Ulovfestet personvernrett

Presentasjon om: "Ulovfestet personvernrett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulovfestet personvernrett
DRI 2002, 8. mars 2006 Stipendiat Thomas Olsen, AFIN

2 Oversikt Introduksjon Rt 1896 s. 530 Aars-dommen
Terminologi: Person(opplysnings)vern Ulovfestet rett - rettspraksis som rettskilde Rt 1896 s. 530 Aars-dommen Rt 1952 s (Dommen om to mistenkelige personer) Rt 1977 s (Sykejournaldommen) Andre avgjørelser: Fjernsynsovervåkning Lydopptak Innsyn i e-post/filer

3 Integritetsperspektiv / ”personopplysningsvern”
IKT Kilde: Schartum, Bygrave (2004), side 27.

4 Domstolenes rettsskapende virksomhet
Forholdet til lovgiver Stortinget utvikler retten Står fritt til å vedta store endringer Muligheter for oversikt og utredning Domstolene anvender retten Bundet av gjeldene rett og den konkrete tvisten Domstolenes rettsskapende virksomhet I hvilken grad kan domstolene skape ny rett? Tolking og presisering av lover Rettsområde – krav til hjemmel

5 Rettspraksis som rettskilde
Hvor tungtveiende er foreliggende rettspraksis for rettspørsmål? Instans (Høyesterett (prejudikater), Lagmannsrett, Tingrett) Hvor like er sakene? Dissens? Forskjellen på å referere til og legge vekt på dommer

6 Lesing av dommer Rettens gjengivelse av saken
Fakta og partenes krav og anførsler Rettens gjengivelse av domsutfallet i tidligere instanser Hva kom underrettene til? Rettens begrunnelse for sin konklusjon Hvilke domsgrunner/rettssetninger bygger dommen på? (Jeg er kommet til…) Rettens konklusjon (domsslutningen) Hvem fikk medhold

7 Aars-dommen Rt 1896 s. 530 En mann fra gården Årsrud hadde tatt navnet Aars – etter oppfordring fra en lærer som med rette bar dette navnet Etter at han hadde brukt navnet i år, ble et medlem av familien Aars oppmerksom på forholdet og anla sak for å få ham frakjent navnet Det fantes ingen navnelov og heller ingen eldre rettspraksis eller administrativ praksis som kunne gi veiledning Retten fant at særegne slektsnavn nyter et ulovfestet vern mot å bli tatt i bruk av andre enn slektsmedlemmene

8 Dommen om to mistenkelige personer Rt 1952 s. 1217
1926 Drap på to ubevæpnede lensmenn i skogen nord for Hønefoss To mnd jakt i skogene over hele Østlandet på to mistenkelige personer Militære styrker satt inn, annenhver bygd hadde sett ”to mistenkelige personer” 1933 Gunnar Larsen (VG reporter) – dokumentarroman ”To mistenkelige personer” 1949 Tancred Ibsen – film basert på romanen Stor avsky i befolkningen En rekke menn ble arrestert, med fullt navn og signalement ble de utropt til mordere fra første dag de ble tatt. 2000 mennesker til begravelsen

9 Den ene av ”lensmannsmorderne” døde i fengsel
Den yngste (kalt ”Gustav” i filmen) ble løslatt i 1946 Da filmen ble til hadde han ”slått seg til ro” i en by sør for Oslo med nytt navn, kone, to barn og jobb I filmen fremstilles han som sympatisk, der det fremgår at han nærmest ble forledet av vennen Gustav fryktet at filmen ville rive til side det ”glemselens slør” som nå vernet om hans privatliv

10 “Ankemotparten har gjort gjeldende at fremvisningen vil være i strid med straffelovens §§246, 247 og 390.” ”Jeg finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om forholdet rammes av disse bestemmelser i straffeloven.” Det er tilstrekkelig for meg at jeg med byretten finner at det i norsk rett finnes et alminnelig rettsvern for personligheten ankemotparten har innenfor rammen av dette vern rett til å motsette seg oppførelsen av den omhandlede film”.

