Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert."— Utskrift av presentasjonen:

1 Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF

2 Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert snø / fokksnø

3 Norges vassdrags- og energidirektorat Input data til skredvarslingen har ulike nivåer Fra Ed La Chapelle, 1980

4 Norges vassdrags- og energidirektorat Nysnø Fører alltid til en økning av skredfaren. På den ene siden danner den snølag, som kan løsne som skred. På den annen side er nysnø en tilleggslast på svake lag lenger nede i snødekket.

5 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvor skal det registreres? Feltbokaregobs

6 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan registrere? Kritisk nysnømengde Representativt? Økende med Hoh? Indre/ytre? Nysnøhøyde er definert som den snøen som er akkumulert i løpet av de siste 24 timene. Bruk cm inndeling på søkestang og mål tykkelsen over gammel snøoverflate.

7 Norges vassdrags- og energidirektorat Kritisk nysnømengde Mengde nysnø som indikerer minimum faregrad 3 - betydelig Ved ugunstige betingelser: cm Ved gunstige betingelser: cm Ved middels betingelser: cm Fig: Georg Sojer

8 Norges vassdrags- og energidirektorat Betingelser under snøfallet Fig: SLF

9 Norges vassdrags- og energidirektorat Prosesstenkning…. Har følgende faktorer betydning for utbredelsen og dannelsen av alarmtegn ■ I hvilken høyde, himmelretning er jeg (sol- og skyggeside, vindpåvirkning) ■ Terrengformasjon (Rygg, renneform eller nær hengkant) ■ Er dette henget hyppig kjørt? Typisk for alarmtegn nysnø ■ Som regel i alle himmelretninger. ■ Ofte stor flatemessig utbredelse ■ Ofte mer kritisk med stigende høyde.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat Er dette et skredproblem? løssnøskred flakskred tørrepålagring Svakt lag skare overflaterim sjiktovergang hagl begerkrystaller skavl våte Beskrivelse og håndteringsråd i skredvarselet: ■ Varierer i størrelse fra små til svært store ■ En tommelfingerregel er at cm nysnø i løpet av et døgn er kritisk. ■ Kan være myke flak, lette å løse ut og lette å undervurdere med tanke på hvor store de kan bli ■ Løsner typisk i brattheng rundt 30+ ■ Kan løsne i alle typer terreng, men er størst og hyppigst over tregrensen ■ Stabiliserer seg raskt etter snøfall, som regel i løpet av noen dager oFlakskred - nysnø håndterers best ved konservative veivalg under og etter snøfall til nysnøen har stabilisert seg.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat Ulik snødekkeoppbygning – ulikt skredfare Profil A. Snødekket har relativt sterke bindinger, en hard overflate og ingen utpregede svake lag. Profil B. Snødekket har en ugunstig oppbygning med ustabile lag ved bakken og med utpregede svake lag i snødekket

12 Norges vassdrags- og energidirektorat På begge snødekkene faller det 30 cm lett bundet nysnø. Temperaturen ligger rundt -10 I snødekke A er det på kort sikt mest sannsynlig med ett brudd i overgangen mellom ny og gammel snø. Dersom dette ikke skjer under eller like etter snøfallet, avtar skredfaren. Nysnøen binder og setter seg i løpet av få dager. Også bindingen til underlaget blir bedre. I snødekke B er det på kort sikt mest sannsynlig med ett brudd i det øverste laget i det gamle snødekke. Fordi dette snødekket generelt har en dårligere oppbygning, kan det komme til brudd også i svake lag lenger nede i snødekket på grunn av tilleggsbelastningen nysnøen utgjør.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat Oppsummert ■ Jo mer nysnø, jo mer ugunstig (mengde) ■ Jo tettere nysnøen, jo mer ugunstig (vind, temperatur) ■ Jo kaldere nysnøen er og jo større temperaturforskjellen er mellom nysnø og gammel snø, desto mer ugunstig (temperatur) ■ Jo mykere og jo mer grovkornet den gamle snøoverflaten er, desto mer ugunstig (gammel snøoverflate) ■ Jo hardere den gamle snøoverflaten er desto mer ugunstig ■ Jo mer intensivt snøfallet er (snømengde pr tidsenhet) desto mer ugunstig

14 Norges vassdrags- og energidirektorat Ferske skred Faretegn er naturens måte å fortelle oss at forholdene ligger til rette for skred. Det tydeligste tegnet av dem alle er ferske skred Ådne Olsrud

15 Norges vassdrags- og energidirektorat Skredtyper LøssnøskredFlakskred SLF

16 Norges vassdrags- og energidirektorat Flakskredhyppighet ved ulik faregrad Kilde: SLF

17 Norges vassdrags- og energidirektorat Bavarian Matrix

18 Norges vassdrags- og energidirektorat Størrelse, utbredelse og omfang

19 Norges vassdrags- og energidirektorat Faregrad 1 er ikke null

20 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvor skal det registreres? RegobsFeltboka SLF

21 Norges vassdrags- og energidirektorat Hva skal registreres? mangestore type ”ingen”. Skredaktiviteten skal gi et inntrykk av hvor mange, hvor store og hvilken type skred som har gått de siste 24 timer i observasjonsområdet. Dersom det ikke har gått nye skred de siste 24 t er det viktig å registrere dette som ”ingen”. Dersom det ikke er mulig å observere skredaktiviteten, f.eks pga. dårlig sikt, så må dette registreres. høyde over havet og himmelretning. Observasjoner av skredutløsningsområdet rapporteres med høyde over havet og himmelretning. Ådne Olsrud

22 Norges vassdrags- og energidirektorat Skredstørrelser basics/glossar-en/

23 Norges vassdrags- og energidirektorat Prosesstenkning …. Har følgende faktorer betydning for utbredelsen og dannelsen av faretegnet?  I hvilken høyde, himmelretning er jeg (sol- og skyggeside, vindpåvirkning)  Terrengformasjon (Rygg, renneform eller nær hengkant)  Er dette henget hyppig kjørt?  Hva er det svake laget?  Hvorfor løsnet det? Hvorfor løsnet det ikke mer?  Hvor mye kraft skal til for å utløse skredet?  Hvor bratt er skredbanen?

24 Norges vassdrags- og energidirektorat

25 Hvordan registrere? Ferske skred Representativt? Økende med Hoh? Indre/ytre? Hvilken beskrivelse passer best? Fjernutløsning: Svært sjelden (oftest små), Sjelden, Enkelte til typisk, Typisk, Hyppig Naturlig utløste skred: Sjelden, Sjelden, Enkelte til typisk, Typisk(til dels store), Hyppig (ofte svært store) Skiløperutløste skred: sjelden, enkelte, typisk, hyppig, hyppig 5 st moh, NØ 38 grader Hengkant, le - område Liten tilleggsbelastning Sjiktovergang

26 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilket skredproblem har vi og hva er årsaken? Ådne Olsrud

27 Norges vassdrags- og energidirektorat ■ 1 st 2 naturlig utløst / SØ ■ 1 st 3 skiløper / fjernutløst/ SV ■ 700 moh. ■ Liten tilleggsbelastning (FG beskrivelse) ■ Sannsynlig (FG beskrivelse) ■ Enkelte til typisk(hyppighet) ■ Spesielt utsatt himmelretning? S/V-S/Ø? ■ Indre /ytre ? ■ Tynnere snødekke der det ble utløst ■ Sjiktovergang / svakt lag ■ Kritisk nysnømengde (50 cm ved gunstige forhold) ■ Gj.snitt vind hast < 5m/s ■ Fokksnøindeks – ingen ■ Vindretning - konstant ■ Temp utv. Under snøfallet – Jevnt under -7

28 Norges vassdrags- og energidirektorat Pålagring eller svake lag? Sannsynlig Liten tilleggsbela stning Middelstørre Flakskred pålagring Vind + nysnø Nær rygger og hengkanter Beskrivelse og håndteringsråd i skredvarselet for skredproblem fokksnø: Varierer i størrelse fra små til svært stor Løsner i bratte le-sider og fordypninger som har blitt fylt med vindtransportert snø (typisk 35+ grader) Begrenser seg ofte til leområder skapt av terrenget Kan ofte gjenkjennes på snøoverflatens beskaffenhet. Endringer i snøoverflatenes hardhet, hul lyd, bølger i snøoverflaten og skytende sprekker Vind som varierer i styrke og retning kan føre til komplekse og uventet flakskred- fokksnø problematikk Stabiliserer seg relativt hurtig, som regel i løpet av noen dager til en uke oFlakskred-fokksnø håndteres best ved å gjenkjenne og unngå områder der det finnes fokksnø, til denne har stabilisert seg.

