Revidering av distriktsindeksen - Underlag til «høringssvar» overfor Asplan Viak/KMD Kommunene i Kongsvinger-regionen - Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal,

Presentasjon om: "Revidering av distriktsindeksen - Underlag til «høringssvar» overfor Asplan Viak/KMD Kommunene i Kongsvinger-regionen - Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Revidering av distriktsindeksen - Underlag til «høringssvar» overfor Asplan Viak/KMD Kommunene i Kongsvinger-regionen - Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue og Åsnes

2 Oppsummering – revisjon av distriktsindeksen
Oppsummering – revisjon av distriktsindeksen. Kommunene i Kongsvinger-regionen Gjeldende indeks AV-indeks Endring Virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte DA-sone BA-region Distriktstilskudd 2019 (1000 kr) Persentil 0402 Kongsvinger 45 74 29 Ja 2 Kongsvinger 17 021 0418 Nord-Odal 40 63 23 5 545 -5 545 0419 Sør-Odal 53 71 18 4 017 -4 017 0420 Eidskog 30 8 096 3 238 -4 858 0423 Grue 16 47 31 6 530 3 917 -2 613 0425 Åsnes 22 49 27 Åsnes 9 366 5 618 -3 748 Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i en kommune, og brukes som verktøy for å avgrense virkeområder og fordele virkemidler i distriktspolitiske ordninger. Forslaget til revidert distriktsindeks innebærer at kommunene i Kongsvinger-regionen generelt blir beregnet å ha mindre grad av distriktspolitiske utfordringer enn med bruk av dagens distriktsindeks. Samtlige av de seks kommunene ligger i dag innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og i sone 2 for arbeidsgiveravgift. I oppdatert inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner er Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Grue plassert i BA-region Kongsvinger, mens Åsnes er definert som en egen BA-region. Kommunene i Kongsvinger-regionen vil i utgangspunktet få redusert distriktstilskudd, gitt at KMD ikke kommer til å endre beregningsmåten/intervallgrensene for framtidig fastsetting av distriktstilskuddet. De seks kommunene utløser samlet distriktstilskudd på 50,6 mill. kr i Ved bruk av forslaget til ny (AV-) indeks har vi beregnet at tilskuddet vil reduseres med 37,8 mill. kr (=50,6-12,8).

3 Revisjon av distriktsindeksen
Asplan Viak har fått i oppdrag fra KMD å foreta en faglig uavhengig gjennomgang av distriktsindeksen. Et utkast til revidert distriktsindeks er sendt ut til alle kommuner og fylkeskommuner for faglige innspill. Samlet anbefaler Asplan Viak følgende fire indikatorer som mest aktuelle for inkludering i distriktsindeksen: Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut distriktskommuner, og er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Distriktsindeksen måler kommunenes utfordringer knyttet til geografiske ulemper i tillegg til samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene. Distriktsindeksen blir brukt i forbindelse med fordeling av distriktspolitiske virkemidler, herunder til fordeling av regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet for kommunene. Den blir også brukt som verktøy i forbindelse med revisjon av virkeområder for distriktsrettet investeringsstøtte og revisjonen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. KMD vil vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere, slik det ble omtalt i Kommuneproposisjonen for Departementet vil fremdeles benytte den samme distriktsindeksen (metoden) som i IS 2019, også i fordelingen av distriktstilskudd for 2020. Kriterier og vekter i forslag til ny distriktsindeks AV-indeks SSBs sentralitetsindeks 60 Befolkningsvekst siste 10 år 20 Sysselsettingsvekst siste 10 år 10 Indikator for næringsdifferensiering i privat sektor* *): En differensiert næringsstruktur kan bidra til at en kommune er mindre sårbar overfor konjunktur- eller næringsspesifikke svingninger. En kommune med en differensiert næringsstruktur vil også ha «flere bein å stå på» for framtidig næringsutvikling, noe som minsker faren for langvarig strukturnedgang og vedvarende dårlige vekstvilkår.

