Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er leseopplæringen på ungdomsskolen faglig utfordrende nok for alle? Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er leseopplæringen på ungdomsskolen faglig utfordrende nok for alle? Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er leseopplæringen på ungdomsskolen faglig utfordrende nok for alle? Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

2 Datagrunnlag PISA 2009 (papir og ERA) Nasjonale prøver i lesing på 8. (og 9.) trinn fra 2007 – 2010 Osloprøven i lesing for VG1 Intervjuer med 42 elever på 9. trinn om lesing (Fra PISA+)

3 Fordeling av elever på nivåer i lesing i PISA 2009

4 Fordeling av gutter og jenter på nivåer i PISA 2009

5 Hva betyr det å være på nivå 1 eller lavere? Elever på nivå 1 og under 1 kan lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet.

6 Elever på nivå 5 og 6 kan vise helhetlig og detaljert forståelse av en eller flere tekster med kompleks tekststruktur utføre flere tolkninger, sammenligninger og kontrasteringer som både er detaljerte og nøyaktige håndtere stoff med ukjent tankegods lage hypoteser eller evaluere en tekst om et ukjent emne lokalisere og organisere flere elementer av svært sammensatt informasjon med nøye avveining av hvilken informasjon som er relevant. håndtere informasjon som er overraskende og står i motsetning til det forventede.

7 Når skårer norske elever høyere enn forventet? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi

8 Når skårer norske elever lavere enn forventet? når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

9 ERA (Electronic Reading Assessment) i PISA 2009 Norske elever skårer gjennomsnittlig i OECD- sammenheng –Norske elever presterer bra på tekster om og for ungdom – og spesielt tekster der de blir bedt om å formulere egne meninger (som blogginnlegg, diskusjonsforum, e-post-meldinger) –Norske elever gjør det forholdsvis dårlig på informasjonstunge og upersonlige tekster med en strengt saklig, akademisk språkdrakt som informasjonssider, offisielle hjemmesider osv.

10 VITENSKAPEN har en tendens til å ligge et hakk foran lovgivning og etikk. Dette skjedde på dramatisk vis i 1945 på livets destruktive side med atombomben, og det skjer nå igjen på livets skapende side med metoder som overvinner ufruktbarhet. De fleste av oss gledet oss med familien Brown i England da Louise, det første prøverørsbarnet, ble født. Og vi har forundret oss over andre førstegangshendelser – sist da det ble satt til verden friske babyer som en gang hadde vært dypfrosne embryo som ventet på det rette øyeblikket for implantasjon i den framtidige moren. I Australia har de juridiske og etiske sidene ved saken om to slike dypfrosne embryo, skapt en storm av debatt. Embryoene skulle implanteres i Elsa Rios, gift med Mario Rios. En tidligere implantasjon hadde vært mislykket, men ekteparet Rios ønsket å få enda en sjanse til å bli foreldre. Men før de fikk den sjansen, omkom begge i en flyulykke. Hva skulle det australske sykehuset gjøre med de frosne embryoene? Kunne de implanteres i en annen? Det var mange som meldte seg. Hadde embryoene på noen måte rett til den anselige arven etter ekteparet Rios, eller skulle embryoene ødelegges? Paret hadde selvsagt ikke etterlatt seg noen instruksjoner om hvordan man skulle forholde seg til embryoene i tilfelle de selv døde. I Australia nedsatte man en kommisjon for å utrede spørsmålet. Forrige uke avga kommisjonen sin rapport. Embryoene skulle tines, sa panelet, for en donasjon av embryoene ville kreve samtykke fra “produsentene”, og noe slikt samtykke var ikke gitt. Kommisjonen mente også at embryoene i sin nåværende tilstand ikke hadde noe eget liv, og derfor kunne tilintetgjøres. Medlemmene i kommisjonen var klar over at de beveget seg i et minefelt, juridisk og etisk. Derfor krevde de at opinionen skulle få tre måneder på seg til å reagere på kommisjonens anbefaling. Ble det ramaskrik mot at embryoene skulle tilintetgjøres, skulle kommisjonen vurdere saken på nytt. Ektepar som nå registrerer seg på Sydneys Queen Victoria hospital for prøverørsbefruktning, må oppgi hva som skal gjøres med embryoene hvis noe tilstøter dem. Dette forhindrer at en situasjon som den som oppsto i forbindelse med ekteparet Rios’ dødsfall gjentar seg. Hva skjer med det andre kompliserte spørsmålet? I Frankrike måtte en kvinne nylig gå rettens vei for å få tillatelse til å bli gravid med sin avdøde manns dypfrosne spermier. Hvordan skal slike krav behandles? Hva bør gjøres om en surrogatmor bryter kontrakten og nekter å gi fra seg barnet hun har lovet å bære fram for en annen? Vårt samfunn har hittil ikke greid å etablere gjennomførbare bestemmelser som setter stopp for atomkraftens destruktive evne. Vi høster nå de marerittaktige fruktene av dette. Mulighetene for å misbruke forskernes evne til å fremme eller hindre forplantningen er mangfoldige. Etiske og juridiske grenser må trekkes før vi går oss helt vill. NYE REGLER

11 Hvordan samsvarer PISA-resultatene med resultatene fra nasjonale prøver på 8. og 9. trinn? Gutter presterer bra på sammensatte tekster med lite sammenhengende tekst, samt på grafer, tabeller, diagram og kart. Jenter presterer MYE bedre enn gutter på lange sammenhengende tekster og åpne spørsmål, særlig skjønnlitteratur.

12 Hvor mange dødsfall i SørAfrika? Hvorfor er det farlig for surfere?

13 Det finnes unntak når det gjelder lange sammenhengende tekster

14 Karl XII Karl XII ble født den 17. juni 1682 som Sveriges kronprins. Han hadde da en ett år eldre søster, Hedvig Sofia, og skulle få enda en søster, Ulrika Eleonora. Ytterligere fire søsken døde som barn. Da Karl var 11 år, døde moren, fire år senere døde faren. Tre ganger tidligere i løpet av 1600-tallet hadde kongene dødd mens tronarvingen ennå var umyndig, og de to siste gangene hadde det blitt innsatt en formynderregjering. Det skjedde også nå, men allerede etter et halvt år ble den overflødig. Høsten 1697 ble den femten og et halvt år gamle kronprinsen eneveldig monark for stormakten Sverige. Som eneveldig konge gikk Karl XII de første årene i sin fars fotspor; det meste ble som før. I år 1700 brøt den store nordiske krigen ut, og da skulle mye komme til å endres, både for Karl og for riket. De første årenes store framganger ga den unge kongen ære og berømmelse i hele Europa. Han ledet selv troppene, slik svenske konger pleide å gjøre. Framgangen varte i åtte år, men problemene begynte da russerne sommeren 1708 begynte å brenne sitt eget land for at svenskene ikke skulle få skaffe seg hestefôr eller proviant. Det store svenske nederlaget i slaget ved Poltava i juni 1709 markerer slutten for den svenske stormaktens store krigsframgang. Karl XII var da skadet av et skudd i foten og kunne ikke lede befalet. Likevel ble tapet sett på som hans personlige nederlag, og interessen for den svenske kongen ble betydelig svekket i datidens Europa. Selv i Sverige ble oppmerksomheten rundt «Heltekongen» mindre etter Poltava. De fire årene da kongen med sitt følge var bosatt i Bender i Tyrkia vet vi derfor ikke så mye om. Det tyrkiske riket hadde lenge vært en svensk samarbeidspartner, først i kampen mot det habsburgske riket, senere mot Russland. Den svenske kongen og hans menn levde derfor som gjester hos den tyrkiske sultanen Ahmed III. Årene gikk, og de tyrkiske myndighetene begynte å bli lei av de svenske gjestene. Den svenske kongen brydde seg ikke om de oppfordringene han fikk om å forlate tyrkisk område, han foretrakk å bli værende i sitt kongelige hus noen kilometer utenfor Bender. Søndag den 13. februar 1713 gikk derfor en tyrkisk tropp til angrep for å forvise de slitsomme svenskene. I åtte timer forskanset kongen og en liten styrke seg i hoved-bygningen før de ble overmannet og Karl XII jaget vekk. Etter en sagnomspunnet reise gjennom Europa var kongen tilbake i Sverige i desember På denne tiden hadde Sverige tapt store landområder på østsiden av Østersjøen, og Karl ønsket kompensasjon ved å vinne Norge fra danskene. Angrepet ble innledet høsten Under beleiringen av Fredriksten festning ved Halden ble kongen skutt og drept den 30. november samme år. Umiddelbart etter kongens død oppstod det rykter om at kulen som drepte ham, ikke var norsk, men at den hadde kommet fra den svenske siden. Siden den gangen er det mange som har syslet med spørsmålet om hvem det var som skjøt kongen. Det har blitt gjennomført flere rekonstruksjoner av hendelsen i Halden, men om det var en svensk leiemorder som drepte Karl XII, eller om det var en norsk soldat som avfyrte det skjebnesvangre skuddet, ser det ikke ut til at vi får noe svar på.

