Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering

2

3

4

5 reklameblemme/ ?utm_medium=twitter&utm_source=twitterfeed

6 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner I denne lov menes med: a)Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten. b)Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder. c)Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. d)Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. e)Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag. f)Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene. g)Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet. Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.

7 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner I denne lov menes med: a)Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten. b)Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder. c)Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.

8 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner d)Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. e)Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag. f)Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene.

9 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 1-1. Definisjoner g)Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet. Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.

10 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v. Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset. Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos offentlig myndighet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om registreringsplikten. Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v. Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver. Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.

11 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v. Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset.

12 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-2.Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller lokalkringkasting krever konsesjon fra departementet eller den departementet bestemmer. Konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Det kan settes vilkår for tildeling av konsesjon.

13 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v. For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos offentlig myndighet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om registreringsplikten. Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v. Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver. Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.

14 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-4.Melding fra statsmyndighet m.v. Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning. Kongen kan gi forskrifter om kringkasteres virksomhet under beredskap og krig.

15 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-3. Forhåndsvurdering av program Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar kan ikke kreve å få se eller høre et program før sending. Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette tvangstiltak etter tvisteloven.

16 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-5.Opptak av program Kringkastere skal oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending. Hvis det er klaget over programinnhold m.v. etter kapittel 5, skal programmet oppbevares til klagen er avgjort. Programmet skal også oppbevares dersom det blir gitt melding om at det blir reist søksmål. Kringkastere plikter å utlevere opptak av program til de instanser som har til oppgave å føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

17 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8.Viktige begivenheter En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn. Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS- avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

18 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8.Viktige begivenheter En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

19 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8.Viktige begivenheter Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

20 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO REKLAME

21 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn. Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester. Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn. Kongen kan gi nærmere regler om utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med reklamesendinger. Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter femte ledd, samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

22 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn. Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.

23 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.

24 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter femte ledd, samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

25 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsforskriften § 3-1 § 3-1.Varighet Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av den daglige sendetid. Reklameinnslag skal samlet ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Reklameinnslag i form av telekjøp eller lignende direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller tjenesteytelser kan likevel samlet ikke overstige en time av den daglige sendetid. Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene med unntak av sendinger som omfattes av forskriften § 3-7 femte ledd, andre punktum.

26 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsforskriften § 3-1 § 3-1.Varighet Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av den daglige sendetid. Reklameinnslag skal samlet ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Reklameinnslag i form av telekjøp eller lignende direkte tilbud til seerne om salg, kjøp eller leie av produkter eller tjenesteytelser kan likevel samlet ikke overstige en time av den daglige sendetid. Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene med unntak av sendinger som omfattes av forskriften § 3-7 femte ledd, andre punktum.

27 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO ”Kanalen får nemlig lov til å sende 12 minutter reklame hver time, og det er de selv som bestemmer når reklamen skal komme. Det åpner for reklamepauser også under øvelsene. –20% av 60 minutter = 12 minutter SV og ungdomspartiet SU mener det er en dårlig idé. De mener det fortsatt skal være lov å sende reklame før og etter øvelsene, men de vil at regjeringen skal forby reklame mens øvelsene pågår i store mesterskap.”

28 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-2. Særregler om reklame i fjernsyn Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene, og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.

29 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-3.Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring Ingen former for skjult reklame eller andre former for skjult markedsføring skal forekomme i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester. Med skjult markedsføring menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring. Det skal ikke forekomme markedsføring som benytter metoder som påvirker underbevisstheten. Bestemmelsen gjelder så langt den passer for radio.

30 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-3.Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring Ingen former for skjult reklame eller andre former for skjult markedsføring skal forekomme i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester.

31 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-3.Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring Med skjult markedsføring menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den skjer mot betaling eller lignende godtgjøring.

32 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-3.Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring Det skal ikke forekomme markedsføring som benytter metoder som påvirker underbevisstheten. Bestemmelsen gjelder så langt den passer for radio.

33 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Med sponsing menes ethvert bidrag til produksjon eller sending av program fra en fysisk eller juridisk person som selv ikke tilbyr programmet eller er engasjert i produksjonen, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste. Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at tjenestetilbyderens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut. Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5. Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses. Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer. Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer og audiovisuelle bestillingstjenester, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

34 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Med sponsing menes ethvert bidrag til produksjon eller sending av program fra en fysisk eller juridisk person som selv ikke tilbyr programmet eller er engasjert i produksjonen, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste.

35 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at tjenestetilbyderens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut. Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5. Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses.

