IHR-Studier Rapportering 1. mai 2011 Endelig versjon.

Presentasjon om: "IHR-Studier Rapportering 1. mai 2011 Endelig versjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 IHR-Studier Rapportering 1. mai 2011 Endelig versjon

2 IHR-studier: prioriteringer og vurderinger Vårt primærfokus har vært å prioritere verdistrømmer (hovedprosesser) der vi mener det er potensial for mindre ressursbruk og/eller økt kvalitet. I vår prioritering har våre kvalitative vurderinger telt noe mer enn kvantitative vurderinger Kvantitative vurderinger: Sett spesielt på verdistrømmer med høyt og lavt volum på minst to nivåer. –Høyt volum (særlig på instituttnivå) betyr at endringer vil få stor påvirkning i organisasjonen –Lavt volum må vurderes spesielt ift hensiktsmessighet med organisering på flere nivåer Kvalitative vurderinger: Foretatt vurderinger og utarbeidet hypoteser om forbedringspotensial basert på kartlegging av verdistrømmer. Eksempler: –identifisering av kompliserte arbeidsprosesser –lange ventetider –overproduksjon av f.eks notater og fremlegg –uhensiktsmessig arbeidsdeling

3 IHR-studier: Tolkning av begrep Brukere av våre ulike verdistrømmer er definert i foil 5 og 6. Vi har her benyttet en bred tolkning av brukerbegrepet og har ønsket å synligjøre at det er flere ulike brukere av en tjeneste (selv om disse kan ha ulik status eller mengde eierskap til en tjeneste). Ulike brukere kan også ha motstridende interesser noe som vanskeliggjør vurderinger av f.eks brukerkvalitet. Kvalitetsbegrepet i foil 8 og 9 har vi definert som opplevd kvalitet hos summen av de ulike brukerne av en verdistrøm. Vi har ikke gjennomført noe brukerpanel eller brukerundersøkelse, men har basert disse vurderingene på det plangruppen har av kjennskap til brukernes tilbakemeldinger i ulike fora, rapporter, evalueringer osv Aktivitetene innenfor studieadministrasjon er i meget stor grad kjernevirksomhet. Vår differensiering går derfor på hva vi vurderer treffer midt i kjernevirksomheten og hva som kan defineres som mer støtte til kjernevirksomheten (men som fortsatt er kjernevirksomhet) Eksterne krav i foil 9 har vi definert som etterlevelse av diverse lover, forskrifter og reglement som styrer vårt felt. Det er ikke gitt tilbakemeldinger til UiOs studieadministrasjon som skulle tilsi at vi på noen områder systematisk ikke etterlever eksterne krav, selv om det finnes eksempler på enkelttilfeller og enkeltsaker. IHR-studier ønsker å kommentere på at det kan virke ulogisk å koble brukerperspektivet opp mot relevans for kjernevirksomheten. En bruker er interessert i det som er relevant for brukeren - det er tilbyderen som i tillegg er/bør være opptatt av relevansen for kjernevirksomheten

4 Verdistrømmer og verdistrømskategorier KategorinavnVerdistrøm Eksamen og kvalifikasjon Planlegge/gjennomføre eksamen Dokumentere kvalifikasjon Opptak Opptak gjennom NOM (samordna opptak) Lokalopptak Studentmobilitet Studentinformasjon og -oppfølging Studie-/studentinformasjon på web Muntlig studie-/studentinformasjon/veiledning Rekruttere studenter Saksbehandling som en del av oppfølging av studenter Faglig-sosial oppfølging av studenter Undervisningsstøtte og -admin Administrere undervisning Håndtere praksis Kvalitetssikring og forvaltning av studier Kvalitetssikre studier Drive forvaltning innenfor studier Forvalte emner Forvalte studieprogram Forvalte og følge opp regelverk Rapportere Styre ressurser Eksterne relasjonerFølge opp/betjene eksterne relasjoner

