Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.

Name: Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.
Uploaded: 2017-07-27T14:37:08+00:00
Duration: PTM30S42
Channel: Ella Gustavsen
Description: Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.

Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.
2009 © Greta Tvete Vollan

LEVANGER – Historie og utvikling
De første historiene om Levanger stammer fra fra 1000-tallet. Stedet Levanger hadde mange kvaliteter; ei havn som ligger godt i ly for vær og vind og et flatt og fruktbart landskap. I tillegg var byen lett å forsvare. På den flate elveøra var det lett å dra opp båtene og reise telt eller boder for å drive handel. Gjennom middelalderen gror handels- og kirkestedet fram. 2009 © Greta Tvete Vollan

Markedsplass Levanger var knutepunktet for handelen mellom Trondheim, Nordland, Innherred og Sverige, blant annet fordi veien fra Jämtland kom inn over Levanger. Her møttes øst og vest, sjø og land. Det opprinnelige navnet på byen er Lifanger. «anger»; en lang fjord som ligger lunt og beskyttet, «lif». Levanger som årlig markedsplass blir først nevnt i 1473. Levanger fikk status som kjøpstad i 1836, og fikk også eget tollkammer året etter. Nå kan Levanger-borgerne fritt kunne drive handel året rundt i egen by. 2009 © Greta Tvete Vollan

Brann og ny byplan I 1846 brenner byen og hele byen ødelegges.
Det blir laget en ny byplan som ordnet bygningene på en ny måte. Han som laget byplan var Sejerstedt . Den er kjennetegnet av et strengt rettvinklet gatenett, kalt kvadratur. I Levanger har vi fire gater i lengderegningen. Sammen med tverrgatene danner de flere like store kvartaler. Tvers over byen omtrent på midten, ligger torvaksen som en grønn lunge og branngate Dette fungerte også som et brannskille. Levanger er den første by i landet som ble oppbygd etter bygningsloven av 1845 og blir dermed spesielt interessant. 2009 © Greta Tvete Vollan

Ny brann Bebyggelsen ble holdt i empirepåvirkede laftede trehus i to etasjer. Uthus og verksteder var i bakgården. Byen brenner på nytt i 1877, men bygges opp igjen etter den samme planen. Gateløpene skulle være åpne ned til sjøkanten, bryggene fikk ikke stenge utsikten mot sundet. Nå fikk vi i tillegg markeringer med for eksempel avkuttede hjørner og tårn i viktige gatehjørner 2009 © Greta Tvete Vollan

Sejerstedts Park 2002 fikk Øvre Park navnet Sejersteds Park etter Johannes Matias Sejersted som laget byplanen etter bybrannen i 1846 Bodde på Rustgården Ordfører i Skogn Skaffet Levanger by det første drikkevannet Byggeleder og regnskapsfører for Nordre Trondheims Amt Sykehus Reddet byen fra en katastrofe da elveløpet ble lagt om 2009 © Greta Tvete Vollan

Fontene Øvre park / Sejerstedts Park

Levanger ligger mellom Levangerelva og Levangersundet med bro til Nesset og Bruborg

Levangersundet Bryggerekka mot sundet: Et minne fra den gang sjøvegen var viktige både som ressursutnytting og som kommunikasjon. ; en struktur oppført lineært i forhold til sjøen. Sjøgata ble fra gammelt av regnet som byens hovedgate. Ved kvartalsreguleringen ble det skapt hull i den fra før sammenhengende bryggerekka, fordi man ville ha fritt utsyn fra gatene ned til sjøen. 2009 © Greta Tvete Vollan

KIRKEGATA I LEVANGER 2009 © Greta Tvete Vollan

Musikkpaviljongen 2009 © Greta Tvete Vollan

FAKTA OM LEVANGER I DAG Kommunesenteret Levanger by ligger ved Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag og er omgitt av fruktbare, brede bygder, samt fjellområder Levanger er 646 km2 Pr bodde det innbyggere i kommunen. Levanger hadde bystatus allerede fra 1836 og fram til kommune- sammenslåingen i Fra 1. januar 1997 fikk Levanger igjen bystatus. 2009 © Greta Tvete Vollan

Næringsliv Landbruket var og er fortsatt en hovednæring
Kommunen har ca 30 industribedrifter der Norske Skogindustrier med 650 årsverk er den største. Bedriften er en av verdens fremste innen papirproduksjon og ligger i Skogn, ca 10 km sør for byen. 2009 © Greta Tvete Vollan