4 Revisjon av distriktsindeksen (forts.)
Forslaget fra Asplan Viak ligner mye på KMDs forslag til revidert distriktsindeks («KMD-indeks») fra I KMD indeksen inngikk de to første indikatorene med de samme vektene. KMD-indeksen inneholdt for øvrig bare sysselsettingsvekst som indikator knyttet opp mot økonomisk vekst. Vekten for sysselsettingsvekst er justert ned for å kunne inkludere den «nye» indikatoren for næringsdifferensiering i privat sektor. I tillegg foreslås noen mindre metodiske endringer i hvordan indeksen sammenstilles. For å gjøre det lettere å forstå en kommunes situasjon uttrykt gjennom distriktsindeksen, og for å vurdere gammel og ny indeks, foreslås å benytte kvantiler og persentiler. En kommune med persentil 40 har således en indeksverdi som er slik at 40 prosent av kommunene har lavere indeksverdi. Kriterier og vekter i forslag til ny distriktsindeks og KMD-indeksen AV-indeks KMD-indeks SSBs sentralitetsindeks 60 Befolkningsvekst siste 10 år 20 Sysselsettingsvekst siste 10 år 10 Indikator for næringsdifferensiering i privat sektor

5 Revisjon av distriktsindeksen (forts.)
Asplan Viak presenterer også alternative indekser der geografi (sentralitet) er vektet ned og befolkningsutvikling er vektet opp. Vekting av kriteriene ble drøftet i referansegruppen for oppdraget, og det kom her forslag om at befolkningsutvikling burde telle mer på bekostning av geografi. Hvordan ulike utfordringer skal veies opp mot hverandre og vektes, er ifølge Asplan Viak mer en politisk problemstilling enn en rent faglig. Det avgjørende spørsmålet er hvorvidt kommuner som i utgangspunktet ikke har særlig store geografiutfordringer skal kunne klassifiseres som «distriktskommuner» fordi de viser tegn til en svak samfunnsutvikling. Kriterier og vekter i forslag til ny distriktsindeks (AV-indeks) og AV40 og AV50 AV-indeks (anbefaling) AV40 AV50 SSBs sentralitetsindeks 60 40 50 Befolkningsvekst siste 10 år 20 30 Sysselsettingsvekst siste 10 år 10 Indikator for næringsdifferensiering i privat sektor

6 Revisjon av distriktsindeksen (forts.)
Vekting i revidert distriktsindeks 2019 I forslaget til ny distriktsindeks foreslås det å måle distriktsutfordringer med to typer indikatorer: Den første typen er knyttet til geografiske ulemper. Her brukes Statistisk Sentralbyrås (SSB) sentralitetsindikator, som måler tilgjengelighet til arbeidsplasser og tjenester fra der folk bor. Den andre typen indikatorer er knyttet til de samfunnsutfordringene som følger av geografiulempene. Her brukes tre indikatorer: befolkningsutvikling siste ti år, sysselsettingsvekst siste ti år og indikator for næringsdifferensiering i privat sektor. Forslaget innebærer en forenkling av indeksen ved at den går fra ni til fire indikatorer. Tidligere har distriktsindeksen hatt med indikatorer knyttet til sysselsettingsandel og levekår. Grunnen til at disse er tatt ut i revidert indeks er at de ikke regnes som spesifikke distriktsutfordringer.  Gruppe Indikator Vekt Geografi Sentralitetsindeksen (SSB) 60 Demografi Befolkningsutvikling siste 10 år 20 Økonomisk vekst Sysselsettingsvekst siste 10 år 10 Indikator for næringsdifferensiering i privat sektor Vekting i gjeldende distriktsindeks fom. 2006 Gruppe Indikator Vekt Geografi (40) Sentralitet (NIBR11) 20 Befolkningstetthet 10 Reisetid Demografi (30) Befolkningsutvikling siste 10 år Eldreandel (67 år og eldre) 5 Kvinneandel (kvinner i aldersgruppen år) Arbeidsmarked (20) Andel yrkesaktive (bostedskommune) i aldersgruppen år Vekst i sysselsettingen siste 10 år Levekår (10) Inntekt per skatteyter, 17 år og over

7 Revisjon av distriktsindeksen (forts.)
AV-indeks. Endring i persentilgruppe sammenlignet med gjeldende indeks. Antall kommuner i ulike intervaller. I tabellene er kommunene delt inn i like store grupper etter folketall (fra små til store kommuner). Tabellene angir antall kommuner som har forskjeller av ulik størrelse. Generelt blir små kommuner mer «distrikt» og større kommuner mindre «distrikt». Tendensen er noe svakere med AV-40 indeksen. AV-indeks 1 2 3 4 5 Alle -9 31 25 14 10 81 -9 til -4 17 12 15 66 -3 til +3 27 19 32 112 +4 til +9 8 13 68 +9 29 26 21 95 85 84 422 AV-40 indeks. Endring i persentilgruppe sammenlignet med gjeldende indeks. Antall kommuner i ulike intervaller. AV-40 1 2 3 4 5 Alle -9 30 22 8 65 -9 til -4 20 14 13 16 10 73 -3 til +3 26 21 23 35 127 +4 til +9 6 15 17 25 83 +9 12 24 74 85 84 422