29 Norges vassdrags- og energidirektorat Pålagring eller svake lag? Sannsynlig Liten tilleggsbela stning Middels tørre FlakskredSvake lag Sjiktovergan g Nær rygger og hengkanter Skarelag Beskrivelse og håndteringsråd i skredvarselet for skredproblem Flakskred- vedvarende svake lag Løsner på nedsnødde vedvarende svake lag, som ofte dannes under perioder med stille klarvær. Kan innebære brudd/skredutløsning i flere lag dypere nede i snødekket. Varierer i størrelse fra middels store til svært store og kan krysse terrengformasjoner og dermed innebære skred i flere skredbaner Typisk i heng rundt 30 grader Kan knyttes til bestemte høyder, himmelretninger eller områder Det er ofte ingen tegn på vedvarende svake lag. Manglende skredaktivitet og manglende alarmtegn er ikke pålitelige indikatorer på stabilitet. Stabilitetstester kan avsløre vedvarende svake lag Stabiliserer seg langsomt, har en tendens til å vare flere uker og lenger Har ofte ”sovende” perioder og ”vekkes” til live igjen når været endres Kan fortsette å eksistere i terrenglommer etter at de fleste andre områder har stabilisert seg Løsner ofte over den som løser dem ut Blir ofte fjernutløst oVedvarende svake lag håndteres best ved svært konservative vegvalg. Gi denne typen svake lag nok tid til å stabilisere seg og vær svært forsiktig når du beveger deg i ukjent terreng i områder der du kan forvente denne typen lag. Vær ekstra varsom etter snøfall og perioder med temperaturstigning.

30 Norges vassdrags- og energidirektorat Oppsummert ■ Ferske skred er et tydelig tegn på ustabilt snødekke ■ Jo flere og jo større skred, desto større skredfare ■ Jo mindre bratthet og jo større utbredelse, desto større skredfare ■ Jo mindre tilleggsbelastning som skal til, desto større skredfare

31 Norges vassdrags- og energidirektorat Drønn og skytende sprekker Er en god indikasjon på ett snødekke med ugunstig oppbygning og forholdene ligger til rette for flakskred. Dette faretegnet skyldes en kollaps/brudd i ett svakt lag i snødekket og forteller oss at bruddet forplanter seg videre. Noen ganger vil bruddet bare forplante seg noen meter, andre ganger over store avstander.

32 Norges vassdrags- og energidirektorat Hyppighet ved ulike faregrader Kilde: SLF

33 Norges vassdrags- og energidirektorat Hva kan kollapse? Fig: LWD Tirol

34 Norges vassdrags- og energidirektorat Hva var det som kollapset?

35 Norges vassdrags- og energidirektorat Sjiktovergang

36 Norges vassdrags- og energidirektorat Prosesstenkning …. Har følgende faktorer betydning for utbredelsen og dannelsen av faretegnet?  I hvilken høyde, himmelretning er jeg (sol- og skyggeside, vindpåvirkning)  Terrengformasjon (Rygg, renneform eller nær hengkant)  Hva slags underlag er det?  Hva består det svake laget av?  Hvordan ble denne snøen dannet?  Hvorfor er dette laget akkurat her?  Kan bruddet forplante seg over større områder?  Hvor mye kraft skal til å fremprovosere brudd?

37 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvor skal det registreres? RegobsFeltboka SLF

38 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan registrere? Skytende sprekker/drønn Representativt? Økende med Hoh? Indre/ytre? 1300moh, NØ, 300 m lang Le side lyng og småbusker Liten tilleggsbelastning Rennsnølag skyggeside Prosesstenking

39 Norges vassdrags- og energidirektorat Hva, hvordan, hvorfor? Jørgen Aamot

40 Norges vassdrags- og energidirektorat Beskrivelse og håndteringsråd i skredvarselet for skredproblem Flakskred - ustabile lag nær bakken Løsner i ustabile lag nær bakken, som ofte dannes i perioder med kaldt klart vær eller når det regner på snøen tidlig i sesongen. Flakene er ofte harde og tykke, av og til hele snødekke Ofte svært store. Krysser ofte terrengformasjoner og kan dermed innebære skred i flere skredbaner Ofte i større heng som er mellom 30 og 40 grader Begrenser seg ofte til bestemte høydenivåer, himmelretning og områder Det er ofte ingen synlige tegn på ustabile lag nær bakken Manglende skredaktivitet og fravær av alarmtegn er ikke pålitelige indikatorer på stabilitet. Stabiliserer seg langsomt dersom det stabiliserer seg overhode. Kan vedvare i måneder og ofte hele sesongen. ”sovende” ustabile lag nær bakken blir ofte aktive igjen når været endres, spesielt etter snøfall eller varmt vårvær. Løsner ofte over utløser Kan ofte fjernutløses på store avstander. oUstabile lag nær bakken håndteres best ved svært konservative vegvalg og svært varsom tilnærming til nytt terreng. Vær spesielt på vakt etter snøfall og under perioder med temperaturstigning Sannsynlig Liten tilleggsbelastning MiddelsTørreFlakskred Ustabile lag ved bakken Skredproblem