11 Usikkert hvor lang rettsvernet rekker
“Jeg mener dog at det kan fastslås at dette vern går videre enn angitt i straffelovens §§246, 247 og 390 samt de under saken påberopte bestemmelser i åndsverkslovens §12 og fotografilovens §§3 og 6, og at de her nevnte lovsteder alene kan ansees som enkeltstående utslag av et alminnelig rettsvern for personligheten. Vist til betenkninger av Knoph, Arnholm og Andenæs Retten trekker også inn fremmed rett Bla vist til sveitsisk, dansk og amerikansk rett (” a right to privacy”, ”a right to be left alone”)

12 For å avgjøre inngrepet i personlighetens rettsvern kan betegnes som rettsstridig, må det foretas en intresseavveining: Virkninger fremføring av filmen må antas å ha for Gustav Filmselskapets interesser, med utgangspunkt i at ”den litterære, sceniske og filmatiske kunst har et berettiget behov for å hente stoff og ideer fra virkelige begivenheter”

13 ”Jeg finner at filmselskapet, selv om det herved ble påført økte utgifter, etter at det var blitt kjent med ankemotpartens protest iallfall burde ha tatt skritt til å få filmen forandret med henblikk på å fjerne de trekk ved handlingen og teksten som i særlig grad markerte dens tilknytning til lensmannsmordet og ankemotpartens personlige deltakelse i dette drama”. ”At filmens foran nevnte formål og den kunstneriske behandling av temaet skulle stille avgjørende hindringer i veien for en slik omarbeidelse, kan jeg ikke innse”.

14 ”Ved en avveining av partenes interesser kommer jeg derfor til det resultat at hensynet til ankemotparten må tillegges avgjørende vekt…” ”En fremvisning (…) må betegnes som ubillig og virke støtende på den alminnelige rettsfølelse”. ”Den ankende parts atferd i denne sak viser etter min mening en mangel på forståelse, hensyn og aktsomhet som overskrider grensen for det tilbørlige”.

15 Vurdering av dommen i dag - ytterligere materiale
Fiktiv rettsak over "To mistenkelige personer"-dommen, Rt 1952 s Arrangert av Norsk Redaktørforening høsten "Dom" avsagt av Jon Bing, Lise Ryel og John Stanghelle. Se Personvern på nettet: personvern.uio.no Utredning av Johs Andenæs, CompLex 5/95, Tano Oslo

16 Sykejournaldommen Rt 1977 s. 1035
En tannlege som i oktober 1975 behandlet en pasient med smittsom hepatitt. I desember ble det tatt prøver for å bestemme om tannlegen var smittet, fikk da beskjed om at prøvene var normale I slutten av desember ble han innlagt og behandlet for akutt hepatitt Utskrevet i februar 1976 og friskmeldt i april samme år

17 Sykehuset nektet innsyn
Tannlegen: hadde han fått kjennskap til sykdommen tidligere, ville han ha kunnet avverge at han måtte selge sin tannlegepraksis og redusert det økonomiske tap han ble påført For å vurdere om det forelå noe klanderverdig, ba han derfor om å få utlevert journaler, prøveresultater, mv Spørsmålet var om tannlegen hadde rett til innsyn i egen journal (innsyn ved påkrav – ikke ”åpne journaler”) Hadde krav på å få fremlagt materialet som bevis, men dette var uomtvistet og ble ikke prøvet for retten Sykehuset nektet innsyn

18 Tannlegen: Innsyn i medhold av forvaltnings- eller offentlighetsloven Alminnelige rettsgrunnsetninger Hensynet til menneskets egenverdi, integritet og personlighetsvern Sykehuset (Sentralsykehuset i Rogaland v/fylkesordføreren og overlegen) Forvaltningsloven og offentlighetsloven får ikke anvendelse NOU 1976:1 § 22 har foreslått en regel om plikt til utlevering av sykejournaler på visse vilkår, men denne har foreløpig ikke resultert i lovgivning

19 Førstvoterende: ”…spørsmålet om en pasients rett til å gjøre seg kjent med den sykejournal som gjelder ham selv er ikke uttømmende regulert ved forvaltningloven og offentlighetsloven. Jeg nevner her at forvaltninglovens oppbygging og store deler av regelsettet passer dårlig for de fleste av de avgjørelser som nedfelles i en sykejournal. Hva offentlighetsloven angår, er dens primære formål å sikre allmennheten rett til dokumentinnsyn, og det er derfor mindre nærliggende å se hen til denne lov når det skal avgjøres om en pasient har krav på innsyn i egen sykejournal