36 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer. Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer og audiovisuelle bestillingstjenester, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

37 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-6.Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt med de unntak som følger av tredje ledd. Med produktplassering menes at en vare, tjeneste eller et varemerke inngår i, eller vises til i et program mot betaling eller liknende vederlag for direkte eller indirekte å fremme varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi regnes ikke som produktplassering. På de vilkår som fremgår av § 3-7 skal produktplassering være tillatt i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester i filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer med unntak av programmer som er særlig rettet mot barn. Adgangen etter tredje ledd omfatter ikke programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om produktplassering

38 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-6.Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt med de unntak som følger av tredje ledd. Med produktplassering menes at en vare, tjeneste eller et varemerke inngår i, eller vises til i et program mot betaling eller liknende vederlag for direkte eller indirekte å fremme varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi regnes ikke som produktplassering.

39 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-6.Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester På de vilkår som fremgår av § 3-7 skal produktplassering være tillatt i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester i filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer med unntak av programmer som er særlig rettet mot barn. Adgangen etter tredje ledd omfatter ikke programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om produktplassering

40 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål.

41 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-2. Særregler om reklame i fjernsyn Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene, og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og bildesignal. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.

42 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-7.Plassering av reklameinnslag i fjernsyn Overføringer av gudstjenester kan ikke avbrytes av reklameinnslag. Dersom program kan avbrytes med reklame etter denne bestemmelsen skal avbruddet plasseres slik at programmets verdi og integritet ikke forringes. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på naturlige opphold i programmet og programmets varighet og art.

43 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Spillefilm eller film laget for fjernsyn, fiksjonsbaserte serier og programmer samt nyhetsprogram kan avbrytes av reklameinnslag én gang for hver programsatte periode på minst 45 minutter. Fiksjonsbaserte serier og programmer med kortere varighet enn 45 minutter kan avbrytes én gang av reklame dersom avbruddet ikke varer mer enn 60 sekunder. Dersom det skjer avbrudd med reklameinnslag i program etter bestemmelsene i dette ledd, kan programmet ikke i tillegg avbrytes med programtrailere eller andre meldinger fra kringkasteren.

44 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO I teater- og konsertoverføringer kan det kun sendes reklameinnslag i naturlige pauser i selve arrangementet. I andre programmer som består av flere fullendte deler eller hvor det forekommer naturlige pauser, kan det sendes reklameinnslag mellom de fullendte delene eller i de naturlige pausene i selve arrangementet eller begivenheten, forutsatt at den enkelte del av programmet varer i minst 20 minutter.

45 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO I sendinger fra lagidretter med pauser fastlagt i idrettens regelverk kan reklame kun sendes i spillets pauser. I sendinger fra øvrige idretter kan kringkasteren selv fastsette tidspunktet for reklameavbruddene. Andre programmer kan avbrytes av reklameinnslag dersom programmet varer i 45 minutter eller mer, og den enkelte del av programmet varer i minst 20 minutter. Medietilsynet avgjør tvilstilfelle etter denne paragraf.

46 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8. Viktige begivenheter En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn. Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn. Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

47 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2-8. Viktige begivenheter En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

48 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo. Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut. Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5. Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses. Kringkastingsprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram. Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

49 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo. Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

50 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike produkt eller tjenester, jf. likevel § 3-5.

51 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses.

52 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-4. Sponsing Kringkastingsprogrammer kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram.

53 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Lovvalg - senderlandsprinsippet

54 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO POLITISK REKLAME

55 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3-1. Varighet, innhold Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.

56 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Grunnloven § 100, tredje ledd Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

57 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO EMK art 10 (2) 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

58 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Justisdep - forarbeider I Ot.prp. nr. 58 ( ) vises til følgende uttalelse fra Justisdepartementet:Ot.prp. nr. 58 ( ) «Det finnes – så vidt vi kjenner til – ikke praksis i konvensjonsorganene etter EMK eller SP som direkte gjelder forbud mot politisk reklame i etermedia. Dette gjør i seg selv vurderingen noe usikker, særlig fordi konvensjonenes ordlyd ikke gjør det klart at et slikt forbud er tillatelig, og siden Den europeiske menneskerettsdomstol generelt har lagt stor vekt på ytringsfriheten. Etter en helhetsvurdering vil Justisdepartementet likevel anta at høringsforslaget vil stå seg i forhold til konvensjonene. Vi legger særlig vekt på at forbudet ikke vil representere noe inngrep i den tidligere praksis når det gjelder demokratisk beslutningsprosess i Norge.»

59 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO EMD-dom ” The view expounded by the respondent Government, supported by the third party intervening Governments, that there was no viable alternative to a blanket ban must therefore be rejected.” “In the Court’s opinion, however, while the domestic authorities may have had valid reasons for this differential treatment, a prohibition of political advertising which applies only to certain media, and not to others, does not appear to be of a particularly pressing nature.”

60 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO “In this connection, it must be recalled that, according to the Strasbourg Court’s case-law, there is little scope under Article 10 § 2 of the Convention for restrictions on political speech or on debate on questions of public interest” ”However, the Court is not convinced that these objectives were sufficient to justify the interference complained of.”


Laste ned ppt "© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Kringkastingsregulering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google