Næringsliv Kommunen har ellers et variert næringsliv med mindre og mellomstore virksomheter ikke minst innen næringsmiddel og teknologi. Sykehuset Levanger ligger i Levanger og er den største enkeltarbeidsplassen i kommunen med bortimot 1000 årsverk 2009 © Greta Tvete Vollan

Lange handelstradisjoner
Levanger sine handelstradisjoner blir bl.a. ivaretatt ved den tradisjonsrike "Marsimartnan" i månedsskiftet februar/mars og Levangermartnan i juli/august. Kommunen har i dag et bredt og allsidig utvalg av handles- og servicebedrifter innen alle bransjer. Bank, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restauranter m.v. gir både tilreisende og befolkning et servicenivå på høyde med større byer. I tillegg til den rike handelsen i byen og tettstedene ligger kjøpesenteret Magneten ved innkjøringen til byen fra sør. 2009 © Greta Tvete Vollan

Skoleby Levanger er dessuten en skoleby med flere grunnskoler, videregående skole, Skogn folkehøgskole og HINT, høgskolen i Nordtrøndelag som ligger på Røstad. Her er det lærerutdanning, ingeniørutdanning og sykepleieutdanning. Ved høgskolesenteret satses det på samspill mellom undervisning, forskning og næringsliv. Det er også skuespillerutdanning som er den eneste i landet i tillegg til Teaterhøyskolen . Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sine avdelinger i Levanger er det ca 1800 studenter. Studentene er en viktig del av bybildet og gir grunnlag for et rikt uteliv i kommunen. 2009 © Greta Tvete Vollan

Fargerikt fellesskap Levanger er en mottakskommune og det bosettes 50 flyktninger hvert år i kommunen. Levanger har et asylmottak med 120 plasser og rom for 18 enslige mindreårige asylsøkere. 2009 © Greta Tvete Vollan

Byggekunst = planmessig formgiving av bygningenes indre og ytre rom
Arkitektur Byggekunst = planmessig formgiving av bygningenes indre og ytre rom 2009 © Greta Tvete Vollan

Å lage et hus Hva skal huset brukes til, hvilken funksjon skal det ha
Finne rette materialer Finne rett form Hvordan skal det se ut? Hvordan lage det vakkert? Dekor, utsmyknining, ornament, farge? 2009 © Greta Tvete Vollan

STILARTER= mote i byggekunsten
En stilart er det som preger byggekunsten i en periode. Tradisjoner, historie, religion, samfunn, geografi, arkitekter og funksjoner kan virke inn på stilarten Vi har mange stilarter: Klassisisme Renessanse Barokk Gotikk Nyklassisisme Nygotikk Historisme Empire Jugent Art novau, Sveitserstil, Dragestil, Funksjonalisme Modernisme 2009 © Greta Tvete Vollan

Norsk byggeskikk Trønderlåna er eksempel på norsk byggeskikk
Trønderlåna er smal og lang. Lengden på kortveggen er bestemt av lengden på tømmerstokken, ofte ikke mer enn meter. Huset kan utvides ved å bygge på i lengden. Det finnes Trønderlån som er 40 meter lange! Trønderlåna har to etasjer og stående panel, og kan ha flere boenheter 2009 © Greta Tvete Vollan

Brusve 2009 © Greta Tvete Vollan

Brusve Brusve gård- lensmannsgård fra 1803 med park og urtehave.
35 m. Gml trønders byggeskikk, med impuls fra empirestilen tidlig 1800. Den har navn etter Napoleons keiserdømme fra 1804 til 1815. I Napoleonstiden hentet man bevisst forbilder fra romersk keisertid. Empirestilen fikk dermed et storslått preg, med rette linjer og militær orden tannsnittborder, halvsøyler, symmetri, dører og vindu. Søyler, pilastre vindu og dører innvendig Trønderlåna =, typisk, huslengden rom etter rom, gjennomlys vinduer Brusve fredet 1923, restaurert til museum 1984 Embetsgård for lensmennene Bardo Westrum, Ole og Bernt Lynum Tingstua- sorenskriveren Ble brukt som valglokale for Nordre Trondhjems amt i 1814, valg av representanter til Eidsvoll. I 1835 overnattet kong Karl Johan her i forbindelse med mellomriksveien i Verdal Blandt eierne stortingsrepresentant, general og forsvarsminister Peter Th. Holst. Gjester. Italiensk dronning 2009 © Greta Tvete Vollan