20 HR foretar en grundig gjennomgang av sykejournalers karakter og innhold:
”Det dreier seg om opptegnelser som leger har rettslig plikt til å gjøre, som skal danne grunnlag for innberetninger og skal oppbevares. Journalen inneholder hovedsakelig faktiske opplysninger om pasienten, hans tilstand og behandling, men i noen grad også diagnostiske og prognostiske overveielser. Journalens primære bruk er for behandlingen av pasienten, men ved sykehus brukes den også for opplæring og som grunnlag for klinisk forskning”

21 Førstvoterende tok utgangspunkt i en oversikt over hensynene for og imot å gi innsyn, som den sakkyndige hadde lagt frem Argumenter for innsyn: journalens spesielle karakter og innhold vil det kunne være av avgjørende betydning for den enkeltes faktiske og rettslige stilling. det alminnelige behov for rettssikkerhet tilsier at den som ønsker ytterligere informasjon utover hva legen meddeler ham, må gis medhold i dette. Det ville også være en lite tilfredstillende og ingen ubetinget tillitsskapende ordning om det skulle være overlatt til sykeavdelingens overlege å avgjøre om eller i hvilken utstrekning opplysninger skulle gis i et tilfelle som dette hvor det kan bli spørsmål om erstatningsansvar for sykehuset

22 Argumenter mot innsyn:
På grunn av legenes fagspråk kan det være vanskelig for en pasient å skjønne hva som står i sykejournalen, dette kan gi muligheter for misforståelser. Behandlende lege må imidlertid antas å ha en alminnelig informasjonsplikt overfor pasienten (…) Journalens innhold kan være belastende for pasienten, og at foreløpige overveielser og drøftelser kan lett feiltolkes. Mulighetene for misforståelse kan reduseres ved sakkyndig veiledning. At journalens opplysninger i mange tilfelle vil kunne virke belastende for pasienten, ligger så å si i dens natur ettersom den inneholder opptegnelser om pasientens tilstand og sykdom. Men har pasienten selv et ønske om å vite beskjed, kan jeg normalt ikke se at det kan reises avgjørende innvendinger mot dette.

23 …en alminnelig adgang for pasienten til å lese sin journal, vil måtte føre til en omlegging av journalføringen, noe som vil være mer tidkrevende og gjøre journalen mindre egnet som arbeidsdokument. Jeg finner det også lite rimelig å anta at det blant pasienter skulle vise seg å være noe utbredt ønske om å få se sykejournalen Men når en pasient først ønsker å gjøre seg kjent med sykejournalen (…) vil det kunne virke urimelig og støtende i forhold til pasienten, og generelt sett neppe tjene legers interesse om journalinnsyn skulle nektes.

24 ”Jeg finner at de grunner som taler for at en pasient etter anmodning gis innsynsrett i egen sykejournal (…) har sterk gjennomslagskraft i forhold til innvendingene. antar at det bare vil være i sjeldnere tilfelle at en slik anmodning blir fremsatt, og da fordi pasienten har behov for bedre informasjon. Jeg føler meg ikke overbevist om at en slik rett i praksis vil måtte føre til en omlegging av journalføringen.

25 Jeg har for mitt vedkommende avgjort spørsmålet på grunnlag av alminnelige rettsgrunnsetninger.
lagt vekt på sykejournalens spesielle karakter og dens overvekt av faktiske opplysninger, og på en interesseavveining i tilknytning til pasientens behov for informasjon og rettssikkerhet. På denne bakgrunn er jeg kommet til at tannlegen må få gjøre seg kjent med sykejournalen med tilhørende dokumenter

26 Oppsummering Dommen falt på et tidspunkt da retten til innsyn i egne opplysninger var under endring NOU 1974:22 Persondata og personvern NOU 1975:10 Offentlig persondatasystem og personvern NOU 1976:1 Om legers og tannlegers plikter I dag følger pasienters rett til innsyn i egen journal av legeloven § 46 ”Alminnelige rettsgrunnsetninger” – utslag av det ulovfestede personlighetsvernet? Tannlegen: ”personlighetsvern” Se Eckhoffs komentarer til dommene, s 190 og 374.