5 Hovedprosesser og brukere (1) Eksamen og kvalifikasjon : (bruker: student 1, emneansvarlig 2, sensor 3, eksamensvakt 4 ) Planlegge/gjennomføre eksamen (eks: tilrettelegging, fusk, sensur, klage/begrunnelse) Dokumentere kvalifikasjon (eks: karakterutskrift, vitnemål) 1 Opptak: (bruker: student 1, søker 2, opptakskomite 3, SA 4, fakultet 5, institutt 6 ) Opptak gjennom NOM (samordna opptak) 1 2 4 5 6 Lokalopptak (eks: til 2-årige mastere, EVU, PPU og Selvfinansierende bachelor/master) Studentmobilitet: (bruker: student, søker, partnere, SA, fakultet, institutt, programansvarlig, vit.ansatt) (eks: innreise, utveksling, innpassing/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning) Studentinformasjon og -oppfølging: (bruker: student 1, søker 2, potensiell student 3, emne- /programansvarlig 4, SA 5, fakultet 6, institutt 7 ) Studie-/studentinformasjon på web Muntlig studie-/studentinformasjon/veiledning Rekruttere studenter (inkl katalog, kampanjer, skolebesøk, åpen dag) Saksbehandling som en del av oppfølging av studenter (eks: Politiattest, Tilrettelegging studier, Permisjonssøknad, Skikkethetsvurdering, Inndragning av studierett, diverse bekreftelser) 1 5 6 7 Faglig-sosial oppfølging av studenter (eks: studiestart, arrangementer, studentforeninger) 1 2 4 5 6 7 Nummer er påført de verdistrømmene der ikke alle brukergruppene nevnt i kategorioverskriften er aktuelle

6 Hovedprosesser og brukere (2) Undervisningsstøtte og -admin: (bruker: emneansvarlig 1, underviser 2, student 3, praksissteder 4 ) Administrere undervisning (eks: Undervisningsplanlegging, Pensum, Semesterregistrering/betaling, Undervisningsopptak, Etterregistrering, Sekretærfunksjoner (undervisningsstøtte), Verktøy/datastøtte for vitenskapelig ansatte) 1 2 3 Håndtere praksis (eks: administrere, tilrettelegge, planlegge) (1) 3 4 Kvalitetssikring og forvaltning av studier: (bruker: ledelse og organer/utvalg alle nivåer 1, emne-/programansvarlig 2, SA 3, fakultet 4, institutt 5, student 6, eksterne 7 KD 8, vit. ansatt 9 ) Kvalitetssikre studier (eks: kvalitetsrapport, evalueringer) 1 2 3 4 5 6 Drive forvaltning innenfor studier (eks: saksforberedelse til styrer/utvalg, Høringer, Utredning, Forvalte IT-systemer) 1 2 3 4 5 7 8 Forvalte emner (eks: opprette, vedlikeholde, nedlegge) 2 4 5 9 Forvalte studieprogram (eks: opprette, vedlikeholde, nedlegge) 1 2 3 4 5 9 Forvalte og følge opp regelverk (inkl klager på vedtak, rådgivning/veiledning) 3 4 5 6 8 Rapportere (eks: til DBH, til KD) 1 2 3 4 5 6 7 8 Styre ressurser (inkl time-/undervisningsregnskap/-budsjett) 1 2 3 4 5 9 Eksterne relasjoner: (bruker: presse, myndigheter, politikere, arbeids-/næringsliv, skolen, almenheten, studenter, tidligere studenter ) Følge opp/betjene eksterne relasjoner (eks: mediehåndtering, samfunnsinformasjon, arrangement, alumni) Nummer er påført de verdistrømmene der ikke alle brukergruppene nevnt i kategorioverskriften er aktuelle

