F RA RÅD TIL LÆRING ? « Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » Rådgiverkonferanse i Finnmark Kirkenes, 18. november 2015 Trond Buland,

Presentasjon om: "F RA RÅD TIL LÆRING ? « Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » Rådgiverkonferanse i Finnmark Kirkenes, 18. november 2015 Trond Buland,"— Utskrift av presentasjonen:

1 F RA RÅD TIL LÆRING ? « Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » Rådgiverkonferanse i Finnmark Kirkenes, 18. november 2015 Trond Buland, NTNU Program for lærerutdanning

2 Dagens tekst Innledning: Utfordringer for rådgivningen i skolen Status i dag for skolens rådgivning Om elevers valg Om gode grep Om rådgivningens fortolkningsmessige fleksibilitet Rådgiverrollen, i dag og i morgen? –(men ikke nødvendigvis strengt i denne rekkefølgen?) Basert på: –Studie av rådgiverrollen (2015) –Evaluering av skolens rådgivning i Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal 2014 –Evaluering av skolens rådgivning i Norge 2011 –Og ellers ti års forskning rundt rådgivning og frafall… 2

3 Dominert av landbruk og tradisjonell industri … der en relativt liten andel tok utdanning ut over 7-årig folkeskole … med klare klasse- og kjønnsskiller mht valg av skole/utdanning Yrkesvalg fulgte ofte tradisjoner/slekt Stort behov for ufaglært arbeidskraft «Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg blitt kriminell. Jeg var «dum», lite flink på skolen, men det gjorde ikke noe, for jeg var sterk og ville gjerne jobbe..» Det var en gang et samfunn… 3

4 … som forandret seg … Modernisering: –Økt grad av spesialisering –Nye næringer vokste –Ny teknologi i alle bransjer og sektorer –Internasjonalisering/globalisering Større behov for og vektlegging av formell kompetanse Større kompleksitet i utdanning og arbeidsliv Gradvis færre jobber for ufaglærte og større behov for formell opplæring –Men fortsatt regionale forskjeller i næringsstruktur Høyere inngangsterskel til arbeidslivet Vanskelige valg for unge mennesker – ikke lenger gitt hva man skal bli 4

5 «All that is solid melts into air?» … skrev Karl Marx.. «Mange meina, at aka paa Jarnvegen er leidt og keidt og altid likt seg sjølv; men eg, som er leid af trøyttkjøyrde Øykir og Skranglekjerrur, eg finner det som eit Dikt at fara so fort og sjaa Tre og Steinar og Tuvur og alt, som i Vegen kann koma, at syna seg fram i ein Augneblink og atter renna fraa os som skræmde Fuglar, og so høyra Eimvogni frøsa som ein annan Hest og faa Mat og Drykk af Kol og Vatn. Det er sama Drivkraft som i Hesten og meg og deg berre paa ein liten annan Maate, so det no ikki er værdt at tala um leide og keide Drivverk og slikt nokot, liksom det berre skulde vera Kol og Vatn og Eld og Malm. "Der er ei Livsens Aand i Hjulom", som Profeten talar um. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget af vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar, og turva ikki som dei hava ein narreklædd Mann bak paa Vogni, som ropar til Manngarden paa baade Sidur af Sigerskeidet: "Kom i Hug, store Mann, at du maa døy!" Og so rulla me fram mot Upplysnings og Jordodlings smilande Land, for det var sannt det, som Franskmannen Concordet alt aatte ti Aar sidan sagde: ‘Her vil med alt vaart Stræv vera Villmannskap i Livet, til dess me hava lagt under os all Naturkraft, so me faa hena til at gjera for os det tyngste og grøvste Arbeid, so berre me ganga og sjaa etter som Uppsynsmenn.’ Det gjenger dei fleste Folk som meg, at dei slita burt sin beste Ungdomsmerg med at vera Hestar og det endaa tidt på Ting, som jamvel Hesten er for god til.» …skrev A.O. Vinje 5

6 … og det eneste vi vet om framtida er at den vil bli både lik og annerledes? Ny teknologi på enda flere områder Nye yrker kommer, noen blir borte Fortsatt Iinternasjonalisering av utdanning og arbeidsmarked Konjunkturer og finanskriser Miljøutfordringer Alltid endring, men ikke lineær Vanskelig å spå, og særlig om framtida 6