27 Fjernsynsovervåkning
Gatekjøkkenkjennelsen Tippekassakjennelsen Tappetårnsaken RG 2000 s 664 ”Spaceworld-kjennelsen”, RG 2002 s. 162

28 Gatekjøkken-kjennelsen Rt 1991 s. 616
A ansatt på et gatekjøkken Arbeidsgiver hadde i forståelse med de ansatte montert en monitor på oppholdsrommet Formålet var at de ansatte skulle kunne ta pause og se på skjermen om det kom kunder Arbeidsgiver fikk mistanke om at A ikke slo inn betaling for alle varene Monterte da en videoopptaker til kameraet, uten å informere de ansatte Kameraet dekket området foran og bak disken Arbeidsgiver mente opptakene viste at A underslo fra kassa og overleverte dem til påtelemyndigheten Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot A etter strl § 255, 1. ledd, 2. straffealternativ (underslag)

29 Førstvoteredende: Vurderte forholdet til en rekke mulige lovbestemmelser, bla strl § 145 a, arbml §§ 12 og 19, men det ble ikke ansett ”umiddelbart avgjørende” ”De bestemmelser det er tale om, tar på forskjellige måter sikte på å verne om den personlige integritet. Bestemmelsene har imidlertid karakter av straffe- og inngrepsbestemmelser, og dette kan i noen grad tale mot en vid tolkning. I vår sak er det ikke spørsmål om å håndheve bestemmelsene i forhold til en overtreder, men om hvorvidt den som er blitt utsatt for hemmelig video-opptak, kan motsette seg at opptaket blir brukt som bevis.

30 Beviset ble bedømt under synsvinkelen ulovlig ervervet bevis.”
”Selv om det kan være noe diskutabelt om hemmelige video-opptak på arbeidsplassen rammes av positive lovbestemmelser, er det etter min oppfatning klart at fremgangsmåten medfører et slikt inngrep i den personlige integritet at den ut fra alminnelige personvernhensyn i utgangspunktet bør ansees uakseptabel”. Beviset ble bedømt under synsvinkelen ulovlig ervervet bevis.” Opptakene ble nektet ført som bevis

31 Tippekassesaken Rt 2001 s 668 Eieren fattet mistanke om underslag av kontanter fra ”tippekassa” Butikken var fjernsynsovervåket, og det var skiltet på lovbestemt måte Det ble imidlertid satt opp et kamera over kassa på et senere tidspunkt for å overvåke de ansatte En kvinne var avskjediget fra sin stilling som butikkarbeider. Hun reiste sak mot den tidligere arbeidsgiveren med krav om at avskjeden ble kjent urettmessig og ugyldig og at hun ble tilkjent erstatning.

32 Høyesterett hadde ingen innvendinger mot den vanlige kameraovervåkningen i butikken som var tydelig skiltet. Saken dreide seg om et videokamera over tippekassa som var satt opp en tid etter og uavhengig av overvåkningen ellers i butikken. ”Ei slik særskilt, hemmeleg og føremålsretta overvaking representerer eit vidtgåande integritetsinngrep i høve til dei tilsette.”

33 Sjølv om også ei alminneleg videoovervaking av eit butikklokale vil kunne fange inn tilsette, er karakteren av denne ei anna enn av ei slik målretta overvaking av dei tilsette. Klare personvernomsyn talar etter utvalet sitt syn for at eit slikt opptak i utgangspunktet ikkje er skaffa fram på lovleg måte"

34 ”Som framheva i Rt [Gatekjøkkenkjennelsen] vil domstolane ved si allmenne haldning til slike bevis kunne motvirke bruk av bevis som er skaffa fram på ein slik måte. Prinsipielle omsyn her må vege tyngre enn den konkrete vekta eit slik opptak kan tenkjast å ha som bevis i saka"

35 "Som kjent er det ikke slik at ethvert ulovlig innhentet bevis skal nektes ført.
Spørsmålet er ikke lovregulert, men forarbeidene til straffeprosessloven forutsetter at avgjørelsen må treffes ut fra en konkret bedømmelse Det må ved denne bedømmelse legges vekt både på de prinsipielle hensyn og på forholdene i den konkrete sak."

36 "I den foreliggende sak dreier det seg (…) om en alvorlig integritetskrenkelse. Å ha blitt utsatt for hemmelig video-overvåkning på arbeidsplassen må av en arbeidstaker oppleves som sterkt belastende. Etter min mening taler vesentlige personvernhensyn for at domstolene nekter bruk av et bevis tilveiebragt på denne måte. Ved en slik holdning vil domstolene motvirke denne form for krenkelser. Det vil videre kunne virke støtende om bevis som er tilveiebragt på denne måten blir tillatt brukt, og det vil kunne oppfattes som en ny krenkelse av den som er blitt overvåket."