41 Norges vassdrags- og energidirektorat Sannsynlig Liten tilleggsbela stning Middels tørre FlakskredSvake lag Sjiktovergan g Nær rygger og hengkanter Skarelag Beskrivelse og håndteringsråd i skredvarselet for skredproblem Flakskred- vedvarende svake lag Løsner på nedsnødde vedvarende svake lag, som ofte dannes under perioder med stille klarvær. Kan innebære brudd/skredutløsning i flere lag dypere nede i snødekket. Varierer i størrelse fra middels store til svært store og kan krysse terrengformasjoner og dermed innebære skred i flere skredbaner Typisk i heng rundt 30 grader Kan knyttes til bestemte høyder, himmelretninger eller områder Det er ofte ingen tegn på vedvarende svake lag. Manglende skredaktivitet og manglende alarmtegn er ikke pålitelige indikatorer på stabilitet. Stabilitetstester kan avsløre vedvarende svake lag Stabiliserer seg langsomt, har en tendens til å vare flere uker og lenger Har ofte ”sovende” perioder og ”vekkes” til live igjen når været endres Kan fortsette å eksistere i terrenglommer etter at de fleste andre områder har stabilisert seg Løsner ofte over den som løser dem ut Blir ofte fjernutløst oVedvarende svake lag håndteres best ved svært konservative vegvalg. Gi denne typen svake lag nok tid til å stabilisere seg og vær svært forsiktig når du beveger deg i ukjent terreng i områder der du kan forvente denne typen lag. Vær ekstra varsom etter snøfall og perioder med temperaturstigning.

42 Norges vassdrags- og energidirektorat Oppsummert ■ Antall drønn og sprekker øker med stigende faregrad. ■ Hvor i snølaget laget som kollapser ligger og hva det består av har noe å si for den potensielle utbredelsen. ■ Lettest å fremprovosere under eller rett etter snøfall mens snøoverflaten er relativt myk eller der snødekket er tynt. ■ Kan være ett langvarig fenomen særlig i områder med innlandsklima

43 Norges vassdrags- og energidirektorat Vindtransportert snø /fokksnø Er lett å gjenkjenne på vindskapte formasjoner på snøoverflaten. Vindtransportert snø, fremfor alt når den er fersk, er den en av de viktigste årsakene til flakskred. Det kan være vanskelig å avgjøre om den er fersk eller ikke og derfor blir det viktig samtidig å ha fulgt med på værsituasjonen. Vinden kan enten frakte nysnø eller løs gammel snø. Fokksnødannelse foregår også i pent vær og kan på kort tid øke skredfaren.

44 Norges vassdrags- og energidirektorat Fokksnødannelse under snøfall Fersk fokksnø dannes ofte når det snør og blåser samtidig. Snøen vil være bundet og flakaktig. Alt etter den gamle snøoverflatens beskaffenhet kan denne snøen være svært lett å løse ut. Kombinasjonen av nysnø og vind kan raskt føre til faretegnet kritisk nysnømengde. Denne typen fokksnø er ofte relativt myk og danner ofte bølger og dyner over store områder. Skredproblemet som følge av fokksnø under snøfall ligner skredproblemet som følge av nysnø. SLF

45 Norges vassdrags- og energidirektorat Dersom dette er ett skredproblem sannsynlig Liten tilleggsbel astning Middels stort Tørre flakskred Pålagring Nysnø + vind Beskrivels e håndtering Flakskred- fokksnø Varierer i størrelse fra små til svært stor Løsner i bratte le-sider og fordypninger som har blitt fylt med vindtransportert snø (typisk 35+ grader) Begrenser seg ofte til leområder skapt av terrenget Kan ofte gjenkjennes på snøoverflatens beskaffenhet. Endringer i snøoverflatenes hardhet, hul lyd, bølger i snøoverflaten og skytende sprekker Vind som varierer i styrke og retning kan føre til komplekse og uventet flakskred- fokksnø problematikk Stabiliserer seg relativt hurtig, som regel i løpet av noen dager til en uke O Flakskred-fokksnø håndteres best ved å gjenkjenne og unngå områder der det finnes fokksnø, til denne har stabilisert seg.