7 Gode valg for god læring og gode liv? Gode valg bidrar til god læring –Motivasjon for læring –Gjennomføringsevne Gode valg bidrar til gode liv –Tilhørighet i arbeidslivet og samfunnet gir et god liv –Realisere seg selv – utnytte sine evner og interesser –Lønn Gode valg bidrar til et godt samfunn –Ressursutnyttelse + reduserer samfunnsmessige kostnader 7

8 Utfordringer for skolens rådgivning i dagens (og framtidens) skole Høyt frafall i videregående opplæring –Ca 30 % fullfører ikkje i løpet av 5 år – feilvalg en viktig forklaring Høyt frafall i høyere utdanning – feilvalg en del av forklaringen? Mye omvalg i videregående skole, også pga av feilvalg Kunnskapsgap; både elver og lærere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv Dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg –For få velger fag- og yrkesopplæring – noen bransjer og fag savner søkere –«Skills mismatch» Kjønnsdelt arbeidsmarked – mye tradisjonelle valg Heterogen elevgruppe – ulike utfordringer; «Sorteringsskolen» er borte/ Økende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere ”tunge” diagnoser/mobbing etc Kritikk mot rådgivningen fra ulike hold: Næringsliv, elever, foreldre, presse – elendighetsbeskrivelse? 8

9 Ikke så ille som noen vil ha det til? Det blir stadig bedre: –Kompetanse –Nettverk/samarbeidsrelasjoner –Utdanningsvalg/PTF –Arbeidsdeling/involvering i skolene – på vei mot «hele skolens oppgave» –Karrieresenter … men kan fortsatt bli bedre! –US trenger et kompetanseløft –Kompetanse for flere enn rådgivere –Mer bevisst arbeidsdeling –Sterkere skoleeier-rolle –Flere møteplasser, mer stabile nettverk –Utdanningsvalg trenger et kollektivt løft –Valgkompetanse eller det konkrete valget? CMS? Valg i alle fag? –Ikke glem sos.ped! –Rådgiverressursen 9

10 En rolle i utvikling eller stillstand? Rådgiverrollen er i utvikling Største endringene: –Andel minoritetsspråklige elever –Utdanningsvalg –Sammensatte problemer Oppgavene flere og mer krevende –Mer komplekse utfordringer både på sos.ped og UoY Tid til god rådgivning? –Mangel på ressurser –Rådgiver som pedagogisk vaktmester… Mot en ny rådgiverrolle: Individ- og systemnivå Hele skolens ansvar: Ikke helt der ennå –Og hva må være rådgivers oppgave uansett?

11 Ansvars- og oppgavefordeling Skolene har i hovedsak det tilbudet lov forskrift pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene –Flere er aktive –Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren –Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid 11

12 Organisering og arbeidshverdagen Rådgiverne har mange og krevende arbeidsoppgaver Opplever at oppgavene tilknyttet rollen har økt i omfang Først og fremst arbeidet med elevene som er viktig for rådgiverne –Ønsker mer tid til dette Ingen rådgivere i vårt utvalg opplever å ha nok tid til tilstrekkelig oppfølging og arbeid med elevene Tid og anledning til å arbeide strategisk og forebyggende oppleves som et savn Behovet for individuell veiledning og hjelp er økende særlig i forhold til den sosialpedagogisk rådgivingen Ønsker en tydeligere ledelse når det gjelder rådgivingsarbeidet, særlig i ungdomsskolen –Både skoleleder og skoleeier må involveres i arbeidet –Flere rådgivere opplever at skoleeier ikke verdsetter arbeidet, og at de ikke har satt seg inn i hva rådgiver gjør eller hva arbeidsoppgavene er. –Frustrerende og til dels demotiverende

13 Rådgivers rolle – hvordan definerer og utøver rådgiver sin rolle Rådgivere definerer sin rolle ut fra elevene og elevenes behov –elevens støtte, elevens advokat, som hjelper når eleven møter utfordringer i skolegangen, og som bistår eleven i å gjøre gode valg av videre skole og opplæring. Samtidig bevisste på at de ikke skal gi eleven konkrete råd om valg –bare gi råd om prosess, for å hjelpe eleven til å gjøre bedre selvstendige valg. –I dette inngår det noen ganger realitetsorientering som kan være relativt krevende. Fremveksten av en ny rådgiverrolle: individ og systemnivå –elevens advokat, men også organisator av skolens samlede innsats og nettverksbygger –Brannslukking og forebygging Behov for gode lokale tolkningsfellesskap, slik at «god rådgiving» blir et kollektivt anliggende definert av flere enn rådgiver alene Dette vil også gi flere enn rådgiver et eierforhold til disse oppgavene