8 Revisjon av distriktsindeksen (forts.)
Distriktsindeks 2017 og kommunenes persentilgruppe for ulike utforminger av distriktsindeksen. Kilde: KMD/Asplan Viak Distriktsindeks 2017 Gjeldende indeks AV-indeks AV-40 indeks Persentiler 0402 Kongsvinger 38 45 74 70 0403 Hamar 65 78 91 85 0412 Ringsaker 54 72 0415 Løten 48 59 73 68 0417 Stange 56 69 82 79 0418 Nord-Odal 36 40 63 0419 Sør-Odal 43 53 71 0420 Eidskog 24 23 0423 Grue 21 16 47 32 0425 Åsnes 22 49 0426 Våler 19 31 0427 Elverum 55 66 76 75 0428 Trysil 18 13 0429 Åmot 42 51 0430 Stor-Elvdal 7 3 0432 Rendalen 15 9 6 0434 Engerdal 17 12 2 1 0436 Tolga 25 28 0437 Tynset 44 0438 Alvdal 39 46 35 0439 Folldal 11 0441 Os 27 For å gjøre det lettere å forstå en kommunes situasjon uttrykt gjennom distriktsindeksen, og for å vurdere gammel og ny indeks, foreslås å benytte kvantiler og persentiler. En kommune med persentil 40 har således en indeksverdi som er slik at 40 prosent av kommunene har lavere indeksverdi.

9 Betydningen av distriktsindeksen
Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i kommunene og brukes som verktøy for å avgrense virkeområder og fordele virkemidler i distriktspolitiske ordninger. Som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regionalstøttekartet). Som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). I fordelingsmodeller for tildeling av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene. Til å fordele midler til fylkeskommunene innenfor programkategori Distrikts- og regionalpolitikken.

10 Revisjon av distriktsindeksen – mulige konsekvenser for rammetilskuddet
Distriktsindeksen brukes i større grad enn tidligere i fordelingen av regionalpolitiske tilskudd til kommunene. Distriktstilskudd Sør-Norge er begrunnet i at det skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. Kommuner med store distriktsutfordringer, lav indeks, får mer i regionalpolitiske tilskudd. Intervallgrensene for utløsing av distriktstilskudd Sør-Norge/småkommunetillegg er i 2019 som følger: 0-35, 36-38, 39-41, 42-44, (og 46 + for halvert småkommunetillegg). Satser for distriktstilskudd Sør-Norge/småkommunetillegg 2019 Distriktsindeks Kommuner med innbyggere eller mer Kommuner med under innbyggere Sats per kommune Sats per innbygger Sats per kommune (tiltakssonen) 1000 kr kr 0-35 1 235 1 117 5 698 12 341 36-38 988 894 5 130 11 107 39-41 741 670 4 559 9 874 42-44 493 447 3 990 8 639 45-46 247 224 3 419 7 405 Over 46 2 850 6 171

11 Revisjon av distriktsindeksen – mulige konsekvenser for rammetilskuddet
I tabellen under er distriktsindeks-intervallene for utmåling av regionaltilskudd i dagens inntektssystem (IS2019) «oversatt» til persentilgruppe-intervaller (avrundet). Merk at KMD vil vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere, slik det ble omtalt i Kommuneproposisjonen for Når distriktsindeksen er behandlet i stortinget, vil KMD vurdere om den gir utilsiktede virkninger for ulike distriktspolitisk begrunnede tilskudd og om fordelingsmodellene for disse skal endres i lys av konsekvensene. Det er derfor ikke klart hvordan endringer i distriktsindeksen vil medføre endringer i fordelingen av ulike tilskudd. Departementet vil fremdeles benytte den samme distriktsindeksen (metoden) som i IS 2019, også i fordelingen av distriktstilskudd for 2020. Distriktsindeks intervaller (IS2019) sammenholdt mot persentilgruppe (avrundet) Distriktsindeks Persentilgruppe 0-35 0-39 36-38 40-45 39-41 46-49 42-44 50-54 45-46 55-57 Over 46 Over 58

12 Distriktstilskudd 2019 (1000 kr)
Illustrasjonsberegninger av mulige konsekvenser mot rammetilskuddet – Kommunene i Kongsvinger-regionen Som en illustrasjon har vi laget en beregning av hva endringen i persentilgruppe vil bety for den enkelte kommune dersom dagens grenseverdier for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres. Det er tatt utgangspunkt i IS 2019 slik at utslagene dermed kun skyldes bruk av ny indeks i forhold til den som benyttes i 2019. Kommunene i Kongsvinger-regionen vil i utgangspunktet få redusert distriktstilskudd, gitt at KMD ikke kommer til å endre beregningsmåten/ intervallgrensene for framtidig fastsetting av distriktstilskuddet. De seks kommunene utløser samlet distriktstilskudd på 50,6 mill. kr i Ved bruk av forslaget til ny (AV-)indeks har vi beregnet samlet tilskudd på 12,8 mill. kr. Med AV-40 indeks har vi beregnet samlet tilskudd på 23,8 mill. kr. Effektberegning kommunene i Kongsvinger-regionen. Bruk av revidert DI i IS 2019. Distriktsindeks 2017 Persentilgruppe Distriktstilskudd 2019 (1000 kr) Gjeldende indeks AV-indeks AV-40 indeks 0402 Kongsvinger 38 45 74 70 17 021 0418 Nord-Odal 36 40 63 56 5 545 1 389 0419 Sør-Odal 43 53 71 4 017 0420 Eidskog 24 23 8 096 3 238 6 479 0423 Grue 21 16 47 32 6 530 3 917 0425 Åsnes 22 49 9 366 5 618 Sum 50 575 12 773 23 763

13 Revisjon av virkeområde distriktsrettet investeringsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift
Det viktigste bruksområdet for distriktsindeksen er som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regionalstøttekartet) og virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Sammensetningen av distriktsindeksen blir derfor vurdert i forkant av revisjonen av avgrensningene av disse virkeområdene. Virkeområdet revideres hvert syvende år. Gjeldende retningslinjer gjelder for perioden 1. juli For både regionalstøttekartet og DA-ordningen er befolkningstetthet det viktigste kriteriet slik regelverket er i dag. Når det gjelder DA-ordningen, er også befolkningsutviklingen i de aktuelle kommunene et viktig kriterium. Driftsstøtte innenfor regionalstøtteregelverket er hjemlet i målet om å redusere eller unngå nedgang i folketallet. Disse kriteriene anvendes på henholdsvis fylkes- og landsdelsnivå. Fordi distriktsutfordringer varierer mellom kommuner innenfor og utenfor fylkene og landsdelene som oppfyller de formelle kriteriene, er det ønskelig å kunne utøve en viss fleksibilitet i fastsettelsen av virkeområdene. Distriktsindeksen fungerer som et tilleggsverktøy for å avgjøre om noen kommuner i tilgrensende fylker og landsdeler bør inkluderes i virkeområdene, i stedet for kommuner innenfor disse fylkene og landsdelene der de distriktsmessige utfordringene er mindre. Slik sett får distriktsindeksen betydning i ytterkantene av virkeområdene. Distriktsindeksen brukes direkte i tildelingen av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene. Den ble for første gang tatt i bruk i 2009, når distriktstilskudd Sør-Norge ble innført. Distriktstilskudd Sør-Norge fordeles og differensieres etter verdien på distriktsindeksen, og småkommunetillegget i distriktstilskudd Nord-Norge differensieres etter indeksen. Fra 2014 ble distriktsindeksens verdi brukt for å fordele midler til fylkeskommunene innenfor programkategori («Distrikts- og regionalpolitikken»). Dette betyr at distriktsindeksen har fått en større betydning over tid. Distriktsindeksen har siden 2013 blitt oppdatert årlig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Direkte bruk av indeksen øker dermed kravet om at indikatorene i indeksen fanger opp utfordringene som den er ment å måle.

14 Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte - kart
ESA godkjente 26. februar 2014 Norges forslag til nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte. Det nye virkeområdet er i all hovedsak en videreføring av virkeområdet for perioden , med følgende justeringer: Flesberg (Buskerud), Finnøy, Vindafjord (Rogaland), Austevoll (Hordaland), Kristiansund, Aukra og Herøy (Møre og Romsdal) går ut av virkeområdet, mens Øyer, Vestre Toten (Oppland), Nord-Odal og Sør-Odal (Hedmark) kommer inn i virkeområdet.

15 Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (1. juli 2014-31
Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (1. juli desember 2020) Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er et geografisk avgrenset virkeområde som omfatter 281 kommuner. Avgrensingen er basert på utfordringer knyttet til: Reduksjon eller ingen økning i folketalet Store avstander Utfordringer knyttet til sysselsetting, arbeidsmarked og levekår Innenfor dette virkeområdet kan bedrifter få offentlig investeringsstøtte i samsvar med ESA sitt regionalstøtteregelverk. Slik investeringsstøtte forvaltes av Innovasjon Norge på oppdrag fra fylkeskommunene med delegerte midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Gjelder følgende kommuner i Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Retningslinjene for regionalstøtte er utformet slik at det er mulig å gi distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter i områder med lav befolkningstetthet. Dette er definert som fylker med færre enn 12,5 innbyggere per km². Åtte fylker tilfredsstiller dette befolkningstetthetskriteriet (Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Telemark). Her bodde 25,51 prosent av befolkningen pr Dette er befolkningstaket for virkeområdet for investeringsstøtte i Norge. Maksimale støttesatser Størrelse på foretak/ansatte Stor (fra og med 250) Middels (fra ) Liten (under 50) Prosent av støtteberettigede kostnader Inntil 15 Inntil 25 Inntil 35

16 Differensiert arbeidsgiveravgift
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 mrd. kr for hele ordningen (sone 1a-5). Landet er delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner (sone 1, 1a, 2, 3, 4, 4a og 5). Satsene varierer fra 14,1 pst. i sentrale strøk (sone 1) til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms (sone 5). Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot i sone 2 (fra 1. juli 2014) Sone for arbeidsgiveravgift Sone Kommuner Hedmark 1 Elverum, Stange, Løten, Ringsaker, Hamar 2 Åmot, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger 3 Os, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal Det er en forutsetning at disse områdene har færre enn 8 innbyggere per km² og at andelen av befolkningen som inngår i virkeområdet ikke overstiger befolkningstaket for investeringsstøtte (25,51 prosent). Hele virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift må ligge innenfor virkeområdet for investeringsstøtte.

17 Differensiert arbeidsgiveravgift
Hvilke kriterier er lagt til grunn for vurderingen av hvilke kommuner som inngår i ordningen? Driftsstøtte for å hindre eller redusere befolkningsnedgang i områder med svært lav befolkningstetthet. Disse områdene er definert som landsdeler med færre enn 8 innbyggere per km², eller deler av slike landsdeler. To landsdeler tilfredsstiller kriteriet for svært lav befolkningstetthet: Nord-Norge og Hedmark/Oppland. I tillegg kan mindre tilgrensende områder inngå i virkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er en forutsetning at disse områdene har færre enn 8 innbyggere per km² og at andelen av befolkningen som inngår i virkeområdet ikke overstiger befolkningstaket for investeringsstøtte (25,51 prosent). Hele virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift må ligge innenfor virkeområdet for investeringsstøtte. Gjeldende virkeområde omfatter kommuner i alle fylker, unntatt Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Vest-Agder. I tillegg til regelverkets formelle kriterier knyttet til befolkningstetthet og befolknings-utvikling, har regjeringen lagt vekt på den enkelte kommunes behov for ordningen samt en rekke faglige kriterier. Et viktig verktøy i vurderingen for å måle behov har vært distriktsindeksen, som måler graden av distriktsutfordringer i en kommune. Videre har regjeringen lagt vekt på stabilitet i ordningen. I utformingen er det så langt som mulig forsøkt å unngå store avgiftssprang mellom kommuner i geografisk nærhet til hverandre. I hovedsak er kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion vurdert likt.

18 Oppdatert inndeling i bo og arbeidsmarkedsregioner
TØI har sendt ut et utkast til oppdatert inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner til alle kommuner og fylkeskommuner for innspill. KMD bruker bo- og arbeidsmarkedsregioner til å avgrense virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion skal som hovedregel være i samme sone for arbeidsgiveravgift. Distriktsindeksen brukes som tilleggsverktøy. Oppdateringen gir 159 BA-regioner. Dette er 2 færre enn ved forrige inndeling. Noe nedgang skyldes bl.a. kommunesammenslåinger. Pendlingsnivå og reisetid benyttes som kriterier for å sette sammen kommuner i BA-regioner. I tillegg er det et krav om at regionene skal være sammenhengende.

19 Oppdatert inndeling i bo og arbeidsmarkedsregioner
Både distriktsindeksen og bo- og arbeidsmarkedsregioner blir oppdatert i forkant av ny notifisering av virkeområdene for distriktsrettet investeringsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift, som ventelig vil tre i kraft fra Transportøkonomisk institutt har sendt ut et utkast til oppdatert inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner til alle kommuner og fylkeskommuner for innspill. KMD bruker bo- og arbeidsmarkedsregioner til å avgrense virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion skal som hovedregel være i samme sone for arbeidsgiveravgift. Distriktsindeksen brukes som tilleggsverktøy. Oppdateringen gir 159 BA-regioner. Dette er 2 færre enn ved forrige inndeling. Noe nedgang skyldes bl.a. kommunesammenslåinger. Pendlingsnivå og reisetid benyttes som kriterier for å sette sammen kommuner i BA-regioner. I tillegg er det et krav om at regionene skal være sammenhengende.

20 Oppdatert inndeling i bo og arbeidsmarkedsregioner (forts.)
Reisetid og pendling i BA-region Kongsvinger Minutter og prosent. Kilde: TØI Reisetid Utpendling Innpendling Sentralitet Sentralitetsklasse Inkluderingsgrunnlag 3401 Kongsvinger 10,27 52,79 787 3 Senterkommune 3416 Eidskog 26,3 20,53 7,08 689 4 3415 Sør-Odal* 21,74 14,1 6,49 769 3417 Grue 30,02 12,1 3,16 656 3414 Nord-Odal 35,71 6,55 1,85 707 Reisevei, sum pendling *): Sør-Odal har også 9,4 prosent utpendling til BA-region Oslo/Bærum. Reisetid og pendling i BA-region Åsnes Minutter og prosent. Kilde: TØI Reisetid Utpendling Innpendling Sentralitet Sentralitetsklasse Inkluderingsgrunnlag 3418 Åsnes 10,19 47,01 661 4 Restkommune, egen BA-region Reisetid og pendling i BA-region Elverum Minutter og prosent. Kilde: TØI Reisetid Utpendling Innpendling Sentralitet Sentralitetsklasse Inkluderingsgrunnlag 3420 Elverum 8,03 57,96 758 4 Senterkommune 3419 Våler 26,75 13,12 2,27 663 3422 Åmot 32,75 8,24 1,78 621 5 Kommunestrukturen som gjelder er utgangspunktet for inndelingen. I tabellene er det angitt utpendlingsandel til senterkommunen og innpendlingsandel fra senterkommunen. For senterkommunene vil disse to tallene være like og angir i praksis intern pendling, det vil si andelen av arbeidsaktuell befolkning som jobber i kommunen. Tilsvarende er reisetiden angitt som reisetid til senterkommunen. For senterkommunen vil denne angi gjennomsnittlig reisetid mellom grunnkretsene i kommunen. Åsnes var tidligere innplassert i BA-region Kongsvinger. Det er tilstrekkelig innpendling fra Våler til Åsnes (10,47 prosent) til at disse kunne vært i samme BA-region. Våler er imidlertid mer integrert med Elverum (pendling på 13,12 prosent) mens Åsnes ikke er integrert i denne regionen. Åsnes kunne også vært slått sammen med Grue på grunn av kort reisetid og pendling over 6 prosent, men Grue er inkludert i BA-region Kongsvinger, der Åsnes ikke er funksjonelt integrert. Åsnes blir dermed egen BA-region.

21 Innspill til «høringssvar» overfor Asplan Viak/KMD
«Xxx kommune oppfatter at forslaget til ny beregningsmåte for fastsetting av distriktsindeksen er basert på gode, faglige vurderinger, og har derfor isolert ikke noen innvendinger til den nye beregningsmåten. Kommunen vil likevel understreke viktigheten av at anvendelsen av den nye distriktsindeksen til utmåling av distriktspolitiske tilskudd og regulering av virkemiddelområder skjer på en planmessig, forutsigbar måte. Kommunen støtter for øvrig referansegruppens forslag om at befolkningsutvikling bør telle noe mer på bekostning av geografiutfordringer, og konkret slik at befolkningsutvikling får samme vekt som geografi – dvs. tilsvarende AV40. Kommunen er tilfreds med at eventuelle endringer i inntektssystemet relatert til utmåling av ny distriktsindeks, ses i sammenheng med revisjon av virkeområdene – dvs. med effekt fra 2021.»

22 Videre prosess for fastsette distriktsindeksen
Asplan Viak har ansvaret for den faglige gjennomgangen. En referansegruppe bestående av medlemmer fra en kommune, to fylkeskommuner, KS og KMD følger arbeidet. Asplan Viak har ansvaret for å samle inn innspill fra kommuner og fylkeskommuner. Innspillene vil bli vurdert av Asplan Viak. Asplan Viak vil med utgangspunkt i innspillene fra kommuner og fylkeskommuner samt drøftinger i referansegruppa foreslå ny distriktsindeks. KMD vil forelegge forslaget fra Asplan Viak frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, og fastlegge ny distriktsindeks endelig etter den behandlingen.

23 Vedlegg

24 Dokumentasjon av distriktsindeksen 2017
Dokumentasjon av gjeldende distriktsindeks (2017). Vektede verdier. Hedmark. Kilde: KMD Kriterier Geografi Demografi Arbeidsmarked Levekår Distrikts-indeksen 2017  NIBR11 Reisetid-Oslo Beftetttotal Bef.vekst Kvinne-andel Eldre-andel Sysselsettings-vekst Yrkesaktiv-andel Inntekt Vekt 20 10 5 100 0402 Kongsvinger 12 9 1 8 3 2 38 0403 Hamar 14 6 13 4 7 65 0412 Ringsaker 54 0415 Løten 48 0417 Stange 56 0418 Nord-Odal 36 0419 Sør-Odal 43 0420 Eidskog 24 0423 Grue 21 0425 Åsnes 0426 Våler 0427 Elverum 55 0428 Trysil 18 0429 Åmot 42 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 15 0434 Engerdal 17 0436 Tolga 25 0437 Tynset 0438 Alvdal 39 0439 Folldal 0441 Os 23

25 Revisjon av distriktsindeksen – dokumentasjon
Under er vist en nærmere dokumentasjon av AV-indeksen, dvs. med score for hvert av kriteriene; Sentralitet, befolkningsvekst, sysselsettingsvekst og indikator for næringsdifferensiering. Dokumentasjon av revidert distriktsindeks. Persentiler. Hedmark. Kilde: Asplan Viak Sentralitets-indeks Befolknings-vekst Sysselsettings-vekst Indikator for nærings-differensiering AV-indeks AV40-indeks Gjeldende distriktsindeks 0402 Kongsvinger 81 48 31 97 74 70 45 0403 Hamar 93 72 94 91 85 78 0412 Ringsaker 79 58 65 88 0415 Løten 82 53 59 29 73 68 0417 Stange 69 96 0418 Nord-Odal 37 67 40 63 56 0419 Sør-Odal 39 71 0420 Eidskog 64 16 17 23 0423 Grue 6 47 32 0425 Åsnes 18 21 49 38 22 0426 Våler 60 19 15 0427 Elverum 76 80 75 66 0428 Trysil 44 13 0429 Åmot 50 54 55 51 0430 Stor-Elvdal 27 8 3 0432 Rendalen 14 2 1 9 0434 Engerdal 5 12 0436 Tolga 30 42 41 28 25 0437 Tynset 57 0438 Alvdal 35 36 46 0439 Folldal 7 4 11 0441 Os

26 Revisjon av distriktsindeksen – dokumentasjon
Dokumentasjon av bakgrunnsdata revidert distriktsindeks. Hedmark fylke. Kilde: SSB/KMD Sentralitetsindeksen (2018) Innbyggertall Endring % Sysselsatte 0402 Kongsvinger 799 17 236 17 857 3,6 8 595 8 337 -3,0 0403 Hamar 876 27 909 30 598 9,6 17 740 19 321 8,9 0412 Ringsaker 786 31 974 33 842 5,8 13 578 14 487 6,7 0415 Løten 792 7 292 7 633 4,7 1 755 1 843 5,0 0417 Stange 814 18 642 20 317 9,0 6 517 7 023 7,8 0418 Nord-Odal 718 5 055 5 100 0,9 1 504 1 611 7,1 0419 Sør-Odal 779 7 754 7 866 1,4 2 431 2 415 -0,7 0420 Eidskog 698 6 385 6 127 -4,0 1 981 1 833 -7,5 0423 Grue 668 5 152 4 777 -7,3 1 995 1 886 -5,5 0425 Åsnes 669 7 604 7 329 -3,6 2 968 2 784 -6,2 0426 Våler 3 877 3 743 -3,5 1 519 1 434 -5,6 0427 Elverum 762 19 260 21 086 9,5 9 096 9 839 8,2 0428 Trysil 609 6 782 6 550 -3,4 2 870 2 790 -2,8 0429 Åmot 627 4 284 4 518 5,5 1 736 1 868 7,6 0430 Stor-Elvdal 552 2 705 2 530 -6,5 1 070 993 -7,2 0432 Rendalen 491 2 055 1 858 -9,6 776 608 -21,6 0434 Engerdal 438 1 460 1 274 -12,7 634 514 -18,9 0436 Tolga 559 1 707 1 620 -5,1 631 633 0,3 0437 Tynset 660 5 371 5 584 4,0 3 171 3 139 -1,0 0438 Alvdal 584 2 430 2 441 0,5 1 118 1 259 12,6 0439 Folldal 518 1 695 1 577 -7,0 746 617 -17,3 0441 Os 578 2 063 1 963 -4,8 789 736 -6,7

27 Sentralitetsindeksen
Sentralitetsindeksen gir et mål for kommunens sentralitet. Beregningen av den nye sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Landets 426 kommuner ( ) er delt inn i om lag grunnkretser. Indeksen er satt sammen av to del-indekser basert på: Antall arbeidsplasser de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. Hvor mange ulike typer servicefunksjoner (varer og tjenester) de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. Antallet vektes, slik at en arbeidsplass eller servicefunksjon som ligger nært bostedet teller mer enn en som ligger lenger bort. Arbeidsplasser vektes 2/3 og servicefunksjoner vektes 1/3. Den nye indeksen har verdier fra 0 minst sentral (kun teoretisk mulig) til 1000 mest sentral (Oslo) langs en kontinuerlig skala. Med den nye metoden beregnes sentralitet med utgangspunkt i alle bebodde grunnkretser, ikke tettsteder og kommuner. Dette gir et langt høyere presisjonsnivå i beregningene. Med den gamle metoden var det kun antall innbyggere i det dominerende tettstedet som satte regionens sentralitet, uavhengig av hva som måtte finnes utenfor tettstedet. Den nye metoden måler i alle retninger, uavhengig av tettsteds- og kommunegrenser. Arbeidsplasser og servicefunksjoner rundt en by har også betydning for byens sentralitet.

28 Sentralitetsindeksen (2018)
Sentralitetsindeks Kilde: SSB Kommunenummer 2018 Sentralitetsindeks 2018 Sentralitetsklasse 2018* 0402 Kongsvinger 799 3 0403 Hamar 876 2 0412 Ringsaker 786 0415 Løten 792 0417 Stange 814 0418 Nord-Odal 718 4 0419 Sør-Odal 779 0420 Eidskog 698 0423 Grue 668 0425 Åsnes 669 0426 Våler 0427 Elverum 762 0428 Trysil 609 5 0429 Åmot 627 0430 Stor-Elvdal 552 0432 Rendalen 491 6 0434 Engerdal 438 0436 Tolga 559 0437 Tynset 660 0438 Alvdal 584 0439 Folldal 518 0441 Os (Hedmark) 578 *): Nivå 1: Mest sentrale kommuner. Nivå 6: Minst sentrale kommuner

29 Næringsdifferensiering
Byer og store kommuner vil ofte ha en mer differensiert næringsstruktur enn hva man finner i mindre kommuner. En differensiert næringsstruktur kan bidra til at en kommune er mindre sårbar overfor konjunktur- eller næringsspesifikke svingninger. En kommune med en differensiert næringsstruktur vil også ha «flere bein å stå på» for framtidig næringsutvikling, noe som minsker faren for langvarig strukturnedgang og vedvarende dårlige vekstvilkår. Indikator for næringsdifferensiering i privat sektor framfor alle sektorer er valgt for å unngå utfordringer med små kommuner med store statlige virksomheter som utgjør en betydelig del av den samlede sysselsettingen i kommunen. Asplan Viak har laget et mål på næringsdifferensiering basert på sysselsetting etter arbeidssted i hver kommune ut fra en næringsinndeling med 50 næringer i Pandamodellen (se vedlegg 1 i rapporten fra AV).