37 Tappetårnsaken Agder lagmannsrett, gjengitt i Lov&Data 34/1993
Restaurant hvor eieren gjennom målinger fant at tappet volum øl ikke stemte med det antall pilsner og eksportølglass som var registrert i kassaapparatet For å få forholdet belyst, ble det gjort videoopptak av området rundt tappetårnet – flere ansatte ble deretter avskjediget Avskjedssak: Byretten – opptaket tillatt som bevis Lagmannsretten – opptakene ”fremtrer som et alvorlig inngrep i arbeidsmiljøet” Bygger direkte på Gatekjøkkenkjennelsen uten noen særlig ytterligere drøftelse

38 RG 2000 s 664 Etter å ha vært innkalt til et møte med bedriftsledelsen, underskrev arbeidstaker en « erkjennelse » av at hun hadde begått underslag, samt « oppsigelse » med øyeblikkelig fratreden. Hun gikk senere tilbake på dette, og fremmet sak mot arbeidsgiver med krav om erstatning, basert på at hun urettmessig var sagt opp/ gitt avskjed. Arbeidsgiver krevde å få legge fram en videotape med skjult opptak av arbeidstaker på arbeidsstedet

39 LR tok utgpkt i Gatekjøkkenkjennelsen
”[D]en sentrale problemstilling er om det fremtrer som riktig å la de tungtveiende « integritetshensyn » vike for hensynet til forsvarlig opplysning av saken. I denne forbindelse må det ha vekt om de forhold som søkes bevisført gjennom de aktuelle videopptak, kan bevisføres tilfredsstillende på annen måte." Lagmannsretten la til grunn at videobeviset ikke har mer enn « en viss opplysningsverdi » og at bevisførselen her må antas å være « av mindre betydning » sett i forhold til bevisførselen ellers i saken. Opptakene ble nektet ført som bevis

40 Spaceworld-kjennelsen RG 2002 162
Arbeidsgiver foretok videoopptak med skjult kamera etter konkret mistanke om straffbare forhold fra butikkansatte. Lagmannsretten fant enstemmig etter en konkret vurdering at opptakene skulle tillates ført i arbeidsrettssaken

41 Flere kategorier av videoovervåking;
(1) alminnelig akseptert overvåking av butikklokale rettet mot kunder, (2) overvåking som de ansatte er kjent med og har akseptert, (3) skjult overvåking av tilsatte uten konkret mistanke om misligheter og (4 – denne sak) skjult overvåking av tilsatt(e) etter forutgående konkret mistanke om underslag eller andre straffbare forhold Retten vurderte rettspraksis: videoopptak i kategoriene 1 og 2 kan ikke avskjæres som bevis i en arbeidsrettssak opptak i kategorien 3 skal normalt avskjæres som bevis i en arbeidsrettssak av hensyn til personvernet, herunder på grunn av faren for at slik overvåking ellers vil gripe om seg

42 konkret proporsjonalitetsvurdering av inngrepets karakter og alvorlighet, herunder videoovervåkingens innretning og avgrensning i tid og rom. Virksomheten hadde iverksatt andre tiltak, som feks vareopptelling, for å avdekke straffbare forhold, uten at det hadde lykkes å frembringe bevis. Videoovervåkningen var målrettet og avgrenset i tid og rom. Den hemmelige overvåkningen delvis sikte på å avdekke eventuell manipulering av de faste kameraene i lokalet. Videoopptakene i dette tilfellet representerer et inngrep i personvernet som må tåles i et rettssamfunn

43 Opptakene tillatt ført som bevis i saken
Forholdet til EMK art 8 Lagmannsretten kan for øvrig ikke se at bevisførsel etter en slik avveining som her er gjort vil være i strid med internasjonale menneskerettigheter, jf f.eks EMK art. 8, hvor det i andre ledd er åpnet for blant annet å tillate inngrep som er nødvendige av hensyn til andres beskyttelse og rettigheter. Å beskytte seg mot kriminalitet og andre mot unødig mistanke om straffbare forhold, må derfor antas å være relevante hensyn også her Opptakene tillatt ført som bevis i saken