15

16 Elevenes bevissthet omkring lesestrategier ble målt i PISA 2009 Norske elever viste ujevne kunnskaper om hva som var gode og mindre gode lesestrategier Det var store kjønnsforskjeller i jentenes favør Korrelasjonen med leseskår var omkring 0,4

17 Osloprøven i lesing for VG1 Totalt 4108 elever 2905 på studieforberedende program 1203 på yrkesfaglige program 2494 med norsk som morsmål 1614 med annet morsmål Skoleregistrerte data om elevenes kjønn, morsmål og § 3.12 Elevregistrerte data om elevens språk og antall bøker hjemme

18 Gjennomsnittsskår for elever fordelt på språk hjemme (gjennomsnitt =0, standardavvik = 1) Hvilket språk snakker du hjemme? GjennomsnittsskåreStd. avvik Bare norsk (59%)0,36,85 Både norsk og et annet språk (34%)-0,49,98 Nesten bare et annet språk (7%)-0,67,90 4 av 10 elever i Osloskolen (VG1) snakker i større eller mindre grad et annet språk enn norsk hjemme, og like mange har et annet morsmål enn norsk

19 Særskilt norskopplæring (§ 3.12) Studieforberedende program: –37 % har annet morsmål, og 22 % av disse får særskilt norskopplæring Yrkesfaglige program: –46 % har annet morsmål, og 54 % av disse får særskilt norskopplæring

20 Kjønnsforskjeller i lesing gjennom ungdomstrinnet (i standardavvik) NP høst 8. trinn: 0,25 standardavvik NP høst 9. trinn: 0, 30 standardavvik PISA vår 10. trinn: 0,43 – 0,49 std.av. Konklusjon: Kjønnsforskjellen i lesing øker gjennom ungdomstrinnet. - men i videregående skole ser kjønnsforskjellene ut til å avta igjen

21 Intervjuer med 42 elever på 9. trinn Intervjuene bekrefter at elevene har liten bevissthet om lesestrategier og at de er svært avhengige av at teksten er morsom eller interessant for at de skal konsentrere seg om innholdet.

22 Mangler elevene bevissthet om egne lesestrategier? – Hva gjør du hvis det er noe du ikke forstår? – Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. – Hvor langt kan du lese før du oppdager det? – Det kan vare lenge også. – Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? – Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det

23 Hva sier elevene om hvilke fagtekster som er spesielt vanskelige å lese? Ja, det kommer an på, det må være interessant, du må liksom gidde å lese det. Det meste blir interessant hvis du bare gidder å lese det. RLE er ganske kjedelig, det står liksom mye av det samme hele tiden. Det er ikke noe særlig vanskelig at mennesker tenker sånn og sånn, det kan du fra før av. Hvis jeg ikke bryr meg, så blir det ganske kjedelig (…)Jeg syns naturfag er ganske slitsomt. Det er så mye rart, holdt jeg på si, i norsk også, det kan være litt sånt tungt stoff der. Hvis læreren ikke har gått gjennom det før, så må jeg konsentrere meg skikkelig, og så må jeg lese det om igjen, helt til jeg forstår - og så blir jeg noen ganger interessert.

24 Jeg har opplevd at hvis det er noe vi har holdt på med i naturfag som er sånn ekstremt kjedelig, sånn at man bare sitter og leser det, så hvis man ikke har noen interesse av å lære seg det som står der, så får man det ikke med seg, så da må man lese det om og om igjen og det blir veldig kjedelig, men i samfunnsfag, så har vi holdt på med lov og rett, og det er veldig interessant, for det har vi ikke lært noe om før, og da sitter alt etter at man har lest det en gang. (…) Egentlig er naturfagbøkene veldig lettleste…

25 Noen spørsmål til slutt Får de gode leserne vanskelige nok tekster å bryne seg på? Har lærebøkene for enkelt språk selv på ungdomstrinnet? Blir elevene utfordret med oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet, eller får de slippe å gjøre oppgaver som de mener er kjedelige? Hva skjer når svake lesere møter kompliserte tekster i videregående opplæring? Trenger elevene mer av dette: flid, nøyaktighet, utholdenhet, fordypning, konsentrasjon?


Laste ned ppt "Er leseopplæringen på ungdomsskolen faglig utfordrende nok for alle? Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google