Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertTove Hermansen Endret for 7 år siden
1
Multippel Sklerose Nevrolog Ole-Petter Dahl Sykehuset Namsos
2
Epidemiologi: Ungdomssykdom. Oftest debut 20-40 år. Flere kvinner enn menn, 2,0:1. Prevalens 120-250 (1,2-2,5 % 0 ), færrest i de nordligste fylkene. Ca 10 000 – 12 000 pas. i Norge. Omkring 250-300 nye pas./år. Mer hos den hvite rase og jo lengre man kommer bort fra ekvator. Multippel Sklerose
3
Forløp: I ca 85 % av tilfellene et svingende forløp. Relapsing- remitting (RR). Det betyr symptomer som kommer og går. Primært progressivt (PP) forløp gir en gradvis forværrelse. De fleste med et svingende forløp går etter en del år over i en progressiv fase, sekundær progressiv (SP).
4
Årsak: Årsaken er ukjent. En genetisk (arvelig) disposisjon. Ukjente gener. Barn av MS-pas. har større sjanse for å få sykdommen. Ytre faktorer. Virus?? D-vitaminmangel? Sannsynligvis pådrar man seg en risiko i ten-årene. Sovende virusinfeksjon?? Multippel Sklerose
5
Sykdomsbeskrivelse: De aktiverte lymfocyttene festes til blodåreveggen i hjernen. Dette lager en lokal inflammasjon. Inflammasjonen bryter blod-hjerne-barrieren. Inflammasjonen fortsetter videre i hjernen. Multippel Sklerose
7
Skader: Prosessen kan starte før symptomene kommer. Inflammasjonen kan oppstå hvor som helst, men helst rundt ventriklene, men også subcortikalt og intrakortikalt) Sykelige forandringer kan påvises diffust i hjernen. Inflammasjonen skader myelinet.(Demyelinisering) Axonene leder impulser dårlig eller blir blokkert. Axonene kan skades tidlig, og det er varig. Multippel Sklerose
8
Patologi forts. Inflammsjonen kan bekjempes og myelinet bygges opp igjen (remyelinisering). Myelinproduserende celler (oligodendrocytter) skades og varig demyelinisering oppstår. Fører til varige skader. Varige skader fører til arr (sklerose). Axonskader repareres ikke. Multippel Sklerose
9
Ved primært og sekundært progressivt forløp, er det nesten ikke inflammasjon til stede. Årsaken til forværrelsen er derfor annerledes enn ved det atakkformede forløpet. Det er mer nevrodegenerasjon. Multippel Sklerose
11
15
Symptomer: Ataxi-ustøhet. Flekkvise føleforstyrrelser. Pareser, lokalt eller flere steder. Dobbeltsyn. Nystagmus. Blæreforstyrrelser. Av og til kan kognitive forstyrelser være et dominerende debutsymptom. Multippel Sklerose
16
Diagnosen kan stilles klinisk. Krav: 2 atakker med nevrologiske utfall i 2 forskjellige områder. I praksis brukes også MR og spinalvæske-u.s. og evoked potentials (VEP). MS-funn på MR uten kliniske symptomer er ikke nok. Ved mistanke om MS: Ta cerebral og ev. spinal MR. Ved funn tydende på MS, henvise til nevrolog. Ved normal MR, ny MR etter 6 mndr. Multippel Sklerose
18
Prinsipielt bør behandling startes opp tidlig i forløpet. Foreløpig har vi kun behandling ved et atakkformet forløp. Behandling. Akuttbehandling: Solu-Medrol (Metyl-prednisolon) i.v. 1 g dgl. I 5 dager. Stopper inflammasjonen og tetter blod- hjerne-barrieren, og reparasjonen går raskere. Man kommer seg fortere, men har ingen betydning for kort- eller langtidsresultatet. Multippel Sklerose
19
Behandling forts. Betales nå av helseforetakene. Ingen egenandel. Bremsende: Beta-interferoner: Avonex. 30 mcg. settes i.m. 1x/uke. Plegredy 125µg s.c. 2. hver uke. Betaferon. 8 mill. UI settes s.c. 2. Hver dag. Foretrukket. Synonym: Extavia. Rebif 22 eller 44 mcg. settes s.c. 3x/uke. Glatirameracetat (Copaxone). 20 mg s.c. daglig. Pasientene læres opp til sette sprøytene selv. Bruker ofte en injektor. Multippel Sklerose
20
Bivirkninger: I de første ukene til 2-3 mndr. kan man av interferoner ha litt influensasymptomer og ev. lett feber. Dempes med Ibux eller Paracet. Mindre plager med å sette sprøytene på kvelden og ta medisiner en time før sprøytene. Man starter ofte med ½ dose som økes i løpet av 1 mnd. Lokale injeksjonsreaksjoner. Ikke sett sprøyte på et rødt eller hovent område. I værste fall kan sår i huden oppstå. Oftere reaksjoner på injeksjonstedet ved Copaxone. Kan også gi lipidatrofi. Smerter ved injeksjon. Blodprøver 2x/år. Etter 1/2 år ta antistoffer mot interferoner. Multippel Sklerose
21
Aubagio (Teriflunomide). Tabletter. 14 mg x1 dgl. Leverprøver hver 14. dag i 6 mndr. Deretter hver 3. mnd. Teratogent i dyreforsøk. Svært lang halveringstid, 8 mndr-2 år. Ved overgang til annen behandling eller ved graviditetsønske, forsert utvasking med kolestyramin, 8 g x 3, eller aktivt kull, 50 g x 2, i 11 dager. Multippel Sklerose