7 Krevende i gjennomføring Effekt Prioritering: Gevinstpotensial iht kompleksitet (se også foil 18-19) Lav Høy Lav Høy Eksamen Dok kvalifikasjon Opptak NOM Lokalopptak Student- mobilitet Info på web Muntlig info Rekruttering Saksbeh som oppfølging Faglig- sosial oppfølging Admin undervisning Håndtere praksis Kvalitets- sikring Forvaltning Forvalte emner Forvalte program Regelverk Rapportere Styre ressurser Eksterne relasjoner

8 Brukerperspektivet Prosess Verdistrømskategori Relevans for kjerne- virksomheten KvalitetBrukere Kommentar Eksamen og kvalifikasjon student, emneansvarlig, sensor, eksamensvakt Opptak bruker: student, søker, opptakskomite, fakultet, institutt Studentmobilitet student, søker, partnere, sentralt, fakultet, institutt, programansvarlig, vit.ansatt) Studentinformasjon og -oppfølging student, søker, potensiell student, emne-/programansvarlig, sentralt, fakultet, institutt Kvalitetssikring og forvaltning av studier ledelse og organer/utvalg alle nivåer, emne-/programansvarlig, sentralt, fakultet, institutt, student, eksterne, KD, vit. ansatt Undervisningsstøtte og -admin emneansvarlig, underviser, student, praksissteder Eksterne relasjoner presse, myndigheter, politikere, arbeids-/næringsliv, skolen, almenheten, studenter, tidligere studenter Lav relevans / uakseptabel kvalitet Middels relevans / kvalitet Svært relevant / høy kvalitet NB: All virksomhet innen studier er kjernevirksomhet, se også kommentar foil 3 NOMlokal Kvalitets- sikring Forvaltning

9 Leveransekvalitet Hovedprosess (verdistrømskategori) Brukerkvalitet (fra foregående foil) Etterlevelse eksterne krav Produktkvalitet Eksamen og kvalifikasjon Studenter ønsker seg mer varierte vurderingsformer, flere tilbakemeldinger underveis og fyldigere begrunnelser, men det som finnes nå er ok. Flere vit. ansatte ønsker også mer varierte vurderingsformer, ellers ok Opptak NOM er god. Lokalopptak varierende kvalitet Studentmobilitet Godkjenning har varierende kvalitet. Avtalebiten er også varierende Studentinformasjon og - oppfølging Infosystemet er bra. Studenter ønsker seg mer oppfølging Kvalitetssikring og forvaltning av studier Kvalitetssikring: overproduksjon av rutiner, men for lite ift oppfølging av resultater. Forvaltning er ok, men kan forenkles Undervisningsstøtte og -admin - Behov for bedre systemer for bedre styring og utnyttelse av ressursene Eksterne relasjoner - Mer systematisk, målgrupperettet aktivitet. God utnyttelse ift eksisterende ressursbruk Dårlig/etterlever ikke eksterne krav Middels/noen utfordringer ifht eksterne krav Bra/ingen utfordringer ifht eksterne krav NOMlokal Kvalitets- sikring Forvaltning

10 ” Quick wins” for studieadministrasjon Arbeidsfelt/-områdeBeskrivelseKommentar Godkjenning og innpassingSmå enkle grep: tilrettelegge for arbeidsstuer og økt samarbeid/erfaringsutveksling på tvers. Mål: korte ned ventetid for studenter Ansvar: STA StudiekvalitetsrapportenForenkling, redusere gjennomløpstid, fokusere på det som gir relevant styringsinformasjon, ta inn som en del av tertialrapporteringen. Mål: Forenkling Ansvar: STA Opptak til selvfinanseriende bachelorstudier (SFB) Forenkling, redusere admin ressursbruk ved å gjennomgå arbeidsflyten og se på hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de involverte Mål: Forenkling Ansvar: STA Rombooking utenom FinnRomMål: Redusere feil, finne frem til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom om å involverte parter Ansvar: STA og TA Etter- og videreutdanningI første omgang: Synliggjøre ressursbruk i ulike organisasjonsmodeller for arbeidet med EVU Det er enighet om i tillegg å prioritere noen utvalgte tiltak som vil gi mer direkte effekt for studenter og vitenskapelig ansatte. Dette vil gjøres i tett dialog med disse brukergruppene. Se også foil 20. Prioriteres med en gang Prioriteres ikke med en gang Prioriteres ikke

