Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne

Presentasjon om: "Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne
BOKMÅL Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne – undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Påbygging

2 Den kalde krigen i Europa
Hva var den kalde krigen? – En konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – En ideologisk konflikt mellom to verdensoppfatninger. – En konfrontasjon om ordningen av Europa. Påbygging

3 Særtrekk ved den kalde krigen
– Den kalde krigen skiller seg ut fra andre perioder med et spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpnet sammenstøt mellom disse maktene. – Internasjonal politikk ble dominert av bare to makter. – Den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang. Påbygging

4 Øst-Europa blir kommunistisk
Etter andre verdenskrig innførte Moskva det sovjetiske systemet i de østeuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker: – Jugoslavia (Tito) – Bulgaria og Romania – Ungarn og Polen – Tsjekkoslovakia Påbygging

5 Sovjetunionens mål med Øst-Europa-politikken
– Politisk og ideologisk ensretting. – Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. – Økonomisk gevinst. Påbygging

6 USAs mål: Oppdemning (containment) mot kommunismen
– I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, både med militære og økonomiske midler, kom til å bli en rettesnor for amerikansk politikk i årene etter andre verdenskrig. – Truman-doktrinen Løfte om amerikansk støtte til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømme».  – Marshallhjelpen juni Det ble sagt at hjelpen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men «bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos». – Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa fra kommunismen. Påbygging

7 Et todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delingen av Tyskland ble framskyndet. – Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai Bonn ble hovedstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble proklamert 7. oktober 1949. – 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet. – I 1955 dannet Sovjetunionen og øststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO. Påbygging

8 Gylne tider i Vesten – I de første 30 etterkrigsårene utviklet landene i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk. – Til grunn for utviklingen av forbrukersamfunnet lå en økonomisk vekst uten historisk sidestykke. Årsakene til den kraftige veksten: – Marshallhjelpen. – Handelen liberalisert. – Åpnere klima i økonomien gjorde det lettere å investere i andre land, lettere å overføre penger mellom land og lettere å reise mellom land. Påbygging

9 – Rikelig tilgang på billig energi i form av olje.
– Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanerne hadde utviklet i 1930-årene og under andre verdenskrig. – Det politiske livet var preget av stabilitet. – Statsmakten spilte en sentral rolle i økonomien. – Reformer innen undervisning og utdanning. – Store markedsområder som EFTA og EU ble etablert. Påbygging

10 Koreakrigen – Et tidligere halvhjertet USA-engasjement i området ble erstattet av massivt militært nærvær. – Koreakrigen ble modellen for «den begrensede krig». – Det ble sagt at det kollektive sikkerhetsprinsippet (FN) var blitt forsvart. – Den kalde krigen utviklet seg til en global konflikt. – USA bygde opp en mur av baser og allianser rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprustning. Påbygging

11 Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe.
– 1952: USA svarte med å detonere en hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjeldelse». – 1957: Sovjetunionen sendte romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda. – 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som kretset rundt jorda i et romfartøy. – 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det første mennesket som satte foten på månens overflate. Påbygging

12 Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen?
– Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. – Knappe inn på USAs forsprang. – Muligheter for gevinster i Europa − fjerne amerikanske raketter i Tyrkia. Påbygging

13 Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen?
– Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for å holde stillingen i partiet. – Sovjetisk trang til å bli betraktet som likeverdig med USA. Påbygging

14 Resultater av krisen – Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til en katastrofe for menneskeheten. – Den kalde krigen var også kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. – Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomvåpen til nye land og om rustningskontroll. Påbygging

15 Slutten på den kalde krigen
Ulike forklaringer – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen («triumfalismen»).  – Avskrekkings- og oppdemningspolitikken som var blitt ført av USAs presidenter fra Truman til Reagan. – De grunnleggende forandringene som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov. Påbygging

16 Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall:
– Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram. Påbygging