14 14 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens ”rådgivningsleder”: –Systemrettet arbeid –Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet –Nøkkelen til ”Hele skolens ansvar” Nettverksbyggeren: –Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav og andre etater og organisasjoner Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: –”Informasjonsmekler” – den som hjelper eleven å finne info –”Ekspert på valg” – den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse, den som hjelper eleven i hans og hennes valg – den som stiller de gode spørsmålene

15 Rådgivers rolle – barrierer Rådgiver som pedagogisk vaktmester –Rådgivere beskriver av og til sin rolle som litt diffus, og at rådgiver opplever å bli oppsamlingspunkt for ulike oppgaver, også oppgaver som ikke i utgangspunktet hører til der. Det kan se ut til at arbeids- og oppgavefordeling ikke er klart nok definert i alle skoler Rådgivingsressursen oppleves som for lav – viktigste barriere En annen barriere: at de ikke får innpass til elevene –Sterkt fokus på timetall og grunnleggende ferdighet et hinder Rådgivere opplever at de oppfattes som tidstyver Rådgiving forstås som noe som ligger på utsiden av primæroppgavene til skolen –vanskelig å argumentere for å bruke tid til dette Arbeidet må timeplanfestes Rådgiving som læringsaktivitet, der målet er å gi elevene grunnleggende kompetanse og ferdigheter i det å gjøre valg, sett i et livslangt perspektiv

16 Rådgiving i undervisningen Faget Utdanningsvalg er på plass i alle U-skoler... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende –Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen Behov for timeplanfestet rådgivning i vgs? 16

17 Rådgivning er relevant… … eller på siden av det som egentlig er viktig? -Hvor blir det av karriereveiledning i en skole preget av timetelling og sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter? Rådgivning som tidstyv? -Rådgivning må inn i læreplanen(e)? 17

18 Kompetanse Rådgiverkompetanse i framgang Flere fylker stiller krav om formell kompetanse Flere fylker har satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp –Betydelig mer variert i ungdomsskolen Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse 18

19 Kompetanseheving Delte erfaringer med gjennomførte kompetansehevingstiltak. –Noen svært fornøyd både med organisering og faglig innhold –Andre mener tilbudene har klare begrensninger Tre utfordringer for kompetanseutviklingen : –Den fysiske distansen til etter- eller videreutdanningstilbudet –Ikke tilstrekkelig nytteverdi.(forelesernes faglige kompetanse, relevansen for rådgiverhverdagen) –Lokale prioriteringer: Nødvendig at både skoleeier og skoleleder prioriterer rådgiverne for at man skal gjennomføre tiltakene Den sosialpedagogiske rådgivingen: savnes skreddersydde kompetansehevingstiltak Mange opplever at tilbudet ikke passer godt til rådgivers behov Mange tilbud til UoY-rådgivere, færre tilbud for de sosialpedagogiske rådgiverne

20 Hel eller delt eller delvis hel? Deling/ikke deling påvirker rådgiveres forståelse av egen rolle: –Ikke delt: Rådgiverrollen tungt preget av det sosialpedagogiske feltet –Delt: Klar spesialisert rolleforståelse, man blir «karriereveileder» og sosialpedagogisk rådgiver De som har delt er fornøyd, de som ikke har delt er fornøyd Ikke delt: Rådgiver opptatt av betydningen av å se «hele mennesket» Delt: Rådgiver mener at man oppnår dette selv om man har delt og at deling muliggjør fokusering og konsentrasjon Felles elevtjenester: Bidrar også i rådgivers rolleutforming –I sterkere grad en del av det kollektiv som arbeider sammen med å støtte og hjelpe eleven – ulike aspekter – ulike tilnærminger –Hele eleven –Praksis- og læringsfelleskap for de involverte. –Gir muligheter for å diskutere aktuelle saker, utveksle erfaringer og gode grep, og hente råd og støtte til arbeidet. –Gir rom for debrifing og kollegaveiledning som er savnet

21 Gode nettverk gir god rådgivning: Relasjoner til andre aktører Nettverk er viktig for utøvelse av rollen Gode rådgiver-nettverk viktig for kompetanseutvikling –bidrar til å forhindre eksistensen av «den ensomme rådgiver», –Skaper faglige felleskap som kan være til nytte i det daglige. Nettverk med offentlig aktører nødvendig for å skape de nødvendige støttenettverk rundt elever som sliter med ulike utfordri nger –Jfr frafallsforebyggende arbeid Gode bedriftsnettverk gir kompetanse og et bredere utvalg av virkemidler i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning –Informanter, rollemodeller, areaner for læring Gode nettverk: En av flere forutsetninger for godt rådgivingsarbeid. Nettverksarbeid er utfordrende - krever tid og ressurser Tilgangen på gode bedriftspartnere oppleves som varierende. Bedrifter kan klage på at de ikke får tilgang til skolen, mens skolen klager på at de ikke får med bedrifter i arbeidet med rådgiving Partnerskapsavtaler en fordel – skaper forutsigbarhet 21

22 Karrieresenter - støtte eller tidstyv? Noen steder aktiv medspiller for skolenes rådgiving –Partnere i rådgivers kompetanseutvikling. – Særlig i ungdomsskolene: tilføre praktisk kunnskap og teknikker/redskaper i arbeidet. –Karrieresentrene kan holde seg oppdatert på nyheter på feltet, og kanalisere det inn not skolene Noen rådgivere fornøyd med sentrenes rolle og funksjon, Andre er mindre fornøyd Flere opplever karrieresenteret som noe som tar tid heller enn noe som er med å hjelpe Noen rådgivere i videregående skole har gitt uttrykk for at de har vært kompetansepartnere for karrieresentrene Stort sett avklart arbeidsdeling mellom skolen og sentrene –Karrieresenters målgruppe er voksne, og ungdom over rettighetsalderen –Tar unntaksvis imot skoleelever til konsultasjon eller samtale. Sentrene fungerer overfor skolens rådgiving som andrelinjetjeneste Hvor godt disse oppleves å fungere i denne rollen, varierer til dels betydelig

23 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Også sos.ped: Kjenner til og verdsetter Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Vil møte rollemodeller 23

24 Foreldre – ressurs og målgruppe Utfordring: Hvordan nå foreldre med rådgivning? Foreldre er viktige rådgivere for egne barn … men har ofte ikke oppdatert kunnskap om arbeid og utdanning Hvordan «skolere» foreldre? Samtidig er foreldre en ressurs: De fleste har erfaringer fra utdanning og yrke Bruk denne ressursen best mulig –Jobbskygging, informasjon i klasser osv 24

25 Det å velge Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering som normalløsning? –Blir sett på som en god løsning –For å holde mulighetene åpne – for yrkesfag binder? –For å slippe å velge – utsette valget –Blir anbefalt i samfunnet – normalmodellen slutter med dr.grad? –Press om å gå stud.spes. – farlig å velge yrkesfag – stud.spes. det som gir status –Fordommer mot yrkesfag – skille by/bygd 25

26 26 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge – Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess – Stort kunnskapsgap, kjenner ikke verden Usikker framtid, uoversiktlig samtid Velger mer enn yrke og utdanning! – Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc – Man velger hvem man vil være Hva er et ”godt valg”? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet?

27 27 Skolen ikke alene! «Læring skjer ikke bare i skolen. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner» Skaalvik & Skaalvik 2013 Skolens UoY-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking – Venner og foreldre – Moter – Media På godt og vondt? Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten? – Alle gir råd, bare ikke rådgiverne.. Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så post- industrielle som vi av og til tror? – ”Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss…”

28 Interesse – alltid et godt utgangspunkt for valg? Er en glødende interesse alltid det beste grunnlaget for et valg? Er hobby det samme som framtidig yrke? Forene realisme og interesse? 28