11 Overordnet hypotese IHR-studier -potensial og retning Standardisering og brukerorientering –Mer samarbeid på tvers. Legge til rette for/forsterke kultur for slikt samarbeid. Videreutvikle eksisterende samarbeidsrelasjoner via nettverk, erfaringsutveksling –Forenkling av rutiner og prosesser –Redusere sårbarhet/risiko i tilgjengelig kompetanse spesielt ved små enheter og ift komplekse saksfelter –Minimere mengden dobbeltarbeid –Avklare hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivåer – særlig der det brukes veldig lite ressurser på til dels kompliserte saksfelter –Synliggjøre brukerperspektivet i verdistrømmene –Avklare servicenivå: særlig på områder der hensynet til ulike brukerperspektiver kan kollidere med hverandre og med administrativ ressursbruk

12 Størrelse og bredde –Sikre rett kompetanse ved å skille på enkle og mer kompliserte saksganger/- felter –Minske sårbarhet ved avgang og fravær. Mer robust administrativ kompetanse ved standardisering og kunnskapsdeling. Klare roller, tydelig ansvar og myndighet i studiespørsmål –Videreutvikle og bevisstgjøre ansvar, myndighet og roller Inkludere det fjerde styringsnivået innenfor studieadministrasjon: programnivået Standardisering Organisatoriske og kulturelle muligheter, noen stikkord Styrke fellesskaps-/enhetsfølelsen –Ivareta enheters unike behov uten at det går på bekostning av helheten Hvor skal vi være like? Hva bør være lokale tilpasninger? Brukerfokus og respekt –Involvere brukere ved å aktivt benytte etablerte kanaler –Videreutvikle felles problemforståelse –Styrke kultur for gjensidig respekt for hverandres kompetanse og behov Se også vedlegg

13 Organisasjonsmessige endringer Det er potensielt effektiviserings- og kvalitetsikringsgevinster i å samordne administrasjonen av ph.d.-programmer og øvrige studieprogrammer. Dette krever gjennomgang av arbeidsdeling både lokalt (på fakultet og institutt) og mellom FA og STA Sentralisering av rombestilling og samordning av eksamensvakter ved skoleeksamen er et mulig tiltak for effektivisering av planlegging av eksamen

14 Grenseflater 1 Prosjektstyring, EVU –Studieadministrasjon - Økonomi Bilagslønn og fastlønn til betaling inklusive kontrakter (lokale løsninger, AURA) –Studieadministrasjon – Økonomi – Personal (AURA= SV,UV, JUS) Ressursstyring undervisning (AURA, FS) –Studieadministrasjon – Økonomi – Personal (AURA= SV,UV, JUS) Rapportering KD og DBH –KD- Studieadministrasjon – Økonomi – Personal – Forskningsadministrasjon etc Tertialrapportering – virksomhetsrapportering –Studieadministrasjon – Økonomi – Personal – Forskningsadministrasjon etc Eksamens- og undervisningslokaler (inklusive Syllabus og FinnRom) –Studieadministrasjon – bygningsforvaltning – IT - SiO Ph.d.-administrasjon (FS) –Studieadministrasjon - Forskningsadministrasjon Prosesser med grenseflatene til andre: (inkl. prosesser eid av andre fokusområder)

15 Grenseflater 2 Webinformasjon (Vortex, FS, Syllabus) –Studieadministrasjon – Kommunikasjon - IT Student- og undervisningsadministrasjon (FS, SO, Fronter) –Studieadministrasjon – IT Arkiv og saksbehandling (Ephorte) –Studieadministrasjon - Organisasjon etc Bøker, pensum, pensumlister, litteratursøk (DUO, BIBSYS, Vortex) –Studieadministrasjon – Universitetsbiblioteket – IT – SiO Studieplassfinansiering, dimensjonering –Studieadministrasjon - Økonomi Internasjonalisering og forskningsbasert utdanning –Studieadministrasjon - Forskningsadministrasjon

16 Kartlegging av ressurser; årsverk (STA, SV og UV) for verdistrømmer innen studieadministrasjon

17 Kartlegging av ressurser; nivådelt (STA, SV og UV) med årsverkstall Fargefordelt i %

18 Prioritering (1) Verdistrøm Leveransekvalitet * GevinstpotensialKompleksitetForslag til prioritering Planlegge/gjennomføre eksamen Høy Dokumentere kvalifikasjon Middels Opptak gjennom NOM (samordna opptak) Høy Lokalopptak Høy Studentmobilitet Middels Studie- /studentinformasjon på web Høy Muntlig studie- /studentinformasjon/veile dning Høy Rekruttere studenter Middels Lav kvalitet/høyt potensial/lav kompleksitet/ høy prioritet Middels kvalitet/middels potensial/ lmiddels kompleksitet/ høy prioritet Høy kvalitet/lavt potens/høy kompleksitet/ lav prioritet * NB: leveransekvalitet er vurdert ift verdistrømskategori, ikke per verdistrøm – se foil 9. Vi har kun rangert de verdistrømmene vi vil prioritere nå og ønsker å avvente videre rangering.

19 Verdistrøm Leveransekvalitet * GevinstpotensialKompleksitetForslag til prioritering Saksbehandling som en del av oppfølging av studenter Middels Faglig-sosial oppfølging av studenter Lav Administrere undervisning Høy Håndtere praksis Middels Kvalitetssikre studier Middels Drive forvaltning innenfor studier Middels Forvalte emner Middels Forvalte studieprogram Middels Forvalte og følge opp regelverk Middels Rapportere Middels Styre ressurser Høy Følge opp/betjene eksterne relasjoner Lav Prioritering (2) Lav kvalitet/høyt potensial/lav kompleksitet/ høy prioritet Middels kvalitet/middels potensial/ lmiddels kompleksitet/ høy prioritet Høy kvalitet/lavt potens/høy kompleksitet/ lav prioritet * NB: leveransekvalitet er vurdert ift verdistrømskategori, ikke per verdistrøm – se foil 9. Vi har kun rangert de verdistrømmene vi vil prioritere nå og ønsker å avvente videre rangering.

20 Gevinstpotensiale for ulike brukergrupper Studenter Vit. ansatte Admin. ansatte Eksamen Lokalopptak Student- mobilitet Admin undervisning EVU Rombooking Opptak SFB Studie- kvalitetsrapport Innpassing/ godkjenning Quick-wins Prioriterte områder

21 Begrunnelse for prioriterte prosesser/områder 1. prioritering = Lokalopptak Leveransekvalitet –Behov for i større grad å skille på saksflyt i tunge og enkle saker –Ulik kompetanse ute på enhetene (spesielt ift kompliserte saker) –Relativt stor sårbarhet/risiko på en del enheter –Kompetansen finnes i organisasjonen som helhet Gevinstpotensial –Senke frustrasjonsnivå hos studenter og til dels administrativt personale –Sikre riktig kompetanse på de kompliserte sakene og minske sårbarhet/risiko –Få til en fornuftig arbeidsdeling og sikre stordriftsfordeler Kompleksitet –Kompleksiteten avhenger av hva slags tiltak som blir vurdert som mest hensiktsmessige og i hvilken rekkefølge man ønsker å sette i gang tiltak. Nasjonal samordning av masteropptak og videreutvikling av IS-systemer har forholdsvis høy kompleksitet, mens kompetansedeling, standardisering og intern omfordeling av arbeidsoppgaver har lavere kompleksitet. –Standardisering av dette området kan være krevende kulturelt da mange fagmiljøer har et sterkt eierforhold til området –Området er vurdert til å ha høy kompleksitet Annet –Fokus: intern administrativ effektivisering, mindre direkte synlige gevinster for andre brukere. Nasjonal samordning derimot vil gi store konsekvenser i form av forenkling for brukerne (studenten)