22
Tecfidera (Dimetylfumarat). Tabletter. Oppstart 120 mg x 2 i 2 uker, deretter 240 mg x 2. Bivirkninger i starten er flushing og magesmerter/diarré. Pleier å gå over. Ta medisinen til fettrikt måltid. Blodprøver etter 1, 3, og 12 mndr. Hematologi m/diff., lever og nyrer. Multippel Sklerose
23
Fingolimod (Gilenya). Tabletter. Registrert som 2. linjebehandling. Dosering: Tabletter, 0,5 mg daglig. Lymfocytter blir holdt tilbake i lymfeknutene og strømmer ikke ut i blodbanen. De er intakte, og retineringen er reversibel og kun så lenge man bruker Fingolimod. Medfører lymfocytopeni. Bør ligge > 0,2. Rutinekontroll 2x/år. Dermed vil ikke autoreaktive lymfocytter gå ut i blodbanen og heller ikke til hjernen. Effekten er rask. Begynner etter 4-6 timer. Når maksimum etter 1- 2 uker. Multippel Sklerose
24
Bivrkninger: Obs. fare for bradykardi og hypotensjon, AV-blokk. Økt fare for infeksjoner p.g.a. lymfopeni. Herpesencefalitt beskrevet. Dersom ikke hatt vannkopper, sjekke antistoffer og ev. gi vaksine. Skal ikke gis til pas. med tidligere hjerteinfarkt, hjertestans, AV-blokk. Skal ha telemetri i 6 timer etter 1. inntak av tablett. Kan gi makulaødem. Oftalmologisk u.s. ved synsforstyrrelser. Alltid oftalmologisk u.s. ved tidligere uveitt eller ved DM. Fast prevensjon hos kvinner. Multippel Sklerose
25
Tysabri: (Natalizumab). 2.linje-beh. Monoklonalt antistoff mot integriner på leucocytter. Settes intravenøst hver 4. uke. Dette gjøres poliklinisk. Indikasjonen er svært hissig sykdom fra starten, eller nye atakker til tross for 1.linje-behandling. Hemmer hvite blodlegemers evne til å feste seg til blodåreveggen. Hemmer dermed tendensen til betennelse i åreveggen og dermed i hjernen. Blodprøver etter 1,2,3 mndr og så hver 6. mnd. Farer: Oppblomstring av en latent virusinfeksjon PML (Progressiv Multifokal Leukencefalopati)i hjernen, med alvorlig forløp/død til følge. Skjer hos JC-virus-pos. pas. først etter og de med en ratio > 1,5 (0,9). MR hver 6. mnd. ved pos. JC-virus-status etter 2 år. Man kan utvikle antistoffer. De kan måles. Seponeres ved graviditetsønske. Multippel Sklerose
26
Lemtrada (Alemtuzumab). Moniklonalt antistoff mot CD52 reseptoren på T-og B-lymfocytter. 12 mg i.v daglig i 5 dager. Deretter vente i 12 mndr og så 12 mg dgl. i 3 dager. Ca 70 % trenger ikke flere behandlinger, men 3-dagerskuren kan gjentas ved atakker eller MR-aktivitet. Obs. thyroidea-sykdommer (både hyper-og hypo-funksjon). Oppstår hos ca 30 % av pas. Behandles på vanlig måte. ITP hos 1-2 % av pas. Behandles med en kort stereoidkur. Nefropati hos ca 0,1 % av pas. Kan gi permanent nyresvikt. Pas. må få tatt thyroidaprøver, hematologiske prøver og urin stix hver mnd. i 4 år etter siste behandling. PML ikke påvist. Prevensjon i 4 mndr. etter hver behandling. Multippel Sklerose
27
Stamcellebehandling. Er i vinden i Norge og Sverige. Omtrent et ikke-tema i resten av verden. Tanken er en restart av benmargen ut i fra tanken om en autoimmun etiologi. Problemet er at ikke vet hva som startet sykdommen. Noe som ligger latent i kroppen utenom benmargen? Hittil blant nevrologer har det vært anbefalt ved en hissig MS som ikke har reagert på annen behandling. Noen få er gjort i Norge, på Haukeland. Resultatene er ikke så gode som man får inntrykk av i VG. Alvorlige tilfeller er rapportert med klar forværrelse av MS-en. Reaktivering av sykdom etter behandling er rapportert. Langtidsresultater foreligger ikke. Muligens effektiv for enkelte utvalgte pas., men neppe for alle. En del reiser til diverse sykehus i utlandet for slik behandling, både de med relapserende sykdom og progressiv sykdom. Man får inntrykk av at enkelte sykehus har gjort business av dette. Multippel Sklerose
28
Oppfølgingen skjer hos nevrolog og sykepleier. Avhengig av behandling og alvorlighetsforløp, vil kontrollintervallene være forskjellige. Som regel 2x/år. Hos lege blir det klinisk kontroll med vurdering av funksjonsscore og EDSS. BT og samtale om bivirkninger osv. Prøver å få til en enkel kognitiv vurdering 1 x/år. MR tas rutinemessig hvert år. Subklinisk aktivitet som flere nye T2-lesjoner eller kontrastladende lesjoner avgjør om oppstart av behandling eller ev. skifte. Multippel Sklerose
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.