29 Studieforberedende – et trygt og enkelt valg? «Verken elevene eller rådgiverne har nødvendig kompetanse til å se helheten i elvenes egenskaper og evner. Og det er nok noen fordommer mot yrkesfag her også… ‘Du har så svake karaterer at du må gå på TIP’, det er det verste vi hører… og det skjer nok litt for ofte i skolene her også?» Bedriftsrep. «Jeg fikk høre det at jeg hadde gode karakterer og da var det lurt av meg å ta studiespesialisering, så jeg følte ikke at jeg ble introdusert til helse og sosial for eksempel, fordi det kunne jeg bare overse, fordi jeg måtte utnytte potensialet mitt. Da fikk jeg høre at jeg fikk studiekompetanse slik at jeg kunne gå på universitetet. Jeg synes at det var veldig greit, jeg angrer ikke på at jeg tok studiespesialiserende, men jeg synes det var litt synd at jeg ikke ble introdusert for andre linjer, bare på grunnlag av karakterer.» Elev vgs «Men da sa de jo til oss, at hvis du er usikker så bare gå studiespesialisering. Men for meg så ble det jo veldig, veldig vanskelig. For jeg var kjempelei av skole siste året på ungdomsskolen, så for meg så fungerte ikke det så veldig bra da. Så det å begynne på for eksempel helse og oppvekstfag, som det heter nå. Det var jo mye, mye lettere. Det var ikke så mye tung teori og det handlet litt mer om det som jeg interesserte meg for da.» Elev vgs «Alle sa jeg måtte gå stud.spes. Rådgiver, lærerne, mor og far, selv rektor sa det!» Elev vgs «Egentlig burde alle fått komme inn på stud.spes, så de slapp nederlaget ved ikke å komme inn!» Far 29

30 Ulike fag – ulike status? Yrkesfag har lav status i (store) ungdomsgrupper? – Og hos noen lærere? – Primært et byfenomen? Bygdeungdom velger yrkesfag? Ungdomsskolen i overveiende grad studiespesialiserende? Stud.spes. det som gir valgfrihet og muligheter? Det naturlige valget for de som «ikke vet hva de skal bli når de blir store»? En stor gruppe utsetter på den måten valget 30

31 Hvorfor ikke yrkesfag? (Bårdstu, Grete B. (2015): Hva har dere lyst til å jobbe med som voksen – en kvalitativ studie av hva som påvirker yrkesvalget til gutter i byen og på bygda, Masteroppgave i Fag- og yrkesdidaktikk, Trondheim NTNU PLU) Grunnen til at så mange ikke har lyst til å jobbe med yrkesfag, er at de ikke har hørt så mye bra om det, eller at dem ikke har hørt så mye om det i det hele tatt. At lønna er lav og at det er.. Det er ikke noe populært på en måte..» «Jeg synes det høres så kjedelig ut, bare navnet på det høres ut som om at, nei, det der er ikke noe jeg har lyst på..» «Det (å bli bonde) er nok noe som pappa ikke godtar at jeg velger, tror jeg. Det tror jeg ikke, nei.» «Du tjener mer hvis du sitter på et kontor, hos et entreprenørfirma for eksempel, då sa gjør du heller det.» «Det er litt sånn slapt liv, du bare våkner klokka 07, hver morgen, og setter i noen spiker, men det er bare… nei.» «Jeg er ute etter dress og stresskoffert, ja.» Hvis pappa hadde vært snekker, og kommet med nye skulderreimer eller noe sånt da, så kanskje jeg også hadde syntes det var kult..» 31

32 Antall dr.-grader – en god kvalitetsindikator? Er antall som begynner på høyere utdanning en god indikator på utdanningssystemets kvalitet? –Kan det være for mange som studerer på universitet og høgskoler også? Har vi et system som bevisst eller utbevisst arbeider mot dette målet? –”Normalmodellen” ender i i dr.graden? Nedvurdering av andre veier? Kunnskapssamfunnet er mer enn dr.-grader?

33 «Alt er mulig» - Postindustriell eller tradisjonell? Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl, og en virkelighet der mange velger som man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister when you’re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River Mellom Giddens og Bourdieu? 33

34 Det ensomme valget? Rådgivere, elever og foreldre er enige om at det er viktig at eleven gjør sitt eget valg; «velge sjøl» er idealet! Det er konsensus om at valgmulighetene er mange; «alt er mulig, det er opp til deg» Det sjølstendige valget kan lett bli et ensomt valg? «Du velger sjøl» blir lett til «du velger alene» Hvordan kan dette i stedet bli til «velge sammen»; der de individuelle valgene settes inn i en kontekts – dialogbaserte valg?

35 Din egen lykkes smed – det nyliberale ideal? Rie Thomsen (2012) Veiledning i fællesskaber – karrierevejledning fra et deltagerperspektiv, Aarhus: Schultz Utfordringer i forhold til valg, utdanning og arbeid forstås med utgangspunkt i individet Hvis du ikke lykkes, er det du som har sviktet på en eller annen måte –Ikke utviklet din egen kompetanse, nådd nødvendig valgmodenhet etc –Tatt feil valg –Manglet motivasjon osv Det frie valg er ditt ansvar alene 35

36 Generasjon Z – Den ensomme generasjonen? «I generasjon Z eksisterer det kun enkelt- individer. Det er slitsomt å måtte være så sinnssykt unik, men alternativet er jo å forsvinne inn i mengden, og det hadde vært slitsom det også. For det er du som skal opp og fram. Det er du som skal ha den beste jobben en dag. Det er du som skal lykkes. Jeg.» Jente, elev VG2 (18), UkeAdressa 4.mai 2013 36

37 Følg drømmen, for enhver pris? «Alt er mulig, det er ditt valg!» Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre? Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg? Velge alene eller velge sammen? 37

38 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig, for deg! – konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og bånd? Valg ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, føringene blir usynlige? Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å rote med individets fri valg? 38

39 Frie valg? Er valgfrihet alltid det samme som frihet? Elevens fri valg Interesser Privat økonomi Lokalt arbeids- marked Fysisk og psykisk helse Opplevelse av mestring i skolen Venners valg Foreldres yrke og utdanning Karakterer Råd fra foreldre Venners valg Trender og moter Medias påvirkning Global og nasjonal økonomisk utvikling Kjennskap til arbeidslivet Reisetid til skoler Lokal- samfunnets forvent- ninger Tro på egne muligheter Skolens rådgivere Råd fra lærere Tradisjoner 39

40 For noen er alt mulig, men … En relativt stor gruppe har også ved slutten av ungdomsskolen utviklet et ekstremt lavt sjølbilde Tror ingen ting er mulig, har ingen drømmer Har «lært» gjennom flere års skole at de ikke duger, har internalisert bildet av seg sjøl som «subben», «bånn i bøtta» «Beskriv deg sjøl, si tre ting som beskriver deg. Det går ikke an å si tre ting om meg…» «Hva er du god til? Eehhh, det er jo ingen ting jeg er god på…» 40

41 Kjønn og rådgivning Fortsatt mye tradisjonelle valg i det ”post-industrielle samfunn” – noen skomakere blir fortsatt ved sin lest Farlig å velge ”feil”? Særlig synlig på kjønn og utdanningsvalg En bevegelse i høyere utdanning – men fortsatt kjønnsskiller mht fag Vgs: Sterkt kjønnsskille Kjønn lite synlig i skolens rådgivning – noe få elever opplever er et tema Ting skjer - Prosjekter som ”Jenter i bil og elektro” Bransjer etterspør lærlinger av ”utradisjonelt kjønn” 41

42 Hjelp til å velge Elevene har behov for: –Informasjon om de ulike alternativene –Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den –Å prøve ut de ulike alternativene - gjøre, ikke bare høre Hospiteringer og besøk –Mer tid for refleksjon – sammen med rådgiver og andre –Karrierelæring - valgkompetanse Utdanningsvalg – et godt virkemiddel om faget brukes riktig 42

43 Opplæringskontor – en ressurs Opplæringskontor – nettverk av bedrifter Potensielt svært viktige samarbeidspartnere for skolene Svært mye kompetanse på arbeidslivets krav, behov og muligheter er samlet her Informasjonskilde for lærere, rådgivere og elever – Presentasjoner/informasjon – Hospitering/bedriftsbesøk osv Noen steder koblet på, andre steder en underutnyttet ressurs for skolens rådgivning 43

44 Entreprenørskap – ikke bare for penger til skoleturen? Bevisst kobling av entreprenørskap og rådgivning/Utdanningsvalg Entreprenørskap som læringsarena og læringsform - valgkompetanse Knytte lokalmiljø og næringsliv til skolen Skape kunnskap om arbeidslivets muligheter og krav, også lokalt.. og også alternativ arena for læring/ utvikling av grunnleggende ferdigheter 44

45 ”Gjøre – ikke bare høre!” Tiltak som gir mulighet for egen erfaring, utprøving – «erfaringslæring» –Besøk i bedrifter – «Jobbskygging» - PRYO –Besøk i videregående skole –Helst individuelt tilpasset, basert på ønsker og interesser –Og realistisk, ikke glansbilde! Også for veiledere og lærere –Hospitering i bedrift? –Sveisekurs?

46 La ungdom informere ungdom Finn gode rollemodeller –Lær av realfag-satsingen; rollemodellbank? La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om valg og erfaringer –elever i videregående –lærlinger –ungdom i ulike yrker Tenk utradisjonelt; nye møter kan åpne nye muligheter

47 Ingen velger noe man aldri har sett

48 Hva er målet – ”hva er god rådgivning”? Er det å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, eller er det også å gi elevene en Grunnleggende valgkompetanse eller Karrierekompetanse» Karrierelæring – ennå ikke innarbeidet i rådgiverrollen? Læring av grunnleggende ferdigheter i det å gjøre valg, som elevene vil ha nytte av i livslangt perspektiv ”Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp…Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft.” Dessuten: God rådgivning – for hvem? 48

49 Valgkompetanse 49 Valgkompetanse Kunnskap om arbeidsmarked og utdanning Kunnskap om samfunnet Kunnskap om egne ferdigheter og preferanser "Valgferdighet"

50 Endring over tid – fra råd til læring? Råd/informasjon Veiledning Læringsprosess Fra kollektiv til individuell praksis? Fra råd til støtte til individuelle valg til individuell læring? Og videre fra individuell læring til læring i fellesskap? 50

51 51 Rådgivning – hele skolens oppgave UoY-rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Gjennomgående løp, hele skoleløpet, ikke skippertak! Solid ledelsesforankring nødvendig Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid – integrert del av skolen – gode interne nettverk nødvendig – alle lærere har en rolle – Rådgivning for viktig til å være rådgivers oppgave alene Valgkompetanse; en sentral oppgave for hele skolen – ” En rådgivende skole må være målet” Valgkompetanse – en grunnleggende ferdighet - CMS Karrierelæring Valg på timeplanen: Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning – Et godt grep, men fungerer ennå ulikt

52 God rådgivning er læring LÆRING refleksjonVeiledningInformasjon/råd Men samskapt læring God læring skjer i prosess og i fellesskap, i dialog med omgivelsene, ikke i ensomhet 52

53 Karrierelæring – en sammensatt og kollektiv prosess 53 LæringInformasjonVeiledningRåd? Refleksjon i fellesskap

54 Operasjonalisering av skolens rådgivning Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent - dette definerer ”god rådgivning” Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere –«Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning – ”god rådgivning konstrueres lokalt”? –Av hvem? 54

55 Rådgivningens rammer – hva er «god rådgivning» Rådgiveren og skolens rådgiving eksisterer ikke i et vakuum Mange ulike grupper har forventinger til rådgivningen Rådgivingspraksis: Resultat av samspill mellom «global teori»: rådgivingsteori, lov og forskrift, anbefalte kompetansekriter, og «Lokal teori»: Lokale forståelser av rollen, formet av kontekstuelle forhold som f.eks. skolens organisering og elevgrunnlag, lokalt næringslivs behov og engasjement Forståelsen av «god rådgiving» blir til lokalt, gjennom formelle og uformelle forhandlinger, i samspill mellom mikro og makro- nivå Individuell eller kollektiv prosess? Tolkningsfelleskap lokalt?

56 Rådgivningens trekantforhold – rollekonflikt? Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller … men umulig å se bort fra helheten Hvordan forene de ulike behov og interesser? 56

57 Operasjonaliseringen av «god rådgivning» Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere Fortolkningsmessig fleksibilitet «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis Utfordring: Skape lokale tolkningsfellesskap – konstruer god rådgivning sammen 57

58 En kompleks hverdag under krysspress? Rådgiver Elevene Forelde/ foresatte Kollegiet på egen skole Lokalt næringsliv Andre skoler Offentlig sektor Nasjonalt næringsli v NAV Helseves en Karriere- senter Andre skoleslag Skoleeier Nasjonal e myndig- heter Lærerorg Rådgiver -forum Forsknin g Utdannin g Internasj onalt arbeid VoxELGPN Mange interessenter Presset rolle –Krav, tid og penger Krysspress? Ensom rolle? Fortolkningsmessig fleksibilitet - Lokal tilpasning Behov for bedre og bredere tolkningsfelleskap Valgkompetanse – rådgiving må inn i hovedsporet

59 Fire idealtyper for rådgivning Inspirert av Rie Thomsen og Ulla Højmark Jensen (2011): Veiledning i samspil – Evaluering og dokumentation af efterskolens vejledning, Albertslund: Schultz Rådgivning som stabil aktivitetRådgivning som integrert aktivitet -Stabil planlegging men lav grad av integrering -Støttende ledelse -Egne planer for rådgivning -Legger stor grad på kontinuerlig dialog mellom rådgiver og lærere -Vekt på varierte aktiviteter i et kontinuerlig rådgivningsløp -Rådgivning gjennomføres som et selvstendig løp ved siden av skolens øvrige aktivitet (men i dialog) -Rådgivning som selvstendig, parallelt område i skolen -Utdanningsvalg: delt oppgave -Oppleves i liten grad som tidstyv -Delvis på vei mot valgkompetanse/karrierelæring -Stabil planlegging og høy grad av integrering -Rådgivningen fullt ut integrert i skolens øvrige virksomhet – smeltet sammen -Tydelig i årsplan og skolens felles planapparat -Sterkt lederengasjement -Veldefinerte oppgaver for alle lærere -Arbeider med å utvikle felles ansvar for elevenes valg -Rådgiver relativt tett koblet på elevenes læring -Utdanningsvalg felles oppgave -Oppleves ikke som tidstyv -På vei mot «valgkompetanse»/karrierelæring Rådgivning som parallell aktivitetRådgivning som fleksibel aktivitet -Ad hoc-planlegging og liten grad av integrering -Rådgiver arbeider alene -Lite ledelsesengasjement -Rådgivning skjer på siden av skolens øvrige aktiviteter -Oppleves som tidstyv -Ofte i større «klumper»/perioder, f.eks. før søknadsfrister, PRYO-uke -Elevsamtalene det sentrale -Lite samarbeid med foreldre og lærere -Utdanningsvalg rådgivers oppgave -Det konkrete valget i fokus -I liten grad på vei mot valgkompetanse/karrierelæring -Ad-hoc planlegging og noe integrering -Rådgiver tilpasser sine aktiviteter til skolens øvrige aktiviteter – rådgiveravhengig -På skolens premisser -Delvis integrert men samtidig isolert – integrert i perioder -Lærerne respekterer rådgivningen, men lite interessert -Delvis ledelsesengasjement -Rådgiver ofte alene med arbeid og ansvar, men dette gir også frihet -Utdanningsvalg rådgivers oppgave -Oppleves delvis som tidstyv -Det konkrete valget er hovedfokus – i litengrad på vei mot karrierelæring 59

60 ”All real living is meeting” sa Martin Buber… Og all god rådgivning (og skole!) handler om gode møter –Mellom rådgiver og elev, mellom rådgivere, mellom ulike skoleslag, mellom skole og samfunnet rundt God rådgivning handler om læring Møter skaper læring, møter skaper utvikling Samhandling og helhet - individ og kollektiv - individ i kollektiv "Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!" Nils Arne Eggen 60

61 Kilder for dagens tekst Buland, Trond, Ida Holth Mathisen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal: På vei mot framtida – men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2011 Buland, Trond, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal: “Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ” – Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. NTNU Program for lærerutdanning, Trondheim 2014 Mathiesen, Ida Holth, Trond Buland og Brita Bungum: «Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg – en demokratisk utfordring?» i Haugen, Cecilie R. og Tine A. Hestbek (red.): Pedagogikk, politikk og etikk. Demokratiske utfordringer og muligheter i norsk skole. Oslo: Universitetsforlaget 2014 Mathiesen, Ida Holth, Siri Mordal og Trond Buland: «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» i Sosiologi i dag nr. 4/2014 Mordal, Siri, Trond Buland og Ida Holth Mathiesen: Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet, Trondheim: SINTEF 2015 Buland, Trond, Brita Bungum og Thomas Dahl: Omvalg – løsning eller symptom. Rapport fra studie av omvalg i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim: NTNU 2015 61

62 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland, NTNU PLU trond.buland@plu.ntnu.no 73590419