22 Begrunnelse for prioriterte prosesser/områder 2. prioritering = Studentmobilitet (inkl godkjenning og innpassing) Leveransekvalitet –Lang ventetid for studenter –Studenter må levere søknader flere steder –Ulik kompetanse ute på enhetene (spesielt ift kompliserte saker) –Relativt stor sårbarhet/risiko på en del enheter –Behov for i større grad å skille på saksflyt i kompliserte og enkle saker Gevinstpotensial –Senke frustrasjonsnivå hos studenter og til dels administrativt personale –Korte ned svartid og forenkle prosessen for studenten ved å begrense antallet nivåer som involveres –Sikre riktig kompetanse på de kompliserte sakene og minske sårbarhet/risiko –Få til en fornuftig arbeidsdeling og sikre stordriftsfordeler Kompleksitet –Tiltak her vil sannsynligvis være av en slik art at det stort sett berører interne forhold ved UiO og der det er kompetansegap finnes stort sett kompetansen internt ved UiO. –De som jobber med dette området har foretatt en vurdering og fremlagt et forslag til endring av deler av dette området - disse vurderingene vil tas med i gjennomgangen av området. –Området håndteres per i dag svært ulikt ved ulike enheter og kompetansen varierer også mellom de ulike enhetene. –Området er vurdert til å ha middels kompleksitet. Annet –Studenten er en tydelig bruker

23 Begrunnelse for prioriterte prosesser/områder 3. prioritering = planlegge/gjennomføre eksamen Leveransekvalitet –Ulik praksis mellom enhetene –Ressurskrevende på instituttnivå. Behov for å avklare hva som krever lokal kompetanse ift spesialisering/standardisering og hva som kan løses ved hjelp av fellesløsninger Gevinstpotensial –Hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivåer –Redusere ressursbruk –Sikre likebehandling for studenter på tvers av organisasjonen Kompleksitet –Kompleksiteten avhenger av hva slags tiltak som blir vurdert som mest hensiktsmessige og i hvilken rekkefølge man ønsker å sette i gang tiltak. Sentralisering av enkelte oppgaver vil f.eks kunne gi store effektiviseringsgevinster, men vil være krevende kulturelt. –Krever avveining mellom bruk av administrative ressurser og riktig servicenivå – dette er krevende –Området er vurdert til å ha høy kompleksitet Annet –Fokus: intern administrativ effektivisering, mindre direkte synlige gevinster for andre brukere.

24 Begrunnelse for prioriterte prosesser/områder 4. prioritering = Administrere undervisning Leveransekvalitet –Ulik praksis mellom enhetene, også ift servicenivå som tilbys –Ressurskrevende, spesielt på instituttnivå Gevinstpotensial –Stort potensial for forenkling og standardisering av rutiner og prosesser Kompleksitet –Krever avveining mellom bruk av administrative ressurser og riktig servicenivå – dette er krevende –Kan skape behov for utvikling av IS-systemer –Området er vurdert til å ha høy kompleksitet Annet –Fokus: intern administrativ effektivisering, mindre direkte synlige gevinster for andre brukere. Avklaring av servicenivå kan gi både positive og negative opplevde konsekvens for vitenskapelig ansatte

25 Implementeringsfasen Hva er de viktigste faktorene for en vellykket implementering? Fra workshop 27. april: God prosjektledelse God tilslutning og vilje til prioritering i faglig og administrativ ledelse Utnytte potensialet i at vi har dyktige og engasjerte medarbeidere Tydelig kommunikasjon fra prosjektledelse Å komme i gang med å få synlige resultater Få frem noen raske og saftige ”hurra-effekter” Se også vedlegg I tillegg: Involvere erfarne saksbehandlere fra fakultet/enheter vi vet har gode prosesser. Dra inn nødvendig kompetanse Se til hvordan ting gjøres eksternt – best practice Involvere arkiv: område som har mye å si for flyten i arbeidsprosessene