Stavkirker Da Norge ble kristnet, begynte en storstilt kirkebygging. Mellom 1100 og 1300 ble det oppført mer enn tusen kirker. I dag er bare 28 igjen. Stavkirkene er inspirert av gotiske katedraler i stein, men her var det mer naturlig å bruke tre. Det ble trolig bygget stavkirker i hele Nord-Europa, men det er bare i Norge de er bevart. Derfor blir de regnet som noe særegent for Norge. Byggeteknikken er en avansert stav-konstruksjon. Stolpene reises loddrett i et rammeverk. Rammeverket dekkes med stående bord, eller staver, som er felt inn i ramma. 2009 © Greta Tvete Vollan

Trehusbebyggelse i Levanger
Fredet av Riksantikvaren 2009 © Greta Tvete Vollan

Kirkegata i Levanger kommune

Arkitektur og bygninger i Levanger
Arkitekturen i sentrumsområdet er hovedsakelig fra perioden 1897 til ca. 1945, trearkitektur fra Det er først og fremst den «trønderske» byarkitekturen som dominerer, med to etasjes lafta trepanelhus med innslag fra tysk jugend- og sveitserstil. Husene hadde uthus i bakgården, noe som framdeles er vanlig. Karakteristisk er liggende høvla panel med kraftig profilert listverk. Vinduene har som oftest T-post og er delt i 2 eller 3 fag med profilerte omramminger. Bygårdene var panelte med rikt dekorert og profilert listverk, spesielt er det lille takutstikket. Fargene markerte snekkergledene, og som regel var husfargen i en lys nyanse med mørkere fargevalg for vinduslister, ofte kraftige jordfarger. Uthusene skiller seg fra den øvrige bebyggelsen, de er enklere i sin utforming og har antagelig gjennomgått færre forandringer enn hovedhusene. 2009 © Greta Tvete Vollan

SVEITSERSTIL (ca ) 2009 © Greta Tvete Vollan

Sveitserstil Sveitserstilen er en trehusarkitektur, og var den mest utbredte av de gamle stilperiodene fordi den strakk seg over nesten 100 år. Sveitserstilen kom fra sørtyske og sveitsiske alpehus, og passet til både arbeiderboliger, stasjonsbygninger, villaer, fjøs og turisthotell. Fram mot århundreskiftet ble stilen gradvis mer norsk. 2009 © Greta Tvete Vollan

Sveitser Sveitserstilen ble fort populær og spredde seg hurtig.Komunikasjonen var blitt bedre, byggeteknikk var modernisert og vi hadde fått maskinell produksjon av lister og panel på sagbruk. På grunn av oppgangstid innen handel og skipsfart var det mange som hadde råd til litt ekstra pynt når de skulle bygge seg hus i denne perioden. Sveitserstilen var en stil som passet alle, ikke bare overklassen. Det er også grunnen til at denne stilen finnes rundt omkring i hele landet. 2009 © Greta Tvete Vollan

Sveitserstil. Kjennetegn på sveitserhuset er glassverandaer, spisse gavler, stolpekonstruksjoner og utskjæringer. Huset har flere etasjer og bratt saltak med store takutstikk. Huset ble malt i lyse farger, mens stolper, lister og utskjæringer ble framhevet med mørkere farge. 2009 © Greta Tvete Vollan

DRAGESTIL Mot slutten av 1800-tallet ble sveitserstilen etter hvert mer norsk og utvikla seg til dragestilen. Dragestil hadde en kort blomstringstid. En del større hotell og restauranter ble bygget i dragestil. Kjennetegn på dragestil Upanelte tømmervegger. På denne måten ble elementer fra den gamle, norske laftetradisjonen tatt opp Utsmykking fra stavkirkene og norsk vikingtid i form av blant annet dragehoder Ofte bratte tak og store takutstikk Ellers var sveitser- og jugendstil blandet inn i dragestilen 2009 © Greta Tvete Vollan