44 Oppsummering fjernsynsovervåkning
Oppmerksomheten omkring hemmelig videoovervåkning førte til vedtagelse av straffeloven § 390b krevde at fjernsynsovervåkning på offentlig sted eller av arbeidssted ble skiltet eller at det på annen måte ble kjent Opphevet i forbindelse med personopplysningsloven (kap VI om fjernsynsovervåkning) Oppsummere begrepsbruk, metode, argumentasjon etc

45 Lydopptak Rt 1997 s. 795 I forbindelse med tvist om samværsrett tok moren opp på lydbånd telefonsamtaler som faren hadde med barna. Faren kjente ikke til at det var foretatt lydbåndopptak. Morens begjæring om fremleggelse av utskrift av opptaket ble ikke tatt til følge under henvisning til den ulovfestede adgang til å kreve bevis avskåret

46 ”Jeg nevner først at ingen av de grunner til å avskjære bevisførsel som er nevnt i tvistemålsloven §189 er aktuelle. Like fullt er jeg kommet til at utskriften av lydbåndopptaket fra den aktuelle telefonsamtalen bør nektes ført som bevis”.

47 ”Straffeloven §145a setter straff for den som ved lydbånd hemmelig gjør opptak av telefonsamtale mellom andre. A hadde foreldreansvaret og omsorgen for de to mindreårige døtrene da lydbåndopptaket fant sted, og hun gjorde seg neppe skyldig i noen straffbar overtredelse av bestemmelsen. Den ulovfestete adgang til å kreve bevis avskåret må imidlertid etter min oppfatning rekke lenger enn til bare å omfatte bevis som er skaffet til veie ved en straffbar handling. Slike hemmelige lydbåndopptak vil ofte være både illojale og støtende”.

48 Dersom man godtar slike bevis, kan det føre til uønsket aktivitet fra foreldrenes side i fremtidige situasjoner Også hensynet til barna ”som intetanende aktører” ble tillagt vekt Beviset ble ikke tillatt ført

49 Arbeidsgivers innsyn i e-post og filer Memorex-dommen, RG 1993 s 77
A var ansatt som systemkonsulent i B. Han ble sagt opp etter at hans stilling var blitt overflødig og han ikke hadde akseptert tilbud om ny stilling. I oppsigelsestiden oppdaget han at adm. direktør C hadde gått inn på hans private brukerområde i bedriftens databaserte postsystem. A skrev da to fiktive brev til og fra konsernledelsen som ikke ble sendt, men som ble lagret på det private brukerområde i bedriftens databaserte postsystem. Direktør C gikk igjen inn på As brukerområde og fant da de to fiktive brevene. Direktør C trodde brevene var sendt, og etterspillet av dette førte til at A ble avskjediget

50 Retten vurderte om det var adgang for C eller andre i konsernet å gå inn på As private brukerområde på selskapets server. Retten konkluderte med at C ikke hadde anledning til å gå inn på As private brukerområde, og informasjonen C fant kunne derfor ikke ha betydning for avskjeden. Avskjeden var dermed urettmessig. Det ulovfestede personvern tilsa at C's handlemåte innebar en krenkelse av de krav en arbeidstaker har på beskyttelse av privat informasjon

51 Raufoss-dommen Rt 2001 s. 1589 Etter 30 års ansettelse ble en dataingeniør i bedriftens IT-avdeling oppsagt etter at han over en periode på fire måneder hadde benyttet bedriftens utstyr til å laste ned betydelige mengder musikk til privat bruk Brannmursloggen viste at ingeniørens PC sto for halvparten av Internett-trafikken To kollegaer låste seg inn på ingeniørens rom og observerte to PC-er som lastet ned filer (bla mp3). Tok utskrift av den ene PC-en

52 HR mente det ikke var relevant for saklighetsvurderingen at bedriften har overtrådt grensen både for det lovfestede og ulovfestede personvern Hovedforskriftens §2-20 annet ledd utgjorde ikke noe hinder for bedriften til i dette tilfellet å gå videre med den informasjon man så langt hadde innhentet om As belastning av internettlinjen, og eventuelt benytte denne ved oppsigelse av A. Høyesterett fant det ikke påkrevet å ta stilling til om det var rettmessig etter arbeidstid å ta seg inn på As kontor og ta utskrift av harddisken på As PC, siden det var vanlig og akseptert at de ansatte gikk inn på hverandres kontorer og til dels brukte hverandres PC'er.