26 VEDLEGG Oversikten er et resultat av gruppearbeid i workshop 27. april 2011 med deltakere fra plan- og koordineringsgruppen

27 Hva er årsaken til at IHR-studier lykkes med å realisere gevinsten på 10-30% MEDARBEIDERE HVORFOR VIL IHR-studier LYKKES MED Å SPARE 10-30%? LEDELSE ORGANISERING MATERIALER MÅLING OG ANALYSEARBEID METODE UiO IHR-studier UiO God tilslutning + vilje til prioritering faglig og adm. ledelse God kommunikasjon ml. Nivåene + tillit God tillit mellom nivåene Nettverksorganiseringen fungerer Omfattende rutiner Ansvar, myndigheter og roller noenlunde definert (linjeorganisasjon) Størrelse gir stort potensial (medarbeider + studenter) Involvering alle grupper Utnytte nysgjerrigheten i organisationen Virker enkel og fornuftig/ forståelig for deltagerne God prosjektledelse STA ledere endringer / prosjektet på en god måte Godt samarbeide mellom faglig og administrativ ledelse Roterende faglig ledelse gir bredt erfaringsgrunnlag (entusiastisk) Stor aksept for behovet for ledelse av studier Der er satt av tid og ressurser til IHR prosjektet Administrative ledere har stor forståelse for medarbeidernes hverdag God datainnsamling kan vise oss dobbeltarbeid Målbare resultater kan gi motivasjon Verdistrømsanalyse fungerer godt for studie administrasjon involverte og tilfredse medarbeidere mange dyktige og engasjerte folk Motiverte medarbeidere Kontakt på tvers av UiO –tilhøring Samvittighetsfulle Omstillingsdyktige + læringsvillige = endringskompetanse Medarbeidere er ofte fleksible, ikke veldig redd for endring Bred organisasjonskompetan se (ofte UiO-studenter før tilsetting) IHR-studier

28 Plangruppens prioritering av de 3 viktigste årsakene til at IHR-studier vil lykkes med å realisere gevinsten på 10-30% ”God projektledelse” ”God tilslutning og vilje til prioritering i faglig og administrativ ledelse” ”Mange dygtige og engasjerte folk”

29 Organisasjonsmessige utfordringer og endringsbehov – hva skal til for å lykkes? MEDARBEIDERE HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES? LEDELSE ORGANISERING MATERIALER MÅLING OG ANALYSEARBEID METODE UiO De ulike stabene sentralt må kommunisere bedre Tydelig kommunikasjon fra prosjektledelsen Bredere involvering ut i hele organisasjonen Se delprosjektene i sammenheng tydeligere kommunikasjon fra sentralt hold Ledelsen må ta ansvar for å tydeliggjøre konsekvensen som endrede oppgaver / arbeidssteder Tydeligere mål (ikke bare ”10-30%) Tydelig informasjon og kommunikasjonsplan Felles forståelse for prosessoptimering (positiv kritikk) Hvordan får vi kontinuerlig forbedring inn i kulturen og unngå at IHR blir ”bare et prosjekt” Involvere brukerne Opplevelsen av at det som settes i gang er det som er relevant Involvere grunn planet Få bort suboptimalisert bruk av IT-systemer Drepe myter med fakta Tydeliggjøre resultater ved å ha konkrete delmål IHR:studier å komme i gang med å få synlige resultater

30 Plangruppens prioritering av de viktigste bud på hva skal til for å lykkes innen for organisasjon og ledelse ” Tydelig kommunikasjon fra prosjektledelse ” Å komme i gang med å få synlige resultater”