Farge Sveitserhusene ble panelt og nesten alle ble malt.
Panelet ble oftest malt i lyse, bleke okerfager, mens alle konstruktive ledd, som belistning og skiller mellom etasjene ble malt i mørkere farger. Utskjæringer i rekkverk, gavler og andre steder ble skilt ut og fremhevet i en mellomfarge. Da sinkhvitt kom i produksjon, ble mange eldre hus malt hvite, med kontrastfarger på listverk og dekor. 2009 © Greta Tvete Vollan

UTSMYKKING AV SVEITSERHUS
Sveitserhus er en kjent og karakteristisk husstil i Norge. Dette har ikke minst sammenheng med de særegne og flotte utsmykkingene og snekkerdetaljer (til datidens arkitekters store fortvilelse...) utført med bl.a løvsag. Typiske utsmykking- og profilområder: Mønepynt - mønekryss - mønespir - vindskier - etasjeskillere - terrasser - vindusommramming - inngangsparti - stolper og rekkverk EKSEMPLER MØNEPYNT ( MØNESPIR - MØNEKRYSS – HANEBJELKE 2009 © Greta Tvete Vollan

Karakteristiske kjennetegn ved sveitser:
Fremheving av byggematerialet (treverket) Detaljert utsmykking med løvsagutskjæringer Høy grunnmur og høye krysspostvinduer Stor takhøyde i rommene Bratte og utstikkende tak som skulle beskytte alle de kunstferdige utskårete detaljene Massive gavler med løvsagarbeider eller annen dekor Glassverandaer, altaner, gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig listverk Farget og mønstret glass Bærende stolper, bjelker og sperrer fra fyllingene mellom bygningenes konstruktive ledd var skilt fra hverandre, ofte også fargemessig Ofte spir og tårn Maskiner og elektriske sager gjorde det til en viss grad mulig å masseprodusere deler av de resursskrevende dekorative elementene som stilen krevde. 2009 © Greta Tvete Vollan

Sveitserhuset Bildet over: Sveitserhus fra Tangen i Hedmark - byggeår Verandatilbygg mot hagen. Utformingen av krysslistene rundt krysspostvinuene var typiske for begynnelsen av tallet. Krysspostvinduer (sveitservindu) var typiske for sveitserstilen. Skifer på taket gav en svært holdbar tekking. Liggende panel i begge etasjer. 2009 © Greta Tvete Vollan

ETASJESKILLER 2009 © Greta Tvete Vollan

VINDUER I SVEITSERHUS Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene, hvor de øverste smårammene kunne åpnes separat. Dette innebar en rekke fordeler fordi vindusløsningene erstattet empirevinduene (foregående stilepoke/sprossevinduer) som oftest ikke hadde denne utluftingsmuligheten. Det ble også vanlig med innervinduer som ga et betydelig forbedring av inneklima i tillegg til den økonomiske gevinsten. 2009 © Greta Tvete Vollan

Empire vindu Vanligst med 3 ruter i hver ramme ( forekommer også med 2 el. 4 ruter pr ramme ). Krysspostvinduer (øverste vinduer kunne åpnes adskilt) mest brukt i byene og på større hus 2009 © Greta Tvete Vollan

VINDUER 2009 © Greta Tvete Vollan

Gulbygget 2009 © Greta Tvete Vollan

Gulbygget Huset som ble reist i 1878, er Levangers eldste offentlige bygning og har blant annet huset kommunens festsal, amtsformannskap, formannskap, folkebibliotek og skole. Levanger skole hadde fram til sommeren 2005, hatt klasserom i bygget, og det ene klasserommet er noe ganske utenom det vanlige. Nemlig et komplett, historisk klasserom, blant annet med trepulter fra 1880-tallet. 2009 © Greta Tvete Vollan

Levanger skole 2009 © Greta Tvete Vollan

Nyklassisisme og empire 1770 - 1850
Under og etter den franske revolusjonen var den klassiske stilen fra gresk, romersk og egyptisk arkitektur og gjenstander mote. Dette kalles nyklassisme. Idealet var majestetisk ro og harmoni, stram og enkel arkitektur, med detaljer fra den gresk og romersk antikken. Det greske tempelet med søyler , friser og tympanonfelt blir forbildet. 2009 © Greta Tvete Vollan

Byggverk fra perioden med empirestil.

