INNLEGG PÅ RÅDGIVERKONFERANSE I MØRE OG ROMSDAL

Presentasjon om: "INNLEGG PÅ RÅDGIVERKONFERANSE I MØRE OG ROMSDAL"— Utskrift av presentasjonen:

1 INNLEGG PÅ RÅDGIVERKONFERANSE I MØRE OG ROMSDAL 29. 5. 2019
AV RUTH-WENCHE HEBNES VINJE KRISTIN MELHUS

2 HVEM ER ELEVENE OG HVILKE VALG TAR ELEVENE I HØYERE UTDANNING?
TEMA: HVEM ER ELEVENE OG HVILKE VALG TAR ELEVENE I HØYERE UTDANNING?

3 PRESENTASJON AV RUTH-WENCHE
Har tatt mastergrad i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet i 2016. Lektor og karriererådgiver ved Spjelkavik videregående skole Engasjert som høgskolelektor i karriereveiledning på Høgskolen på Vestlandet Deltager i et utviklingsarbeid som skal utarbeide et nytt kvalitetsrammeverk innen karriereveiledningsfeltet i Norge. Foredragsholder og skribent. Gå gjennom de ulike dataene om meg selv.

4 PRESENTASJON AV KRISTIN
Lektor og rådgiver på Spjelkavik vgs Mange års erfaring som rådgiver i Sør-Trøndelag Veilederutdanning

5 DAGENS AGENDA Hvem er elevene i studiespesialiserende studieretning?
Karrierelæring på studiespesialiserende studieretning. Hvordan kan skolen legge til rette for en karriereundervisning som imøtekommer det framtidige kompetansebehovet i arbeidslivet? Hvilke valg av høyere utdanning tar elevene som har gått studiespesialiserende studieretning?

6 Hvem er elevene på studiespesialisering?
Ca halvparten av ungdommer velger ST

7 To hovedkategorier De som vet de vil studere videre – mange har en konkret plan/drøm/idé (som det hender endres) De som ikke aner hva de vil bli og derfor ikke har valgt yrkesfag Noen «har evner» og har valgt ST av den grunn – kanskje råd fra foreldre/rådgiver/venner

8 Hva påvirker valgene? Venner Foreldre Søsken Rådgivere
Usikkerhet – dårlig valgkompetanse. (Har ikke peiling)

9 Hva skulle de ønske de visste?
At de må ha fremmedspråk i tre år hvis de ikke har det på ungdomsskolen At noen fag nærmest er repetisjon (f.eks engelsk) mens andre ikke likner på noe de kjenner til (eks geografi) At det blir lange dager og mye teori At de må ta mer ansvar selv – stor overgang fra ukeplan til «ingen» plan At vi stiller andre krav når det gjelder vurdering

10 Språk, samfunnsfag og økonomi
Flest elever velger dette på vg2 og vg3, ca 55% Noen flere jenter enn gutter De aller fleste fullfører. Mange fag er krevende «skrivefag» - fagskriving er ei utfordring Økonomifagene krever tallforståelse (videre studier anbefales S1, selv om det ikke er krav)

11 Realfag Noen flere gutter enn jenter, men større balanse enn tidligere år. Høy fullføringsprosent Vi ser at noen velger realfag for å ha «alle muligheter åpne» (foreldre) Begrepet «spesiell studiekompetanse» er vagt Prøver å veilede til å velge riktige fag der de kan få gode karakterer

12 Fullføring På landsbasis fullfører 87% av elevene på studiespesialisering 90% av jentene fullfører, 84% av guttene Lokalt har vi høy fullføringsprosent

13 Vanskelig å forstå Spesiell studiekompetanse
Hva som kreves for å få vitnemål (fagkombinasjoner) Krav for å komme inn på studier (fag og karakterer i enkeltfag) At alle karakterer teller like mye… Førstegangsvitnemål og ekstrapoeng

14 VIKTIGE DEFINISJONER Karriere: «Èns karriere er èns liv».
Karrierekompetanser: Sier noe om hva man skal lære. Som selvinnsikt, ha valgkompetanse, se alle mulighetene og takle overganger. Karrierelæring: Den indre prosessen som foregår i den enkelte der de lærer seg de ulike karrierekompetansene. Karriereundervisning: Karriereveiledning gjennom undervisning i faget: Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag i ungdomsskolen og Yrkesfaglig fordypning på yrkesfaglig studieretning. KARRIERE: JENTE PÅ 25 ÅR UTEN FULLFØRT VGS, VOKSENOPPLÆRING, GODE KARAKTERER, OMSORGSRETT FOR DATTEREN TIL SØSTEREN, SLUTT MED KJÆRESTEN OG OPPSIGELSE AV LEILIGHET. KARRIERE ER ALLE VALGENE MAN TAR OG BALANSEN MELLOM DISSE. HELE LIVET BLIR EN KARRIERE.

15 KARRIEREKOMPETANSER I FØLGE DET FORESLÅTTE KVALITETSRAMMERVERKET FRA KOMPETANSE NORGE.
Hver karrierekompetanse sier noe om ulike spenninger og dilemmaer som man kan stå i som veisøker. Dette er et resultat av kvalitetsarbeidet for å utvikle et kvalitetsrammeverk innen karriereveiledningsfeltet og det er en videreutvikling av DOTS-rammeverket. DOTS sier noe om selvinnsikt, valgkompetanse, se alle mulighetene og overgangslæring. I det nye rammeverket er overgangslæring tatt vekk og erstattet med endring og tilpasning. I figuren sees disse fem forholdene. Det nye er at hvert kompetanseområde er skrevet med to ord som kan synliggjøre de ulike dilemmaer og spenninger som et individ står i når vedkommende skal gjøre det valg. Ved hjelp av dette rammeverket kan rådgiver finne fram til hvilket område det vil trenges veiledning i og deretter knytte de ulike læringsressursene i rammeverket til det aktulle området.