53 E-postdommen Rt 2002 s. 1500 X AS avskjediget A bla med begrunnelse at A hadde fått tilbud om eller tatt ansettelse i konkurrerende virksomhet, Z AB, og at han forsøkte å ta med seg X AS' kunder til sin nye arbeidsgiver. E-postmeldinger funnet ved rutinemessig sikkerhetskopiering av selskapets server tydet på at A var i ferd med å bygge opp konkurrerende virksomhet i Norge, i samarbeid med og i regi av Z AB A reiste søksmål mot X AS med påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig. I arbeidsrettsaken som fulgte ble det spørsmål om en rekke e-postmeldinger kunne føres som bevis

54 Spørsmålet var om X AS ved å søke opp e-post meldingene og legge dem frem som bevis i avskjedssaken har opptrådt i strid med personopplysningsloven, eller på annen måte utilbørlig, slik at beviset skulle ha vært avskåret ut fra en interesseavveining. Rettens gjennomgår meldingene og drøfter om de er private eller virksomhetsrelaterte. Retten la til grunn at meldingene med minst like stor rett kan hevdes å være virksomhetsrelaterte som private. På denne bakgrunn var det ikke grunnlag for å konstatere at bevisene er fremskaffet på lovstridig måte. De elementer som lagmannsretten hadde lagt vekt på var dekkende i forhold til vurderingen etter § 8 bokstav f, jfr dens krav om "berettiget interesse". Utvalget viser for øvrig til Datatilsynets hjemmeside vedrørende arbeidsgivers adgang til å lese arbeidstakers e-post E-postmeldingene ble tillat ført som bevis

55 Oslo Sporveier Oslo tingrett 2001-12516
En ansatt ved Oslo Sporveier hadde lastet ned bilder med til dels grovt barnepornografisk innhold fra Internett IT-avd fant filene under felleskatalogen ”slettede filer” ifbm med at noen andre hadde mistet noen filer Filene identifiserte den ansatte

56 Tolkning av polforskriften § 7-11
Spsm om personvernhensyn var til hinder for å benytte bildene som bevis i saken: Tolkning av polforskriften § 7-11 Vist til Raufossdommen Vist til forarbeidene Vist til Datatilsynets praksis Vurderinger av om pol 8f) og 9e) og f) gir grunnlag for å benytte bildematerialet som bevis i en rettsak Slik virksomhet straffbart, jf strl § 240 Arbgiver straffesanksjonert plikt til å forhindre slik virksomhet Pol med forskrift var ikke til hinder for å benytte bildene som bevismateriale i saken

57 Pornografi ved Ekofisksenteret Rt-2005-518
Spørsmål om gyldigheten av avskjed begrunnet i arbeidstakeres urettmessige bruk av arbeidsgivers dataanlegg ved nedlastning av pornografisk materiale. Konkret vurdering av HR Lagt vekt på at bedriften i lang tid hadde kjent til at pornografisk materiale ble lastet ned, uten å reagere, Avskjedigelse fremsto som en uforholdsmessig reaksjon. Det forelå ikke et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som ga grunnlag for avskjedigelse. Heller ikke vilkårene for saklig oppsigelse ble ansett oppfylt Arbeidstakerne ble tilkjent erstatning.

58 Jon Bings kommunikasjonsmodell
Første stasjon: *Person *Minne Registrerte Person- opplysning Videre- formidling Bing, Jon: ”Det ulovfestede personvern relatert til en kommunikasjonsmodell”; Peter Lødrup, Steinar Tjomsland, Magnus Aarbakke og Gunnar Aasland (red) Rettsteori og rettsliv, Festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002, Universitetsforlaget, Oslo 2002:

59 To mistenkelige personerdommen Sykejournaldommen Kameraovervåkning
Modellen anvendt på avgjørelsene - Rekkevidden av det ulovfestede personvernet To mistenkelige personerdommen begrenset videreformidling Sykejournaldommen fremtvinge videreformidling Kameraovervåkning originær innhenting av personopplysninger Innsyn i e-post/filer? Begrenset videreformidling og videre bruks

60 Oppsummering Begrepsbruk Forholdet til interesseteorien
”Alminnelig rettsgrunnsetninger” ”Personlighetsvern” ”Ulovfestet personvern” Forholdet til interesseteorien Forholdet til Datatilsynet og Personvernnemdas praksis