Det greske tempel fra antikken
Parthenon ble oppført i det fjerde århundre f.Kr. Tempelet som er den viktigste bygningen fra det klassiske Hellas, er viet til Athens skytsgudinne Athene. Parthenon er i dag et viktig symbol på det gamle Hellas og demokratiet i Athen. Parthenon 2009 © Greta Tvete Vollan

Empire (ca.1800-1815) På begynnelsen av 1800-tallet ble
empire den ledende stilen i hele Europa Empire (an`pir) betyr keiserdømme og var oppkalt etter den franske keiser Napoleon som var inspirert av den romerske keisertida. Flere av våre nasjonale institusjoner er i nyklassisk stil: Universitetet, Oslo Børs og Norges Bank 2009 © Greta Tvete Vollan

Klassisme og nyklassisme
Akropolis Gresk tempel Slottet er i nyklassisk stil. Ser du noen likheter med Akropolis? 2009 © Greta Tvete Vollan

Empire i Norge Til Norge kom stilen omkring 1814 da landet skulle etablere de offentlige bygningene. Eksempler her i Norge er Oslo Børs, Universitetsbygningen og Slottet i Oslo. Men empirstilen har hatt like mye å si for husene til vanlige folk som for herskapshus. De fleste eksemplene finner vi fra Bergen og Stavanger. rkitekto.htm 2009 © Greta Tvete Vollan

Oslo Børs Tympanonfelt 2009 © Greta Tvete Vollan

Slottet Oslo Slottsarkitekten var Linstow. Han var også den som introduserte sveitserstilen i Norge. 2009 © Greta Tvete Vollan

Universitetet i Oslo 2009 © Greta Tvete Vollan

Karakteristiske kjennetegn ved empire:
Helvalmet tak Liggende panel Markering av horisontale bånd i fasaden: sokkel, etasjeskille Kvaderhjørne (rettvinklet hjørne) fra sokkel til gesims Vindustype (med to, vanligst tre, eller opptil fire ruter i hver ramme.Vinduene fikk større glassruter enn tidligere Gavlmotiv i dør og vinduoverstykke Egyptiske motiv som sfinkser, pyramider, søyler, tempelgavler og løveføtter. Palmetter, tannsnitt, meanderborder, eggstaver, vaser, greiner, fakler, kranser 2009 © Greta Tvete Vollan

Funkis- hus bygd I funksjonalistisk stil.

Nygotisk kirkearkitektur
Den nygotiske kirkearkitekturen fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1850-årene. Dette var også starten på en stor kirkebyggingsperiode. I alt 720 nye kirker ble reist i landet. Ytterøy kirke 2009 © Greta Tvete Vollan

Aktuelle bygninger I Levanger:
Levanger jernbanestasjon / Festiviteten Kulturhus – Kino, Musikkens hus / Rikstelegrafstasjonen / Nordenborggården / Den siste arbeiderbolig / Lærerskolebygget / Rektorboligen / Sanitetsgården / Gulbygget / Kaspersengården, Sparebanken, Levanger rådhus,bryggene, kirka eller andre hus. 2009 © Greta Tvete Vollan

Levanger jernbanestasjon

Alstad hotell Jernbanegt 20A

Kirkegata 1, Det gamle lærerskolebygget

Bratsberggården -Kirkegata 43

Hegstadgården Kirkegt 38

Arbeidsplan for Levangertur våren 2009
Dato Gruppe Stoff Fag Lærer Forberedelse til Levangertur Onsdag 22. april Tegneteknikk KHV , Inger Arkitektur Levanger Vindu Empire. Sveitserstil Greta Perspektiv Matte Norsk Samfunnskunnskap Onsdag 29. april Alle Levangertur Annar Johansen Praktisk etterarbeid på oppgaver i tilknytning til 2009 © Greta Tvete Vollan

Innhold Grupper, organisering, tidsplan, utstyr Aktiviteter Byvandring
Oppgaver i KHV Oppgaver i samfunnskunnskap Oppgaver i norsk Stoff om Levanger Evaluering Vurderingskriterier Etterarbeid Arkitektur. Hus, norsk byggeskikk, trønderlåna, stavkirka Stilarter. Klassisme, greske tempel, empire,Slottet, Universitetet, Børsen i Oslo, Brusve, Sveitserstil, Dragestil, Funkis, Kjennetegn stilarter vinduer, Bilder av ulike hus Tips til tegneteknikk, perspektiv 2009 © Greta Tvete Vollan

Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Levanger havn har vært i bruk siden middelalderen."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding