bruk av sosialantropologi


Laste ned ppt "ARK1000 7. september. ”Jeg har en teori om…” Eksempler på problemstillinger i arkeologi: Introduksjonen av jordbruket Hvordan forstå den paleolittiske."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google