46 Norges vassdrags- og energidirektorat Fokksnødannelse etter snøfall cm nysnø under gunstige betingelser endrer ikke skredforholdene vesentlig. Begynner det derimot å blåse, forflyttes den løse snøen og legges igjen i leområder som fokksnø. Fokksnøen blir liggende oppå rester av løs nysnø, som på kort sikt danner ett svakt lag. Slike lag fester seg i løpet av en til to dager og skredfaren avtar relativt raskt. Dersom det under nysnøen eller fokksnøen ligger ett løst lag med kantkornet snø, tar stabiliseringsprosessen mye lengre tid og vi kan få ett skredproblem med vedvarende svake lag

47 Norges vassdrags- og energidirektorat Denne typen fokksnø dannes ofte av kald, løs, fersk nysnø og er svært vanlig tidlig og midt på vinteren over tregrensa. Som regel er denne typen fokksnø myk, sprekker oppstår lett og små testheng er godt egnet for å si noe om hvor lett dette flaket er å løse ut. Skredfaren kan variere mye innen noen få kvadratkilometer. F.eks kan man ha fokksnøproblematikk over skoggrensen, mens problemet ikke eksisterer lavere ned. Skredsituasjonen kan endre seg raskt. Det som var ufarlig på vei opp kan ha blitt kritisk på vei ned.

48 Norges vassdrags- og energidirektorat Vindtransport av gammel snø Under høytrykksperioder midtvinters omvandles snøen nær overflaten etter hvert om til løs, kantkornet snø. Også denne snøen lar seg transportere, men ikke så lett som nysnø. Omtrent 10 m/s må til. Fokksnøen som dannes på denne måten er ofte svært hard. Når kantkornet omvandlet snø forflyttes blir det alltid en ugunstig overgang mellom det svake laget og fokksnøen. Skredfaren vil heller ikke bedre seg siden verken fokksnøen eller det svake laget endrer seg vesentlig. Skred løses fortrinnsvis ut der fokksnølaget er tynnest.

49 Norges vassdrags- og energidirektorat Nysnø, kulde, omvandling, vindtransport nysnø Kulde og omvandling vindtransport

50 Norges vassdrags- og energidirektorat Dersom dette er et skredproblem mulig Stor tilleggsbelastni ng Middels Tørre Flakskred pålagingVindBeskrivelseHåndtering

51 Norges vassdrags- og energidirektorat Prosesstenkning ■ Hvor gammel er fokksnøen? ■ Hvordan har denne fokksnøen oppstått? ■ Hvor tykt er fokksnølaget? Er det så tykt at det er usannsynlig å utløse noe lenger nede i snødekket? ■ Hva ligger under fokksnøen? Utbredelse? ■ Hvordan er den fordelt i terrenget?

52 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvor skal det registreres? RegobsFeltboka SLF

53 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan registrere? Fersk vindtransportert snø/ fokksnø Representativt? Økende med Hoh? Indre/ytre? Over skoggrensa N/NØ Forsenkninger på tvers av vindretning. Liten tilleggsbelastning sjiktovergang Kritisk mengde! Prosesstenkning Fokksnø under snøfall Fokksnø etter snøfall Fokksnø av gammel snø

54 Norges vassdrags- og energidirektorat Fokksnø rundt sporet M. Engler

55 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvor kommer vinden fra? MC2alpin

56 Norges vassdrags- og energidirektorat Vindtegn snøføyke skavl MC2alpin

57 Norges vassdrags- og energidirektorat Vindtegn på snøoverflaten Fylte renner og fordypninger Avblåste rygger Dyner småskavler MC2alpin

58 Norges vassdrags- og energidirektorat Oppsummert ■ Fersk fokksnø er alltid tørr og bundet, kan være både myk og hard ■ Stabiliserer seg inne 1-2 dager dersom den ikke ligger over et utpreget svakt lag ■ Bruddet skjer i sjiktovergangen fokksnø-gammel snø, fokksnø – nysnø eller lenger nede i snødekket ■ For at fokksnø skal dannes må vi både ha vind og snø som lar seg forflytte. ■ Finnes i leområder. Skredfaren kan variere mye innen ett lite område

59 Norges vassdrags- og energidirektorat Felles for denne typen observasjoner - Beste og viktigste informasjon som vi kan få - Informasjonen om snøens aktuelle tilstand - Spesielt viktig for lave faregrader - Super fersk vare


Laste ned ppt "Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google