16 ROLLEMODELL Du er en rollemodell som kan være viktig for de elevene som skal ta ulike karrierevalg! Min forskning viser at elevene får en form for karrierelæring i møte med ulike rollemodeller som forteller sin egen karrierehistorie (Vinje, 2016). JENTE, 15 ÅR SIDEN, 3. KLASSE, SNAKKET OM YRKESVALG I EN TIME. LANG SAMTALE, KONSERT I ÅLESUND, KLEM, TAKK. VIKTIG SOM ROLLEMODELL. EGEN FORSKNING.

17 STUDIEFORBERENDE STUDIERETNING:
HVILKEN STØTTE FÅR ELEVENE I FORKANT AV SITT KARRIEREVALG OG HVORDAN FUNGERER KARRIEREVEILEDNING I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN? STUDIEFORBERENDE STUDIERETNING: Ingen organisert karriereundervisning i klassene Karriereveiledningen er hele skolens ansvar, men hovedansvaret ligger hos rådgiver og ressursen er beregnet med utgangspunkt i antallet elever ved skolen. Det er ikke stilt absolutte kompetansekrav til rådgiver. Studiespesialiserende studieretning: På min skole er det 30 % stilling som skal sørge for at 550 elever får et karriereveildningstilbud. Det er pr dagens dato ikke stilt formelle utdannelseskrav til de som skal gå inn i stillinger som rådgivere og det er ofte opptil den enkelte skole hvem som får disse stillingene. Yrkesfag: Det er egne rådgivere som jobber med karriereveiledning på skolen. Elevene har et fag som heter: Yrkesfaglig fordypning med ca 5 timer i VG 1 og VG2. Antallet studieretninger ble redusert til 13 stk og skulle gi elevene en form for faglig fordypning. Faget skulle også gi regionalt og lokalt næringsliv mulighet til å påvirke innholdet slik at opplæringen var i tråd med lokale kompetansebehov.

18 HVORDAN KAN SKOLEN LEGGE TIL RETTE FOR EN KARRIEREUNDERVISNING SOM IMØTKOMMER DET FREMTIDIGE KOMPETANSEBEHOVET I ARBEIDSLIVET? Forskning sier: Deltagelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre veiledningen mer sammensatt og robust (Buland, T. et al., 2011). DISSE FAGLIGE NETTVERKENE KAN VÆRE PRAKSIS UNDER YKRESFAGLIG FORDYPNING, EKSKURSJONER, JOBBSKYGGING, PROSJEKTARBEID I YRKESLIVET.

19 KARRIERELÆRING PÅ STUDIESPESIALISERENDE STUDIERETNING
PÅ SKOLEN Implementere viktigheten av karrierlæring på ledelsesnivå. Besøk av rollemodeller på skolen i ulike fag og egne rollemodell- arrangementer. Utdannelsesmesser og hospitering. Gruppeveiledning/Individuell veiledning. UTENFOR SKOLEN Bruk av ulike ekskursjoner i enkelte fag. Ekskursjoner gir både faglig læring og karrierelæring (Vinje, 2016). Gi elevene oppgaver som utføres i ulike typer bedrifter. Jobbskygging VISER TIL MIN EGEN FORSKNING DER REALFAGSELEVER VAR UTE PÅ EN DAGS EKSKURSJON PÅ PATOGEN ANALYSE SOM FORSKER PÅ FISK OG FISKEHELSE. ELEVENE FIKK DELTA I DETTE ARBEIDET OG MØTTE ULIKE ROLLEMODELLER. MIN FORKSNING VISER AT DE FIKK BÅDE FAGLIG LÆRING OG KARRIERELÆRING.

20 DET KJØNNSSEGREGRETE ARBEIDSLIVET.
9 av 10 jenter mener at det vil være en fordel å være god på teknologi, likevel er det bare 20 % av jentene som velger teknologiutdannelse.

21 VALG AV HØYERE STUDIER I NORGE OG UTLANDET I 2018 (Kilde: SSB).
NAVN I ALT MENN KVINNER 1. Humanistiske og estetiske fag 10 % 40 % 60 % 2. Lærerutdanninger 16 % 28 % 72 % 3. Samfunnsfag og juridiske fag 13 % 36 % 64 % 4. Økonomiske og administrasjonsfag 19 % 47 % 53 % 5. Naturvitenskapelige og tekniske fag 18 % 66 % 34 % 6. Helse, sosial og idrettsfag 23 % 77 % 7. Primærnæringene 0,6 % 50 % 8. Samferdsel og servicefag 2,4 % 63 % 37 % 9. Andre 5 %

22 FREMTIDIG KVALITET I KARRIEREVEILEDNINGSTILBUDET I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN
Gi et tilbud om karriereundervisning i et eget fag eller gjennom ulike læringsmål i aktuelle fag. Enda mer samarbeid mellom de ulike aktørene i og utenfor skolen (kontaktlærere, faglærere, rådgivere, ledelse og eksterne rollemodeller. Et samarbeid mellom skole og arbeidsliv der man lager et oppsett over mangfoldet av ulike yrker (Vinje, 2016).

23 KILDELISTE Buland, T., Mathiesen, I. H., Aaslid, B. E., Haugsbakken, H., Bungum, B., & Mordal, S. (2011). På vei mot framtida - men med ulik fart (Sintef rapport nr. A Hentet fra ttp:// Jentene velger vekk teknologiske yrker. Hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Hentet fra Vinje, R.W.H (2016) Karrierekompetanselæring i den videregående skolen (Mastergradsavhandling). Hentet fra: